Gå til innhold
Arkivverket

Magdelone Seim / Espeland


Frank-Henning Johnson
 Del

Recommended Posts

Jeg har nå kommet til Magdelone Espeland / Seim i familietreet og blir besnæret av denne kvinnen og alle hennes etterkommere av lensmen. Det er synd at det er så mangelfult med kilder fra denne tiden.

Er det noen som vet om det finnes flere kilder til ledetråder enn det som fremkommer i Bygdebok for Alenfit av Nils Hjelmtveit?

 

Vennlig hilsen

 

Frank-Henning Johnson

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har foreløpig svart deg privat. Er høyst interessert i temaet, og det finnes nok en bra mengde opplysninger rundt den aktuelle personkretsen, men det gjelder da evt. å få resonnert seg frem til noe nytt ut ifra disse. Vet ikke hvor mye her aktuelle eiendomsdata som finnes fra middelalderen, men evt. kan slike kanskje si noe om evt. slektsforbindelser til eierne av de samme gårdpartene på slutten av 1500-tallet og litt senere. Regner med at lavadel må være opphav her i en eller annen fasong, siden såpass store jordegods som eies av etterslekten til Magdelone neppe oppstår helt av seg selv. Men noe av dette er sikkert kjøpt, da byggmestervirksomhet er en del av slektens normale aktivitet. Likevel har de samlet sett en god del mer mer gods enn normal "forretningsdrift" med husbygging (inkl. kirker) kan skaffe til veie.

 

Foreslår at du føyer til "i Nordhordland" i temaets overskrift, siden de nevnte to gårdsnavnene finnes diverse steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Har samme person i min slekt, har funnet henvisning til henne som Trondsdtr. Mannen Lars/Laurits Johannessen Espeland. Deres slekt var lennsmenn i Alenfit i ca 200 år om jeg har klart å lese rett.

 

Kven var desse to?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen Trondsd. er hun neppe. Ingen i hennes kjente etterslekt bærer det navnet.

 

Denne familien eier eiendommer i Fana, dvs. Øvsttun og Midttun, som tilhører den nåværende bydelen Nesttun. Den har muligens også sidelengs slekt der i strøket (på Hop). Sistnevnte er medeiere i de samme gårdene, en er lensmann i Fana, og de har navnelikhet med folket på Espeland.

 

Tar med at (ant. hustru) Magdelones sønn, Amund Larssen Seim, er eier av seglmerket som pryder forsiden til NSF's store bok med segltegninger fra kongehyllingene i 1591 og 1610. (Amund Seim er min 10-dobbelte forfar - har dertil 15 linjer ekstra til hans nære sidelengs slekt.)

Endret av Odd Roar Aalborg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden denne Magdelone høyst sannsynlig er identisk med den hustru Magdelone som i 1563 skatter av Flatøy (der Nordhordlandsbrua i dag har sitt nordlige landfeste), kan jeg nevne at det i og ved Bergen på denne tid finnes noen svært få kvinner ellers som benevnes "hustru Magdelone". Imidlertid ser det ikke ut til at noen av disse er den samme som hun på Lindåshalvøya. I 1522 skatter en Bjørn av samme Flatøy, og i 1590 og 1597 er det rådmann og byfogd (i 1569) Nils Bjørnsen i Bergen som skatter av samme. Han kan nok med en viss sannsynlighet antas å være sønn av Bjørn i 1522. (Data er hentet fra Nils Hjelmtveits bok "Alenfit I".)

 

Ut ifra dette kan en jo lett falle på tanken at hustru Magdelone kan være i nær familie med Bjørn og Nils Bjørnsen, men navnet Bjørn brukes i det hele tatt ikke i slekten på Espeland, Seim og Hjelmtveit. En eller annen tilknytning til Bergen kan hun gjerne ha, siden det på den tid ikke er uvanlig med tette forbindelser mellom litt ledende byfolk og velstående bønder. Imidlertid er vel ikke dette mest utpreget i Nordhordland, men slekten på Espeland sitter med et stort jordegods, og skiller seg derfor en god del ut fra den vanlige bondestanden i området. (Også mer vanlige medlemmer av denne eier en del gårder spredt omkring, bl.a. i retning Voss. Noen av disse er kanskje arvet, andre kjøpt som pengeplassering, f.eks. av byggmestere. Ganske mange slike bor i strøket, og enkelte bygger kirker til dels langt av lei både nordover og sørover langs kysten, f.eks. i Nordfjordeid og Etne.)

 

Typiske navn på Espeland, Seim og Hjelmtveit er Ole, Arne, Lars, Amund, Johannes, Nils, Børge (Birger) m.fl, i stor grad vanlige norske slike fra middelalderen og enda eldre tid. Navnet Bjørn inngår jo i samme tradisjon, så det kan vel ikke utelukkes at Bjørn i 1522 på et eller annet vis kan være i nær sidelengs slekt med Espeland-folket. Kanskje en bror?

 

"Bergen bys historie II" nevner på s. 74-75 at mange av rådmennene i byen på den tid har vært i tjeneste hos lensherren og kongen, og hele ti av dem er tidligere slottsskrivere på Bergenhus eller fogder / byfogder. Litt interessant er det da at Magdelones nære etterslekt på Seim selv nedtegner sine dokumenter på 1600-tallet. Dette i en tid lenge før vanlige bønder i det hele tatt kan skrive navnet sitt - de benytter kun bumerker ved "signering".

