Gå til innhold
Arkivverket

Flest antall barn født utenfor ekteskap... med ulike partnere...


erling t endresen
 Del

Recommended Posts

Jeg har sansen for folk som er eller oppfører seg litt utenom det forventede.

 

I gammel tid skulle helst alle gifte seg før man satte barn til verden. Det skapte oppstyr og uorden om noen "hadde seg til" og "avlet barn" utenom de vante sosiale normer.

 

Jeg har denne uken gjort et slektsarbeide for en person der slekten kom fra Ringsaker på Hedmarken. Det var overraskende å oppdage at flere av formødrene (og fedrene) avlet så det sto etter... med ulike partnere, og uten å være gift. Mødrene ble i dette tilfelle kalt piker og inderster. Den ene hadde 6 barn med 6 ulike menn, før hun giftet seg med den siste barnefaren.

 

Så kom nysgjerrigheten: Hvilken norsk kvinne og eventuelt mann har den dristige æren av å være den som har fått flest barn med flest ulike partnere, utenfor ekteskapets forventede rammer, tro?

 

Et utidig rekordsøk? Nei, i grunnen ikke... det tevles jo om så mangt ..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kvinne i Elverum fikk 10 barn med 8 forskjellige menn i tidsrommet 1883-1903. Hun ble senere gift, men ikke med noen av barnefedrene, og fikk ingen barn i ekteskapet.

 

S. Glesaaen har skrevet en fyldig artikkel om denne kvinnen i Tjukke Slekta nr. 1/2008.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - ikkje rekord, men han tippoldefar fekk 4 bodn med 4 forskjellige jenter i løpet av 9 månader og som soldat bar da då innafor murane til 10 dagar på vatn og brød som visstnok var standard straff for slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nok sjekke de kongelige. Jeg har hørt om Karl XV av Sverige/Norge som var ganske "produktiv" i så måte. For ikke å forglemme hans far, Oscar I,

 

Og snakker vi om de kongelige:

Jeg har en bok om den nederlandske konge Willem III (1819-1890) som bare omhandler alle hans naturlige barn. Selv idag har det belgiske kongehus et eget fond som dekker slike kostnader.

Svarfet ligger litt utenfor ditt spørsmål; jeg kunne bare ikke dy meg :)

 

JanM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, jeg har noen historier i min familie bakover også, selv om ingen av dem kan gjøre krav på noen rekord. Hvis kvinner og menn skal "konkurrere" i samme klasse, vil nok en mann gå av med seieren. For mennenes innsats pr barn var minimal sammenliknet med kvinnenes.

 

Et annet og langt viktigere spørsmål er: Hvordan hadde alle disse barna det? Og mødrene deres?

Jeg synes også det er spennende å finne slike ting i egen familie, men det var sikkert ingen spøk for dem det gjaldt mens det sto på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange skjebner, ja. Og jeg har lagt merke til at det finnes kommentar i siden om at barnemoren var straffet for uekte barnefødsler tidligere, mens det ikke sies tilsvarende om mannen.

 

Men heldigvis mange gode eksempler på at også disse barna i mange tilfeller klarte seg bra etter en rimelig grei oppvekst, og sikkert ofte hos kjærlige mødre. Heldigvis. Lurer på om det var lettere eller verre på landet enn i byene for disse barn og mødre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tippoldefar Ludvig Hermann i Bergen synes jeg gjorde det ganske bra. Først tre barn i ekteskap med min tippoldemor, så 8 barn med sin neste kone og da hun døde ble det fem partnere uten ekteskap og 6 barn med disse. De to siste fikk han med nøyaktig ett års mellomrom med Oline Gundersen som holdt til på Arbeidsanstaltens Tvangsafdeling i Bergen. Hermann var da 76 og 77 år.

17 barn i Bergen med 7 partnere fra 1845 til 1892 er vist ikke rekord - ikke engang i Bergen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mann med 9 barn født utenfor ekteskap med 8 kvinner.

 

Ole Olsen. Født 1885 i Fron. Han fik følgende 9 barn utenfor ekteskap.

 

Med Mari Pedersdatter, født ca. 1884, 2 barn.Ole, f. 27. februar, døpt 13. mars 1814 i Fron.

