Du vet du er hekta på slektsforkning når...

[Camilla Svanøe1]

1. Du har digitalarkivet som startside

2. Du glemmer deg bort og kaller deg selv- *datter eller -*son i stedet for ditt eget etternavn (* sett inn pappas fornavn her)

3. Du skriver med gotisk font. Og det er helt naturlig for deg.

4. Du vet alltid hvor det er naturlig å begynne å lete etter en person som levde for 400 år siden.

5. Du dr enig med Agatha Cristies mann, som var arkeolog. Jo eldre folk blir, jo mer interresante blir de.

6. Du har mer enn tre bind bygdebok i hylla, og de inneholder kommentarer i blyant.

7. Du irriterer deg over folk som ikke skriver navn i overskriften på foruminnleggene.

8. Du vet intuitvit når et innlegg på forumet kan være indirekte relatert til noen i slekten din.

9. Du har et bevisst forhold til alle dine x-menninger

10. Det er umulig å se på TV nyhetene uten å regne ut slektskapet med den siste helten/dusten/idioten etc

11. Du kjenner igjen håndskriften til prester som har vandret rundt i Norge ( fra dine oppslag i kirkeboken, selvsagt)

12. Du har Wunderbaum i bilen som lukter "Gammel kirkebok"

13. Du tar aldri av deg de hvite hanskene.

[Else B. Rustad]

Fornøyelig, Camilla :D :D

 

9 av dine 13 punkter stemmer på en prikk for mitt vedkommende....

[Anne Lise Hovdal]

Kan vel si ja på 6-7 punkter. Når det gjelder punkt 1 har jeg ikke Digitalarkivet som startside, men jeg er innom flere ganger daglig og det samme Slektshjørnet på Facebook. Er også i perioder mye innom Slektsforum på DIS-Norge. Når det gjelder punkt 2 så kaller jeg meg ikke -datter, men jeg tar meg stadig i å rette på meg selv når jeg skal si et årstall i nær fortid. F.eks. 1790 eh.. nei 1990 .Har nok holdt på for mye med 1700-tallet ja.

[Lars E. Øyane]

Tja, eg har halde på med ættegransking i 45 år, men er nok ikkje "hekta" enno. Eg kjenner meg ikkje att på meir enn eit par punkt på denne lista... Mein ein stad må ein jo byrja...

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane

[Helge Bjerkevoll]

Til punkt 6 så må jeg nok innrømme at flere enn 3 bind med bygdebøker ikke står i bokhylla, men ligger såpass nært PC-en at jeg slipper å reise meg :)

 

Men bruker lite blyant når jeg retter eller tilføyer nye opplysninger. Kulepennen er mitt favorittredskap både til kryssord og i bygdeboka :D

[Grete Jøraas]

Hekta på slekta - en alvorlig og livslang lidelse som angriper nådeløst, men som over tid blir litt lettere å bære. Men friskmeldt blir man ikke, viruset er kommet for å følge deg resten av livet. Selv ble jeg smittet av luft-/og kabelbåren virus. Det begynte med en telefon fra min datter som studerte i Kristiansand dengang for 18 år siden: 'Mor, farfaren din, var han.............?.' Spørsmålet førte meg til digitalarkivet, og dermed var sykdommen et faktum. Det var å pile seg hjem fra jobben, smøre seg 'ei grove med brunost' og sette seg foran PC'en. Middagslaging ble for tidkrevende... Hybelkaniner flyttet inn og formerte seg formidabelt, og jeg lot dem være der de var. Fredelige gjester:-) Å legge seg om kvelden ble utsatt - og utsatt.. Lønningspils på fredag? Har ikke tid, skal på biblioteket. Svar i tlf'en ble avsluttet/-brutt med; 'jajaja, men nå skal du høre hva jeg har funnet ut om slekten min'. Etter mange besøk på biblioteket, og påfølgende slep av tunge bygdebøker hjem, startet kjøpet av bygdebøker. God medisin mot galopperende virus, og med over 100 titler i hyllene mine i dag, er sykdommen nå under kontroll. Hybelkaninene er flyttet ut, middag lages hver dag, PC'en blir brukt til slektssøk sånn dann og vann - men jeg tror jeg tenker DiS, forum, skannede kirkebøker osv hver dag. Og lønning er erstattet med pensjon:-) Litt fare for nytt virusutbrudd når jeg nå heter pensjonist.. nå kan jeg gå på statsarkivet o lign.. Herlig å være sjef over egen tid!!

