Frontkjempere

[Frode Leidland]

Et litt ømt tema kanskje, men er det noen som vet om det finnes register på nordmenn som kjempet på den andre siden under 2. verdenskrig?

[Karin Moen Oslo]

Du ville kanskje finne noe av interesse her i Veums bok:

 

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2687717.ece

[Tore Johansen]

Jeg kan gjøre oppslag i Erik Veums bok "Nådeløse Nordmenn Statspolitiet 1941-1945"

[Anita Aamo]

Landssviksakene som berører frontkjemperne befinner seg i Riksarkivet. Disse er underlagt taushetsplikt i opptil 80 år, og innsyn vil bare kunne gis direkte etterkommere.

[Frode Leidland]

Har kjøpt boka:-) Ellers takk for tips.

[Frode Leidland]

Og taushetsplikt i 80 år stemmer ihvertfall ikke. Her står alt om vedkommende jeg søkte etter. Helt ned til hans personlige tanker

[Anita Aamo]

Generelt sett har du muligens rett, men i enkelte tilfeller stemmer det at at saker har 80-års sperrefrist. Dette har jeg fått opplyst i en sak som gjelder en av mine slektninger, hvis sak har fått forlenget sperrefrist (80 år).

[Grethe Flood]

Se også: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Taushetsbelagt

[Frode Leidland]

Sperrefristen er på 60 år ifølge din link.

[Frode Leidland]

Så da stemmer det nok at opplysningene er frigitte

[Torbjørn Igelkjøn]

60 år er iallefall feil. Til og med skanna tinglysingsdokument er sperra (lenke og lenke) for åra 1946-1948 på grunn av at det i denne perioden kan finnast opplysningar om landssvikssaker der. Eg meiner å ha høyrt at desse sakene er sperra i 80 år, men hugsar ikkje kvar eg har høyrt det.

 

Sjølv om arkiva ikkje formidlar slike opplysningar utan vidare kan dei vel gjere lite med at slike opplysningar er omtala andre stader, f. eks. i bøker eller i aviser frå samtida.

[Anita Aamo]

Riksarkivaren skriver i brev til meg i februar i d.å. forbindelse med min anmodning om innsyn i landssviksak: "Når hensynet til personvernet tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i Arkivverket skal gjelde utover 60 år. Riksarkivaren har med hjemmel i forvaltningslovsforskriften § 11 vedrørende taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 forlenget taushetsplikten i følgende landssvikssaker til 80 år: (...) osv. " Fortsatt er det altså et faktum at enkelte landssvikssaker har forlenget taushetsplikten til 80 år. Direkte etterkommere kan derimot gis innsyn.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Sperrefristen er på 60 år ifølge din link.

 

Så da stemmer det nok at opplysningene er frigitte

 

60 år er iallefall feil. Til og med skanna tinglysingsdokument er sperra (lenke og lenke) for åra 1946-1948 på grunn av at det i denne perioden kan finnast opplysningar om landssvikssaker der. Eg meiner å ha høyrt at desse sakene er sperra i 80 år, men hugsar ikkje kvar eg har høyrt det.

 

Sjølv om arkiva ikkje formidlar slike opplysningar utan vidare kan dei vel gjere lite med at slike opplysningar er omtala andre stader, f. eks. i bøker eller i aviser frå samtida.

 

Dersom du, Frode Leidland, leser detaljene om landssviksaker, ser du at den generelle taushetsplikten (sperrefristen) er 60 år. Men de enkelte sakene blir av kapasitetsgrunner først vurdert når en søknad om innsyn foreligger. Da vil Riksarkivets saksbehandlere ta fram den aktuelle saken og gjennomgå den, for deretter å vurdere hvilken status den skal få.

 

Landssviksakene behandles som helheter, så hvis man finner at saken er tilført dokumenter på et så sent tidspunkt at ikke alle dokumenter er 60 år gamle, vil saken fortsatt være sperret. Hvis alle dokumenter er eldre enn 60 år, kan a) saken frigis, eller b) taushetsplikten forlenges til 80 eller 100 år, dersom den inneholder opplysninger som Riksarkivaren finner sensitive mht personvern. For saker som ikke er frigitte, kan det likevel gis partsinnsyn eller innsyn for forskningsformål.

 

Når det gjelder tinglysingsdokumentene 1945-47, er det egentlig samme sak. Dokumentene blir først vurdert når en søknad om innsyn foreligger.

 

Som Torbjørn Igelkjøn helt riktig påpeker: Forfatteren av den aktuelle boka kan ha hentet opplysninger fra bøker og aviser, han kan ha fått tilgang til brev og dagbøker, og han kan ha intervjuet frontkjempere som ennå lever, eller personer som kjente dem. Riksarkivaren forvalter landssvikarkivet og regulerer tilgangen til dette etter lover og forskrifter, men kan ikke hindre (og har heller ikke interesse av å hindre) at allmennheten får opplysninger fra andre steder.

 

Riksarkivaren skriver i brev til meg i februar i d.å. forbindelse med min anmodning om innsyn i landssviksak: "Når hensynet til personvernet tilsier det, kan Riksarkivaren i det enkelte tilfelle bestemme at taushetsplikten for opplysninger i saker som oppbevares i Arkivverket skal gjelde utover 60 år. Riksarkivaren har med hjemmel i forvaltningslovsforskriften § 11 vedrørende taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 forlenget taushetsplikten i følgende landssvikssaker til 80 år: (...) osv. " Fortsatt er det altså et faktum at enkelte landssvikssaker har forlenget taushetsplikten til 80 år. Direkte etterkommere kan derimot gis innsyn.

 

Her har det altså foreligget en søknad om innsyn. Saken er undersøkt, sannsynligvis er alle dokumenter eldre enn 60 år, men Riksarkivaren har etter gjennomgang kommet til at taushetsplikten skal forlenges til 80 år.

[Anita Aamo]

Uten å ta stilling til de etiske problemstillingene i saken, så henvises det til dagens VG:

 

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10137955

[Torbjørn Igelkjøn]

Frå artikkelen:

 

 

Forlagssjef i Vega Forlag Finn Jørgen Solberg sa til VG at deres jurister mener at det er lovlig å publisere dette stoffet. De sier at de har tatt ut noen av navnene og at de er kjent med at listene kan inneholde feil.

 

Kva er vitsen med å ta vekk nokre av namna, så lenge heile lista er ei liste over folk som var mistenkte for landssvik? Dersom lista fyrst skal publiserast må det gå fram at dette faktisk er ei gammal liste over mistenkte, medan det her virkar som om ein absolutt skal få dette til å sjå ut som om det er noko anna enn det det er.

[Arne B. Kristiansen]

Enten så må listen ut i sin helhet eller så bør den ikke gis ut..... Hvis den gis ut redigert så blir det nok en feilkilde, som kan komme til å forblinde mange...... En vet at listen inneholder mange feil, men sånn er krigens lov.... Noen som ble mistenkt kunne gå fri ved nærmere sjekking ETTER krigen...

[Ola Ljødal]

Skal bli spennende å se om de institusjoner, regjeringsmedlemmer, firmaer, formannskap, flyplassarbeidere, samfunnstopper etc. som Oliver Langeland anklager for landssvik i sine to bøker "Dømmer ikke" og "For at I ikke skal dømmes" er nevnt blant de mistenkte i "Veums Liste"!