Sander Davidson "Fife" på Høynes i Nordfjord

[Tor Kvien]

40 minutter siden, Rune Thorstensen skrev:

Til Tor.

 

Jeg er klar over at det er et hav av gårder med det navnet i området. og jeg har ikke hengt meg opp i en spesiell gård. Jeg spurte om det var noensom vet noe om hvem som var foreldrene til Anne Hansdtr. Myklebust, og i så fall vilken gård Myklebust det er snakk om. Jeg har forståelse for at dette ikke er det du i utgangspunktet spurte etter da du startet temaet, men jeg vil tro at de kan være av interesse for mange å få vite noe om denne Anne. Det kunne kanskje også ha gitt svar på andre ting vi lurer på.

Men jeg tolker svaret ditt som at du heller ikke vet noe mer om Annes opphav eller vilken gård vi ser etter.

Rune, det er korrekt at jeg ikke vet hvilken Myklebustgård det er snakk om, men Myklebust/Kjøllesdal i tillegg til den i Ålfoten har mange slektsbånd til Høynes og kan være et mulig sted.

[Rune Thorstensen]

48 minutter siden, Per Nermo skrev:

 

Om man ser på begr. til ektemannen Jørgen Simonsen Høynes som var 78 når han døde året før, så ser en at 8-tallet er skrevet på samme 'rare' måten som '3-tallet' i alderen ved begr. av Ragnhild. Jeg går for 87 !

 

Om dette er korrekt, og (den yngste ?) sønnen Peder var f. ca. 1688, så var Ragnhild da hele 51 år !

 

Men det er selvsagt mulig at barna til Jørgen kan ha en annen mor. Hvis hans ev. første kone (g. ca. 1675 ?)
var mor til alle barna så må hun mao. være død (på Høynes) en gang mellom ca. 1688 og ca. 1722.

Kanskje man kan finne vielsen mellom Jørgen Simonsen og hans (andre ?) kone Ragnhild Hansdatter ?

(Vielsen må i så fall ha funnet sted etter ca. 1688, eller etter ca. 1710 dersom Ragnhild var f. ca. 1687 !)

 

Eller skiftet etter Jørgen (begr. 1 Des 1723) og/eller hans ev. første kone (død etter 1688, før 1723) ...
 

Det skal være en datter Synnøve f.1696 og en sønn Lars f. 1702. Om det er rett kan ikke Ragnhild være mora deres om hun var født i 1637. Så alderen ved Ragnhilds død i 1724 et enten all for lav eller all for høy. Mao kan ikke hun være mor til barna om 37 eller 87 er rett alder.

[Per Nermo]

1 time siden, Rune Thorstensen skrev:

Det skal være en datter Synnøve f.1696 og en sønn Lars f. 1702.

 

Disse to barna må vel da være døde uten livsarvinger før 1728 siden de ikke skal være nevnt i skiftet etter sin eldste bror Simen den 11 Mai 1728.

 

Og Jørgen Simonsens 1. (ukj.) kone (f. ca. 1657 ?) må sannsynligvis være død en gang i tidsr. ca. 1702-1722.
Aldersspennet er såvidt stort (f.1677-f.1702) at barna antakeligvis har to ulike mødre (ingen av dem Ragnhild).
 

Endret Mars 21, 2023 av Per Nermo

[Rune Thorstensen]

Jeg holder fortsatt fast ved at Ragnhild neppe er mor til barna. Dessverre finnes det ikke skifte verken etter Jørgen eller Ragnhild. Hadde vi i det minste visst hvem denne Ragnhild var kunne vi kanskje funnet noe der, men for meg er hun ukjent.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg har vore litt av lasset dei siste dagane, og prøver no å finne ut kvar de får dokumentert at Jørgen Simonson si kone heitte Ragnhild? Hos meg står ho utan namn.

[Rune Thorstensen]

15 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Eg har vore litt av lasset dei siste dagane, og prøver no å finne ut kvar de får dokumentert at Jørgen Simonson si kone heitte Ragnhild? Hos meg står ho utan namn.

Det var vel dette Tor Kvien viste til .