 

Grete

[Svein Arnolf Bjørndal]

For min del har vel "viruset" blitt verre etter at flere og flere kilder har blitt digitale. Den gang man var avhengig av arkivenes åpningstider, var det jo mulig å få gjort andre ting også. Nå blir det helst slik at andre ting blir gjort om jeg har tid eller lyst, og da kan det hende det blir liggende meget lenge.

[Anne Lise Hovdal]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver Grethe, og jeg kan vel tidfeste så noenlunde at jeg fikk "virsuet" en januardag i 1996. Julen 1995 fikk jeg se noen slektspapirer en tremenning hadde lagt igjen hos

min mormor, som han tidligere hadde hatt samtaler med om hennes slekt(og min og min tremennings slekt siden hans farmor var søster av min mormor). Fikk kopi av disse notatene, og en fredag hadde jeg

med meg mine elever til biblioteket(var lærer den gangen). I notatene sto det noe om mormors far som hadde Mikkelborg som mellomnavn, og hans far igjen med tilnavnet Mikkelborg. Da barna jeg hadde

med hadde lånt det de skulle, og satt og leste gikk jeg til hylla med lokalhistorie. Der var boka "Slekten Benkestok" hvor det sto mye om Mikkeborgslekta, hvor det blant annet sto om Eva Christensdatter

Mikkeblorg som var stammor til Helgelandsdelen av den slekta. Var siste time som lærer den dagen, og jeg ble igjen der et par timer. Senere leste jeg folketellinger på mikrofilm, og fant flere artikler om

Mikkelborgslekta. Etter noen uker sendte jeg det jeg hadde funnet til min tremenninng i Oslo, som dro på Riksarkivet i Oslo og fant vår forbindelse til dem det sto om i Benkestokboka..Den gangen hadde

jeg ikke begynt å lese kirkebøker på mikrofilm enda, men det ble fart i det også da ja. Så den januardagen fikk følger ja.Senere har jeg jo fått vite at det var vanlig at barn ble gitt navn fra rikere slekter i

dåpen uten slektskap, men i mitt tilfelle var det altså slektskap.

 

Har ikke kommet opp i mer en ca 40 bygdebøker jeg da, men for enkelte steder har jeg forsøkt å få tak i flere bygdebøker i årevis(gjelder blant annet Levanger, Frol og Ekne før 1801), og så står det på

ønskelista flere bygdebøker for Ål og Hol i Hallingdal blant annet.De finnes jo, men jeg må bare finne en anledning til å få kjøpt dem. Har alltid flere prosjekter gående når det gjelder slektsforskning, enten

det er avskrift av skifter, forskning på min egen slekt eller andres. Akkurat nå er det et prosjekt i Rødøy på Helgeland for venninne, og så har jeg også på samme tid jobbet med avskrift av skifter for

Skatval og Stjørdal i Trøndelag(bare navn og arvinger). Er ferdig med det nå da. Regner med å ha dette viruset resten av livet, og det har blitt mer og mer av det med meg også

[Grete Jøraas]

Ja, vi har verdens beste og mest spennende hobby! Mitt første barnebarn viste seg å være min 10-menning, og hun er også 6-menning til min ene svigersønn... Underveis har jeg fått svigerbarn (og barnebarn) med røtter i Ryfylke, Nordland, Tysnes, Sveio, Bergen, Nederland og Skottland (med unntak av Bergen er alle stedene nye for meg) - det har vært spennende å finne røtter på disse grenene også!

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Mange punkter her som stemmer på meg, men jeg likte best Wunderbaum i bilen som lukter gammel kirkebok. Den var fantastisk. :lol: :D :P :) Og i juli har jeg faktisk holdt på med dette i 45 år. Det blir bare mer og mer morsomt. ^_^

[Olav Bonesmo]

Start: Stå på en slåtteng på gården Storrø i Budal ST sommeren 1958 ved siden av min farmors søster som peker utover og sier: Der har du slekt, der har du slekt o.s.v....

