Arm Your Torpedos: Ingebjoerg Haraldsdotter Yngling Linjen

[Fredrik Buch]

Her er slutten paa en litt interessant linje, fra Harald Haarfagre til Tagje i Ryfylke... Men jeg er ikke sikker paa at den er rett, og trenger kritikk...

 

Ingebjoerg Haraldsdatter Linjen

 

Harald I Luva Yngling (849-933) + Aashild Dagsdatter (~880-?)

Ingebjoerg Haraldsdotter Yngling (~900-?) + Halvdan Jarl

Gunnhild Halvdansdatter (~918-?) + Finn Skjaalge

Oyvind Finnsson Skaldaspiller (~936-990) + ???

Haarek fra Tjoetta (~965-1036) + Ragnhild Arnesdatter

Finn Haareksson til Tjoetta (~1010-?) + ???

Haakon Finnsson (~1050-?) + ???

Ulfhildr Haakonsdotter (~1095-1148) + Sverker I Karlsson Sverige (~1110-25.12.1156)

Karl VII Sverkersson Sverige (~1135-1167) + Christine Stigsdatter Hvide (~1150-?)

Sverker II Karlsson Sverige (~1170-?) + Bengte Ebbesdatter Galen Hvide

Helena Sverkersdotter Sverige (1190->1240) + Sune Folkasson Folkunge (~1190-1247)

Bengta Sunesdotter Folkunga + Svantepolk Knutsson von Schlesvig (1230-1310)

Ingjerd Svantepolksdotter (~1250-?) + Brynjulf Bengtsson (~1245-?)

Algot Brynjulfsson av Vestergotland (~1270-<1319) + Kristina Tolvesdatter (~1280-?)

Knut Algotsson Lejon (1316->1394) + Maerta Ulfsdotter Lejon (~1325->1394)

Ramborg Knutsdatter Lejon (~1360-1410) + Gard Toresen Talgje (~1355-1427)

 

Gard Toresen Talgje var soenn av Tord Benkestok (~1315-~1360)

[Håvard Moe]

Frå det gamle brukarforumet: http://da2.uib.no/cg...spraak=&start=1

[Anita Holck]

Da kan vi jo begynne med følgende: Ramborg Knutsdatter er ikke datter av Märta Ulfsdotter.

 

Hvorfor skulle Gard Toressons far hete Tord?

[Fredrik Buch]

Takk for den interessante lenken Håvard, og takk for tipset om Ramborg's mor Anita. Data basen min har blitt korrigert på to steder nå!

 

Jeg noterer for øvrig at Tord Benkestok ble født på Strand i Bohuslen, som kanskje har blitt forvekslet med Strand i Ryfylke... Iallefall, det ser ut som Gard Toresen har en annen far enn Tord Benkestok.

 

Anita, for meg (opprinnelig fra Stavanger) er Tore og Tord omtrent det samme navnet; vet du bedre? Stammer de fra forskjellige konsepter, fra forskjellige gamle navn? Help!

[Torodd Kinn]

Om namna Tore og Tord

 

(Eg er usikker på om dei spesielle bokstavane som trengst her, fungerer i forumet; det vil vise seg.)

 

Begge er gamle namn av ei språkleg rot som òg er rot i gudenamnet Tor (som i norrøn tid knapt var brukt som personnamn åleine, men inngjekk i ei mengde samansette namn, som dei moderne Torbjørn, Torhild, Arntor osv. … og mitt).

 

Namnet Tore kjem av norrønt Þórir. (Þ er som engelsk th i thing.) I gamle kjelder finn ein det som T(h)orer, T(h)ore og liknande.

 

Namnet Tord kjem derimot av norrønt Þorðr. (ð er som engelsk th i this). Lydsekvensen rð har blitt til r på Vestlandet og til ł (tjukk l) på Austlandet og i Trøndelag. Dermed har uttalen blitt Tor eller Toł. I skrift blir det T(h)ord, T(h)or, T(h)ol eller liknande.

