Gå til innhold
Arkivverket

Lina Larsen "Spå-Lina" Omstreifer?


Gunnar Larsen
 Del

Recommended Posts

Er det noen som vet noe om denne damen?

Spå-Lina født i 1855 som lokale kilder i Hedmark har sagt er datter til Anne Marie Christiansdatter ‎(Loa-Marja)‎

Hun har en sønn Oscar Magnussen - han var født i Oslo i 1894 og døde i Ottestad i 1940

 

Det er det jeg vet om henne.

 

Gunnar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det rett Oscar som ble født på rikshospitalet 16.10 1894 ? Døpt 18.10 Oscar Marius (h.side nr.116 ) Hvis det er rett viser kirkeboka at moren Lina Larsen var enke på det tidspunktet

 

 

http://www.arkivverk...50829041184.jpg

 

Her i ministerialboka står det at Lina var født Nilsen

 

http://www.arkivverk...60831010472.jpg

 

Mor og sønn i 1900 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00417&gardpostnr=97&personpostnr=592&merk=592#ovre

 

Vet ikke hva som skjer nå med lenkene fra folketellingene,sliter med å få dem til selv om jeg har gjort dette på samme måte hundre ganger før :) Prøver igjen

 

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00417&gardpostnr=97&personpostnr=592&merk=592#ovre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt "off topic" kanskje, men jeg tar sjansen: "Omstreifere" (som de kalte det dengang), kunne det være både såkalte tatere og sigøynere eller hadde disse så forskjellige folkegruppene også ulike benevnelser? Jeg håper at noen vet svar. Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye kommer ann på hvor du er i landet. Omstreifere er egentlig norske, som gav seg ut på landeveien, signøynerne såg ned på disse og det ble derfor kallet Burobeng av de, som betyr bonde bondefan. Tatere er nok det samme som sigøyere. Fantene var ofte norske, og var da omstreifer. Dette går klart frem i endel rettsprotokoller fra lennsmenn og politi. På Vestlandet ble de kallet "Splint".

 

Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det rett Oscar som ble født på rikshospitalet 16.10 1894 ? Døpt 18.10 Oscar Marius (h.side nr.116 ) Hvis det er rett viser kirkeboka at moren Lina Larsen var enke på det tidspunktet

 

 

http://www.arkivverk...50829041184.jpg

 

Her i ministerialboka står det at Lina var født Nilsen

 

http://www.arkivverk...60831010472.jpg

 

Mor og sønn i 1900 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00417&gardpostnr=97&personpostnr=592&merk=592#ovre

 

Vet ikke hva som skjer nå med lenkene fra folketellingene,sliter med å få dem til selv om jeg har gjort dette på samme måte hundre ganger før :) Prøver igjen

 

http://digitalarkive...2&merk=592#ovre

 

Hei

Ja dette er den rette Oscar

 

I ministerialboka står det at Lina var født Larsen og ikke Nilsen

og at hun er født i Stange Hedmark

 

Jeg finner en Lina Larsen født i Stange 11.11.1854

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8860&idx_id=8860&uid=ny&idx_side=-41

Side 36 nr.8

 

Dette avkrefter at hun er datter til Loa-Marja

 

Her er hun i 1865

http://digitalarkive...f01038035000678

 

Her er Oskar i 1910

http://digitalarkive...f01036396009596

 

 

Takk for hjelpen

Gunnar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mye kommer ann på hvor du er i landet. Omstreifere er egentlig norske, som gav seg ut på landeveien, signøynerne såg ned på disse og det ble derfor kallet Burobeng av de, som betyr bonde bondefan. Tatere er nok det samme som sigøyere. Fantene var ofte norske, og var da omstreifer. Dette går klart frem i endel rettsprotokoller fra lennsmenn og politi. På Vestlandet ble de kallet "Splint".

 

Torleif

 

Eg har forstått det slik at tater, "fant" og "splint" (dei to siste er i vår tid rekna som fy-ord) eigentleg er nemningar som har vore brukt om det same folket, og at det er desse ein finn som "omstreifarar" i kjeldene. Eg trudde også at desse eigentleg er det same folkeslaget som sigøynerane, men at taterane har vore i Norge i lenger tid, og at omstreifarane også hadde eit innslag av "norsk" opphav.

