Gå til innhold
Arkivverket

Når ble Jesus født ?


Helge Hålåsæter
 Del

Recommended Posts

Emnet har vel vært debattert. Jeg sitter for årstiden med inntrykket at det er lagt nær vintersolhverv.

Hva er foholdet for andre kristne trosvarianter ?

 

Hei Helge !

 

Uansett så er spørsmålet godt, kan da også noen ha et like godt svar på det ?

 

Mvh. Magne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emnet eller spørsmålet har vel vært igjennom noen diskusjoner, men det er vel egentlig bare et svar som ikke kan tidfestes.

 

Han ble født når Maria fødte, og året var rundt 0, pluss minus noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

År null eksisterer vel eigentleg ikkje. Det året Jesus vart fødd skulle vere år 1 i vår tidsrekning. Året før vert år 1 før Kristi fødsel. Tenkjer ein slik feira folk flest inngangen til eit nytt tusenår eit år for tidleg.

 

Elles meiner eg at det for nokre år sidan vart snakka om at Jesus vart fødd omlag 7 år før vår tidsrekning. Det er vel også slik at gjetarane ikkje ville ha vore ute med dyra sine på denne tida av året, sidan det er for kaldt. Jesus må difor ha vore fødd på ei anna tid på året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

År null eksisterer vel eigentleg ikkje. Det året Jesus vart fødd skulle vere år 1 i vår tidsrekning. Året før vert år 1 før Kristi fødsel. Tenkjer ein slik feira folk flest inngangen til eit nytt tusenår eit år for tidleg.

 

Det meste av dette er korrekt, men vår tidsregning begynner med hans omskjæring 1. januar år 1, så etter tradisjonen var han dermed født år 1 før Kristi omskjæring - eller som vi vanligvis ville si: 1 år før Kristi fødsel!!!!!!

 

Det kan ellers ikke være tvil om at tusenårskiftet mellom det andre og det tredje årtusen var natt til 1. januar 2001 og at hele verden var for tidlig ute med feiringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte i et radioprogram i dag at han (Jesus) egentlig var snekker, men er vel vanskelig å både bevise og motbevise kanskje? ;)

 

Ha ellers videre en hyggelig julekveld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ellers ikke være tvil om at tusenårskiftet mellom det andre og det tredje årtusen var natt til 1. januar 2001 og at hele verden var for tidlig ute med feiringen.

Men ved førre hundreårsskifte, 1900/1901, fekk dei det rett. Aftenposten skreiv i januar 1901 om at ein "den 1ste Januar 1901 hilsede det nye Aarhundrede velkommen" http://eavis.aftenpo...ve/demo/?page=1

 

Men det er ein forgangen diskusjon, Tidsrekninga vår vart fastsett mange hundre år etter Kristi fødsel, og i dag kan vi med utgangspunkt i stjerneforsking http://nn.wikipedia....iki/Julestjerna og Kvirinius og Augustus sine regjeringsår fastslå nøyaktigare tidspunkt. God underhaldning, for dei som er interesserte i slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste teologer mener at Jesus sannsynligvis ble født 7 år før vår tidsregning. Det er helt uproblematisk for kirken.

Ingen vil finne på å foreslå endring i vår tidsregning av den grunn. Den er for godt innarbeidet. Og vi lever godt med slike inkonsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personleg feira eg inngongen til nytt årtusen den 1.1.2001, men det er vel eit anna tema.

 

Eg hugsar at eg i barneskulen spurte vår elles so dugelege og truande lærar om dette med Jesu fødsel. Dersom me reknar tidrekningi vår frå Jesu fødsel, kvifor er ikkje då fødselstidspunktet ved midnatt 31.12./1.1.?

 

Eg fekk aldri svar på dette, og når eg mange år seinare vart merksam på at 1.1. er "festo circumsici" eller Jesu omskjæringsdag, so forstod eg at tidrekningi vår eigentleg tek utgangspunkt i omskjæringi, ei religiøs "praksis" som, so vidt eg har forstått, vert praktisert av både jødar og muslimar..., og amerikanarar, men der kanskje av andre orsaker...

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I historia har dette med nyttår 1.januar vore berre eitt av fleire alternativ. 25.desember og 25 mars var to andre alternativ, og kyrkjeåret byrjar 1. sundag i advent.

 

Så seint som i 1751 vedtok Parlamentet i England at året 1752 skulle byrje 1.januar, ikkje 25. mars, slik det hadde gjort sidan 1100-talet (og før det, hadde nyttår vore 25. desember).

I Frankrike gjorde kongen hadde dei gjort eit tilsvarande vedtak i 1566, og i Skottland i 1599.

I Danmark var nyttår 25.des. til byrjinga av 1400-talet, då det vart rekna frå 1.januar.

 

R.W. Bauer, i boka om kalendaren (som "alle" har høyrt om, men dei færraste har lest), brukar 8 sider på ei utgreiing om når nåret byrjar i ulike land og tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gledelig jul, alle.

