Gå til innhold
Arkivverket

Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle


Lars.O.Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Poenget mitt var mest at et museum har oppslått en tavle der den fiktive personen Guri Gyrdsdatter O, og dermed kong Håkon V Magnusson, inngår. Det var vel i 1999 Tor Vigerust tok livet av henne?

 

Javel <_< men artig hadde det vært å sett den og det som er skrevet der <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lars Ove, hold på du; du har en viktig plass her i forumet, og mange setter pris på det du gjør! La oss fokusere på slektsforsking og slutte med personlige angrep! Feil er det vi holder på med hele tiden...

 

Slektsforsking i dag er anderledes; vi har data bases istedet for små bokser med person-kort. Vi har Google for å finne opplysninger. Samlingene våre blir større, og desverre blir det en del feil...

 

Holdningene våre har nok også forandret seg; jeg tror veldig få er drevet av å ha en 'fin' slekt, - de fleste er vel drevet av å samle så meget som mulig, og å få alt rett. De har holdningen at finner de feil så rettes de opp!

 

Noen av oss har litt større data baser, og da arbeider vi gjerne med folk vi ikke er i slekt med, så noen 'fin' familie blir de ikke ut av det... Feil finnes over alt, og 'coherency' (at det passer sammen rimelig) er veldig viktig for å oppdage feil. Google er viktig for å finne kilder, men selv om disse er gamle forekommer det jo feil... Og så har vi jo alltid spørsmålet: Var han faren, eller fikk damen litt på siden :-)

 

Så vi må bruke sunn fornuft; hva er sannsynligheten at det du setter inn i data basen er riktig??? Det blir aldri 100%, men er 99% godt nok? Du må iallefall selv tro på det du setter in...

 

Lars Ove, du hjelper her, så hold på!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil takke alle som mener det jeg gjør kan være nyttig i mange sammenhenger. Det var det som var intensjonen når jeg startet for 5 år siden.

Jeg tror også at de fleste forstår at en slektsbok som er skrevet for 70-120 år siden ikke er feilfri. Man må huske på hvilke arbeidsforhold forfatterne hadde den gang, Ikke internett, kanskje ikke bil en gang, og da blir det litt mer tidkrevende å kanskje reise 50 mil for å gjøre et oppslag i en kirkebok.

Men når det er sagt så er jeg mektig imponert over mange av de gamle slektsbøkene, og mange av oss har faktisk mye å lære av de.

 

I 2011 kom det en ny bygdebok for en viktig del av en stor kommune i Hedmark. Forfatteren og utgiveren hadde kort vei til Statsarkivet i Hamar, de hadde biler og internett. Jeg skulle i samarbeid med noen andre bedømme kvaliteten på boken, og vi tok for oss den første gården. Vi gikk grundig til verks, og vi fant ut at over 60 personer bare på den ene gården var uteglemt!!. Er det da noe rart at gamle bøker inneholder feil og mangler?

 

Og jeg kommer til å fortsette med det jeg har drevet med, skanning og publisering av slektshistorisk vanskelig tilgjengelig materiale. Jeg er noe avventende om dagen til å skanne slektsbøker. Dette fordi jeg gjerne vil se hva Nasjonalbiblioteket gjør. Dobbeltarbeid er dumt.

Men i går kveld holdt jeg et foredrag for Gjøvik og Toten slektshistorielag på Gjøvik, og da kom det en bort til meg og lurte på om jeg ville ha og skanne et spesiell og sjelden slektsbok som kun er produsert i noen få eksemplarer beregnet for famlien. Den finnes ikke verken i bokhandlere eller på biblioteker. Sånt synes jeg er morsomt, og jeg sa selvfølgelig ja.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre så det er sagt: KLART vi kan bruke bøker som "kjelde" - til og med gamle bøker - men vi skal ikkje "kjøpe" det som står der utan å sjekke. Det KAN vere sant - kanskje går vi til kjelda og finn ut at dette er rett, eller kanskje finn vi det motsette.

