Gå til innhold
Arkivverket

DNA-testing i slektsforskningsøyemed


Svein Arnolf Bjørndal
 Del

Recommended Posts

Er jo tilbake til 1500 da  (katolsk prest) med normal granskning men mangler jo sikre kilder for å komme lenger det begynner å bli sparsomt med skriftlige kilder før det.. Det er igrunnen langt nok bakover. Det eneste en kunne tenke seg å se mer var de franske glassblåserne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er enig med dem som syns at et vanlig forumformat er bedre enn en Facebook-gruppe/side, det hadde vært artig med et forum for diskusjoner på norsk språk om matcher og DNA, triangulering og så videre. Det er en diskusjonsgruppe på NSF også, men med nokså liten aktivitet. Inneværende emne har som dere ser mange sider, det er her vi er. Men kanskje det ville vært for ressurskrevende for Arkivverket å opprette et eget forum bare for DNA-emner.

Jeg hadde også likt å hatt et eget DNA-forum her på digitalarkivet, men eneste grunnen til at jeg tror det ikke skjer.

Er at forumene som allerede er opprettet, er for å diskutere kildene som er lagt ut på digitalarkivet, eller som ligger i arkivene.

 

Som du nevner er det allerede et forum for DNA på NSF sine sider, men det er også et på Slektsforum: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewforum.php?f=2399

Kan nok være det ville vært mer aktivitet hvis forumet lå her på digitalarkivet, men det er altså opp til Arkivverket/Digitalarkivet.

Selv bruker jeg nok Facebook-siden vår mest: https://www.facebook.com/groups/NorwayDNA

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange er opptatt av dna, men man må vel like vel granske slekta? Selvfølgelig kan en få noen stadfestinger, men en kommer vel ikke unna granskingen, så er finner en fram i kirkebøkene, så må vel det være greit. Jeg føler at mange vil kommersialisere granskingen. Geni My heritage etc. Og en må jo regne med at prisene går ned år om annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange er opptatt av dna, men man må vel like vel granske slekta? Selvfølgelig kan en få noen stadfestinger, men en kommer vel ikke unna granskingen, så er finner en fram i kirkebøkene, så må vel det være greit. Jeg føler at mange vil kommersialisere granskingen. Geni My heritage etc. Og en må jo regne med at prisene går ned år om annet?

 

 

Leif

 

Det blir ikke slutt på gransking av slekta ved skriftlige kilder selv om du tar en DNA test. Og de som har et godt dokumentert slektstre har enorme fordeler framfor de som ikke har noe.

 

Du kan se på DNA testresultat  som ett ekstra analyseverktøy i tillegg til det du kan finne ved tradisjonell slektsgransking. Det blir et fruktbart samspill.

 

Og husk at noen av oss har forfedre som innvandret til Norge for få generasjoner siden. Jeg har det,og min familie har ikke klart å finne noe spor i hans hjemland selv om vi har lett i kirkebøkene der. Mye brant opp under annen verdenskrig,og kanskje skiftet han navn . 

 

 

Dessuten er det ikke så rent få som ikke vet hvem far eller mor er

 

Så folk kan ha svært  ulike motiver når de søker etter slekt ved å ta en DNA test.  I USA idag ,håper mange å finne ut om  de har forfedre som var indianere. Men en DNA test alene gir ikke svar på dette.

 

Men uansett hvilke motiver du har når du tester deg  ,så er det svært lærerikt :).

Selv  leser meg  for tiden opp på det menneskets genome , og genetikk. 

Det er app'er på iPad om gener .

 

Og som søskenbarnet mitt sier :" Dette er morsommere enn Face book!".

Endret av Vivian Kran
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange er opptatt av dna, men man må vel like vel granske slekta? Selvfølgelig kan en få noen stadfestinger, men en kommer vel ikke unna granskingen, så er finner en fram i kirkebøkene, så må vel det være greit. Jeg føler at mange vil kommersialisere granskingen. Geni My heritage etc. Og en må jo regne med at prisene går ned år om annet?