 

Når Tord i moderne tid igjen blir uttalt med d (Tård eller Tord), er det leseuttale.

 

Varianten Tor er den som stort sett fører vidare namnet Tord i moderne tid. Men så har det sidan nasjonalromantikken blitt populært òg som gudenamnet Tor, og vi har fått ei samanblanding av Tord og Tor.

 

Men Tor(d) og Tore har òg ofte blitt blanda saman i kjeldene -- eg snakkar då om tida etter reformasjonen. Same mann kan godt vere omtalt under ulike variantar, eller ein Tore kan vere far til ei Torsdotter.

 

På 1300-talet var Tore (Torer) og Tord derimot temmeleg sikkert haldne frå kvarandre. Derfor er det ikkje rimeleg at sonen til ein Tord heiter Toresson.

 

Beste helsing,

Torodd

[Fredrik Buch]

Hei Torodd

 

Takk for det utdypende svaret! I det gamle språket var nok forskjellen mellom Tore (Torir) og Tor(d) stor, og jeg noterer at det var mange varianter av det Tor-baserte navnet, og det var sikkert veldig naturlig a skille mellom disse...

 

Tilbake til rekken til Harald Hårfagre; her er noen flere ledd, og jeg er usikker på om disse kan dokumenteres...

 

Ingebjoerg Haraldsdatter Linjen:

 

Harald I Luva Yngling (849-933) + Aashild Dagsdatter (~880-?)

Ingebjoerg Haraldsdotter Yngling (~900-?) + Halvdan Jarl

Gunnhild Halvdansdatter (~918-?) + Finn Skjaalge

Oyvind Finnsson Skaldaspiller (~936-990) + ???

Haarek fra Tjoetta (~965-1036) + Ragnhild Arnesdatter

Finn Haareksson til Tjoetta (~1010-?) + ???

Haakon Finnsson (~1050-?) + ???

Ulfhildr Haakonsdotter (~1095-1148) + Sverker I Karlsson Sverige (~1110-25.12.1156)

Karl VII Sverkersson Sverige (~1135-1167) + Christine Stigsdatter Hvide (~1150-?)

Sverker II Karlsson Sverige (~1170-?) + Bengte Ebbesdatter Galen Hvide

Helena Sverkersdotter Sverige (1190->1240) + Sune Folkasson Folkunge (~1190-1247)

Bengta Sunesdotter Folkunga + Svantepolk Knutsson von Schlesvig (1230-1310)

Ingjerd Svantepolksdotter (~1250-?) + Brynjulf Bengtsson (~1245-?)

Algot Brynjulfsson av Vestergotland (~1270-<1319) + Kristina Tolvesdatter (~1280-?)

Knut Algotsson Lejon (1316->1394) + Frille NN

 

Ramborg Knutsdatter Lejon (~1360-1410) + Gard Toresen Talgje (~1355-1427)

Tord Gardsen Garaa (~1400-1454) + Ragnhild Eivindsdatter Roemer(~1400-?)

Gunbjoern Tordsen Tengs (~1420-?) + Nn Bjoernsdatter Kvavik (~1420-?)

Bjoern Gunbjoernsen Tengs (~1450-?) + Gunhild Oysteinsdatter Skofteland (~1450-?)

Gunnbjoern Bjoernsen Kvavik (~1490-?) + Ingrid Gunnarsdatter Hoddeland (~1500-?)

Bjoern Gunnbjoernsen Kvavik (~1520-?) + ???

Torkel Bjoernsen Sunde (~1540-?) + ???

Niels Torkelsen Sunde (1566-?) + Brynhild Olsdatter Djupvik (1562-?)

Aasolv Nielsen Sunde (~1600-1651) + Anna Andersdatter Gullestad (1610-?)

Kirsten Aasolvsdatter Roydland (1640-?) + Kormis Andersen Glendrange (1632-1694)

 

Kuler, torpedoer, og kanskje dolker er velkomne her! Fyr løs!!!

