Kontrabok over inntekter fra ekteskapsbevillinger i forbudte ledd fra Kristiania stift 1731-1738

[Leif Salicath]

Denne lå under Digitalmenningen http://da2.uib.no/di...n/rentekst.html

 

http://da2.uib.no/cg...eid=2&storleik=

 

Her ser jeg på første side Christian Christopher Galschiøth som jeg fra før vet ble født 1709 og døde i 1735 i Kongesberg som klokker der. Han ble gift med Anne Gunnild Kloth og fikk det første barn Johan Ivarus G. døpt 19.jan.1730 og det neste Peder Hersleb G. døpt 8.nov.1731 - begge i Kongsberg. Det er flere barn.

 

Jeg regner med at studiossis C.C.G. er samme person som er nevnt i Opsloe Hospital 9.jul.1731, men får dette ikke helt til å gå opp med de foran nevnte barn. Hva er det egentlig som fremgår av teksten ?

 

Noen sider lengre ute, http://da2.uib.no/cg...eid=7&storleik= finner jeg Christian Brauman(d) og Catrina Krefting som ganske nylig ble omtalt i en annen tråd på DA. Her er beløpet ganske mye høyere. Var det betaling etter evne ?

 

Johan Krefting og Sophia Cathrine Brauman nevnes også http://da2.uib.no/cg...id=10&storleik=

 

og på neste side ???? Coldevin for leiermål, hva er fornavnet ? Christian ?

 

Hva var reglene for å komme i denne bok da jeg ikke får alle til å stemme med overskriften ?

 

Hva var årsaken for den foran nevnte ?

[Randi Nesje Myhr]

Det ser ut for meg som det er en bot for at han hustru er kommet nogle få uger for tidlig i barselsseng.

[Leif Salicath]

Johan Ivarus sin dåp 19.jan.1730 var ganske mange uker før http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8569&idx_id=8569&uid=ny&idx_side=-41

 

Kan det ha noe med barn nr. 2 å gjøre ? Peder Hersleb http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8569&idx_id=8569&uid=ny&idx_side=-49 (Galschiøth senior dør i 1732).

[Randi Nesje Myhr]

Det ser ut som det er kommet en beskjed 22 juni 1731 om dette. Det må¨være første barn for slike bøter fikk man hvis man hadde fått barn før det var gått 9 mnd av ekteskapet. Vet du når de giftet seg? Ellers tror jeg det at han var klokker nok er bidragende til at han har fått bot for å få barn for tidlig etter ekteskapet. Tror ikke alle fikk det.

 

Ser ellers ut for at de fleste har betalt for tillatelse til å gifte seg fordi det er i slekt i 2 og eller 3 ledd. Innimellom er det noen studioser som har fått bøter for leiermål, da er ikke kvinnen nevnt med navn.

[Randi Nesje Myhr]

Her er noe fra en gammel tråd om ekteskapsbevilling http://forum.arkivverket.no/topic/116154-30563-regler-for-slektskap-ved-ekteskapsinngaaelse/page__p__948187__hl__+30563#entry948187

I denne samanheng kan kanskje eit sitat frå Jacob Aalands bygdesogeverk om Nordfjord vere på sin plass. Det står i Edvard Os: Eid og Hornindal. Oslo 1953. Side 559 og 560:'Pave Gregor III fastsette i 732 at det skulle vere ulovleg å gifta seg med nærare frende enn 7-menning. Til og med 6-menningar vart rekna for skyldfolk, og kjønnsomgang mellom skyldfolk var blodskamsak. Den katolske kyrkja gjekk etter kvart svært langt i læra om skyldskap. Fadderskap vart rekna jamgodt med foreldre. Fadrar til same barnet var faddersyskjen. Born som var døypte i same vatnet, var dåpssysken. Det var ikkje berre teologiske utleggingar etter Mose lov som førde til denne avgjerda. Paven og bispane kunne gje unnantaksløyve mot klekkeleg godtgjersle. Etter reformasjonen gjekk denne retten over til kongen.I Magnus Lagabøtes kristenrett 1267/68 kom det inn tilsvarande føresegner, såleis at påboda om dette frå Paven no vart norsk lov. Kyrkjeordinansen 1539 gav litt tøyg, så det etter den tida vart lovleg å gifta seg med så nær frende som 4-menning, framleis med rett for kongen til å gje unnantaksløyve mot avgift til statskassa. I eit kongepåbod dagsett 3/4 1771 tok Struense bort dei forboda som kongen kunne gje unnantaksløyve for. Det vart gjort om att med nytt kongepåbod 14/12 1775. Grunnen var at statskassa ikkje kunne greia seg utan desse avgiftene. Ikkje så fælt lenge etter dette tykkjest statsfinansane å ha besna, for med kongepåbod 23/5 1800 vart fastsett at forbodet berre skulle gjelda så langt ut som til syskjen. Det vart då lovleg med syskjenbarngifte utan kongebrev. Lov frå 1918 om giftarmål tok inn tilsvarande føresegn som gjeld enno. Forbodet gjeld no berre syskjen og frendar i beint opp- eller nedstigande line, med visse tilmåtingar som eg ikkje treng koma inn på her.'

 

Her fant jeg noe om Oslo hospital sine akriver og at kongen tildelte visse inntekter til drift av hospitalet. Man gjorde det enklere den gangen, betalingen gikk rett inn dit den skulle brukes.https://www.abmstatistikk.no/abmuweb/arkiv/tildelinger/soknader-om-tildeling/10-264

Kort beskrivelse av materialet:

Arkivet er deponert av stiftelsen Oslo Hospital og mye av det eldste er nylig kommet til

Oslo byarkiv, noe mer gjenstår hos stiftelsen. Arkivet er grovordnet og består av ca. 30

hm., avleveringsliste gir enkel oversikt. Materialet kommer fra en enestående

institusjon som fremdeles har samme funksjon. Eldste originale dokument er Oslos

første kjente legat og stammer fra 1594. Dette er nå Oslo byarkivs eldste dokument.