 

Som døme: Berent Janson frå Nordfjord / Bergen på 1600-talet; oftast kalla Balchen endå vi ikkje ser namnet brukt på han i samtid, derimot på alle borna hans; kona hans er så godt som alle stader både på nett og i kva bok du ser i, kalla Malene Vereide, henne har han 5-6 born med, og ho har tidlegare vore gift med Oluf Nilsson Vereide og har like mange born med han.

 

Kvifor reagerer ingen på at desse omlag 11 borna til dels er fødde samtidig? Og vi kan kalkulere sannsynleg fødselsår på dei eldste, samtidig som vi kjenner nokså nøyaktig fødselsår på dei yngste, så enkel hovudrekning viser at Malene må ha fått desse borna over ein periode som startar tidleg i tenåra og endar langt over dei 50. Så - Berent har tydeleg hatt ei kone før Malene.

 

Kvifor folk berre klipper og limer slike opplysningar? Tja, kjekt å ha? Endeleg eit namn på ei kone? No veit vi at det må vere feil, vi gjer nettslektfolk merksame på feilen, men forsvinn han? Neppe. Det står då i bøkene, og det må vere sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det gjør du altså ikke Lars Ove! Veldig nyttig side du har laget, takk skal du ha!

 

Enig! Om en ikke har bruk for den til daglig, så er det likevel greit at den er der hvis en trenger den. Langt mer omstendelig og tidkrevende å oppsøke arkiv eller bibliotek for å sjekke slik litteratur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tanker om primærkilder:

 

Definisjon:

En primærkilde er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet»

 

Altså kan vi også si at også de eldre folketellingene en primærkilde i og med de ble utført ved at en funksjonær gikk fra hjem til hjem og skrev ned data. Dataene han skrev ned var nærmest i tid og rom til det som skjedde. Men vi må huske på at ingen av de som ble spurt om alder måtte legitimere seg. Her var det virkelig rom for å "juge på alderen"

 

Derfor mener jeg at dåpen til hver enkelt, og hva presten skrev om den i kirkeboken er den eneste primærkilden vi kan stole på, selv om det finnes eksempler på feil der også. Dåpen lå nærmest i tid og rom til det som er det viktigste i ens liv....nemlig fødselen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjon:

En primærkilde er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet»

 

Det vert vel ikkje heilt rett....

 

I så fall er bygdeboka (1982) primærkjelda til kven som er foreldra til ei av tipp-tipp-oldemødrene mine (f. ca. 1803),

og Fagrskinna (ca. 1220) primærkjelda til hendingar på 1800-talet. Begge delar vert litt feil

 

Ei primærkjelde er ei førstehands kjelde; altså skapt av nokon som var med på det som vert dokumentert. Presten var med på dåpen og førte det inn i kyrkjeboka. Men han var ikkje med på fødselen. Altså er dåpsinnførsla i kyrkjeboka primærkjelde for dåpen - men, strengt rekna, sekundærkjelde for fødselen.

 

Men vi skal vurdere kjelder, og når presten noterte ein dato tre veker før dåpen som fødselsdato, er det (vanlegvis) rimeleg å tru på det - iallfall at det er ganske nær rett dato. Vi har tiltru til at presten såg skilnad på eit spedbarn og ein treåring - men kanskje vi ikkje vil lite på at han såg skilnad på om barnet var 3 veker eller 3 månader.

 

Folketeljinga er ei førstehands kjelde til kva rodemannen oppfatta vart sagt om kvar person i husstanden. Vi kan strekke det så langt som å seie at det er ei primærkjelde til opplysningar om kven som høyrde til husstanden på tidspunktet for teljinga.