 

Freddy

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Skrivemåten på Tor/Tord/Tore vil eg uansett ikkje bruke til å utelukke nokon.

[Are S. Gustavsen]

Fredrik,

 

Din tilnærming til dette spørsmaalet er snudd fullstendig på hodet. Hvorfor skal andre rive ned noe du selv ikke forsøker å bevise? Dette betyr i så at du ikke selv ønsker å ta jobben med å finne fram kildene til hypoteserekken du arbeider med.

 

Er det ikke riktigere å begynne i nåtid, får så å ta ledd for ledd bakover fra en tid hvor kildene faktisk tillater slutninger? Jeg undres over hvorfor du velger kun lettvinne løsninger som skaper unødig arbeid for andre.

 

Are

[Kurt Østbye]

Hvilken ende han begynner sin oppstilling er ikke vesentlig for meg, men jeg reagerer når Fredrik skriver 'her er noen flere ledd, og jeg er usikker på om disse kan dokumenteres...'

 

Jeg spør derfor: Hvilke av leddene i den første rekken mener Fredrik er dokumentert ?

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg har ikke noe greie på middelaldergenealogi, men allikevel minner dette meg mest om det eksempelet «til skrekk og advarsel» som Lars Ove postet her forleden. Før du ber andre om innspill på en slik anerekke bør det kunne forventes at du kan underbygge den med kilder og resonnementer. Jeg har ikke sett at du har kommet med en eneste kildehenvisning for denne rekka.

 

Angående Harald Hårfagre og hans eventuelle etterslekt kan jeg henvise til en tråd på NSFs Middelalderforum som muligens vil kunne besvare noen av spørsmålene dine, selv om den omhandler en annen grein: http://genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=211

[Harald Søren Storaker]

Eg har heller ikkje greie på middelaldergenealogi. Når det kjem til vikingetida, syns eg det blir meir lik mytologi. Eg syns det er interessant å fabulere over matematikken i genealogien, når anerekkene går så mange generasjonar tilbake i tid. Når vi går 40 generasjonar bakover blir det uhorvelig mange anelinjer -

 

Så det er vel 99 % sikkert at anerekker som går til Harald Hårfagre har ett eller fleire falske ledd, og samtidig at vi alle har massevis ekte men ukjente anelinjer til samme Harald Hårfagre. Dei vil aldri dokumentert, verken med DNA eller slektsforskning. - Dersom da Harald Hårfagre er ein historisk person :)

 

http://haraldsharalds.blogspot.no/search?q=harald+h%C3%A5rfagre

[Are S. Gustavsen]

Fredrik, Jeg vil be om at du oppgir kilden(e), dvs nettstedet med URL, artikkel eller bok med forfatter, for alle de rekkene du har lagt fram ovenfor. Hvem er det som har satt opp rekkene og hvor er de publisert? Mvh Are

[Fredrik Buch]

Hei Are og Leif

 

Vi forsøker jo å få frem kilder her, så her er rekken med endel henvisinger

 

 

Ingebjoerg Haraldsdatter Linjen

 

Harald I Luva Yngling (849-933) + Aashild Dagsdatter (~880-?)

 

Ingebjoerg Haraldsdotter Yngling (~900-?) + Halvdan Jarl

Snorre, Soga om Eiriksoenene, #1

 

Gunnhild Halvdansdatter (~918-?) + Finn Skjaalge

Snorre, Soga om Eiriksoenene, #1

Store Norske Lexicon, Se Harek paa Tjoetta

 

Oyvind Finnsson Skaldaspiller (~936-990) + ???

Fagerskinna, Kapittel 3

 

Haarek fra Tjoetta (~965-1036) + Ragnhild Arnesdatter

 

Finn Haareksson til Tjoetta (~1010-?) + ???

Fagerskinna, Kapittel 77

 

Haakon Finnsson (~1050-?) + ???

Fagerskinna, Kapittel 77

 

Ulfhildr Haakonsdotter (~1095-1148) + Sverker I Karlsson Sverige (~1110-25.12.1156)

Fagerskinna, Kapittel 77

 

Karl VII Sverkersson Sverige (~1135-1167) + Christine Stigsdatter Hvide (~1150-?)