 

Embjør, f. 10. mars, døpt 21. mars 1819.

 

Ole fikk med Anne Arnesdatter, Odenrudstranden, datterenSigrid, født 4. juni, døpt 11. juni 1809.

 

Ole fikk med enken Beret Paulsdatter, Iverstuen, sønnen Christopher, født 9. april, døpt 10. april 1814.

 

Ole fikk med Embjør Jacobsdatter sønnen Ole, født 21. september, døpt 6. oktober 1816.

 

Ole 34 år skulle gifte seg med Embjør Jacobsdatter, Groupslaaen, 32 år.

 

Men vitner kom til presten etter at lysing var foretatt 19. okt. (1818), og sa at de var blitt

 

enige om at de ikke ville fuldføre noget ægteskab med hinanden. Underskrevet af Schnitler.

 

Ole fikk med Ragnild Johnsdatter, Korpberget, sønnen Johannes, født 4. oktober, døpt 12. oktober 1817.

 

Ole fikk med Mari Erlandsdatter sønnen Erland, født 29. september, døpt 4. oktober 1818.

 

Ole fikk med Kari Arnesdatter, Holmen, datteren Marit, født 10. juli, døpt 19. august 1821.

 

Ole fikk med Beret Hansdatter, Qvernstuen, sønnenOle, født 9. januar, døpt 11. januar 1824.

 

Alle barna døpt i Fron

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema, og det minner meg på noe jeg kunne tenke meg å finne mer ut av.

 

I dag er det enkelt (for de som har tilgang på materialet) å finne statistikker på hvor mange % av barna som blir født i dag hvor foreldre ikke er gift eller er samboere.

 

Men hvor % var det i gamle dager?

 

Jeg tror nok at %-andelen varierte mye i forhold til tidsperiode og kanskje geografisk, men er det noen som har forsket på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

 

Jeg jobber i barnehage på 25. året. De første årene var nesten alle foreldrene gift. I dag er dette bildet temmelig sterkt forandret....... for å ta et eksempel. Kan ikke si prosentvis, men sikkert ca 50-50 noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet og langt viktigere spørsmål er: Hvordan hadde alle disse barna det? Og mødrene deres?

Jeg synes også det er spennende å finne slike ting i egen familie, men det var sikkert ingen spøk for dem det gjaldt mens det sto på.

 

Jeg har ikke gjort noen systematiske undersøkelser av dette, og det er umulig å si noe generelt og almengyldig om det. Men jeg har sett mange eksempler på at barnefødsler utenfor ekteskap går i arv - jeg har sett tre-fire, kanskje flere, generasjoner på rad der ingen er født av gifte foreldre, og jeg har sett mange tilfeller av utenomekteskapelige barnefødsler der begge foreldrene selv har vært uektefødte. I disse tilfellene kan det se ut til at disse mødrene og deres barn har levd "på siden" av de etablerte, sosiale strukturene, og at man nesten kan snakke om en egen gruppe eller kaste nederst på den sosiale rangstigen.

 

Da sier det seg selv at disse barna ikke har stått først i køen på ekteskapsmarkedet, og man kan jo lett tenke seg årsaker til det: Familien utgjorde nettverket og ofte en viss økonomisk sikkerhet, og den gav tilhørighet til en slekt eller en gård. Uektefødte barn manglet ofte denne tilhørigheten - de hadde ingen foreldre som spleiset dem sammen med attraktive ektefellekandidater, det var dårlig med sosial status å slå i bordet eller lokke med, de hadde lite jordisk gods og små verdier å ta med seg inn i et ekteskap, og de hadde dårlige utsikter til en foreldrearv.

 

På samme måte ga en oppvekst med en mor, en far og en storfamilie en helt annen sosial og mental ballast enn en ustabil tilværelse sammen med en ugift mor, ofte i svært små kår, kanskje et helt liv som tjenestepike rundt på forskjellige gårder. Mange av disse barna fikk rett og slett ingen trening i å vokse opp og leve i en familie, og da var det ikke lett selv å gifte seg og stifte en velfungerende familie.

