En mordhistorie fra 1773 ? Hva hendte med Brynild og Gunnild ?

[Kjell Lauritzen]

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Ås, Ministerialbok nr. I 1 (1742-1778), Døde og begravede 1773, side 322-323.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7547&idx_id=7547&uid=ny&idx_side=-130

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...61026030130.jpg

 

 

Denne skulle jeg gjerne ha tydet !

Jeg ser at det står både "slaget ihjel", " satte ild paa" og " arresteret".

 

Skriften ser ganske grei ut - for dem som kan lese den !

 

 

Kjell.

[Else B. Rustad]

1. Brynnild Olsen HallangEiet, 64 (år) og 2. Gunnild Jacobsdatter Hallangs Eiet 70 (år):

 

Begge sidstskrevne ægte-Folk Brynnild Olsen og Gunnild JacobsDatter ere af Mordere ynkelig omkomne Natten til den 31te Janv. 1773, hvilke efter at de havde slaget Folket ihiel og taget af deres Tøy, hvad de vilde, stak Ild paa Husene, og opbrandt de døde Eyeres Legemer tilligemed Creature og Vaaning, for at give Ulykken en Anseende af Vaade-Brand. Hoved-Manden Ole Gundersen er allereede arresteret i Fange-Huset i Christiania, hvor han paa Vinter-Markedet vilde selge eendeel af det røvede Gods; Han har bekiendt sig at have myrdet Konen, som endskiønt Hun var 70 Aar gammel og fast blind nær havde blevet Hans Mester ved at forsvare sig med en Brand-Fork, Hans Vaaben var en tyk Stok, men hvilken han gav hende et Sviime-Slag i Hovedet; Han foregiver at en anden, som udgiver sig for en Svendske har myrdet Manden, men den beskyldte nu arreteret negter det; den største formodning mod Ham er en Blessure paa Hans Arm, som Ole Gundersen siger at manden Brynnild Olsen gav Ham ved Mod-Værge med en Øxe, førend Han af Hans tykke Stok blev slaget i Svime. Aarsagen til ette ynkelige Mord var at Maleficanterne supponerte, at disse meget skikkelige og vindskibelige Folk havde eiet Penge, hvoraf de dog kun fandt 6 s. NB: De Levninger af Dem, som Ilden ei fortærede ere kun begravne.

[Kjell Lauritzen]

Den var kjapp (19 minutter) !

 

Tusen takk, Else ! Uhyggelig lesning , det var jo et skikkelig drama anno 1763.

 

Kjell.

[Henning Andersen]

Noen som vet om disse ble henrettet?

[Espen Tjernshaugen]

Dette er så langt jeg har klart å følge saken i tingbøkene, men jeg har ikke skrevet det av:

 

 

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/29971/61/

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090212370061.jpg

Kildeinformasjon: Akershus fylke, Follo sorenskriveri, Tingbok A 42, folie 60 og 63.

 

 

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/31021/422/

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090415380425.jpg

Kildeinformasjon: Christiania lagting, Tingbok A 16 , folie 420b, 421 1766-1776.

14 og 15 sep 1773

 

 

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/35868/88/

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20100429340679.jpg

Kildeinformasjon: Overhoffretten, Domprotokoll 103 (RA/EA-2884/Ab/L0103), 1773-1773, folie 172.

23 nov 1773

[Kjell Lauritzen]

Det er ikke ofte en treffer på så detaljerte beskrivelser som den i Ås-kirkeboka. Det var jo nesten som et VG-oppslag !

 

Det kunne ha vært interessant om noen kunne ha transkribert de aktuelle sidene fra tingbøkene.

(Jeg klarer det ikke.) 1700-tallets Breivik-sak ? (Dog i mindre målestokk.)

[Else B. Rustad]

Jeg tok bare den fra Overhoffretten i farten:

 

Overhoffrettens dom stadfester lagtingsdommen:

 

23. Nov. Tiirsdagen, den 23 Novembris 1773 No. 153.

Procurator German, som Actor contra Ole Gundersen.

