Gå til innhold
Arkivverket

Svenske soldatnavn


Cai Wiig
 Del

Recommended Posts

Et sært emne, men jeg har sett at det på forumet finnes mange særdeles dyktige folk på svenske forhold.

 

I leting etter svenske aner har jeg havnet opp i et par-tre "soldatklaner". Problemet med dem er at soldaten ofte ikke omtales med farsnavn, men bare med fornavn og et soldatnavn som synes å være knyttet til bostedet, torpet. Jeg har for eksempel Bofelt, Hedfelt, Backman, Rörman, Staf osv. Jeg ser også at soldaten kan skifte navn når han flytter til en nytt torp.

I de fleste tilfellene har jeg likevel funnet farsnavnet og kommet videre bakover, men det er to stykker jeg står fast på.

 

Det fasinerer meg sterkt at noen av disse svenske soldatene født på 1770-80-tallet i Värmland/Dalsland åpenbart kan ha vært med i krigen 1808/09 og under felttoget mot Norge i 1814. Jeg vet at minst to av mine norske aner fra Aremark var krigsdeltagere på norsk side, i tillegg til alle mine sivile aner i Aremark som var grusomt rammet, særlig i 1808/09. Heldigvis gikk det bra for dem som skulle til for å frembringe meg.

 

Mitt spørsmål er ikke knyttet til noen spesiell person, men til metode. (Jeg vil helst finne ut av ting selv, jeg synes at jaktgleden er større enn gleden ved nedlagt bytte.) Er det noen som har en idè om hvordan dette kan gripes an? Finnes det for eksempel militære arkiver tilgjengelig?

 

Cai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder grensebefolkningens holdninger og reaksjoner under krigene 1807-1814, så vil jeg anbefale Morten N. Ottosens doktoravhandling fra i fjor: http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2012/ottosen.html.

 

I sin studie av grensebefolkningens reaksjoner på omveltningene rundt 1814, Ottosen at bøndene helst ikke ville ha noe med napoleonskrigenes politikk å gjøre. Bøndene var ingenting om ikke pragmatiske i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner mye om svensk krigs- og militærhistorie på Hans Högmans hjemmeside (lenke).

 

Det var Kong Karl XI som i 1682 innførte "det ständiga knektehållet" eller "det yngre indelningsverket". Istedenfor et system med almen verneplikt og utskrivninger skulle hvert landskap stille med et regiment med 1200 soldater, og landskapene ble inndelt i roder som hver skulle stille med en soldat. Rodebøndene sørget for bolig (soldattorp), mat, uniform og understøttelse for soldaten og hans familie så lenge han var innrullert. En rode bestod gjerne av to til fem gårder som skulle utstyre og brødfø en soldat.

 

Soldatene fikk ofte sitt soldatnavn etter torpet de bodde på, gjerne med endelser som -felt eller -man. Når de ikke lenger tjenestegjorde som soldat og måtte fraflytte torpet, flyttet en annen soldat inn - og han kunne ta forgjengerens soldatnavn.

 

Andre soldatnavn er tilnavn eller adjektiver som beskriver gode soldategenskaper - Frisk, Hurtig, Rask, Lejon, Falk, Örn o.s.v. Noen ganger kunne navnet gå i arv til senere generasjoner - andre ganger gikk familien tilbake til de vanlige patronymene.

 

Forøvrig liker jeg din tilnærming til slektsgranskningen (Jeg vil helst finne ut av ting selv, jeg synes at jaktgleden er større enn gleden ved nedlagt bytte). Lykke til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Värmland Släktforskarförening arrangerer den 16.mars Släktforskningens dag på Arkivcentrum i Karlstad. Temaet for arrangementet er "Soldaten i släkten - till fots, till häst, til sjöss". Nå bærer ikke programmet for dagen preg av dette temaet ennå (- se under Kalender på foreningens hjemmeside), men man kan jo henvende seg til foreningen for å få nærmere detaljer om dagens program.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tore og Tore S.

 

Takk for den. Nå har jeg virkelig fått blod på tann. Hvis jeg hadde hatt anledning, skulle jeg ha reist til Karlstad. Det går nok ikke, men nå glir det uansett godt i jakten på disse soldatene og deres familier, det er nesten litt for lett av og til...

 

Cai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.