 

Én ting er vel sikkert: Romerene hadde ikke noe skriftbelagt forståelse om begrepet "null". Begrepet "null" framstod, såvidt jeg har forstått, etter starten vår tidsregning. Georges Ifrah er vel av den mening at begrepet om tom mengde , "null", framstod ca. år 200, omlag samtidig hos inderne og sumerne. Så et år null er vel ganske bestemt utelukket.

 

En annen, etter hukommelsen, kilde har framhevet at lam, som nevnt i bibelen (og julesang - "bar med seg små lamunger"), først og fremst et vårfenomen, trolig da, som nå. Her må jeg innrømme mine bibelkunnskaper skorter.

 

Min beste spekulasjon er trolig da at den historiske Jesus mest sannsynlig er født på vårparten ca. 7-4 år før vår tidsregning. I historisk sammenheng muligens interessant, uten at jeg helt vet hvordan.

 

Uansett, godt med tid til ettertanke og familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gledelig jul, alle.

 

En annen, etter hukommelsen, kilde har framhevet at lam, som nevnt i bibelen (og julesang - "bar med seg små lamunger"), først og fremst et vårfenomen, trolig da, som nå.

 

I kalde Norge er nok små lamunger et vårfenomèn, men i varmere land kan det kanskje være lamming i andre tider av året?

Bare en teori :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Én ting er vel sikkert: Romerene hadde ikke noe skriftbelagt forståelse om begrepet "null". Begrepet "null" framstod, såvidt jeg har forstått, etter starten vår tidsregning. Georges Ifrah er vel av den mening at begrepet om tom mengde , "null", framstod ca. år 200, omlag samtidig hos inderne og sumerne. Så et år null er vel ganske bestemt utelukket.

Tja... som argument har dette den haken at tidsrekninga vår ikkje vart til før i det vi kallar år 525, då Dionysus "den vesle" rekna seg fram til at så lenge var det sidan Kristi fødsel.

Men også frå andre og meir gyldige argument kjem ein fram til at det ikkje var noko "år null". Ein kan likevel rekne med eit "nullpunkt", altså eit tidspunkt "null" - i overgangen frå året før Kristi fødsel til det første året etter Kristi fødsel.

 

 

En annen, etter hukommelsen, kilde har framhevet at lam, som nevnt i bibelen (og julesang - "bar med seg små lamunger"), først og fremst et vårfenomen, trolig da, som nå. Her må jeg innrømme mine bibelkunnskaper skorter.

Sist eg såg etter var Prøysen ikkje rekna mellom evangelistane....

Og ingen av dei fire kanoniserte nemner noko om lam i samband med Jesu fødsel. Det næraste du kjem er gjetarane "som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta." (Luk 2.8). I 1978-omsetjinga har rett nok flokken vorte til sauer, men hjord eller flokk skal vere nærare ordet i grunnteksta. Altså kunne det vere geiter også - men lam er ikkje nemnde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en av kirkene i egen bygd mener jeg det er et maleri av en person med et lam over skulderen?( husker ikke i farten hvilken) Så at det på et tidspunkt har vært tolket sauehold i bibelhistorien ser det ut som at det har vært? Får prøve å google litt i morra og sjå om en kan finne noe om agrokulturen i disse gamle områdene for ca. 2000 år siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette temaet kan en nok diskutere å diskutere. Jeg såg et program på en Dicovery kanal tidligere i høst, med tittelen: Bibelens ord.

Her var det fire fremtredene forskere, ikke bare fra det kristne samfunn, men bl.a. fra et Universitet i Kairo. Disse konkluderte følgene:

I år 7 f.Kr stod flere planeter tett sammen på himmelen. Dette førte til en såkalt trippel samstilling. Tre ganger stod Jupiter og Saturn meget tett sammen på himmelen. Datoene ble beregnet av babylonske astronomer og er funnet på gamle leirtavler. Datoene er etterprøvd med dagens datateknologi og stemmer forbløffende bra: 28.mai, 15.september og 12.november år 7 f.Kr. stod planetene meget tett sammen. Dette fenomenet nevnes der som Betlehemsstjernen, som ledet de tre vise menn til stallen.Det ble også nevnt at hyrdene på marken bar små lam, en vårfenoment, med andre ord En konklusjon av dette, ble at begivenheten måtte ha forekommet, trolig i slutten av april engang. Juleblote ble i eldre tid feiret av bl.a Germanere, her oppe på berget var det offring til solguden rundt slutten på året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å anta at Jesus ble født ca 7 år før vår tidsregning er også begrunnet med at kong Herodes døde ca år 4 f. Kr. (det var han som ville ta livet av alle guttebarn under to år). Josef og Maria flyktet med barnet til Egypt og var der i to år til de fikk høre at Herodes var død, altså må de ha flyktet senest i år 6 f. Kr. Derfor er år 7 f. Kr. sannsynlig tid for Jesu fødsel. Vår tidsregning ble fastsatt før alt dette var utforsket - derfor dette misforholdet, som ikke gjør noen verdens ting for den kristne tro eller for den kristne kirke!

 

Personleg feira eg inngongen til nytt årtusen den 1.1.2001, men det er vel eit anna tema.