 

En DNA-test kan aldri erstatte tradisjonelle kilder, men DNA-tester kan verifisere slektslinjer, hvis man har en eller flere mottester. Vi har selvfølgelig det DNAet vi har uansett, men uten en mottest kan vi ikke vite sikkert om det er DNAet til personen vi mener vi stammer fra på papiret, eller om det i virkeligheten er en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leif

 

Det blir ikke slutt på gransking av slekta ved skriftlige kilder selv om du tar en DNA test. Og de som har et godt dokumentert slektstre har enorme fordeler framfor de som ikke har noe.

 

Du kan se på DNA testresultat  som ett ekstra analyseverktøy i tillegg til det du kan finne ved tradisjonell slektsgransking. Det blir et fruktbart samspill.

 

Og husk at noen av oss har forfedre som innvandret til Norge for få generasjoner siden. Jeg har det,og min familie har ikke klart å finne noe spor i hans hjemland selv om vi har lett i kirkebøkene der. Mye brant opp under annen verdenskrig,og kanskje skiftet han navn . 

 

 

Dessuten er det ikke så rent få som ikke vet hvem far eller mor er

 

Så folk kan ha svært  ulike motiver når de søker etter slekt ved å ta en DNA test.  I USA idag ,håper mange å finne ut om  de har forfedre som var indianere. Men en DNA test alene gir ikke svar på dette.

 

Men uansett hvilke motiver du har når du tester deg  ,så er det svært lærerikt :).

Selv  leser meg  for tiden opp på det menneskets genome , og genetikk. 

Det er app'er på iPad om gener .

 

Og som søskenbarnet mitt sier :" Dette er morsommere enn Face book!".

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor så høyrøstet, Vivian Kran?

Harry

 

Årsaken at jeg har problem med synet .

Fra nå av lover jeg å finne en løsning slik at min font er like liten som dere andre bruker.

Det tar opp plass å skrive med større bokstaver enn de aller minste. ,

 

Endret av Vivian Kran
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

En del av innleggene i denne tråden viser at formålet med og forventningene til DNA-testing kan være så mangt. Amibisjonene med mitt private "DNA-prosjekt" er å finne ut mer om mine agnatiske aner. Min eldste kjente forfar på farssiden, min TTTT-oldefar Ola Paulsen (f.ca.1635), dukker opp i Årdal i Sogn på slutten av 1650-tallet. De få sporene jeg har, kan tyde på at han kom fra et annet sted i Sogn, men det er antakelig nødvendig med ganske grundige kildestudier for å finne sikre opplysninger om hans opphav. Nå håper jeg at DNA-data kan hjelpe meg i dette arbeidet.

 

Dette er bakgrunnen til at jeg har har tatt en Y-DNA67-test. Det hadde jo vært strålende om jeg høyt oppe på listen over gode "match" fant en mann eller to fra Indre Sogn, men så heldig er jeg ikke. De beste treffene er fra Selbu i Sør-Trøndelag og Meland i Hordaland. Dette er basert på at "genetic distance" er beregnet til 4. Jeg har også merket meg en kandidat fra Hardanger der den genetiske avstanden riktignok er så høy som 7, men der det viser seg at den aktuelle familien har en forgrening til Sogndal i Indre Sogn.

 

Jeg har sett en del på det man vet om de aktuelle slektene uten å finne noe å gå videre med. For en av de personene som har latt seg teste, finner jeg derimot at det muligens er feil i anerekken, men jeg har foreløpig ikke gjort forsøk på å finne ut hva som er rett (dette kan evt. være et nyttig delprosjekt).

 

Hvor går nå veien videre? Jeg ser i alle fall tre muligheter:

  1. Jeg kan håpe på at det dukker opp nye og mer relevante match etterhvert som flere slektsforskere lar seg teste
  2. Jeg kan utvide min egen test med Y-DNA111 eller BigY bl.a. for å få en mer treffsikker analyse av match-listen min
  3. Jeg kan arbeide mer med de skriftlige kildene for å finne kandidater til Ola Paulsens far eller brødre.

