Materiale fra etter 1910?

[Bjørn K Nilssen]

Nå har jeg en stor mengde tråder med etterkommere som slutter i 1910, hvor noen også dukker opp i DIS-gravsteindatabase .

Hvor og hvordan får man tilgang til nyere materiale?

Nyere folketellinger, kirkebøker osv?

Så langt har jeg stort sett kun benyttet digitale arkiv og bygdebøker.

Mange bygdebøker har veldig ferske opplysninger, og dette må de jo ha fått fra et sted?

Har vi vanlige dødelige også tilgang til dette? Som nyere folketellinger, nyere kirkebøker osv?

Må man da i tilfelle fysisk oppsøke et Statsarkiv, og der få tilgang til, og bla gjennom nyere data?

Eller må man evnt be/søke om flere opplysninger om navngitte personer?

For kirkebøker må man kanskje kontakte kirkekontorene direkte?

Og hva med de som ikke er døpt? Folkeregisteret er jo et forholdsvis nytt system, og vel ikke noe som man får tilgang til som privatperson?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Hvor og hvordan får man tilgang til nyere materiale?

Nyere folketellinger, kirkebøker osv?

Så langt har jeg stort sett kun benyttet digitale arkiv og bygdebøker.

Mange bygdebøker har veldig ferske opplysninger, og dette må de jo ha fått fra et sted?

Har vi vanlige dødelige også tilgang til dette? Som nyere folketellinger, nyere kirkebøker osv?

Må man da i tilfelle fysisk oppsøke et Statsarkiv, og der få tilgang til, og bla gjennom nyere data?

Eller må man evnt be/søke om flere opplysninger om navngitte personer?

For kirkebøker må man kanskje kontakte kirkekontorene direkte?

Og hva med de som ikke er døpt? Folkeregisteret er jo et forholdsvis nytt system, og vel ikke noe som man får tilgang til som privatperson?

 

Statlige folketellinger etter 1900 er regulert av Statistikkloven av 1907, som setter 100 års klausul. Folketellinga 1920 blir derfor tilgjengelig i 2020, folketellinga 1930 i 2030 osv. Enkelte større kommuner avholdt kommunale folketellinger; slike har 60 års klausul.

 

For kirkebøkene begrenser både den allmenne klausulen på 60 år og det forhold at mange kirkebøker fra de siste 100 år ennå befinner seg på kirkekontorene. Kirkebøkene kan inneholde enkeltopplysninger som er sperret for innsyn i opptil 100 år, og derfor vil et statsarkiv neppe la deg bla i ei kirkebok på egen hånd. De aller fleste kirkebøkene i statsarkivene er nå likevel skanna.

 

Det er selvsagt lov å kontakte kirkekontorene og be om enkeltopplysninger, men jeg vil tro det er varierende i hvilken grad kirkekontorene har kapasitet til å gjøre oppslag i kirkebøkene, innimellom det daglige arbeidet.

 

Folkeregisteropplysninger er det også kraftige begrensninger på; se noen av innleggene og lenkene her.

 

Når bygdebøkene har ferske opplysninger, skyldes det oftest at man har fått opplysningene direkte fra nålevende, ved spørreskjema eller liknende.

[Bjørn K Nilssen]

Takk for opplysninger :)

Jeg var usikker på denne 100-års-regelen, men hadde forstått det slik at det gjaldt publisering (som på Digitalarkivet). Men det gjelder altså alt innsyn i folketellingene?

 

Ang. kirkebøkene (60+ år) - er det da slik at ved å gå til Statsarkivet så vil man kunne få se disse sidene som nå er sladdet ut i Digitalarkivet? Men ikke på egen hånd slå opp, fordi det kan finnes enkeltopplysninger der som er sperret i 100 år?

Jeg ville tro at det må være et stort ønske/behov hos mange å få tilgang til dette.

Hadde det ikke vært en løsning å bare sladde ut de følsomme tingene/linjene?

 

Jeg har forøvrig selv akkurat blitt gammel nok til å med selvsyn lese prestens slurv med familienavnet, som har fulgt meg siden jeg var 18 og det ble oppdaget at jeg ikke hadde samme etternavn som resten av familien. Det må jeg vel ihvertfall kunne kreve å få innsyn på? ;)

 

Hva er det forresten som gjør det lov å publisere/trykke slike ferske bygdebok-data? Skriftlig fullmakt fra alle nålevende? Personvernet gjelder vel ikke kun for nettpublisering?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Jeg var usikker på denne 100-års-regelen, men hadde forstått det slik at det gjaldt publisering (som på Digitalarkivet). Men det gjelder altså alt innsyn i folketellingene?

 

Ja.

 

Ang. kirkebøkene (60+ år) - er det da slik at ved å gå til Statsarkivet så vil man kunne få se disse sidene som nå er sladdet ut i Digitalarkivet? Men ikke på egen hånd slå opp, fordi det kan finnes enkeltopplysninger der som er sperret i 100 år?

Jeg ville tro at det må være et stort ønske/behov hos mange å få tilgang til dette.

Hadde det ikke vært en løsning å bare sladde ut de følsomme tingene/linjene?

 

Statsarkivene må avgjøre i hvert enkelt tilfelle.

 

Sladding er teknisk mulig, men vi har ikke kapasitet til å lete opp sensitive opplysninger. Sladding av enkeltopplysninger vil også kunne påkalle negativ oppmerksomhet, i den forstand at det blir synlig at det er noe å skjule.

 

Jeg har forøvrig selv akkurat blitt gammel nok til å med selvsyn lese prestens slurv med familienavnet, som har fulgt meg siden jeg var 18 og det ble oppdaget at jeg ikke hadde samme etternavn som resten av familien. Det må jeg vel ihvertfall kunne kreve å få innsyn på? ;)

 

Jeg kan ikke vurdere dette konkrete tilfellet.

 

Hva er det forresten som gjør det lov å publisere/trykke slike ferske bygdebok-data? Skriftlig fullmakt fra alle nålevende? Personvernet gjelder vel ikke kun for nettpublisering?

 

Opplysningene i bygdebøkene regnes ikke som sensitive av Datatilsynet, etter det jeg vet.

[Bjørn K Nilssen]

OK. Da blir vel neste trinn å kontakte arkivene/kirkekontorene direkte med konkrete henvendelser.

 

Takk skal du ha igjen!

 

Må si at 24/7-servicen er upåklagelig :)