Fagerskinna, Kapittel 77

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Sverker II Karlsson Sverige (~1170-?) + Bengte Ebbesdatter Galen Hvide

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Helena Sverkersdotter Sverige (1190->1240) + Sune Folkasson Folkunge (~1190-1247)

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Bengta Sunesdotter Folkunga + Svantepolk Knutsson von Schlesvig (1230-1310)

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Ingjerd Svantepolksdotter (~1250-?) + Brynjulf Bengtsson (~1245-?)

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Algot Brynjulfsson av Vestergotland (~1270-<1319) + Kristina Tolvesdatter (~1280-?)

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Knut Algotsson Lejon (1316->1394) + Frille NN

Nermo (http://www.nermo.org/slekt/persons.html)

 

Ramborg Knutsdatter Lejon (~1360-1410) + Gard Toresen Talgje (~1355-1427)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Tord Gardsen Garaa (~1400-1454) + Ragnhild Eivindsdatter Roemer(~1400-?)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Gunbjoern Tordsen Tengs (~1420-?) + Nn Bjoernsdatter Kvavik (~1420-?)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Bjoern Gunbjoernsen Tengs (~1450-?) + Gunhild Oysteinsdatter Skofteland (~1450-?)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Gunnbjoern Bjoernsen Kvavik (~1490-?) + Ingrid Gunnarsdatter Hoddeland (~1500-?)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Bjoern Gunnbjoernsen Kvavik (~1520-?) + ???

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Torkel Bjoernsen Sunde (~1540-?) + ???

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Niels Torkelsen Sunde (1566-?) + Brynhild Olsdatter Djupvik (1562-?)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Aasolv Nielsen Sunde (~1600-1651) + Anna Andersdatter Gullestad (1610-?)

Hellesland (http://hellesland.com)

 

Kirsten Aasolvsdatter Roydland (1640-?) + Kormis Andersen Glendrange (1632-1694)

 

 

Snorre of Fagerskinna har problemet at de er veldig gamle, og ofte nedskrevet flere hundre år etter de omtalte døde. Nermo og Hellesland er netsteder, og viser ikke til så mange kilder. Hellesland oppgir mange gårdsnavn, så det er nok rimelig at hans materiale korresponderer med en eller flere bygdeboeker...

 

Linjen vi har her er interessant siden den er lang, kanskje litt ny, og således ikke testet skikkelig. Jeg noterer at for Harald Hårfagre har jeg 25 barn, og fra de er det utrolig mange linjer... Jeg noterer også at med rundt 30 generasjoner bakover er vi nok flest i slekt, om enn bare lite grann. Men det er greit å kartlegge de linjene vi kan få hendene på!

 

Freddy

[Leif Biberg Kristensen]

Det var som jeg trodde - ikke en eneste primærkilde, ikke en eneste selvstendig tanke. Dette er naiv «Cargo Cult»-genealogi.*

 

Som du skriver selv er både Snorres ættesagaer og Fagerskinna nedskrevet flere hundre år etter at hendelsene fant sted. Vanlig bruk av kildekritikk tilsier at formidlere av disse opplysningene underveis kan ha hatt sin egen agenda, og sannsynligvis har manipulert slektshistorien. De 25 barna til Harald Hårfagre bør du nok ta med en stor klype salt. Det ga status å kunne føre anene sine tilbake til denne mannen, og i mange hundre år kunne ingen gjøre krav på den norske tronen uten å være ættling av Harald Hårfagre. Hvor mange som faktisk var det er helt i det blå. Kanskje hadde han ingen etterkommere i det hele tatt.

 

Jeg ser at deler av rekka er hentet fra Per Nermo, som jeg regner for en relativt etterrettelig forsker. Men som du selv sier oppgir han ikke kilder og derfor må opplysningene kontrolleres mot primærkilder.