Det siste alternativet vil jeg uansett ta fatt på. Finner jeg noen gode kandidater, kan en møysommelig leting etter mannlige etterkommere, gjøre det mulig å bekrefte eller avkrefte hypotesene (hvis jeg finner noen som er villige til å la seg teste).

 

Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil hevde at kartlegging av X-matcher er nest-best. Disse segmentene er også veldig gamle fordi X-kromosomet rekombineres bare 0.75 så ofte som de autosomale. Hvis du likevel har kartlagt anene inkludert feil i mannslinjen, så kan X-matchene brukes som korrigering. Når du kjenner arvemønsteret til X, så vil du se at mange aner faller utenfor og derfor er det mindre arbeidskrevende enn å finne autosomale matcher.

Men så for å svare nøyaktig på det du spør om. Så har jeg sett en kjempeinteressant forelesning på YouTube. En slektsgransker med fokus på Y-kromosomet og et bestemt etternavn (surname) på øyen (Isle of) Man i England. Han forteller om sitt prosjekt der han sørget for at mange menn med dette etternavnet tok en test. Så satte slektsgranskeren opp mange matriser og skjema med alle testtagerne. Da kunne han lese av skjemaet hvilke sønner som var foster- eller adoptivbarn, og luke dem ut. Og han måtte skrive 70 anetrær, som etter ca 10 års arbeid viste seg å ha en og samme stamfar. Men hele prosjektets lengde fra begynnelse til slutt har vært flere ti-år.

Kilde: (Det er på engelsk, men han snakker nokså rolig og tydelig, ikke utpreget dialekt)

Tittel på YouTube er "John Creer - How DNA testing and analysis has transformed the knowledge of a Manx family's history"
Linken blir usynlig: "https://www.youtube.com/watch?v=MLUp_w89lkk"

Endret av Astrid Kaardal Halleraker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

X-kromosomet er nevnt over her. Dette har Knut Bryn arvet fra sin mor, så det er vel nesten ubrukelig i hans leting etter sin farslinje. Dessuten forutsetter det en autosomal test, f.eks. Family Finder. En annen ting er at menn har svært få DNA-treff på x-kromosomet. Jeg har over tusen DNA-treff på min autosomale test (Family Finder), men har bare 8 treff/matcher på x-kromosomet.

 

Når det gjelder Y-DNA 111, så vil jeg nesten påstå at det er bortkastede penger. Jeg har tatt den, men den har gitt meg absolutt null av interesse. Ingen anbefaler dette lenger, med mindre du har nære matcher på Y-67, og du vet at noen av disse har tatt Y-111-testen. BigY er dyr, men den mest interessante. Men det er ikke sikkert at du kommer noe videre med hvor farslinja har rot i Norge - i første omgang. Det er forholdsvis få som har kostet på seg denne testen.

 

Men du kan se om noen av de som er nærmest deg på Y-67 har tatt BigY, så kan du bestlle test av aktuelle SNPs som de har. Det koster 49$ pr stk (så vidt jeg husker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes etter hvert flere gode SNP-pakker for flere haplogrupper. Ønsker man i første omgang ikke å teste Big Y, så vil en slik pakke normalt være mye mer lønnsomt å teste enn enkelt-SNPer. Flere SNPer lar seg heller ikke teste enkeltvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SNP-pakke er en god løsning.

 

Jeg har to ganger "truffet" med en enkel-SNP test, men jeg har to ganger også misset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Knut Bryn sitt innlegg,

en liten kommentar til. Du skrev "Jeg har sett en del på det man vet om de aktuelle slektene uten å finne noe å gå videre med. For en av de personene som har latt seg teste, finner jeg derimot at det muligens er feil i anerekken, men jeg har foreløpig ikke gjort forsøk på å finne ut hva som er rett (dette kan evt. være et nyttig delprosjekt)."