 

Det har tullet på seg en del siden da ja.

[Randi Nesje Myhr]

Med mer enn full jobb fortsatt er det ikke mulig å la viruset ta overhånd, men det er så godt å sette seg ned å bla i de digitale kirkebøkene og andre kilder og la alle andre ting bare seile sin egen sjø. Blir veldig fra og til når det er mulig å få tid.

 

Min mor har alltid vært opptatt av loklahistorie og slekt. Hun skrev bok om den del av slekten på 80 tallet sammen med en slektning. Samlet det de hadde bakover og kartla alle etterkommere etter mine tipp-tippoldeforeldre ( født i 1804 og 1812) før stort slektsstevne i Østfold. I tillegg har hun vært aktiv i bygdebokkomite i årevis.

 

Min farfar hadde samlet mange historier om sin fars og morsslekt i Sogn og Fjordane i et lite hefte. J

 

eg syns dette var spennede helt fra ungdomsskolealder, men det har i mange perioder ikke vært mulig å holde på. Når man bor i utkanten i Nord Norge og Biblioteket også er neste 3 mil unna, har arkiver ikke vært tilgjengelig, men mikrofilmer startet jeg med. For meg har digitaliseringen gjort det veldig artig, Da kan jeg bruke små stunder hjemme. Men fortsatt sliter jeg mye med å forstå skrift f.eks i mange skifteprotokoller.

 

Kanskje handler lidenskapen om epigenetikk?

[Helge Bjerkevoll]

9. Du har et bevisst forhold til alle dine x-menninger

 

Nok ikke alle, men disse menningene er jo interessant, det er jo de vi er i slekt med.

 

Etter en trivelig klassefest med tidligere medelver i folkeskolen (vi er/var 26 stykker) så ble det en besettelse å finne ut slektskap til alle de som jeg gikk sammen med i folkeskolen som det hette den gang vi lærte å bli folk. Og det lyktes jo faktisk å finne slektskap med alle. Fra søsken og søskenbarn til 10-menninger.

Konklusjon var altså mye innavl og igjen en bekreftelse på at vi nok alle er i slekt :)

Resultatet blir presentert på neste klassefest (om det blir noen). Kanskje også en ide for andre med samme lidenskap?

[Svein O. Tislevoll]

Punkt 5,6,8 og 9 kjenner jeg godt igjen, og tildels punkt 1, selv om jeg ikke har det som direkte startside, men er mellom de første sidene jeg ser på.

[Anett Ytre-Eide]

men jeg tar meg stadig i å rette på meg selv når jeg skal si et årstall i nær fortid. F.eks. 1790 eh.. nei 1990 .Har nok holdt på for mye med 1700-tallet ja.

 

Kjenner meg igjen! :)

[Geir Asheim]

12. Du har Wunderbaum i bilen som lukter "Gammel kirkebok"

 

Dersom mulig, vil eg gjerne slippe dette punktet :-)

 

Ellers ei fantastisk liste som treffer midt i blinken.

 

Geir

[Reidar Oddløkken]

5, 6, 8 og 9 treffer best her, men forumet er vel på 4. plass kanskje av det som først blir sett på om morran!

[Camilla Svanøe1]

Ha ha. Ja jeg er ille ute selv. Full jobb (med noen utenlandturer i året). To timers pendling til jobb. To barn under 5. Ikke vaskehjelp, stort hus og hage. Studerer til master. Har blogg og andre hobbier i tillegg. Og så begynner jeg med dette! Heldigvis har jeg iPhone. Har bladd i kirkebøker på de merkeligste steder.