Endret av Odd Roar Aalborg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å blande meg inn i debatten. Ikke fordi jeg har svar på det trådstarteren spør om, men snarere i håp om at noen vil ha bryderiet med å poste en enkel oversikt over Lars/Lauritz og Magdalenas antatte fødsels/dødsår samt deres barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lars/Laurits fødd omkring 1535 død omkring 1600

Født omkring 1535 i Seim. Bruker i 1590 på Espeland, Seim. Død omkring 1600 på Espeland, Seim. Etter Lars og Magdelone var det en stor, vidgreinet og mektig ætt, lensmannsætta i Alenfit. I ca. 200 år var lensmannsombudet i Alenfit i denne ætta.

 

Magdalone fødd omkring 1540 død etter 1620

Født omkring 1540. Det er ikke utrolig at hun er den "hustru Magdelone" som er nevnt ved siden av bøndene på Seim i 1563, og som betalte skatt for "Flattøen", hun eide sammen med sønnene odelsgodt i Nore og Søre Borge i Gjerstad, Midtun og Øvsttun i Fana og i Søre Elsås, og så vidt en kan skjønne også i Espeland. Av odelsmanntallet får vi greie på hvem sønnene var og etter deres farsnavn og dømme er Magdelone enken etter Lars.

Hun var trolig enke da hun giftet seg med Lars og det er mulig hun hadde flere barn, om dette kan det leses mere om i bygdeboka. Hun etterlot seg en "fin" slekt som eide mye odelsgods.

Bruker mellom 1603 og 1610 på Espeland i Seim. Er med i odelskattemanntallet i 1620 på Espeland i Seim. Død etter 1620 på Espeland i Seim.

 

Har kunn ført på sønn Åmund/Amund fødd omkring 1565 død omkring 1618

 

Født 1565 på Espeland i Seim. Bruker mellom 1603 og 1618 i Seim. To av sønnene har døtre som heter Ingeborg, derfor tror en at kona hans het det.

FamilySearch oppgir Ingeborg f. 1588 i Bergen. Det er ingen oppgaver for Seim mellom 1563 og 1603 så han kan ha vært på bruket i mange år før 1603. Han må være død ca. 1618. Før den tid er odelsgodset fra farsfolket på Espeland ført på Johannes Hjelmtveit, Åmund Seim og Magdalene Espeland, men senere på "Johannes Hjelmtveit, hans moder og broderbørn."

At Åmund og ætta hans stod i ei serstode på Seimsgarden, det kan det ikkje vere noko tvil om. Og det ligg nær å tenkje seg at han har vore ein sers tillitsmann for ætlingane etter Eirik Rosenkrantz, eit slag gardsfut, om ein vil. Men det kan han snaudt ha blitt utan at han har hatt serlege føresetnader, m.a. vore av god ætt. Sønene hans sat og fast i salen, og må ha vore sett på som hovdingar i bygda. Det gjeld dei to som vart buande på Seim, han på Hopland og ikke minst Børge på Nepstad som var lensmann i lange tider. Til ætta høyrde svært mykje jordegods rundt om i heile Nordhordland. Død omkring 1618 i Seim.

 

Her har eg kunn ført opp datter Sygni fødd omkring 1610 død omkring 1682 gift med Eirik EiriksenKleivdal....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oversiktens skyld kan jeg nevne at dette slektsmiljøet har nære kontakter til flere andre lensmannsslekter rundt Osterfjorden. Dertil har jeg selv lenge forfektet en teori om at en i samtiden kjent prost i Sandefjord, hr. Peder Vemundsen fra Fjellskål på Osterøy (der han får kongelig forleningsbrev til tross for at han bor østpå), kan være et annet opphav til lensmannsslekten i Alenfit. Prosten er svigersønn av borgermester Lauritz Olsen Holck i Tønsberg, og et og annet tyder på at han kan være far til den Bereta som er gift med den velstående lensmannssønnen Eilev Sjursen Midtgård på Fjellskål (min ane X 17 eller 25!). Disse er svigerforeldre til lensmann Lars Halvardsen Mundal, som er nr. IX på oversiktsplansjen over lensmannsslekten i Alenfit. Det vil føre for langt her å forklare alle indisiene jeg har for denne teorien, men jeg kan nevne at prosten østpå har en bror Mons Vemundsen, som er bonde på Nordås i Osterfjorden. Så enkelte slekter i strøket her er altså "fine" nok til å oppnå en såpass betydelig stilling ved Oslofjorden på 1500-tallet! (Et problem her er at i familien Holcks samtidige nedtegnelser omtales forlovelsen og andre ekteskapet til Raune Lauritzd. Holck i 1601, men ingen datter nevnes. Likevel antar jeg at Bereta på Fjellskål kan være født i 1601 eller 1602 (passer meget bra), og at hun har fått samme navn som den tidlig avdøde datteren og eneste barn (Berte) som Raune får i sitt første ekteskap i Tønsberg.

Endret av Odd Roar Aalborg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertelig takk  Terje. Jeg har notert en sønn Johannes også, men med spørsmålstegn bak. Det er lenge siden jeg var innom disse slektsleddene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen Johannes er lensmann på Hjelmtveit og morfar til lensmann Lars Halvardsen Mundal (se ovenfor). Muligens er også Arne på Espeland en sønn. Han er i alle fall i nær slekt.

Endret av Odd Roar Aalborg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.