 

"Beklager, men man kan lett gå i surr. Jørgen (ca. 1645-1723 skal ha vært gift med en Ragnhild Hansdtr.

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000307332

Jørgen: https://www.digitalarkivet.no/kb20070503620392  "

Endret Mars 21, 2023 av Rune Thorstensen

[Aase R Sæther - Gloppen]

9 timer siden, Rune Thorstensen skrev:

Det var vel dette Tor Kvien viste til .

 

"Beklager, men man kan lett gå i surr. Jørgen (ca. 1645-1723 skal ha vært gift med en Ragnhild Hansdtr.

https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000307332

Jørgen: https://www.digitalarkivet.no/kb20070503620392  "

Ja, den såg eg - men dersom dette er det einaste funnet av Ragnhild Hansdatter, ville eg vere svært forsiktig med å koble henne til nokon som helst. Det står ingen ting om sivilstanden hennar, og det har nok funnest mange kvinner på denne tida også som ikkje var innom noko ekteskap. Synd presten ikkje lærte av sin kollega i Gloppen som ofte skriv "Ole Eides qvinde" eller liknande.   

[Rune Thorstensen]

Jeg er klar over det, men både Simen, Ingeborg og Ole, barna til Jørgen Simonsen, døpte hver sin datter for Ragnhild mellom 1700-1723.

Se forøvrig dette temaet.

Mer om folket på Høynes i Eid, Lisbeth Jørgensdtr. Høynes d. før 1742. - Brukernes eget forum - Arkivverket

 

[Tor Kvien]

18 timer siden, Per Nermo skrev:

 

Om man ser på begr. til ektemannen Jørgen Simonsen Høynes som var 78 når han døde året før, så ser en at 8-tallet er skrevet på samme 'rare' måten som '3-tallet' i alderen ved begr. av Ragnhild.   Jeg går for '87' !

 

 

Jeg tror ikke jeg vil endre alderen for å få den til å stemme med en antakelse, spesielt ikke når vi faktisk ikke har Ragnhild kildebelagt som konen til Jørgen. Og sammenlikner vi med 3- og 8-tall på samme kirkebokside tror jeg fortsatt at alderen må være 37.  Jeg skulle gjerne visst hvor J. Aaland har funnet alle konene fra . . .  Kanskje fra noen av de skiftene som har blitt borte. Har noen idéer om kilder utenom koppskatten, skifter og tingbøker som kan inneholde slik informasjon?

Endret Mars 22, 2023 av Tor Kvien
rettskrvining.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Nei, nokon ekstra gymnastikk for å få ting til å stemme skal vi ikkje prøve oss på. Denne Ragnhild kan ha vore kven som helst, og eg kjem framleis til å la Jørgen stå kone-laus i min base. 

 

Eg er stygt redd for at ein del av desse opplysningane går i kategorien "må ha vore". Der var nokre skatte-utskrivingar på 1670-talet, men det var vel berre overklassa som vart utsett for dei - Ildsteds-skatt mm?

 

[Tor Kvien]

8 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Nei, nokon ekstra gymnastikk for å få ting til å stemme skal vi ikkje prøve oss på. Denne Ragnhild kan ha vore kven som helst, og eg kjem framleis til å la Jørgen stå kone-laus i min base. 

 

Eg er stygt redd for at ein del av desse opplysningane går i kategorien "må ha vore". Der var nokre skatte-utskrivingar på 1670-talet, men det var vel berre overklassa som vart utsett for dei - Ildsteds-skatt mm?

 

Jeg har Ragnhild i parentes som Jørgen si kone, og sønnen Simen har to døtre, Borni oppkalt etter sin mormor, og Ragnhild som etter navnskikken kan være etter farmora, så Ragnhild er ikke helt tatt ut av lufta. 😉 Ole Jørgensen har også en Ragnhild blant døtrene sine. Men dette er ikke bevis på noen måte.

[Aase R Sæther - Gloppen]

3 minutter siden, Tor Kvien skrev:

Jeg har Ragnhild i parentes som Jørgen si kone, og sønnen Simen har to døtre, Borni oppkalt etter sin mormor, og Ragnhild som etter navnskikken kan være etter farmora, så Ragnhild er ikke helt tatt ut av lufta. 😉 Ole Jørgensen har også en Ragnhild blant døtrene sine. Men dette er ikke bevis på noen måte.