 

Elles er det som vanleg slik at ein finn mykje interessant når ein søkjer litt på Google. Eg fann denne utgreiinga på lokalhistoriewiki.no. Her kan ein m.a. lese at det blant omstreifarar var fleire grupper med ulikt opphav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok inne på det fornuftige, noen skillte tatere(Romanifolket) og de Norske omstreifere fra hverandre. Jeg holder f.t. på med å gjennomgå sørlandets store omstreifer, Jeremias Samuelsen. Denne herren hadde en rekke dommer mellom 1851- 1888, i denne perioden satt han gode 25 år i fensel eller tukthusene. Om en en leser Domsaktene som en finner i de forskjellige retterganger tilbake, så vil en her se nevnt, omstreifer fødd f.eks. Valle sogn i Setesdalen. De som nevnes noe anderledes, er tater og bettler til sitt opphold. Dette finnes også stedvis i tukthusprotokollene, og i arrestprotokollene. Jo når sant skal sies, så oppsøkte ikke noen av disse menneskene kirken, derfor er de vanskelig å treffe på der, men det hender, og jeg har sporet noen her nede, som er nevnt av taterfølge.

Om en leser litt om disse folkegruppene, så tror jeg egentlig, at det var så langt nede på rangstigen, selv i den tiden, så de gikk vell for det meste som omstreifere. På Vestlandet, der jeg selv kommer fra, var fellesnavnet "Splint". Kikker en litt i Tukthusprotokollene for Bergen tidlig på 1800 tallet, finnes ordet omstreifer, fant og tater nevnt, også splint. Omstreifere var det, dei kunne legge år om annen lange strekninger bak sine føtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha tenkt meg om er det klart at omstreifar og tater ikkje nødvendigvis er det same. Med tater tenkjer ein på ei folkegruppe. Det finst mange eksempel på folk som var rekna som "splint" som var meir eller mindre fastbuande langs fjordane på Vestlandet. Desse var dermed ikkje omstreifarar, men var (slik eg har forstått det) tater. Omvendt vil omstreifarar omfatte fleire folkegrupper som hadde det til felles at dei reiste rundt som nomadar. Eg vil tru at både omstreifarar og tater vart kalla "fant" eller "splint".

 

Eg har gravd fram denne tråden frå ein som har godt greie på temaet. Og her er eit interessant dokument om dei som reiste med båt eller budde langs fjordane på Vestlandet. Denne delen av vår nære historie trur eg er lite kjend. Men no er eg kommen langt ut på viddene i forhold til det som var spørsmålet frå temastartar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei , Kom tilfeldigvis over denne tråden og ble skikkelig nysgjerrig på denne Loa Marja ( Anne Marie Christiansdatter ‎) MIn OLdefar og Oldemor bodde på en liten plass i Romedal opprinnelig kalt for Snyta eller Sveen , senere Brynisveen . Denne plassen lå langs med " hovedvegen " I historier etter oldefar så fikk de ofte besøk av tatere som stakk innom for litt mat eller husly .

 

Blant disse så var det et par som ble kalt for Loa Marja og Luse Frantz , det kan virke som om de hdde sitt " aksjonsområde " på Hedmark .

 

Er det noen som vet noe om dette paret ?

 

Denne Loa Marja , kan hun være identisk med Anne Marie Christiansdatter ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei , Kom tilfeldigvis over denne tråden og ble skikkelig nysgjerrig på denne Loa Marja ( Anne Marie Christiansdatter ‎) MIn OLdefar og Oldemor bodde på en liten plass i Romedal opprinnelig kalt for Snyta eller Sveen , senere Brynisveen . Denne plassen lå langs med " hovedvegen " I historier etter oldefar så fikk de ofte besøk av tatere som stakk innom for litt mat eller husly .

 

Blant disse så var det et par som ble kalt for Loa Marja og Luse Frantz , det kan virke som om de hdde sitt " aksjonsområde " på Hedmark .

 

Er det noen som vet noe om dette paret ?

 

Denne Loa Marja , kan hun være identisk med Anne Marie Christiansdatter ?

 

Den Loa-Marja som jeg har er indentisk med Anne Marie Christiansdatter

her er det en del om henne

http://larsenslekt.r...&ged=Larsen.GED

 

Gunnar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.