 

Den siste «kilden» som du refererer til er en internettside som du antar har hentet sine opplysninger fra diverse bygdebøker. Det viser jo med all tydelighet hvor du legger lista for hva du anser som troverdige kilder, altså neppe mer enn 2 cm. over bakken.

 

* «Cargo cult science refers to practices that have the semblance of being scientific, but do not in fact follow the scientific method.»

[Ronny R. Haugen]

"Barnelærdom" for slektsgranskere er at det ikke er mulig å påvise slektskap tilbake til Harald Hårfagre!

[Vidar Flesland]

Det er vel heller ingen sikre linjer tilbake til Ramborg Knutsdatter og Gard Toreson.

Se siste avsnitt her: http://home.online.no/~akvitrud/gard.htm

Og innlegg 317 og 318 her: http://forum.arkivverket.no/topic/96729-10830-ramborg-knutsdtr-lejon/page__st__300

[Are S. Gustavsen]

Fredrik,

 

Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Ei heller helt hvor jeg bør begynne, La meg være svært så direkte: De påståtte slektslinjene du har lagt inn i denne tråden er alle som én fullstendig ubrukelige slik de er fremsatt. Du kan rett og slett kaste de på den genealogiske søppeldynga.

 

Kanskje vil du finne belegg i kildene for en og annen kobling innen svenske kongeslekter, men innen du kommer så langt så må du skjære vekk alt ræl og tøys som du må ha rasket sammen fra ulike nettsteder og diverse foreldet litteratur.

 

Nettreferansene du har kommet med er generiske treff på sider som ikke gir noe bevis eller begrunnelse for den koblingen de er satt sammen med i slektslinjen. Når det gjelder kvaliteten på nettstedene så er disse svært labre. Det finnes hos Nermo en enorm kompilasjon av en slektstrekonstruksjon som er samlet sammen gjennom en årrekke. Den tekniske løsningen hos Nermo er beregnet på slektssammenhenger som dekker opplysninger fra en periode med tilgjengelige kirkebøker. Med andre ord perioden 1650/1700-1900/1930. Som bevis eller begrunnelse for genealogiske koblinger er ingen av nettstedene brukbare i det hele tatt. Selve tanken på at en nettbasert slektsdatabaseløsning i seg selv skulle kunne gi en kvalitetssikring av data ment som underlag for en vederheftig genealogisk kobling er i grunn absurd. Det er i grunn bare i sammenheng med lødig fagprosa at et tavleoppsett kan la seg benytte. Stående alene uten argumentasjon er slektstavler ubrukelige.

 

Så til dette med navnebruken. Her må du nesten ta litt selvkritikk. Et eksempel: "Harald I Luva Yngling (849-933)". Hva i all verden er dette for noe? Ikke en gang i vår oversatte sagatekst (eks. 1899-redaksjonen av Snorres kongesagaer) er det mulig å finne belegg for en slik navnebruk. Hvor finner du at en person ved navnet "Luva Yngling" skal ha eksistert? Og hva med "Ingebjoerg Haraldsdotter Yngling"? Dette er ikke en gang norsk eller norrønt! "Ingebjoerg" later til å være noe som er spyttet ut av et engelskspråkelig dataprogram som mangler æ,ø og å.

 

Helt gjennomgående er de opplysningene du har bragt til torgs enten forvridde, forvanskede, tilgjorte, misforståtte, falske, malplasserte eller forledende satt opp. Slike listekompilasjoner er noe av det giftigste som spres av genealogisk vissvass ved bruk av internett. Det er regelrett spam og svært grensende til absurd problemløsning ved bruk av pseudolitterære virkemidler.

 

Hvorfor, spør jeg meg selv. Hvorfor i all verden skal vi belemres med denne type materiale i slkt omfang som vi ser? Er det ingen som har kritisk sans lenger? Hvorfor er det samtidig viktigere å hevde at man ikke har greie på noe, enn faktisk å forsøke å tilegne seg noe kunnskap om dette, da i porsjoner?