 

Så er bildet likevel ikke entydig: Jeg har også sett mange eksempler på at uektefødte barn er blitt "godt gift", at det har gått dem vel både sosialt og økonomisk, og at de er blitt gode og kjærlige familiefedre og -mødre. Mange ugifte piker har havnet "i uløkka" som ung for deretter å bli gift med en annen mann enn barnefaren, og det første barnet har vokst opp med mor, stefar og halvsøsken som en fullverdig del av familien. Jeg tror derfor ikke man kan si at det å få barn utenfor ekteskap eller det å bli født utenfor ekteskap nødvendigvis var stigmatiserende eller sosialt diskvalifiserende. Antagelig er det geografiske og tidsmessige variasjoner, også.

 

Jeg presiserer igjen at ikke noe av dette er basert på systematiske undersøkelser, men tvert imot bare er høyst uvitenskapelige tanker basert på inntrykk jeg har fått gjennom mange års lesing av kirkebøker og tingbøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I disse tilfellene kan det se ut til at disse mødrene og deres barn har levd "på siden" av de etablerte, sosiale strukturene, og at man nesten kan snakke om en egen gruppe eller kaste nederst på den sosiale rangstigen.

 

Et tema man ikke kan komme utenom i en tråd som dette, er prostitusjon. Jeg har innbilt meg at dette har vært et by-fenomen, mens de tilfellene av utenomekteskapelige barnefødsler gjennom generasjoner som jeg nevner i mitt forrige innlegg, har alle vært på landsbygden på det indre Østlandet.

 

Vet noen om det er gjort undersøkelser om utbredelsen av prostitusjon også utenfor byene? Har noen sett prostitusjonsdommer avsagt på bygdetingene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det enkelt (for de som har tilgang på materialet) å finne statistikker på hvor mange % av barna som blir født i dag hvor foreldre ikke er gift eller er samboere.

Men hvor % var det i gamle dager?

Jeg tror nok at %-andelen varierte mye i forhold til tidsperiode og kanskje geografisk, men er det noen som har forsket på dette?

 

I "Fylkeshistorie for Møre og Romsdal" b. 1 av Atle Døssland (1990) er det eit avsnitt om dette (s,340, til tida 1760-1815). Det har overskrifta "Moralske sunnmøringar og umoralske nordmøringar?"

For 1801-15 har han tal:

Nesset: 12,5% utanfor ekteskap; like mykje eller meir i Surnadal, Tingvoll, Bolsøy. I Sunndal kring 25%.

Resten av Nordmøre, det meste av Romsdal og Ørskog og Stranda på Sunnmøre: 5-6%

Mesteparten av Sunnmøre: "svært få".

For 1770-1800: "same geografiske hovudmønster som i 1801-15, men jamt over litt færre fødslar utanfor ekteskap".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med referanse til Fylkeshistorien for Møre og Romsdal hvor Nesset kommer ut med 12,5% av fødsler utenfor ekteskap - mye av årsaken til denne plaseringen ligger hos 5 søstre som tilsammen har 10 barn med ymse fedre i denne perioden.

Min ane sto for 4 av disse, fra hun var 21 til 42 år, men i mine øyne er det mest spesielle at hun ble gift to ganger, 62 og 68 gammel, i en tid hvor ekteskap med enkemenn på gårdsbruk var en måte å berge liv på, og hvor det trolig var "konkurranse på dette markedet"

Dette må ha vært litt av "ei dame".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ser noko av det same her i fylket - Sogn hadde betydeleg fleire utanomekteskapelege enn Fjordane. Eg hadde meg ein runde i kyrkjebøkene i Vik for nokre år sidan for å leite etter ein slektning, og då noterte eg meg namna på ein del av dei "uekte" fedrene - deretter sjekka eg emigrantlistene eit lite halvår før dåpen, og fekk uventa mange tilslag. Det var altså omlag som i den gamle vitsen om at "folketalet her i bygda er konstant - kvar gong det blir født eit barn så er det ein ung mann som reiser sin veg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ca.3 år sidan var eg i kontakt med ei kvinne frå nord-Norge, grunna eit slektsspørsmål. Medan me sat og snakka sa ho at ho hadde aldri kjent til noko om far sin, eg spurde fint om å få hjelpa henne :-)

 

Sidan dette var ei dame i 60-åra, måtte ho ta kontakt med krk.kontoret der nord for å få opplysningar om far, til alt hell var f.datoen hans med, sidan han heitte Karl Johansen!!