Delictum Qvæstionis er saa horrible, at det revolterer naturen: At et udædisk Menniske med frie Villie og velberaad Hue kand begaae een ugudelig Gierning, sees desværre som oftest at være Virkning af en fordærvet natur, ond Vane, slet Opdragelse; men at kunde med kaldt Blod og Overlæg forøve 4 Misgierninger, den eene værre, end den anden, er saa høy Grad af Ugudelighed, at den neppe skulle troes at kunde have Stæd, i christelige Lande. Delinqventen, i Forsæt at bestjæle Brynnild Olsen, 70 Aar gammel og Hustrue, Gunnild Jacobs-Datter, 80 Aar gammel, som vare i Ord for at være formuende, gaaer til den af dem beboede Plads Pollen, laaner Huus hos dem og da de vare faldne i Søvn, anfalder dem først med en Jern-Sleb, og da Manden vil værge sig med en Øxe, tager hand den fra ham, slaaer Mand og Kone dermed til Døde, og, efterat have taget bort, hvad hand forefandt, stikker Ild i Huuset og indebrænder dem, med hvad deri og i dets Bygninger var, af Kreature og andet, og endelig da hand blev greben, kroner sin Misgierning med at giøre Udsigende om en Medgiernings-Mand, som er befunden uskyldig. Her er i Sagen i ald Henseende Corpus Delicti; her er en frievillig og bestandig vedbleven Bekjendelse; Vidner som have seet Delinqventen i Nærheden af Stædet, før og efter Gierningen er skeet; Vidner som have kjendt de, af ham, staalne og deels, hos ham, befundne Klæder, at have været den Afdøde tilhørende, saa her er ald den Oplysning, som kan høres om saa udædisk Gierning, hvor seende Vidner ey lettelig kan statueres. Jo meere Affreux Gierningen er, jo meere exemplarisk bør og Straffen at være, og om end alle Prædicata af Forordningen, af 16 Octobris 1697 og 7 febr. 1749 end ikke skulle synes stricte applicable paa factum, saa er og bliver dog Forordningernes Øyemeed, som er grov Mords Forekommelse, i høy Grad applicable paa dette gruelige Delictum; thi kjendes for Ret:

Laugmandens Dom bør ved Magt at stande.

[Else B. Rustad]

- og konklusjonen i lagretten (jeg mangler noen ord her):

 

....ligesom hermed kiendes for Rett: Delinqventen Ole Gundersen bør for det af ham paa Pladsen Pollen forøvede Mord og Mordbrand sin ..... velfortient Straf og Andre Ligesindede til Skræk og Avskye at knibes med gloende tænder, først uden for det stæd hvor gierningen er begaaet, dernest tvende gange imellem Retterstædet og Giernings stædet, og allersidst paa Retterstædet, hvorefter hans høyre haand levendes afhugges med en Øxse, og hovedet ligeledes med Øxse, da Kroppen med haanden og hovedet derefter opbrendes. Saa bør hand og betale ......gielden af det stiolne som ej er tilbage kommen, og trigield(?) af alt det stiolne, samt efter u-villige Mænds skiøn oprette skaden, og have hans hovet lod forbrudt samt Jord til Kongen om hand nogen er eiende. Saaledes stadfæstes Underrettens Dom. - Delinqventen som hafde anhørt den feldede Dom ærklærede sig med samme fornøyet. -

 

Hvor "fornøyet" han var, kan vel diskuteres....!

[Kjell Lauritzen]

Grøss og gru.... det var hårda bud.

 

Men står det "knibes med gloende tænder" ? Det skal ikke være "gloende tænger", da ?

[Else B. Rustad]

Det skulle nok stått tænger, ja, men i teksten står det tænder! (Du finner ordet litt nedenfor midten på fol. 422a i den lenken Espen la ut fra Christiania lagting).

[Espen Tjernshaugen]

Det skulle nok stått tænger, ja, men i teksten står det tænder! (Du finner ordet litt nedenfor midten på fol. 422a i den lenken Espen la ut fra Christiania lagting).

 

Helt enig i at det står tænder, og at det burde stått tænger. Et annet lignende eksempel fra Overhoffretten er ordet Jern-Sleb. I den første Extraretten/underretten er denne tingen, som ble brukt som overfallsvåpen, beskrevet som Støbe skeeden (nederst f. 63) og Jern eller Støbe skee (brukt til å ta ild med).

 

Denne første Extraretten er interessant da den har med navn på en del andre personer, bosteder, slektskap, dom for heleri og medviteri, frikjennelse m.m.

 

Med tanke på et spørsmål lenger opp: selv en stadfestet dom i Overhoffretten kan vel ikke brukes som bevis på at idømt straff virkelig ble utført? (selv om det her er høyst sannsynlig). Finner man f. eks. utgiftsvedlegg/regnskap i forbindelse med selve utførelsen vil det være en bekreftelse.