 

Fagrskinna (som Snorre for ein stor del skreiv av etter) er førstehands kjennskap til kva som vart fortalt først på 1200-talet om dei norske kongane frå 800-talet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar #33#

 

Når det gjelder eksemplet du gir om opplysninger om din tipp-tippoldemor som er født 1803 og som er nevnt i en bygdebok fra 1982, så må det jo finnes andre primærkilder enn bygdeboka. Hun ble døpt 1803, altså vil hun stå oppført i en kirkebok med oppgitt far skulle jeg mene. Hun ble jo også gift kanskje etter 1820, og da står vel hennes far oppført? Eller er kirkebøkene gått tapt? Og hvor har bygdebokforfatteren hentet sine opplysninger? Jeg har aldri opplevd at jeg ikke finner en eneste primærkilde som er nyere enn 180 år på en person. Og uansett kan man i dette tilfelle ikke kalle en bygdebok uten kildehenvisnger for en primærkilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Dette er da ikke noe nytt tema.

 

MEN; Hva med en side her hvor det legges inn linker mot "SUSPEKTE / FALSKE" slektstavler, med advarsel og en kommentar på hva som er feil, og hvor ?

 

 

 

Gunnar Andre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en side her hvor det legges inn linker mot "SUSPEKTE / FALSKE" slektstavler, med advarsel og en kommentar på hva som er feil, og hvor ?

 

En sånn side ville nok blitt uhorvelig lang :)

 

Jeg tror det er bedre om hver og en som ønsker seg en slektstavle de kan stå inne for, holder seg til veldokumenterte forhold og styrer unna alt som ikke er kildebelagt. Den som legger fram en slektsforbindelse er selv ansvarlig for å påvise (eller i det minste sannsynliggjøre) at det faktisk er slik det forholder seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

 

Dette er da ikke noe nytt

 

Gunnar Andre

 

Jo temaet er nok nytt for alle de NYE her inne. Ikke for oss "gamlegutta". Og temaet er ment for de NYE :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei primærkjelde er ei førstehands kjelde; altså skapt av nokon som var med på det som vert dokumentert. Presten var med på dåpen og førte det inn i kyrkjeboka. Men han var ikkje med på fødselen. Altså er dåpsinnførsla i kyrkjeboka primærkjelde for dåpen - men, strengt rekna, sekundærkjelde for fødselen.

 

På 1700-talet var det nok ikkje vanleg at far var med på fødselen og dokumenterte denne, men ein fars dagboknotat må vel her reknast som primærkjelde?

Her er då døme på "primærkjelder" som ikkje samsvarar:

 

Daniel Moritsson skriv i dagboka si under 13. mai:

"Anno 1748 dj 15 Maius En onsdag er Han ved Kloken 6 Efttermidag föd min lille Sön Moridtz Danielsen Söre Bierchedahl. Hans fadere var ...."

 

Under 15. mai har Morits Danielsson sjølv lagt til:

"Moritz Danielson er mit navn gud give mig christelig at leve og salig at döe amen Anno 1776"

og seinare lagt til:

"og er og Saa föd til verden di 15 maius. Anno 1780 Moritz Danielsön"

 

I kyrjeboka er dåpen til Morits Danielsen ført under 4. s. e. påske (12. mai)

 

 

Om sonen Ole sin fødsel, skriv Daniel Moritsson under 28. februar:

"Anno 1751 den 28 Febr: födes min lille Sl: Sön Ole Danielsen Bierchedal og Döde 6 Dage Der Eftter. Fadere var ..."

 

Iflg kyrkjeboka er Ole Danielsson døypt fastelavnssøndag (21. februar) 1751. Jordfesta 28. mars, same dag som mor er introdusert.

 

 

Ein "ny" Ole vert fødd året etter, og faren skriv i dagboka:

"Anno 1752 di 13 Novembr Er Ole Danielsen Söre Bierche Dahl föd. Hans fadere ......"

 

I kyrkjeboka er dåpen ført 24. s. e. Trinit (12. november)

 

Vel, her var det ikkje spørsmål om slektskap (eller falske slektstavler), men døme på at også "primærkjelder" kan innehalde feil, og at ein alltid må vere kritisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar #33#

 

Når det gjelder eksemplet du gir om opplysninger om din tipp-tippoldemor som er født 1803 og som er nevnt i en bygdebok fra 1982, så må det jo finnes andre primærkilder enn bygdeboka. Hun ble døpt 1803, altså vil hun stå oppført i en kirkebok med oppgitt far skulle jeg mene. Hun ble jo også gift kanskje etter 1820, og da står vel hennes far oppført? Eller er kirkebøkene gått tapt? Og hvor har bygdebokforfatteren hentet sine opplysninger? Jeg har aldri opplevd at jeg ikke finner en eneste primærkilde som er nyere enn 180 år på en person. Og uansett kan man i dette tilfelle ikke kalle en bygdebok uten kildehenvisnger for en primærkilde.