 

Fann også ut at mannen hadde døydd i Halden.

 

Etter timesvis med leiting fann eg at barnet vart døypt 2,5 år gammal! Men sidan han budde i pleieheim, var det lite opplysningar å finna...

 

Eg fann ut at det luraste var å finna ut meir om mora sin familie, med god hjelp av ei hyggeleg dame på bibliteket i Halden fann eg dødsannonnsa til ein onkel (bror til mora) av denne Karl. :-)

 

Der stod det "vår kjære onkel"! dette måtte tyda at mora hadde fleire barn (eg trudde at Karl var den eine ho fekk), så eg byrja leita!!

 

For å gjera ein ganske lang historie kort: det viste seg at mor til Karl hadde fått 8 barn, med 4 forskjellige menn, ho gifta seg aldri. Fyrste barnet vart f. i 1899, den siste i 1921. Dei to eldste døydde som små, ingen av etterkomarane hadde høyrt om Karl før eg ringte dei, han var nr.4 i søskenflokken... Karl hadde faktisk to heilsøstre!

 

Alle eg snakka med av etterkomarar/inngifte var overraska og glade, for å ha fått svar på mange av spørsmåla dei hadde hatt eit heilt liv!!

 

Barna vaks opp i forskjellige pleieheimar...

 

Veit ikkje om dette var interessant for andre enn meg, men eg synst det var utruleg, etterkvart som det dukka opp stadig nye barn!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har funnet noen tilfeller i Eidsvoll der far har 2-3 leiermål for så å dra til Usa.. Der er 3 tilfeller jeg kommer på nå i farten. ER dette andre som har opplevd?

 

Har ei dame som har 6 barn med 4 fedre og gifter seg med bror til siste far og lever barnløs med han...

 

I dag har vi jo prøverørsmetoder etc, kan det tilbake i tid vært slik at en fikk barn med andre og satte de vekk for å "hjelpe" barnløse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foretok en gang en røff oversikt over antall barn født utenfor ekteskap i Fron kommune i tidsrommet 1800-1850, og fant antallet ca 12,3 %. Ca. 10.2% av disse barna utenfor ekteskap hadde soldater til fedre. Det var eksersplass i bygda, og soldatene slapp lettere fra ansvaret den gang.

Etter at kommunen ble delt i 1850 synes tallet utenomekteskapelige fødsler i Sør Fron å stige til over 14% i tidsrommet 1850-1900, selv om eksersplassen ble avviklet i dette tidsrommet.

Obs. dette er helt uvitenskaplige tall brukt i en privat sammenheng

mvh

Oka

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Terje Alfheim:

Min oldefar (biologisk, men ikkje offisiell ;) ), melde flytting på våren 1892, då gjekk mi oldemor høygravid, medan ei anna var ca.3 mnd. på veg med hans barn...

 

Då eg fortalde det til mamma, meinte ho at han sikkert følte at det brann under beina hans :D

 

Han reiste aldri, nokre år seinare gifta han seg, men ikkje med nokon av dei som hadde fått hans barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema, og det minner meg på noe jeg kunne tenke meg å finne mer ut av.

 

I dag er det enkelt (for de som har tilgang på materialet) å finne statistikker på hvor mange % av barna som blir født i dag hvor foreldre ikke er gift eller er samboere.

 

Men hvor % var det i gamle dager?

 

Jeg tror nok at %-andelen varierte mye i forhold til tidsperiode og kanskje geografisk, men er det noen som har forsket på dette?

 

http://home.hio.no/~...ort_endelig.pdf

 

Edit: s. 185.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ole fikk med Kari Arnesdatter, Holmen, datteren Marit, født 10. juli, døpt 19. august 1821.

 

Kari Arnesdtr. Hølmen var søster av min tipp-tipp-tippoldefar og var ikke ukjent med å sette barn til verden utenom ekteskap selv om hun ikke når opp til denne partnerens nivå..