Og da uten å vite om du har sett den refererte videoen, bare gjengi omtalen av feil. Foreleseren fortalte at hans erfaring var den, at på tross av strenge regler (med min tilføyelse en kultur der alle spionerte på hverandre) og kontroll med inngåelse av ekteskap, så var noen av 'feilene' verken adopsjon eller oppfostring i annet hjem, men utroskap. Derfor vil jeg gjøre deg oppmerksom på dette forholdet, det er ikke sikkert det er kildene som lyver. Anerekken er korrekt, men anene kan ha jukset med farskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utroskap forekom. Likedan at en mann med vitende og vilje påtok seg farskapet for et barn som ikke var hans (hvis hans kone var gravid med en annen da han giftet seg med henne, uten at dette nødvendigvis går frem av skriftlige kilder). Men det forekommer feil i kildene, for eksempel at feil kvinne er oppgitt som mor til barna i et skifte der mannen var gift flere ganger. I et slikt tilfelle vil også en morsrekke kunne bli feil, dersom man ikke har andre kilder til å finne ut av det. Men i en del tilfeller er det nok rett og slett slurvete slektsforskning som har bidratt til feil. Risikoen for dette øker betraktelig når vi kommer forbi (før) 1801, siden flere kilder ofte må tolkes opp mot hverandre for å finne rett person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd og synspunkter på nytten av ytterligere DNA-testing. Jeg vil nok ligge litt på været en stund for å se om det skulle dukke opp noe nye og mer interessante match.

 

Når det gjelder mitt utsagn om at det kan være feil i en anerekke, så har dette ikke noe med utroskap å gjøre. Det jeg siktet til, er at en av de slektsforskerne som jeg har på min match-liste, trolig har lagt inn noen ledd i anerekken sin som er feil eller som han ikke har tilstrekkelig belegg for. Jeg er altså usikker på om de registrerte eldste slektsledd er korrekte. I tillegg kommer selvsagt muligheter for utroskap både blant hans forfedre og mine. Dette blir jo vanskelig å verifisere når vi beveger oss tilbake til første halvdel av 1600-tallet og tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du vurdert å gyve løs på prosjektet med all makt, og verve etterkommere som heter Bryn til å ta den rimeligste Y-testen. Mange nok test-resultater gjør at du kan sette opp en matrise, og luke ut de som ikke har samme Y-variant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for kreativt forslag, Astrid, men det vil nok ikke hjelpe meg en millimeter med å finne mer ut om mine forfedre på 1600-tallet. Jeg har god oversikt over min egen Bryn-slekt, så det eneste en slik aksjon kunne medføre, er å avsløre feilregistrerte slektsrelasjoner, - f.eks. pga. utroskap. Det er ikke sikkert det ville være så populært :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det skal jo ikke være slik at slektsgranskning bryter slektsbånd. Det er jeg enig i. Men hvis dette tema kunne ha fått en riktig ordning, så vil det kunne gagne dette faget. Nå vil jeg ikke frem til å kommentere Bryns ætt spesielt, men bare si meg enig i at det er et tema som vi slektsgranskere prøver å unngå fordi vi vet ikke helt hvordan det bør takles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved mistanke om slik feil (utroskap som noen har begått), så bør jo det rettes opp i dersom det er mulig. Kan på den måten også få på plass kanskje enda mer spennende slektslinjer, enn slike med feil i. Populært er det vel ikke for alle, hvis slikt blir avslørt, men tror ikke så mange slektsbånd blir brutt likevel, blir nok kun på papiret. Folk som man alltid har regnet som slekt forblir nok det uansett. Hadde ikke kuttet ut noen, hvis dem ikke var biologisk i nær slekt, når det er folk som man har kjent hele livet. Mine slektslinjer er helt korrekte, etter det som står i kirkebøkene, og andre kilder. Så i tilfelle det nå er feil, så er det oppgitt feil fedre enkelte plasser. Hvis gamle folk har informasjon om at noe er galt i slekta, så burde det vært straffbart å holde det for seg selv! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Heisan!