Eg er heilt enig at Jørgen si kone kan vere ei Ragnhild, men det det finst fleire svarte bikkjer enn prestebikkja, som dei sa her i bygda 🙂

Endret Mars 22, 2023 av Aase R Sæther - Gloppen

[Christoffer Owe]

På 16.3.2023 den 1.14, Per Nermo skrev:

 

En David Sanderson skal ha blitt bøtelagt på Sunnmøre i 1607.

Dette kan vel forsåvidt være (om noen av dem) såvel handelsborger David Sanderson (f. rundt 1585 ?) som hans mulige (?) farfar (?) David Sanderson [Scot], som skal ha vært bosatt på Hjeltland/Rafjord (Refjord) rundt 1575.

 

Er det kun løse antakelser at David Sanderson (f. rundt 1585 ?)

er sønn av Alexander/Sander Davidson [Fife] (c1560-c1632) og at han igjen

er sønn av David Sanderson [Scot] (på Hjeltland/Rafjord) ?
 

Her må svaret være klart og tydelig 'ja'.

 

Dessverre er det mange skotter i Bergen som ikke er nevnt med slektsnavn selv om de mest sannsynlig har hatt et. Det gjør det umulig å identifisere dem.

 

At slekten Scott of Reafirth har hatt forbindelser til Bergen er det ikke tvil om. David Sanderson Scott kom til Shetland og Reafirth før 1558. Han døde før 1589 og ble etterfulgt av sønnen Alexander Scott of Reafirth. Ingen av dem flyttet til Norge. De kan ha hatt slektninger som har bodd i Norge, og som nevnt vet vi at David hadde en søster som bodde i Bergen i 1575. Det er heller ingenting som tyder på at David har hatt flere sønner ved navn Alexander. Det forekommer for øvrig svært sjelden at to helsøsken har samme navn.

 

Jeg har ikke fått med meg hvilken kilde navnet Fife kommer fra, men dersom det kan dokumenteres at Sander Davidson på Øvre Høynes kalles Fife, så er det så enkelt som at han tilhørte slekten Fife og ikke slekten Scott og da er det ingen grunn til å spekulere videre.

 

Navnet Fife forekommer ikke på Shetland, men på Orkøyene var det en David Fife som en gang før 1545 sammen med søsknene John og Mariota samt deres mor Margaret Campe, datter av avdøde Magnus Campe, solgte et hus i Kirkwall til Sir Nicholas Halcro. (Records of the Earldom of Orkney, s. 338)

 

Det er generelt lite informasjon å finne om slekten Fife. Det dukker ikke opp i Edinburgh før på slutten av 1700-tallet. Det stiller dermed i samme klasse som Cromartie (Crometie i Bergen) som på samme måte som Fife dukker opp som etternavn først på Orknøyene på 1500-tallet og sprer seg derfra selv om stedsnavnene er fra Skottland.

 

For øvrig var en Robert Robertsen "Pheif" prest i Hospitalkirken i Bergen rundt 1700.

[Tor Kvien]

Interessant. Personlig kjenner jeg Fife-navnet bare fra Aaland sin bygdebok, revidert utgave v/Edvard Os.  Hvor finner vi kildene til den informasjonen du gir? Har du lenker til kilder på internett?  Interessant nok forekommer Rubbert/Robert i nabolaget på Stårheim.

Jeg fant boka du referer til og har lastet ned PDF-fil. https://digital.nls.uk/scottish-history-society-publications/browse/archive/127674105#?c=0&m=0&s=0&cv=444&xywh=179%2C-146%2C1601%2C1935

 

Endret Mars 23, 2023 av Tor Kvien

[Tor Kvien]

Dette er en skikkelig nøtt . .   Er det noen som vet hvordan Fife har dukket opp som etternavn for Sander Davidson? Er grunnlaget for dette antakelser blandet med fantasi?  Nå er det vel rimelig ut fra navnet hans, at han har skotske aner eller fra enten Orknøyene eller Shetland. Aaland har dette med i sin originale bygdebok, men hva kan være kilden til dette? Dødsfallet må da være omtalt et sted siden Aaland har ordlagt seg slik som han har gjort?