Marit født i 1821 var hennes tredje av i alt fem barn.

Kari Arnesdtr. hadde følgende barn.

 

Kari Knutsdtr. f. 25.01.1812. Far; Knut Hansen Amundbrekken

Mari Johnsdtr. f. 21.05.1819-16.07.1819. Far; John Olsen Øybrekken.

Marit Olsdtr. Allerede nevnt. Flyttet til Kristiansund, gift med Anders Sæther, 3 barn?

Sigrid Andreasdtr. f. 19.02.1825. Flyttet til Rennebu, senere Trondheim, gift med Andreas Eriksen Aas. Far til Sigrid; Andreas Andersen Finne.

Hans Tordsen, f. 20.11.1829-05.02.1830. Far; Tord Eriksen Stø.

 

Kjenner du til mere av etterslekten til Marit Olsdtr. f 1821 Frank?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk ikke så mange "uekte" forfedre...Min tipp-oldefar Hans Peder Klaussen, Trondenes, var født utenfor ekteskap i 1852, men foreldrene Klaus Peder Henriksen og Hanna Andrea Isaksdatter ble gift året etterpå, og fikk 5 barn til.

 

Og min tipp-tippoldemor Ingeborg Anna Hansdatter, Rødøy, fikk 2 barn, Mathias Andreas Dahl Christensen, 1856, og Christine Martine Josefine Christensdatter, 1859, begge to født i Rødøy kommune, med Christen Nilsen, Rødøy. Han var en gift mann begge gangene, og ifølge kirkeboken så "ombragte seg falen ved at drukne sig" 3mnd før Christine var født. Ingeborg var enke med flere barn, og giftet seg på nytt noen år senere, men fikk ingen barn i det ekteskapet. Vi har ikke funnet ut hvorfor han gjorde som han gjorde, men kan jo tenkes at det har noe med disse to barna å gjøre.

 

Det er faktisk de to jeg kommer på akkurat nå, og det er jo ikke så mange barn det er snakk om av aner, men ellers har jeg en oldefar som fikk en sønn på 1880-tallet mange år før han giftet seg med moren til min farfar.

 

Beate

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt med engasjement i denne tråden, og fint med denne statistikken.

 

Jeg kjenner ikke til så mange "uekte" fødsler blant mine egne aner, bortsett fra at min farfars far fikk en utenomekteskapelig sønn noen år før han ble gift. Denne sønnen Adolf døde før voksen alder. Jeg vet at min farfar og en halvbror til Adolf på hans mors side pleide snakke sammen om at de hadde hatt en felles halvbror.

 

Jeg har en omfattende fotoalbum med bilder av forfedre og deres søsken, så langt jeg har kunnet oppdrive. I den forbindelse spurte jeg et barnebarn til Adolfs mor om han kunne hjelpe meg med et foto av Adolf.... og det fikk jeg. Han sitter på et bilde sammen med 2 ikke så mye yngre halvsøsken. Men jeg måtte love at jeg ikke skulle bruke det på en negativ måte (!!!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også noen "uekte" i min familie, men den mest nære er min fars halvbror.

 

Min bestefar fikk en sønn utenfor ekteskap som ble døpt Wilhelm Marius Wangensteen (f 1884). Verken pappa eller hans brødre visste om denne halvbroren før jeg begynte med slektsgransking. Når min far og hans brødre etter noen år bestemte seg for å ta kontakt, da var Wilhelm Marius allerede død.

 

Wilhelm Marius Wangensteen var kunstmaler, og jeg bestemte meg for å prøve å få tak i et av hans arbeider. Blomkvist har hatt noen til salgs, men jeg synes det akkurat da ble for dyrt.

For to år siden fikk jeg en epost fra en dame her inne på forumet de fleste av dere kjenner. Hun fortalte at hennes mor var død og at de i oppryddingen hadde funnet to malerier som Wilhelm Marius Wangensteen hadde malt, og hvis jeg ville ha de så skulle jeg få de gratis ved avhenting.

 

Gjett hvem som sporenstreks kjørte 20 mil, og som i dag er glad eier av to malerier :-). Snakk om tilfeldigheter og flaks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.