[Anne Lise Hovdal]

Punkt 4, 6, 7 og 8 er vel de punktene som treffer meg aller best, men også til dels punkt 5 og 9. Jeg har registrert mange av 3-menning og 4-menninger,men har ikke gjort

alt for å få det reigstrert. Jeg har kun benyttet meg av det jeg alt visste, og skrevet av fra bygdebøker når det gjelder nålevende. Og når jeg tilfeldigvis har kommet

over etterslekt på søsken i skiftene jeg har skrevet av for steder i Trøndelag har jeg lagt det inn i slektsprogrammet. Det samme har jeg gjort fra kirkebøkene, og noe

av dette har jeg også sett bevisst etter i disse kildene. Bygdebøker regner jeg med å kjøpe flere av etter hvert. Jeg har også en del historiske bøker(f.eks) årbøker,

og syns det er viktig å sette seg inn i historikken rundt personene jeg er i slekt med(historie for gården de bodde på, og om stedene generelt som de bodde på). Skiftene

kan jo også fortelle en hel del om hvordan folk levde, og jeg har lest litt i pantebøker og tingbøker som forteller noe om hvordan de levde. Har ikke vært like flink med

disse kildene som skiftene og kirkebøkene

[Dag Aage Løkke]

Nå har i alle fall du blitt helt hekta, Camilla - he he!

 

Du har hatt 61 innlegg fordelt på 13 emner siden månedsskiftet mars/april - og 12 av disse emnene har du startet selv!

Selv har jeg bare vært inne på 3-4 av dine emner, og hvordan kan jeg da vite dette?

Jo, jeg har klikket på navnet ditt, og deretter på "finn mine innlegg", og da kommer oversikten opp.

 

Det er bra, Camilla, det er morsomt å se at du ble så hekta på dette!

 

Dine 13 punkter (kriterier) i innlegg 1 er for øvrig svært fornøyelig lesning. Det vitner om stor kreativitet hos deg! Jeg hadde håpet at to-tre av kriteriene passet på meg, men jeg får dessverre ingen av dem til å stemme, og det mener jeg helt alvorlig var litt trist å se, så da er jeg ikke så hekta som jeg trodde. Jeg er visst bare innom her en sjelden gang. Men det har blitt over 900 innlegg av meg i løpet av et par år likevel, he he! Og det blir litt mer enn ett innlegg pr dag, og det er vel omtrent som for deg, Camilla.

 

Derfor: Velkommen i lite-grann-hekta-på-slektsforskning-klubben!

[Camilla Svanøe1]

Takk for det Dag Aage :-).

Jeg mener at man er mer senior her hvis antall bidrag er større enn anntal startede tråder.

Da er man en hjelper og ikke en spørrer.

Jeg er mer spørrer.

Men dilla har jeg ja.

[Dag Aage Løkke]

Veldig hyggelig, Camilla, bare spør i vei videre!

Jeg har også startet noen emner - så vi gjør begge deler de fleste av oss!

[Anne Lise Hovdal]

Du er jo heldig som har et sted å spørre, hvor du kan få raskt svar. Savnet det mange ganger da jeg begynte med slektsforskning i 1996, og jeg ikke hadde noen å spørre via

pc eller noen som kunne noe om slektsforskning. Samarbeidet litt med tidligere nevnte tremenning som la igjen en del slektsinformasjon hos min mormor, men han kunne heller

ikke så mye når det gjaldt å søke i annet enn kirkebøker. Han hadde pc og internett, og søkte en del der da. Meldte meg derfor samme år i inn i Norsk Slektshistorisk forening,

og i tidsskriftet de gir ut var det muligheter for å sende inn spørsmålet. Sendte noen spørsmål inn der, og svarene kom etter noen måneders venting. Fikk til og med svar i

form av brev i posten, men da hadde det vel kanskje gått 1/2 år fra jeg sendte spørsmål om en av mine aner. Det var andre tider ja.....

[Else B. Rustad]

Jeg er mer spørrer.

 

Selv svarer jeg nok mer enn jeg spør, og grunnen til det er grei nok: Etter nesten 50 år med slektsgransking er det ikke så mye igjen å spørre om, og de spørsmålene som fremdeles dukker opp, kan jeg ofte finne svarene på selv!

 

Men jeg synes det er artig å kunne hjelpe av og til - ikke så mye her på dette forum som på DIS', men likevel... ;)

[Svein Arnolf Bjørndal]

Etter nesten 50 år med slektsgransking er det ikke så mye igjen å spørre om

 

Heldige du... Jeg har hull jeg ikke regner med noen gang å kunne fylle. Men så har man jo alltids en utfordring!