 

Då kampanjen gjekk i slutten av april, tinga eg 1stk. FTDNA til meg sjølv og 1stk. FTDNA til kona mi.  Dessutan tinga eg 1 stk Y-DNA 111 til meg sjølv.  Eg vart avkrevd 2x full porto!!

 

Eg låg på sjukehuset i over to veker i mai, og medan eg låg der, kom det ei sending med 2 stk. FTDNA, men ingen Y-DNA 111.  Eg har ikkje nokon gjenpart av tingingi mi, for alt gjekk so snøgt over internett, og eg kan ikkje sjå at eg fekk noki kvittering i ettertid.  No tykkjer eg det børjar verta lenge å venta på den siste testen.

 

Er det nokon som har erfaring med kor lang tid dette tek?  Skal eg ringja Texas for å etterlysa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FTDNA er forkortelsen for Family Tree DNA, dvs laboratoriet som utfører oppdraget. Jeg antar at du har bestilt den autosomale testen  Family Finder (av mange forkortet til FF) til deg og kona. Da skal dette holde for en test av både den autosomale biten (FF) og yDNA for deg. Du kan også seinere bestille en mtDNA-test for deg selv UTEN å sende inn ny prøve. En testpakke pr person er nok for flere tester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan!

 

Då kampanjen gjekk i slutten av april, tinga eg 1stk. FTDNA til meg sjølv og 1stk. FTDNA til kona mi.  Dessutan tinga eg 1 stk Y-DNA 111 til meg sjølv.  Eg vart avkrevd 2x full porto!!

 

Eg låg på sjukehuset i over to veker i mai, og medan eg låg der, kom det ei sending med 2 stk. FTDNA, men ingen Y-DNA 111.  Eg har ikkje nokon gjenpart av tingingi mi, for alt gjekk so snøgt over internett, og eg kan ikkje sjå at eg fekk noki kvittering i ettertid.  No tykkjer eg det børjar verta lenge å venta på den siste testen.

 

Er det nokon som har erfaring med kor lang tid dette tek?  Skal eg ringja Texas for å etterlysa?

 

Hei Lars

 

Da jeg testet moren min  tok det to måneder før vi fikk svaret.

Det er bare en kit, altså kun en prøve du tar ikke to.

Da du bestilte fikk du  et kit nummert og du kan allerede nå logge deg inn på "din side" og der kan du  lese når testen er ventet ferdig. 

Kitnummeret står også på konvolutten du fikk tilsendt.

Det er ikke noe problem å sende e-post til dem og spørre om ting du lurer på. 

Endret av Vivian Kran
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

... En annen ting er at menn har svært få DNA-treff på x-kromosomet. Jeg har over tusen DNA-treff på min autosomale test (Family Finder), men har bare 8 treff/matcher på x-kromosomet.

 

....

 

Vel, denne ubalansen i antallet X-matcher skyldes en skjevhet i fremstillingen på FTDNA. Fordi dette nettstedet skjermviser bare X-matcher som OGSÅ har minst ett felles segment i tillegg, på et av de andre kromosomene. Du forstår, sant, i realiteten har du mange flere X-matcher. Men for amerikanere flest, som er det store markedet for DNA-tester er dette uinteressesant, fordi deres skriftlige kilder stopper ved færre generasjoner tilbake enn våre.

For å se hvilke rene X-matcher du har er 23andMe et alternativ (i tillegg til GEDmatch). 23andMe er i gang med å flytte alle brukerne over på en ny plattform der vi uten videre vil kunne se hvilke segmenter vi deler med andre. Derfor kan jeg ikke i dag garantere deg at du som ny bruker får denne informasjonen umiddelbart, eller om du i påvente av nytt system må spørre hver enkel av dine matcher om de vil la deg se om det er på X-kromosomet.

Far bidrar også til X, vel og merke for kvinner. Så kanskje Knut Bryn har en søster som vil bidra med sin DNA-test, så kan hennes resultat gi flere biter til puslespillet.

 

Endret av Astrid Kaardal Halleraker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.