Gå til innhold
Arkivverket

Hva er et "Hagaardsgjærde"?


Jostein Garcia de Presno
 Del

Recommended Posts

Har transkribert en jordskifteforretning fra Vanylven på Sunnmøre fra 1887. Det er mye snakk om et "Hagaardsgjærde", uten at det er forklart hva dette er for noe. Har inntrykk av at Hagaard er noe annet enn et egennavn. Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Ivar Aasens Norsk Ordbog står:

Hagegard, m. 1.) Havegjærde. (Hagagar, Søndre Berg).

2.) Gjærde imellem to Gaardes Udmarker eller Græsgange. Afvig. Hagar, Sdm. Haagar, Sogn.

Sdm. = Sunnmøre, der Vanylven ligg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Davik i Nordfjord der eg kjem frå, heiter ein stad Hagarden. Det er grensa mellom innmarka og utmarka frå fjellfoten og ned til sjøen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i ei gammel sangregle for barn (som jeg iblant bruker i min jobb i barnehagen her i Egersund) heter det:

 

"Krågå sadd på haga-gard og ropte heim itte kvass-stein...." osv.

 

De litt eldre bøndene i "landssoknet" sier at de skal "hage", dvs sette opp gjerde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydinga til Kai ovenfor stemmer godt med det jeg har erfart. Kjenner til 3 "Hagarder" i nærområdet. Detter er gardsbruk på grensa til nabogarden. Alle de 3 bruka var tidligere plasser. Bonden på hovedgarden ville ha oppsyn med beitemarka og noen som passa på at husdyra ikke beita på feil side av gjerde/garden som var satt opp langs grensen. Dette ble da hagarder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hagard" slik eg kjenner det er grense i utmarka mellom nabobruk eller nabogrender, ofte rett opp fjellsida der grensa følgjer den brattaste lina. Ein "gard" er i dette tilfellet eit gjerde, så "Hagardsgjerde" er då strengt tatt smør på flesk.

 

Grensa mellom utmark og innmark går på Vestlandet ofte langs fjellfoten. Eg kjenner ikkje uttrykket "hagard" om det gjerdet som markerer denne grensa, kanskje "utmarksgjerde" har vore nytta. Der utmarka er felleseigedom (ikkje utskifta) er dette ei viktig grense fordi det markerer skillet mellom full privat eigedom og sameige i utmarka (etter utksifting kan beiteretten fortsatt gjelde heile utmarka frå hagard til hagard).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner heller ikkje betegnelsen "Hagaardsgjerde", men på mine trakter brukes nok "Ha`felle" eller "Hafelle" om gjerdet mot utmarka eller grensegjerde mellom eiendommer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen, for gode innspill. Etter å ha lest gjennom teksten en gang til med dette in mente, er det klart at det her er snakk om gjerde (steingard) mellom gårdene. I samme tekst brukes "Udmarksgjærde" om gard mot utmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, alle sammen, for gode innspill. Etter å ha lest gjennom teksten en gang til med dette in mente, er det klart at det her er snakk om gjerde (steingard) mellom gårdene. I samme tekst brukes "Udmarksgjærde" om gard mot utmarka.

 

Det kan vere du har misoppfatta dei gode innspela....

 

eit "gjerde" kan vere eit inngjerda område - ofte har det vorte teke i bruk som bustad (plassebruk, men kan vere skyldsett seinare; evt. eit bruk/tun er lagt dit ved utskiftinga på 1870/80-talet). Slike "gjerde" finn vi mange stadar på Sunnmøre; gjerne med ei forstaving (t.d. "Breivikgjerdet" og "Hansgjerdet" i Ulstein).

 

Ein "hagard" var, på Sunnmøre - som Kai og Erik har sagt - gjerdet (altså eit stengsel, gard, langs grensa) mellom innmark og utmark.

"Hagardsgjerdet" kan altså vere gjerdet (inngjerda område, plassen) ved hagarden (grensa).

 

Kva det er her, kan vi kanskje seie noko om dersom vi får sjå teksten. Dersom det er ein bustad, vil han kanskje ha sett fleire spor i kjeldene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søk hos Kartverket tyder på at det eit par stader på Vestlandet og Nordland var bruk/gardar med namnet "Hagarden", "Hagaardsgjærdet" kan då vere ein del av utmarka under Hagarden som har blitt eit eige bruk. Men eg finn ingen i FT for Vanylven med bustad (gard) "Hagar...." eller "Hagaar...". Derimot finn eg under Vestnes ein husmann på "Hagarsteien", det kan vere ein husmann som har fått ein liten teig ved hagarden. Tilsvarande på Stranda ein husmann på "Hagarsplads" under Helsem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hagard har (i alle fall her i Vestnes i Romsdal og Haram på Sunnmøre) blitt brukt som benevnelse på en plass/bruk/bustad.

Eksempelvis så sier vi fortsatt Gjelstenhagarden, Hagarden på Rekdal og Hagarden på Bjørkevoll (Vestrefjord i Vatne).

Gjelstenhagaren består av flere plasser (senerer selveierbruk), med navn som Hagardsvoll, Hagardsmyr, Ellingplassen på Hagara. På Hagardområdet på Rekdal har vi "Eljasplassen på Hagara", Karolesplassen på Hagara. På Bjørkevoll på andre sida av "fogderigrensa" har vi "Haggarden" (bruk nr 3) og Haggardsbakken (br nr 4) Haggarden her omfatter flere bruk/bustader og folk sier de skal på Hagarden når de skal besøke noen av de som bor der, og der budde han "Nils på Hagara". Så det er ingen tvil om at Hagarden har blitt brukt om stedet og ikke bare om gjerdet mot nabogarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Holsnøy i Nordhordaland finner en Hagardstjønna. Der er det en steingard, og dette er i utmarka, og passer veldig godt til Aasens definisjon gjengitt av Kai i # 5:

2.) Gjærde imellem to Gaardes Udmarker eller Græsgange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.