Mannsnavnet Dønnes på Østlandet, med utgangspunkt i Margrete Dønnesdatter i Åmot i Østerdalen

[Ronny R. Haugen]

Etter Halvor Jonsen på Grenje i Åmot i Østerdalen ble det holdt skifte i 1717 (påbegynt 31. juli). SAH, Solør og Østerdalen sorenskriveri, Skifteprotokoll 3, 1716-1725: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25231/39/

 

Halvor døde for "ungefehr tree Aars tiid siden", het det. Han etterlot seg enka Margrete Dønnesdatter, med hvem han hadde sønnen Jon Halvorsen, angivelig 31 år. Fra et tidligere ekteskap med Marit Olsdatter hadde han døtrene Marit og Eli. Sistnevnte er sagt å være 22 år, men det skurrer i forhold til oppgitt alder på sønnen Jon fra siste ekteskap, så alderen er feil på minst en av dem. Helst er Elis alder feil - dette fordi alderen på Jon ved dødsfallet i 1761, 77 år, gir fødsel omkring 1684, som er i nærheten av oppgitt alder i 1717.

 

Farsnavnet til Margrete antyder et "eksotisk" opphav, da mannsnavnet Dønnes, så vidt jeg vet, ikke er kjent i Østerdalen på denne tida (varianten Dines er kjent på en innflytter i nabobygda Elverum over 100 år senere, men det er ikke relevant her).

 

Norsk Personnamnleksikon forteller at navnet (under oppslagsformen Dines) er noe kjent i Nordland, Trøndelag og på Vestlandet fra 1500-tallet og framover. Ellers finner jeg navnet brukt i Borge og Råde i Østfold ved 1664-manntallet, og ellers i Sauherad i Telemark på omtrent samme tid.

 

Jeg har hengt meg litt opp i denne Margrete Dønnesdatter ettersom navnet er så spesielt. Det skulle derfor ha vært artig å finne opphavet hennes. Hun har forresten etterslekt i dag.

 

Med en sønn født i 1680-åra må Margrete selv ikke være født senere enn ca. 1660, og faren Dønnes trolig i perioden ca. 1600-ca. 1630/-40? Vi er langt tilbake i tid, og derfor er det selvfølgelig store muligheter for at Margretes opphav aldri vil kunne avdekkes med sikkerhet, men det er lov å prøve. Med et så uvanlig navn er i alle fall antallet farskandidater begrenset.

 

Noen som har innspill? Er Dønnes-navnet kjent andre steder på Østlandet på 1600-tallet? Hun kan selvsagt også ha kommet lenger unna fra.

[Reidar Oddløkken]

Originalt navn! Dønnes er vel et stedsnavn i Nordland et sted, men personnavnet har nok sikkert ikke samme betydning. Nesten så en kan mistenke en slags ordlyd av Tønnes? Men de greide vel å si T slik som i dag alle steder før i tiden? Er en av-art av irsk/skotsk/engelsk Don-Donne-osv en tenkelig teori, så det har kommet inn en inspirasjon vestfra på et tidspunkt? Er ellers grønn og det var bare et innspill.

[Ronny R. Haugen]

Dønnes - Dines, kjent i Norge fra 1500-tallet, er ifølge NPL nordisk kortform av gresk Dionysios, til minne om Dionysos, gud for vin og livsglede i gresk mytologi.

 

Tønnes er et annet navn, opprinnelig tysk kortform av Antonius og tidligere en del brukt på Agder og i Rogaland.

[Reidar Oddløkken]

Dønnes - Dines, kjent i Norge fra 1500-tallet, er ifølge NPL nordisk kortform av gresk Dionysios, til minne om Dionysos, gud for vin og livsglede i gresk mytologi.

 

Tønnes er et annet navn, opprinnelig tysk kortform av Antonius og tidligere en del brukt på Agder og i Rogaland.

 

Ja akkurat! Da var det et vill-forsøk :mellow:

[Tore S. Falch]

Dette er et interessant spørsmål, så jeg løfter det opp.

 

Jeg husker at jeg kom borti denne Margrete Dønnesdatter på Grini i Åmot da jeg som ung begynte å lete etter mine Åmot-forfedre. En feil i Åmot bygdebok førte meg på ville veier slik at Margrete en periode figurerte blant mine formødre. Dengang kjente jeg ikke så godt til navneskikkene i Sør-Østerdalen, så jeg heftet meg ikke noe særlig ved Dønnes-navnet.

 

Hun var nok en innflytter til Østerdalen, og det er ikke sikkert man må begrense letingen til Østlandet, heller. I letingen etter hennes opprinnelse bør man nok dessuten ta med både Dønnes og Dines som mulige navn på hennes far - kanskje også Tønnes. Når det som i dette tilfellet var et uvanlig og ukjent navn, kan sorenskriveren i Solør og Østerdalen ha feiltolket navnet og dermed benyttet feil skrivemåte.

[Ronny R. Haugen]

Takk for interessen!

 

Du har rett i at en nok bør utvide leteområdet, men jeg tenkte at det i første omgang ville være interessant å se på forekomster av navnet på Østlandet.

 

Om en tar for seg eldre militærruller fra Elverum og Åmot (eksempelvis ungt mannskapsrulle 1697, gjengitt i Tjukke Slekta nr. 2 og 3/2005), vil en finne flere menn med ulike plasser i Trøndelag og nordvestlandet som oppgitt fødested. Da Dønnes-navnet ifølge Norsk Personnamnleksikon skal ha vært i bruk i disse områdene, falt det meg inn at det muligens kunne være en sammenheng. Men grunnlaget er syltynt, så det er bare en løs tanke.

 

Noen ganger ser en at fremmede personer kommer til bygda i følge med nytilsatte prester/øvrighetspersoner. I dette tilfellet er dette mindre sannsynlig, da presten i Åmot i 1680-åra vel var innfødt.