 

Kritisk tenkning er ikkje så dumt.... - som vi ser det utfalda her. Ja - kyrkjebøkene brann i 1832, og då var ho gift (hadde ektefødd barn f. i 1833).

Det finst ein slags ufullstendig rekonstruksjon, men der er ho ikkje med. Sidan ho er fødd i 1803, er ho ikkje med i FT1801 heller.

 

Kvar bygdebokforf. har opplysningar frå er litt uklart - men eg trur det er snakk om munnleg overføring. Tippoldefar levde til 1937 (lengst av syskena); han visste rimelegvis kven besteforeldra var. Neste generasjon levde fram på 1960-talet (oldemor døydde i 1970), og det er ikkje så uvanleg at folk har greie på oldeforeldra sine. Bygdebokforfattaren var fødd på 1920-talet og fleire av medhjelparane hans var fødde før 1900. (Den eine vart nesten 100 år, og døydde før boka kom ut; han var postmann og planleggar i kommunen - og kjende bokstaveleg tala alle).

 

Sidan alle informantane no er borte, inkludert bygdebokforfattaren, er bygdeboka den kjelda som oppfyller definisjonen din til "primærkjelde".

Og... som sagt, så vert det feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1700-talet var det nok ikkje vanleg at far var med på fødselen og dokumenterte denne, men ein fars dagboknotat må vel her reknast som primærkjelde?

Her er då døme på "primærkjelder" som ikkje samsvarar:

[...døme...]

 

Vel, her var det ikkje spørsmål om slektskap (eller falske slektstavler), men døme på at også "primærkjelder" kan innehalde feil, og at ein alltid må vere kritisk.

 

Det siste er viktig. "Primær" og "rett" treng ikkje vere det same.

 

I dette tilfellet veit vi vel eigentleg ikkje kor samtidig dagboka var. Dvs kva tid Daniel skreiv i boka si.

Og skal vi vere litt nøye, har du vel også lest dette frå den trykte attgjevinga av boka. Det kan tenkjast at avskrivaren har lagt til ein og annan feil eller mistyda hanskrifta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definisjon:

En primærkilde er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet»

Siden deler av Bibelens skapelsesberetning, i innledningen av 1.mosebok, er skrevet for ca. 2.900 år siden, er det ikke dermed sagt, at teksten kan fungere som primærkilde vedr. naturhistoriske facts. om jordens tilblivelse.

 

Jeg skal ikke gi meg i kast med å kritisere definisjonen som Lars Ove siterer her, (og jeg trekker sikkert konsekvensene av den definisjonen vel langt) men det er vel et poeng at også en primærkilde bør kunne utsettes for kildekritikk, når tydelige hensyn taler for nettopp det. I noen tilfeller kan til og med en sekundærkilde være mer etter-rettelig, da annet kildetilfang kan bidra til å gi nyere og mer korrekte tolkninger av den opprinnelige primærkilden.

Nesten alltid må primærkilden tolkes. Da igangsettes en prosess hvor mye kan skje, og vi ender opp med en sekundær-kilde, preget av denne prosessen. - PÅ godt eller vondt.

Hadde for eksempel Snorre Sturlasson tilgang til primærkilder etter ovenn. definisjon, da han skrev sine saga-litteratur, vet vi utmerket godt at han la inn tolkninger som var tilpasset den sjanger som sagalitteraturen skulle preges av.

 

M.a.o. tekstene er ikke veldig etterrettelig med tanke på bruk som et personal-historisk dokument, selv om Snorre i tid, ligger langt nærme Olav den Hellige enn dagens middelalderforskere.