 

Noen gode råd, da særlig myntet på alt av genealogisk materiale fra før kirkebokstiden (før 1650/1700):

 

Fremgangsmåten er enkel. Alt du (herfra ment i tredje person, noe som inkluderer alle lesere) finner på nett som ikke har noen litteratur- og/eller kildehenvisning er i utgangspunktet verdiløst. Om litteraturhenvisningen viser til eldre og utdatert litteratur er vi like langt. Opplysningen kan som regel vrakes tvert uten å tvile et sekund.

 

VIKTIG:Ikke fall for fristelsen å taste ting inn i databasen din eller publisér noe på nettsiden din uten å ha sjekket kvaliteten på hva du har funnet. Hva sa jeg nettopp? Jo, ikke bruk noe du ikke vet kvaliteten på. Skal jeg være kyniker å hevde at du kommer nok til å gjøre dette likevel. :blink:

 

Hvordan gjør man så det, kan man saktens spørre? Jo, det er noe som heter Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) og det fine med dette er at det finnes et navneregister på nettsidene til Norsk Slektshistorisk Forening (http://genealogi.no/), Om den personen man søker ikke finnes i navneregisteret til NST, så er sannsynlighet stor for at det ikke finnes lødig litteratur om slektssammenhengen til den aktuelle personen. IKKE OPPFØRT? FORKAST! Dermed kan du som et utgangspunkt forkaste det du har funnet i en database eller via en nettside. Finnes personen i registeret, så må du videre til den aktuelle slektshistoriske artikkelen som beskriver hvordan personen passer inn i en slektssammenheng. Kanskje er artikkelen også utdatert og du må søke nyere resultater i nyere artikkeler? Nå er det ikke alle forhold fra før 1650/1700 som er dekket av artikler i NST, noe er kanskje ikke undersøkte ennå. Ja, men da må man selv arbeide med primærkildene. Kanskje må man søke råd hos noen som kjenner norsk middelalderforhold og dermed har kompetanse til å uttale seg om hvordan kilder skal tolkes og hva de kan støtte av antakelser. Dette lyder som en real bråstopp.

 

Hvor står vi da? Skal folk slutte å spørre? På ingen måte, men det må spørres på en helt annen måte. Man må ta det hele steg for steg fra der litteratur og kilder gir anledning til å foreta slutninger. I de ovennevnte rekkene så innebærer dette at man må begynne med de yngste leddene først og deretter arbeide seg gradvis bakover. Regelen er at en lenke (på lik linje med en kjetting) ikke er sterkere enn det svakeste ledd, Det kan det jo være flere svake ledd, men dette har mindre betydning da det er det svake ledd nærmest nåtid som i så fall vil blokkere for en mulig koblingen bakover.

 

Hørtes dette vanskelig ut? Svaret bør være ja. I omgang med eldre genealogi i nær sagt alle verdens kulturområder, så er dette vanskelig. Det later imidlertid til at mange tror at en datamaskin eller en nettløsning i seg selv skal være noe forløsende. Dette er regelrett feil. Jeg kan uttrykke meg kraftigere, men har altså valgt den svake varianten. Vent nå litt, la oss likevel kalle en spade en spade. Hva er nemlig det mest karakteristiske trekket ved alskens slektsrekker som dukker på på internett uten i sammenheng med støttende fagprosa av en viss kvalitet. Svaret er enkelt: LØGN OG BEDRAG! Intet mindre!

 

Løsningen: Man kommer ingen steds hen uten kildekritikk og uten å kunne behandle vanskelige problemstillinger porsjonsvis.

 

Hvem har lyst å begynne? Alea jacta est!

 

Mvh Are

[Reidar Oddløkken]

Skal ikke bruke pistol på deg, men det er jo morsomt med "Hårek den hardbalne da" :-)! Syns spørsmålet ditt ellers er helt legitimt ;)

[Fredrik Buch]

Hei Vidar, takk for et par interessante lenker med nyttig informasjon og meninger!

 

Hei Are, takk for et særdeles ærlig og utdypende innlegg som er tankevekkende!