 

[Per Nermo]

På 23.3.2023 den 23.05, Christoffer Owe skrev:

…..

At slekten Scott of Reafirth har hatt forbindelser til Bergen er det ikke tvil om. David Sanderson Scott kom til Shetland og Reafirth før 1558. Han døde før 1589 og ble etterfulgt av sønnen Alexander Scott of Reafirth. Ingen av dem flyttet til Norge. De kan ha hatt slektninger som har bodd i Norge, og som nevnt vet vi at David hadde en søster som bodde i Bergen i 1575. Det er heller ingenting som tyder på at David har hatt flere sønner ved navn Alexander. Det forekommer for øvrig svært sjelden at to helsøsken har samme navn.

 

Jeg har ikke fått med meg hvilken kilde navnet Fife kommer fra, men dersom det kan dokumenteres at Sander Davidson på Øvre Høynes kalles Fife, så er det så enkelt som at han tilhørte slekten Fife og ikke slekten Scott og da er det ingen grunn til å spekulere videre.

…..

Jeg oppfatter ikke ‘Scott’ som et slektsnavn i Norge, men snarere en angivelse om skotsk opphav …

[Aase R Sæther - Gloppen]

3 timer siden, Per Nermo skrev:

Jeg oppfatter ikke ‘Scott’ som et slektsnavn i Norge, men snarere en angivelse om skotsk opphav …

Støttar deg i det. Vi ser ofte eit geografisk påheng framom personnamnet, som Breims-Ola eller Lapp-Lisa, men det finst heilt sikker døme på at det er hengt etter.

[Christoffer Owe]

17 timer siden, Per Nermo skrev:

Jeg oppfatter ikke ‘Scott’ som et slektsnavn i Norge, men snarere en angivelse om skotsk opphav …

 

Det er jeg ikke enig i. Jeg har fremdeles til gode å se at dette er noe annet enn en ofte gjentatt løs påstand. Dersom det skrives som et etternavn så er det mest sannsynlig det. I Bergen forekommer før 1800 både Scott, Schott og Schot. Det er ingen grunn til å tro at noen av disse navnene er noe annet enn det relativt vanlige skotske etternavnet Scott. Hvorfor skulle man rote det til slik? Det ville jo bare skapt misforståelser. Så godt som alle skottene kom til Norge med et etternavn. Det var ingen grunn til å dikte opp et nytt. Dersom man skulle mene nasjonalitet og ikke etternavn så ville det være naturlig å skrive 'skotte/schotte' og ikke 'Schott'. Man kalte da heller ikke for eksempel tyskerne for 'tysk' (med ett mulig unntak som synes å være en ellers ukjent person).

[Christoffer Owe]

18 timer siden, Tor Kvien skrev:

Dette er en skikkelig nøtt . .   Er det noen som vet hvordan Fife har dukket opp som etternavn for Sander Davidson? Er grunnlaget for dette antakelser blandet med fantasi?  Nå er det vel rimelig ut fra navnet hans, at han har skotske aner eller fra enten Orknøyene eller Shetland. Aaland har dette med i sin originale bygdebok, men hva kan være kilden til dette? Dødsfallet må da være omtalt et sted siden Aaland har ordlagt seg slik som han har gjort?

 

 

Interessant. Det må finnes en arvesak et eller annet sted. Jeg har ikke funnet noe i diplomsamlingen til UIB.

 

Det virker sannsynlig at dette er samme person som Sander Davidson.

[Christoffer Owe]

På 24.3.2023 den 0.32, Tor Kvien skrev:

Interessant. Personlig kjenner jeg Fife-navnet bare fra Aaland sin bygdebok, revidert utgave v/Edvard Os.  Hvor finner vi kildene til den informasjonen du gir? Har du lenker til kilder på internett?  Interessant nok forekommer Rubbert/Robert i nabolaget på Stårheim.

