Gå til innhold
Arkivverket

Barn utenfor ekteskap - hva slags forpliktelser og forhold hadde faren? Trondheim 1897


Anette Mahle
 Del

Recommended Posts

Jeg har oppdaget ny familie og har nå snakket med min fars ukjente fetter i telefonen. Jeg var spent på hva han visste om faren - og ikke minst farfaren - sin, min oldefar.

 

Samtalen kom selvsagt overraskende på ham, og jeg håper å treffe ham og snakke mer. Da får jeg nok vite mer.

 

Men hvordan kan det ha vært, for en ung Trondheimsmann å bli pappa til en pikes barn, og ikke minst, hvordan kan det ha vært for piken og barnet? Barnet flyttet til besteforeldre på Støren, og bodde i alle fall der til konfirmasjonen, selv om mammaen ble gift, i Trondheim, og fikk flere barn med den nye mannen. Min oldefar ble også gift og fikk flere barn.

 

Foreldrene er oppført i kirkeboken ved dåp, og ved folketellingen i 1900 er barnet oppført med farens etternavn, mens i 1910 er han ikke det. Og en gang etter konfirmasjonen har han tatt sin fars andre fornavn som sitt andre fornavn. Har ikke funnet "barnets" bryllup, så jeg vet ikke hva det sto der.

 

Jeg skjønner at ingen kan si meg hvordan disse hadde det, men noen har kanskje kunnskap om hvordan andre i tilsvarende situasjon hadde det. Og faren, hadde han noen forpliktelser overfor barnet? Og kan jeg finne ut noe mer i noen andre registre? Jeg har kun sett i kirkebøker og folketellinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du så noen av programmene i serien "Hvem tror du at du er", for eksempel første program om Linn Skåber, gikk det her fram at oldemoren hennes fikk to barn utenfor ekteskap. Her vi fikk vi også at i 1892 kom Lov om underholdsbidrag til barn, hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre. Bidragsfastsettelsen skulle foretas av fylkesmannen. Loven ga imidlertid ikke disse barna arverett etter faren.

 

Du kan jo eventuelt sjekke med nærmeste statsarkiv om de kan ha noen opplysninger om barnefaren kanskje måtte betale underholdsbidrag til barnet, eventuelt om det kan finnes en farskapssak som dømte ham til bidragspliktig. Siden jenta vokste opp hos besteforeldrene, er det ikke sikkert at faren betalte noe bidrag. Dette kan være et bomskudd, men det er dette jeg kommer på en søndag morgen med kaffekoppen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til et tilfelle der en "bedremandsdatter" født 1863 i Trondheim fikk en sønn i dølgsmål i 1897 og der en "husmandssønn" på 17 år ble skrevet som far. Sønnen ble oppfostret i en annen familie i nærheten, mot betaling går jeg ut fra. Det er anmerket at det er hennes andre leiermål og hans første, skjønt for hans del er det vel en overdrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. Da skal jeg prøve statsarkivet. Da må jeg spørre dem, det er ikke noe sted jeg kan lete selv?

 

Leiermål, er det "å ha sex utenfor ekteskap, så det blir barn av det"?

 

Jeg er ny i slektsutgravingene, men har jo sett noen kirkebøker etterhvert og har reagert på at veldig mange barn er født utenfor ekteskap, så også han som ble pappaen her. Så han lærte ikke av sine foreldres synder. Men hans foreldre giftet seg noen måneder etter fødselen.

 

Jeg husker forøvrig ikke noe fra Skåber-programmet, men jeg husker at Ingrid Lorentzens forfedre ble fengslet for sin synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farfar ble født som uekte sønn i 1856 i Tr.heim.

 

Allerede i 1857 ble det opprettet bidragssak. Alt angående dette finner du i Amtmannens arkiv på Statsarkivet.

 

V.h.

Odd Annar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Leiermål, er det "å ha sex utenfor ekteskap, så det blir barn av det"?

 

Leiermål var samleie utenfor ekteskap, men var ikke knyttet til om det ble barn av det eller ikke. Imidlertid var det i praksis slik at graviditet eller barn var et bevis for at et leiermål hadde funnet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leiermål er eldre betegnelse for ulovlige samleier. I 1897 var det ikke ulovlig med utenomekteskaplige forhold, men eventuelle barn var uekte og dermed uten de samme juridiske rettigheter som ektefødte hadde. Utenomekteskaplige samleier som medførte barn, var leiermål. Min farfar og hans samboer hadde to barn før de giftet seg og fikk sitt tredje i 1884. Det var ikke registrert noen leiermål enda bevisene stabbet omkring, men de to barna var uekte inntil foreldrene giftet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leiermål er eldre betegnelse for ulovlige samleier. I 1897 var det ikke ulovlig med utenomekteskaplige forhold, men eventuelle barn var uekte og dermed uten de samme juridiske rettigheter som ektefødte hadde. Utenomekteskaplige samleier som medførte barn, var leiermål. Min farfar og hans samboer hadde to barn før de giftet seg og fikk sitt tredje i 1884. Det var ikke registrert noen leiermål enda bevisene stabbet omkring, men de to barna var uekte inntil foreldrene giftet seg.

 

En ting er hva som ble praktisert og sett gjennom fingrene med, men loven var klar. Samboerskap var ulovlig i 1897.

 

Sitat fra Wikipedia: Samboerskap (tidligere konkubinat eller papirløst ekteskap) var ikke tillatt i Norge frem til 1972, da den såkalte konkubinatparagrafen, straffeloven § 379, ble opphevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

«Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder.»

 

Du har rett og jeg tok feil Arild. Jeg husker et samboerpar fra 1940-tallet. Det var lensmannen og lærerinnen. Det vekket bare ikke offentlig forargelse og Paatalemyndigheten ga nok ingen advarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et vanlig fenomen at mange paragrafer er såkalte sovende paragrafer og blir ikke forandret før tida er "overmoden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene og opplæringen.

 

Dere minner meg på at min kusine sjokkerte hele slekten ved å "inngå papirløst ekteskap" - altså samboerskap Og det må jo være godt under 40 år siden, så verden forandres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kone og jeg giftet oss i 1969, og den gang var det utenkelig å bo sammen uten å være gift (selv om noen få gjorde det).

Dette forandret seg raskt utover på 1970- og 1980-tallet.

Nå har jeg inntrykk av at det er "in" å gifte seg igjen, men i mange tilfelle får man et barn eller to først ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.