 

Et par av mine betrakninger: Når kildene er Snorre og Fagerskinna så har vel alle sin mening om hvor solide disse kildene er; noen kaller dem kanskje 'eventyr'... Men det er anderledes når en person ikke er nevnt, når personen er fiksjon. Disse personene kan man iallefall eliminere raskt.

 

Når det gjelder gamle navn har vi alle problemer, siden disse ble skrevet på mange måter på det tidligste tidspunkt, og for Viking navn ble de jo også skrevet først med et annet sprog og alfabet. For meg selv er det en prioritet a bruke et navn som er søkbart i min data base (som ikke er eller kommer på nettet!), men jeg er stort sett enig med deg at å kalle Harald Hårfagre eller Harald Luva for 'Harald I Luva Yngling' er litt rart :-)

 

Og det er riktig, her i California har man ikke æ,ø og å...

 

Et ønske fra meg er at en linje blir plukket fra hverandre slik:

 

Den personen er ikke dokumentert (NST Navneregister...)

Det påståtte link er ikke dokumentert

Det påståtte link er dårlig dokumentert

Det påståtte link er urimelig

(Det påståtte link er skikkelig dokumentert)

 

Altså at en linje blir plukket fra hverandre bit for bit...

 

Leif ber om mine egne tanker, og her er en: Noen av linkene rundt Ramborg er stort sett basert på navnelikhet og såleds ikke solide. Jeg noterer at noen av stedene personene er knyttet til er svært nær hverandre, spesielt med båt som var reisemåten i Stavanger området, så dette gjør linkene litt mer sannsynlige...

 

Freddy

[Willy Kringeland]

Hei!

 

Jeg synes også det er spennende med denne type slektslinjer, og har ingen problemer med å forstå at mange legger tilsvarende ut i sine slektstavler. Forstår også godt at mange "arresterer deg" for manglende kilder.

 

Du gjør det veldig mye greiere for deg selv hvis du går ut i fra at linjene ikke er korrekte - altså at de ikke kan brukes som bevis for ditt slektskap så langt tilbake (om det er Harald Hårfagre eller andre spiller mindre rolle). Se heller på det som en kuriositet eller artig måte å lese historie på (forutsatt at du er interessert i mer enn kun slektsleddene, da :) ). Ikke bruk dette som et slags bevis for noens opphav eller etterkommere.

 

All den tid det faktisk forekommer feil i det vi oppfatter som primærkilder (feks kirkebøker og tellinger), er sannsynligheten for feil dessto større så langt tilbake. Er det ikke noe som heter at man bør regne med minst en feil hver 10. generasjon?

 

Det går fint an å både være kritisk slektsgransker, OG å hygge seg litt med rekker som dette, men du må se forskjell på sannhetsverdien. Dette har egentlig liten verdi annet enn som underholdning for deg selv, evt som et bidrag til debatten. Jeg tror også at hvis du graver litt mer og setter all tilgjengelig informasjon i system, finner du sikkert flere forhold som skaper usikkerhet. Jeg synes likevel sånne rekker kan være en grei innfallsvinkel til å lære om deler av vår historie, og til debatt generelt. Bruker du det til det, så må det vel være greit nok også for kritikere?

 

PS: Jeg har ikke jobbet mye med stoff så langt tilbake og kan ikke bidra med synspunkter på konkrete ledd i rekken din.

[Håvard Moe]

Et ønske fra meg er at en linje blir plukket fra hverandre slik:

Med tanke på at ingen av dei nemnte nettsidene oppgir sine kjelder kan du vel gå ut frå at "det påståtte link er ikke dokumentert" for alt. Der. Ferdig plukka. ;)

[Ivar S. Ertesvåg]

Et ønske fra meg er at en linje blir plukket fra hverandre slik:

 

Den personen er ikke dokumentert (NST Navneregister...)

Det påståtte link er ikke dokumentert

Det påståtte link er dårlig dokumentert

Det påståtte link er urimelig

(Det påståtte link er skikkelig dokumentert)

 

Altså at en linje blir plukket fra hverandre bit for bit...