Det er fra stattholder Ludvig Munch som skjenket fire hundre riksdaler til en stiftelse

for skolebarn og husarme. Her er bl.a. et kongebrev fra 1654 der kong Fredrik 3.

refererer til tidligere konger og deres tildeling av jordegods, rente og inntekt til Oslo

hospital - til hjelp, trøst og underhold for ”Een deel fattige och forarmede Christen

Mennischer, og Guds Lemmer”. Fredrik 3. ville fornye og forbedre den opprinnelige

forordningen, og ga i brevet en 23 punkts instruks om hvordan dette skulle

gjennomføres. Her er flere eldre interessante og vakre dokumenter, bl.a. materiale om

gjenoppførelse av kirken etter brann (fra 1756, 1770, 1794). Det eldste materialet er

helt sperret for bruk fordi det er skjørt, ikke godt nok registrert og noe soppangrepet.

Bl.a. kongebrevet fra 1654 er gjengitt i Tobias 2/2009 s. 2-7

[Anne-Lise Hansen]

(...)

(...) http://da2.uib.no/cg...id=10&storleik=

 

og på neste side ???? Coldevin for leiermål, hva er fornavnet ? Christian ?

 

Just Coldeviin, leser jeg.

[Leif Salicath]

Takk for interessante svar. Jeg lurer på om det finnes flere årganger av disse "kontrabøkene".

[Erlend E. Mæhlum]

Jeg har fotografert en lik kilde for årene 1740-1750 : https://plus.google.com/photos/110235783312511235601/albums/5851206659941713297

 

Det finnes også lister fra 1718-1730 for Oslo, Skien og Fredrikstad hospitaler, men disse er ikke så innholdsrike.

[Tore S. Falch]

Ellers tror jeg det at han var klokker nok er bidragende til at han har fått bot for å få barn for tidlig etter ekteskapet. Tror ikke alle fikk det.

 

Loven var lik for alle - det var ikke egne paragrafer eller høyere straffer for særskilte grupper, det være seg klokkere eller andre. Det er ikke uvanlig at ektepar - høy som lav - måtte stå offentlig skrifte i kirken og i tillegg eller betale bøter for å være "kommet for tidlig med deres barn". Man brøt mot Bibelens bud og kirkens normer, og man brøt landets lover - og følgelig fikk man både en kirkelig og en verdslig straff.

 

Tillegg:

Som det fremgår av Anne-Lise Hansens innlegg under, var det ikke snakk om en bot, men derimot en måte å betale seg fri fra "kirkens disiplin". Dette kan forklare hvorfor beløpene var forskjellige - de var nok tilpasset "syndernes" betalingsevne.

Endret Mars 4, 2013 av Tore S. Falch

[Leif Salicath]

Jeg reagerte litt på at prisen var så forskjellig. Bl.a. måtte Christian Brauman og Catrina Krefting betale 20 rdl, mens de fleste andre betalte enten 2 eller 3 rdl. Det er også minst en til som betaler 20 rdl og her http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=forbudte&sideid=8&storleik= ser jeg også 6 rdl og 4 rdl. For meg ser det ut som om geografi og stand kan ha noe å si.

[Anne-Lise Hansen]

Jeg trodde de betalte for å slippe Kirkens Diciplin, altså offentlig skrifte i kirken?

Se fjerde avsnitt (K. Hunskaar): http://da2.uib.no/cg...id=2&gstorleik=

[Tore S. Falch]

Jeg trodde de betalte for å slippe Kirkens Diciplin, altså offentlig skrifte i kirken?

 

Du har nok rett i det. Det kan forklare forskjellene i beløpenes størrelse - de var tilpasset "syndernes" betalingsevne.

[Leif Salicath]

Tusen takk for svar og ikke minst for Kristian Hunskaars notat om kontraboken som jeg helt hadde oversett (Dokumentasjon i headingen til webboken).

[Ivar S. Ertesvåg]

Loven var lik for alle - det var ikke egne paragrafer eller høyere straffer for særskilte grupper, det være seg klokkere eller andre. Det er ikke uvanlig at ektepar - høy som lav - måtte stå offentlig skrifte i kirken og i tillegg eller betale bøter for å være "kommet for tidlig med deres barn". Man brøt mot Bibelens bud og kirkens normer, og man brøt landets lover - og følgelig fikk man både en kirkelig og en verdslig straff.

 

Tillegg:

Som det fremgår av Anne-Lise Hansens innlegg under, var det ikke snakk om en bot, men derimot en måte å betale seg fri fra "kirkens disiplin". Dette kan forklare hvorfor beløpene var forskjellige - de var nok tilpasset "syndernes" betalingsevne.

 

Her vil eg nok halde på din første versjon - som er i samsvar med Kristian Vs Norske Lov

http://www.hf.uio.no...chr5_06_13.html

 

I tillegg kjem evt. det å kjøpe seg fri frå disiplin og kroppsleg straff.

[Leif Salicath]

Dagens voldtektsmenn kan være glade for at Kristian V's lov ikke brukes lenger.

 

Interessant lesning ! Nesten sharia ?

 

Nr. 18:

Hvo som noget Qvindfolk vil med Vold tage, og hendis Raab og Skrig om Hielp høris, og synis blaat Kiød, eller revne Klæder, hand miste sit Liv, enddog hand sin Villie ikke fuldkom.