[Espen Tjernshaugen]

Fant en annen beskrivelse av saken her:

 

Ås herred, bidrag til en Østlandsbygds historie, samlede af N. A. Dahl forhen prest i Aas, (utg. 1916), s. 113-114.

http://www.nb.no/nbsok/nb/334873cbab4031b2f573e90a302c0b8f.nbdigital?lang=en#0

 

Pladsen, hvor de myrdede boede,

laa inderst i Hallangspollen. Lidt op fra Stranden sees endnu

Stuens Grundmur. Morderen Ole Gundersen var fra Bjerke

i Frogn; han havde været gevorben Soldat. En ganske ual-

mindelig haard Natur maa han have været. «Da jeg saa Sau-

erne hoppe inde i Varmen, lo jeg,» skal han have sagt ved

Tilstaaelsen. Han dømtes til Pinsler og til at miste Haand og

Hoved. Paa Henrettelsesdagen førtes han om Morgenen til

Mordstedet ilagt Lænker. Derfra var omtrent 1 ½ Mil til Retter-

stedet paa Galgehaugen paa Aas Prestegaards Grund. Mester-

manden med sine Hjælpere og Sogneprest Stoltenberg gik nær-

mest Misdæderen. Langs Veien var giort istand Baal, nogle

siger 5, andre 7, hvorpaa laa rødglødende Tænger, med hvilke

Morderen blev knebet. Hver Gang dette sked tog Ole til at

bande, derfor er han bleven mindedes under Navn af Bannar-

Ole. Hans Søster tjente i Prestegaarden. Hun gik ude paa

Veien ved den Tid de førte ham afsted. «Her lugter svidd,»

sagde hun.

 

Dette ser ut til å være en muntlig overlevering som vitner om at henrettelsen ble utført, hva som var kildene til forfatteren vet jeg ikke. Det er noen detaljer som ikke helt stemmer overens med det som står i tingbøkene. Det gjelder bl. a. antall ganger Ole Gundersen ble pint med gloende tenger, dommen var på 4 ganger, 1 gang på gjerningsstedet, 2 ganger på vei mellom gjerningssted og rettersted, og 1 gang på selve retterstedet.

 

Utsagnet som Ole Gundersen skal ha kommet med om at han lo da han så sauene hoppe inne i varmen finnes ikke innført i tingbøkene, men det kan jo kanskje ha skjedd likevel?

 

Fortellingen om søsteren som skal ha tjent på prestegården er litt merkelig, hun ble nemlig arrestert sammen med ektemannen Hans Olsen. Hun hadde nemlig oppevart og helet av det som hadde blitt stjålet fra plassen Pollen - og ble dømt til et halvt års arbeide i Christiania tugthus. Da hun ble arrestert oppholdt hun seg på Eldor i Ås. Ektemannen Hans Olsen ble frikjent. De ble forresten viet i Ås et par år i forveien, 17 nov. 1771 Hans Olsen Dyster og Anne Gundersdatter - høsten 1772 hadde de en datter som ble døpt Anne som ble begravet 21 dager gammel, Hans Olsen og Anne Gundersdatter var da bosatt på Burumeie i Ås.

 

Hendelsesforløpet som Ole Gundersen ga i sin endelige tilståelse samsvarer ikke helt med det presten Stoltenberg førte i kirkeboka. Ole hadde kommet til Pollen om natten og bedt om nattely, det ble han nektet fordi han tidligere hadde stjålet noen klær av de samme folkene. De begynte da å slåss, og det endte med at han fikk lov til å bli der over natten. Da beboerne hadde sovnet tok han et støpejern og ga seg til å denge løs på det sovende ekteparet, disse våknet og mannen Brynild grep en øks for å forsvare seg, men Ole Gundersen klarte å ta den fra ham og drepte først Brynild og så Gunhild, hver med et hugg under haken.

 

Det var enda en tiltalt, som først ble navngitt som Nils Hansen fra Våler sogn. Denne personen viser seg i virkeligheten å hete Johan Nilsen Berg og ble utpekt av Ole Gundersen som medsammensvoren fordi han ville ha noen å dele skylden med. Denne Johan Nilsen Berg, som var en "omstrippende persohn" viste seg å være aldeles uskyldig og hadde tingsvitne på at han på gjerningstidspunktet befant seg på gårdene Finschudt og Rachestad i Nes på Øvre Romerike, og ble derfor selvfølgelig frikjent.

Endret Januar 26, 2013 av Espen Tjernshaugen

[Espen Tjernshaugen]

Kjell, du som er trådstarter har mulighet til å endre årstallet i tittel/overskrift fra 1763 til det riktige 1773. Det ville vært fint om du ville gjøre det da det i fremtiden kan være andre som søker etter og er interessert i samme sak. Om du trykker på "Bruk full editor" får du muligheten til å gjøre det.

[Kjell Lauritzen]

Done !

 

K.L.

[Espen Tjernshaugen]

Done !

 

K.L.

 

Mange takk :)