Begrepet ”Primærkilde” er i seg selv veldig interessant, og kunne fortjent et eget debatt-tema.

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet veit vi vel eigentleg ikkje kor samtidig dagboka var. Dvs kva tid Daniel skreiv i boka si.

Det er riktig, vi kan ikkje tidfeste dette nærare enn til Daniels levetid.

 

Og skal vi vere litt nøye, har du vel også lest dette frå den trykte attgjevinga av boka. Det kan tenkjast at avskrivaren har lagt til ein og annan feil eller mistyda hanskrifta.

Nei, dette har eg etter eigen avfotografering av Calendarium Historicum (med evnt eigne mistydingar). Du tenkjer kanskje på den trykte utgåva av dei tre ættebøkene? Her har nok CH ganske sikkert vore kjelde til delar av det vi finn i Moritsboka og Larsboka, og ja, her har eg funne fleire mistydingar av denne "primærkjelda".

Av CH er det vel berre delen som omhandlar Jens Christensen som er attgjeven (som Jens Christensen lesemesters dagbok) av Olav Riste.

[Tillegg] samt utdrag i Jostein Fet si bok Skrivande bønder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Kritisk tenkning er ikkje så dumt.... - som vi ser det utfalda her. Ja - kyrkjebøkene brann i 1832, og då var ho gift (hadde ektefødd barn f. i 1833).

Det finst ein slags ufullstendig rekonstruksjon, men der er ho ikkje med. Sidan ho er fødd i 1803, er ho ikkje med i FT1801 heller.

 

Kvar bygdebokforf. har opplysningar frå er litt uklart - men eg trur det er snakk om munnleg overføring. Tippoldefar levde til 1937 (lengst av syskena); han visste rimelegvis kven besteforeldra var. Neste generasjon levde fram på 1960-talet (oldemor døydde i 1970), og det er ikkje så uvanleg at folk har greie på oldeforeldra sine. Bygdebokforfattaren var fødd på 1920-talet og fleire av medhjelparane hans var fødde før 1900. (Den eine vart nesten 100 år, og døydde før boka kom ut; han var postmann og planleggar i kommunen - og kjende bokstaveleg tala alle).

 

Sidan alle informantane no er borte, inkludert bygdebokforfattaren, er bygdeboka den kjelda som oppfyller definisjonen din til "primærkjelde".

Og... som sagt, så vert det feil.

 

Med andre ord er din tippoldemor din siste sikre når det gjelder primærkilder, og alt før det blir bare gjetning og synsing når det gjelder datoer og årstall. Alle skulle stoppet her, men mange gjør det ikke. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid definert primærkilde ikke bare som nær i tid, men som knyttet primært til informasjonen den beskriver. Jeg kan, for eksempel, sies og være primærkilde til min datters fødsel. Jeg var der og jeg bevitnet hendelsen. Kirkebøker er på samme måte primærkilde, ikke bare fordi de er samtidskilder, men fordi det (ihvertfall som oftest) finnes en direkte lenke mellom innførselen i kirkeboken og den/de faktiske personen(e) innførselen omtaler. En primærkilde vil derfor nødvendigvis være en samtidskilde, men en samtidskilde er ikke nødvendigvis en primærkilde. Så når det da gjelder bygdeboka, så vil ikke det være en primærkilde fordi den bygger (sannsynligvis) på andre kilder, og ikke en direkte lenke til hendelsen. Hvis bygdebokforfatteren selv vitnet en enkelthendelse og beskriver denne i bygdeboka, så vil jo bygdebokforfatteren selv være en primærkilde, men sannsynligvis brukte forfatteren andre kilder. Og det er jo selve definisjonen på en sekundærkilde; en kilde som bruker, kommenterer, analyserer, eller bygger videre på en primærkilde.

 

Men kildekritikk er en stort felt, og kilder varierer utrolig i kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vert vel ikkje heilt rett....