 

Det er vel dette "torpedoane" (ditt ord) ovanfor var meint å råke:

Du set fram påstandar - og ber andre dokumentere at dei er feil.

 

Rett framgangsmåte er å finne haldfast grunnlag, og så setje fram påstandar. Eller late vere dersom ein ikkje har noko.

 

Ein annan rett framgangsmåte er å spørje etter foreldra til NN. Dersom det ikkje kjem noko svar, eller svaret er "veit ikkje"; så stoggar ein der til det kjem fram noko meir.

 

 

Leif ber om mine egne tanker, og her er en: Noen av linkene rundt Ramborg er stort sett basert på navnelikhet og såleds ikke solide. Jeg noterer at noen av stedene personene er knyttet til er svært nær hverandre, spesielt med båt som var reisemåten i Stavanger området, så dette gjør linkene litt mer sannsynlige...

 

Sannsynsrekning her er vanskeleg (for ikkje å seie meiningslaust). Om du hadde fått det til, hadde truleg resultatet vore at det er langt meir sannsynleg at det ikkje er nokon samanheng enn at det er det.

[Per Reidar Christiansen]

Are har i #17 gitt en generell oppskrift på hvordan en kan avdekke uholdbarheter i slike anerekker som er Fredriks utgangspunkt for tråden. Jeg skal her gå mer konkret inn på noen av de mange uholdbare leddene i denne anerekken. I dette tilfellet er det ikke nødvendig å beherske middelaldergenealogi, siden feilene, gjetningene eller desinformasjonen, alt ettersom hvordan en ser det, starter like før 1600. Jeg repeterer først enkelte ledd i anerekken:

 

"Bjoern Gunbjoernsen Tengs (~1450-?) + Gunhild Oysteinsdatter Skofteland (~1450-?)

Gunnbjoern Bjoernsen Kvavik (~1490-?) + Ingrid Gunnarsdatter Hoddeland (~1500-?)

Bjoern Gunnbjoernsen Kvavik (~1520-?) + ???

Torkel Bjoernsen Sunde (~1540-?) + ???

Niels Torkelsen Sunde (1566-?) + Brynhild Olsdatter Djupvik (1562-?)"

 

Per Seland har i Agder Historielags Årsskrift for 1966, s. 29-45 publisert artikkelen "Lensmann Nils Torkelsen Sunde i Nes". Her viser han at Nils Sunde, nevnt 1591-1645, var sønn av den Torkel som er nevnt som bruker på Sunde 1591-1600. Torkel hadde initialene TB i sitt bumerkesegl, og det er i grunnen alt som vites om hans opphav. Seland gir kildehenvisninger for alle sine påstander, så for de som ønsker å lære anbefaler jeg å lese denne artikkelen.

 

Selv har jeg jobbet med Kvåvig-ætten og publisert min forskning i artikkelen "Agdernøtter: Forvirring rundt en 1500-talls ættekrets fra Kvåvig i Lyngdal", i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bd XLII (2009/2010), s. 149-158. Her fremgår det at Bjørn Gunnbjørnsson er nevnt som bruker av Kvåvig 1517-39 mens kona, Gunnhild Øysteinsdotter, er nevnt 1526-30. Dette i kontrast til Fredriks anerekke, som av en eller annen merkelig grunn opererer med årstallet 1450. Bjørns forfedre kjennes ikke, men Gunnhilds stamfar var en Torbjørn Jonsson, nevnt 1429-43. Det er riktig at Bjørn hadde sønnen Gunnbjørn Bjørnsson (nevnt 1528-58), men jeg har ikke funnet noe som tyder på at sistnevnte var far til en Bjørn Gunnbjørnsson. At det skulle være to generasjoner Bjørn Gunnbjørnsson er en misforståelse Arne Stuestøl publiserte i 1968.

 

Noen som kan tenke seg å gjøre Hellesland.com oppmerksom på dette svaret?