Jeg fant boka du referer til og har lastet ned PDF-fil. https://digital.nls.uk/scottish-history-society-publications/browse/archive/127674105#?c=0&m=0&s=0&cv=444&xywh=179%2C-146%2C1601%2C1935

 

 

Jeg har sjekket en del kilder hvor jeg IKKE har funnet noe informasjon. En full bibliografi blir for omfattende, men jeg har bl. a. sjekket "Shetland Documents", "Burke's Landed Gentry", "Retours of Services of Heirs", tingbøkene for Shetland og Orknøyene, testamenter fra Shetland og Orknøyene, testamenter og ekteskap i Edinburgh samt flere andre steder (mange bind, utgitt av Scottish Record Society, jeg tror du finner dem også på digital.nls.uk).

 

Mange av disse kildene er ikke tilgjengelige på nettet.

 

Det var en familie Pheif i Stavanger tidlig på 1600-tallet ser jeg. Det er mye informasjon i "Samlinger til Stavangers historie". Jeg skal se nærmere på det.

[Tor Kvien]

Fra lokalt hold blir det sagt at Sander hadde vært kjøpmann i Bergen, en handel som broren hans tok over.  I Fylkesleksikonet til Ottar Starheim er det sagt at Sander hadde jekt og drev jektefart mellom Bergen og Nordfjord. Det same gjorde sønnen Jørgen.  Han skal  ha vært gift med  Mogild og foruten Jørgen hatt en sønn Eilvard som overtok handelen i Bergen. Sønnen, Jørgen, skal ha vært gift med en Margna, datter til en urmaker i Bergen. Disse to kvinnenavnene virker merkelige på meg . . .

Dette er altså litt av mytene omkring denne familien som er basert på muntlige overleveringer, bare så det ikke er utelatt.

1

[Tor Kvien]

På GENI er denne slektslinja satt opp:

https://www.geni.com/people/David-Scott-of-Reafirth/6000000001431456041

 

Noe er tydeligvis basert på dette dokumentet som ligger nedlastbart på nettet:

Nordlit 43, 2019 https://doi.org/10.7557/13.4904
© 2019 Charlotte Methuen. This is an Open Access article distributed under the terms of the
Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits unrestricted use, distribution, and
reproduction in any medium, provided the original work is properly credited.
ORKNEY, SHETLAND AND THE NETWORKS OF THE NORTHERN
REFORMATION*

 

Litt fra innholdet:

Shetlanders were also linked to Bergen’s evangelical clergy by marriage in this period.
Absalon Pederssøn’s dagbog records that on 4 August 1566, Mikkel or Michel Jonson,
parish priest of Bergen’s cathedral from 1553 until 1572, married ‘a young girl from
Shetland, who is the maternal granddaughter of Mats Tierpis, chaplain at the cathedral;
her father‘s name is David’ (Daae 1953; Nicolaysen 1858, 315).31 Matts Tierpis was
chaplain at Bergen cathedral from 1536 until 1558.32 His daughter Katherine married
David Sanderson Scott of Reafirth in Shetland,33 presumably between 1540 and 1550.
Katherine may well have had a brother, for another Matts Tierp was chaplain from 1558
until 1571,34 and was a colleague of Michel Jonson at the time when the latter married
Katherine and David’s daughter. By 1566, the Scottish Reformation had been introduced
into Shetland, but the marriage of Katherine Mathewsdaughter and David Sanderson
Scott a generation earlier indicates a link between this Lutheran Bergen clergy family and
a Shetland family at a time when Shetland was still nominally Catholic

[Rune Thorstensen]

2 timer siden, Tor Kvien skrev:

Fra lokalt hold blir det sagt at Sander hadde vært kjøpmann i Bergen, en handel som broren hans tok over.  I Fylkesleksikonet til Ottar Starheim er det sagt at Sander hadde jekt og drev jektefart mellom Bergen og Nordfjord. Det same gjorde sønnen Jørgen.  Han skal  ha vært gift med  Mogild og foruten Jørgen hatt en sønn Eilvard som overtok handelen i Bergen. Sønnen, Jørgen, skal ha vært gift med en Margna, datter til en urmaker i Bergen. Disse to kvinnenavnene virker merkelige på meg . . .