 

Ja, det er et annet tema, men jeg er enig med deg. Årstall som ender med 00 er alltid det siste året i et hundreår.

 

Vi kan tenke oss kasser med hundre epler i hver kasse:

Eple nr 100 ligger i den første kassa, og eple nr 101 ligger i samme kasse som nr 200. Sånn er det selvsagt med årene også.

 

Dette er ingen forklaring til deg Lars, eller til noen av dere andre, men et tips om hva vi kan si til dem som holder fast på at år 2000 var det første året i vårt tusenår. År 2000 var egentlig det siste året i det forrige hundreåret (og tusenåret)!

 

Men jeg deltok i en markering av overgangen fra 1999 til 2000, for da var folks følelser omkring dette sterkere! Og dem skal man ta på alvor, he he!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist eg såg etter var Prøysen ikkje rekna mellom evangelistane....

 

Med Prøysen som kilde til lamunger og Lukas som kilde til engler som snakker med gjetere, vil jeg vel hevde at kvaliteten på enkeltopplysningene i det foreliggende kildematerialet er ca. like gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet vil dere ikke få svar på. Spurte både lærer og prest i ungdommen om ting i bibelen men fikk aldri noe skikkelige svar, bare unnvikende og svada.

Det handler om tro, ikke fakta her og den troen støtter jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I ei kortere tidsregning er midnatt kl 00:00.

Etter 23:59 kommer 00:00 ikke 24:00.

 

Det har jeg faktisk spurt Astrofysisk Institutt om.

 

Forklart om årene ovenfor, går man fra -1 til +1.

Jesus kunne vel ha blitt født i +1 etter 0 for den saks skyld

om noen bestemte det. Det er kanskje en bestemmelse om ikke å ha år 0 ?

 

I ei kortere tidsregning er midnatt kl 00:00.

Etter 23:59 kommer 00:00 ikke 24:00.

 

Det har jeg faktisk spurt Astrofysisk Institutt om.

 

Forklart om årene ovenfor, går man fra -1 til +1.

Jesus kunne vel ha blitt født i +1 etter 0 for den saks skyld

om noen bestemte det. Det er kanskje en bestemmelse om ikke å ha år 0 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er ikkje samd i dette med at år 0 ikkje har eksistert. Ein person som er fødd 1. januar i 1994 feira 10-årsdagen sin 1. januar 2004. På same vis, ein person fødd 1. januar i året - 6, fylte 10 år 1. januar i år 4 og ikkje i år 5! Kvart ti-år må jo ha eit år som ender på 0. Me kunne jo tenkja oss ei alternativ tidsrekning og samanlikna... Den muslimske kalendaren "hopper ikkje over" eit år i byrjingi, eller tek eg feil?

 

Elles vil eg nemna, på austerriksk radio med nyhendesending kvar dag ved midnatt, vert det sagt: "Es ist 24 Uhr - 0 Uhr". Og klokka halv eitt heiter "0 Uhr 30"!

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er ikkje samd i dette med at år 0 ikkje har eksistert. Ein person som er fødd 1. januar i 1994 feira 10-årsdagen sin 1. januar 2004. På same vis, ein person fødd 1. januar i året - 6, fylte 10 år 1. januar i år 4 og ikkje i år 5! Kvart ti-år må jo ha eit år som ender på 0. Me kunne jo tenkja oss ei alternativ tidsrekning og samanlikna... Den muslimske kalendaren "hopper ikkje over" eit år i byrjingi, eller tek eg feil?

 

Dette spørsmålet vert ikkje avgjort av semje eller avrøysting, men av dei som sette opp tidsrekninga på 500-talet....

 

Hugs at årstala er løpande år; "anno Domine" (Herrens år).

 

For den første personen din var 1994 det første året hans, 1995 det andre, 2003 det tiande, osv.. 1.jan 2004 byrja det ellevte leveåret.

For den andre personen din var året 6 f.kr. det første leveåret; 5 f.kr det andre, 1 f.kr det sjette. 1 e.kr det sjuande. 4 e.kr. det tiande. Han fyllte 10 år 1.jan i "herrens 5 år" ("anno domine V"). Då har eg rekna nyttår på vårt vis - frå 1.januar; det var ikkje ein opplagd reknemåte på hans tid.

 

Naturlegvis har kvart tiår eit år som endar på 0. Når du tel attover, vert det år 10 før hendinga du reknar frå; år 20 før osv. Det vert litt bakvendt. På den andre sida vert alle tidsrekningar rekna frå noko i fortida.

Dersom den andre personen din heldt til i Roma(rriket), ville han rekna "ab urbe condita" (=etter at byen vart grunnlagd)

http://en.wikipedia....Ab_urbe_condita

 

Den islamske kalendaren skal eg vere litt varsam med å seie noko om; men eg meiner eg har høyrt/lest at han ikkje skal brukast for år før år 11 (etter "Hijra", som kalendaren byrjar med)- dvs. at dei ti første åra skal omtalast med namn/hendingar (ikkje tal).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.