 

Ei primærkjelde er ei førstehands kjelde; altså skapt av nokon som var med på det som vert dokumentert. Presten var med på dåpen og førte det inn i kyrkjeboka. Men han var ikkje med på fødselen. Altså er dåpsinnførsla i kyrkjeboka primærkjelde for dåpen - men, strengt rekna, sekundærkjelde for fødselen.

 

Her har nok Ivar helt rett, presten var ikke med på fødselen, og heller ikke under "unnfangelsen" (kanskje), så en forutsetning er vel også at det er riktig barnefar som

er oppgitt, eller? -_-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars Ove har gjort en super jobb med nettsiden sin..mye nyttig informasjon der...Bare stå på du.

 

Geni er håpløs når det gjelder de usikre linjene. Spesielt den før omdiskuterte Tora Tjerne og Buvoll og de kongelige. Sikkert mange andre også. Poenget er hvorfor legge inn ting som de ikke er sikre på. er det ikke bedre å la det stå åpent. Jeg jobber med å få mitt over på Brothers Keepers. da har bare jeg ansvar for at det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord er din tippoldemor din siste sikre når det gjelder primærkilder, og alt før det blir bare gjetning og synsing når det gjelder datoer og årstall. Alle skulle stoppet her, men mange gjør det ikke. Dessverre.

 

... du meinte sikkert tipp-tipp-oldemor (at ho var mor til tippoldefar er greit nok dokumentert; men ikkje kvar ho kom frå).

Og vi er samde om at ho (som mor, men ikkje som dotter) - er det lengste vi kjem med primærkjelder. Då er vi vel også samde om at definisjonen din på "primærkjelde" ikkje held?

 

Men eg er ikkje samd i at alt før det berre er gjetning og synsing. Bygdeboka, med informantar, er ei kjelde - men sannsynlegvis er det ei 3.- eller 4.-hands kjelde. I tillegg fortel kyrkjeboka at han som ifl. bygdeboka var far til t-t-oldemor, døydde på garden der ho budde. Sidan han kom frå eit anna sokn, er det vanskeleg å tenkje seg andre grunnar til at han oppheldt seg der enn at han faktisk hadde eit barn som budde der.

Altså - truleg, men ikkje dokumentert.

 

Kjeldekritikk er ikkje alltid enkelt. I somme tilfelle er primærkjelder feil. I andre tilfelle kan 4.hands kjelder godt vere rette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ætte historier og dens bæring gjennom tiden

 

I hvor stor grad kan man og skal man vektlegge ætte sagn og tradisjoner ? . Noen slektsgranskere som Edvard Bull har vært mest ivrig på å vrake alt som kan karakteriseres som muntlig overlevering . Andre og nyere granskere som professor Knut Liestøl har på en avgjørende måte vist at folkeminnet kan i hovedsak være helt pålitelig minst 6 til 7 slektsledd dvs. borti en 170/80 år , og i enkelt tilfeller enda lenger . Selv sier Engebret Hougen at han selv hadde erfaringer med at ætteminner kan holde seg og være helt korrekte helt opp til en 400/500 år , men da gjelder dette kun helt enkle ting som for eksempel at han eller hun nedstammer fra en spesifikk ætt . Ellers så har man disse eldgamle diplomene og forholde seg til , og disse er da noe av de sikreste kildene man har når man skal så langt tilbake som i akkurat disse tilfellene her .

 

Et avgjørende punkt er også hvem som er tradisjonsbæreren . Noen mennesker er utrolig til og huske. Det er således all grunn til å tro at hoved trekkene i det Gerhard Schønning fikk høre i 1775 var riktig . I et tilfelle har det trolig vært en Erik Øysteinsson Kvarberg som har vært fortelleren , han var født i 1735 og var i live i 1775 , men døde før 1782 .

 

I dette tilfellet skulle hans farfar’s mor være Ingeleiv Jacobsdatter , hennes mor således Eli Persdatter Valbjørg , datter til Per Trondssønn Valbjørg og hustru Anne Ivarsdatter Sandbu , født ca. 1600 . Om hun , som rimelig er , har fortalt om ætta da hun var gammel , var ættesagnet bare ca 100 år gammelt da professor Schønning skrev den ned .