Dette er altså litt av mytene omkring denne familien som er basert på muntlige overleveringer, bare så det ikke er utelatt.

 

1

 

 

 

Minner om en tidligere lenke jeg la inn i debatten på side 1. Eilard er jo også et underlig navn. Kanskje det likevel kan ha noe med denne karen å gjøre.

https://www.digitalarkivet.no/view/112/pt00000000037516

 

Han er styrmann på en båt, men er Schattland navnet på båten, eller seilte han til Scotland?

Endret Mars 26, 2023 av Rune Thorstensen

[Christoffer Owe]

22 minutter siden, Tor Kvien skrev:

På GENI er denne slektslinja satt opp:

https://www.geni.com/people/David-Scott-of-Reafirth/6000000001431456041

 

Her er det en kreativ sammenblanding av personer.

 

22 minutter siden, Tor Kvien skrev:

Noe er tydeligvis basert på dette dokumentet som ligger nedlastbart på nettet:

Nordlit 43, 2019 https://doi.org/10.7557/13.4904
© 2019 Charlotte Methuen. This is an Open Access article distributed under the terms of the
Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits unrestricted use, distribution, and
reproduction in any medium, provided the original work is properly credited.
ORKNEY, SHETLAND AND THE NETWORKS OF THE NORTHERN
REFORMATION*

 

Litt fra innholdet:

Shetlanders were also linked to Bergen’s evangelical clergy by marriage in this period.
Absalon Pederssøn’s dagbog records that on 4 August 1566, Mikkel or Michel Jonson,
parish priest of Bergen’s cathedral from 1553 until 1572, married ‘a young girl from
Shetland, who is the maternal granddaughter of Mats Tierpis, chaplain at the cathedral;
her father‘s name is David’ (Daae 1953; Nicolaysen 1858, 315).31 Matts Tierpis was
chaplain at Bergen cathedral from 1536 until 1558.32 His daughter Katherine married
David Sanderson Scott of Reafirth in Shetland,33 presumably between 1540 and 1550.
Katherine may well have had a brother, for another Matts Tierp was chaplain from 1558
until 1571,34 and was a colleague of Michel Jonson at the time when the latter married
Katherine and David’s daughter. By 1566, the Scottish Reformation had been introduced
into Shetland, but the marriage of Katherine Mathewsdaughter and David Sanderson
Scott a generation earlier indicates a link between this Lutheran Bergen clergy family and
a Shetland family at a time when Shetland was still nominally Catholic

 

David Sanderson Scott of Reafirth har tidligere blitt sagt å være gift med en Katherine Edmonston. Det er riktignok ifølge "County Families of Zetland Islands" som man ikke alltid kan stole på. For meg ser det riktignok ut til at Katherine Matthewsdaughter var svigerdatter til David og ikke hans kone, men dette er basert på ganske kompliserte beskrivelser av sleksskap ("Shetland Documents").

 

Jeg ser at opplysningen om at Katherine var fra Bergen kommer fra Brian Smith og John Ballantyne, og de vet hva de snakker om. Jeg har et ørlite håp om å få treffe Brian Smith til sommeren.

[Christoffer Owe]

35 minutter siden, Rune Thorstensen skrev:

Minner om en tidligere lenke jeg la inn i debatten på side 1. Eilard er jo også et underlig navn. Kanskje det likevel kan ha noe med denne karen å gjøre.

https://www.digitalarkivet.no/view/112/pt00000000037516

 

Han er styrmann på en båt, men er Schattland navnet på båten, eller seilte han til Scotland?

 

Ja, det var noen merkelige navn. Sannsynligvis er det forvanskninger av gamle navn som tradisjonen har glemt. For øvrig er også Effuert/Evert et ikke-eksisterende navn i Skottland, men det kan se ut til å ha blitt brukt som en fornorsking av Edward.

 

Dersom Sander var kjøpmann i Bergen så må han ha vært borger. Jeg finner ingen Sander Davidsen i borgerboken før 1632, og det er for sent. Men jeg har andre eksempler på personer som beviselig var borgere uten at de er nevnt i borgerboken, så det trenger ikke bety noe.