 

Det inntrykk jeg har fått er at folk i eldre tider var opptatt av hvem de var , hvor de kom fra og hvem de ættet ifra . Ikke slik å forstå at de drev med datidens " slektsgranskning " men mener å ha lest / hørt at det var et must av praktiske grunner i forbindelse med dette med å eie gard og grunn . Mulig jeg er litt på bærtur her !!!!

 

Så i hvor stor grad kan man og skal man vektlegge ætte sagn og tradisjoner ?

 

Synspunkter på dette er velkomne .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

... du meinte sikkert tipp-tipp-oldemor (at ho var mor til tippoldefar er greit nok dokumentert; men ikkje kvar ho kom frå).

Og vi er samde om at ho (som mor, men ikkje som dotter) - er det lengste vi kjem med primærkjelder. Då er vi vel også samde om at definisjonen din på "primærkjelde" ikkje held?

 

Men eg er ikkje samd i at alt før det berre er gjetning og synsing. Bygdeboka, med informantar, er ei kjelde - men sannsynlegvis er det ei 3.- eller 4.-hands kjelde. I tillegg fortel kyrkjeboka at han som ifl. bygdeboka var far til t-t-oldemor, døydde på garden der ho budde. Sidan han kom frå eit anna sokn, er det vanskeleg å tenkje seg andre grunnar til at han oppheldt seg der enn at han faktisk hadde eit barn som budde der.

Altså - truleg, men ikkje dokumentert.

 

Kjeldekritikk er ikkje alltid enkelt. I somme tilfelle er primærkjelder feil. I andre tilfelle kan 4.hands kjelder godt vere rette...

 

Jeg kan hvis jeg legger godsiden til være enig med deg Ivar :-) men ikke gjør dette mer komplisert enn at nye slektsgranskere kan forstå det. Kan vi, uansett om vi tolker ordet "primær" forskjellig, være enig om at det for en slektsforsker betyr en offentlig hendelse som fra en offentlig person er skrevet ned så nært det er mulig selve hendelsen. I mitt enkle hode betyr det hva presten skrev, ikke historikeren eller bygdebokforfatteren. Hvis vi skal gjøre det mer komplisert så er vi på grensen til å anerkjenne alt som rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler om å opprettholde kildekritisk sans, et prinsipp som er ufravikelig knyttet til arbeidet for dem som driver med forskning, men som dessverre ofte blir neglisjert av de andre som bedriver granskning eller datasamling. Opp igjennom tiden har det tilkommet en del linjer i norske slektsgrener som er apokryfiske (ukjent opphav eller anekdoter), eller hvor kildehenvisningen ikke lenger eksiterer. Én slik kobling er nevnt av trådstarter. Diskusjonen er knyttet til en kobling mot Håkon V Magnusson gjennom en person viss navn ikke skal nevnes så diskusjonen ikke blusser opp på nytt. Genealog og adelshistoriker Tore H. Vigerust har uansett tilbakevist dette som den eventyrhistorien den er.

Poenget mitt er at dette er et eksempel på at ønsket om å stamme fra kongelig ætt overgikk kravet til nødvendig kildedokumentasjon. Det finnes ingen nålevende norsk slekt som gjennom tilfredsstillende dokumentasjon kan påberope seg direkte slektskap til de gamle norske kongsrekkene. Men ønsket om å tilhøre noe «spennende» har medført, og kommer dessverre i fremtiden også til å medføre fantasifulle trær som mangler rot i virkeligheten. Dette skyldes nok mer uvitenhet enn noe annet – håper jeg. Husk derfor, det finnes ingen empiri, evidens eller dokumentasjon i sekundære kilder og referanser. ALT må sjekkes mot troverdige primærkilder, og det er da altså ikke bygdebøker, internettrær, Donald Duck, eller andre «kilder» som ikke viser til primærkilden.

 

PS, hypoteser er naturligvis lov å lufte, men for alle del – putt ikke disse inn i noen trær før dokumentasjon foreligger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.