Husmannskontrakter på kirkegods i Gudbrandsdalen

[Tore Thorsson]

Hei, jeg har flere personer som i FT 1801 (og tidligere vi andre kilder) er oppført som husmenn under en prestegård. Jeg regner med at det forelå en bygselsattest eller annen type kontrakt med disse og Kirken. Er disse arkivert noen sted? Jeg er primært interessert i Fron sogn. Jeg har funnet denne http://www.arkivnett.ol.no/husmenn/no/finn-en-husmann/husmannskontrakter/kontrakter-sorgudbrandsdalen/haugen-sor-fron-prestegard, men er interessert i de eldre avtaler fra rundt 1820 og bakover.

[Lars.O.Wangensteen]

Helt fram til Husmannsloven av 1851 kom, var det gjerne slik at bonden kunne skalte og valte med husmennene etter eget godtbefindende, men jeg tror nok kanskje noen prester, men kanskje ikke alle, utstedte bygselattester før den tid. Disse finnes i tingbøkene.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Helt fram til Husmannsloven av 1851 kom, var det gjerne slik at bonden kunne skalte og valte med husmennene etter eget godtbefindende, men jeg tror nok kanskje noen prester, men kanskje ikke alle, utstedte bygselattester før den tid. Disse finnes i tingbøkene.

 

Det kom riktignok en husmannsforordning allerede i 1750, men den ble trukket tilbake i 1752. En mer moderat husmannsforordning i 1792 fikk liten praktisk betydning, ifølge Norsk Historisk Leksikon.

 

Bygselsedler vil, så sant de ble tinglyst, være nevnt i tingbøkene, mens de kan være innført i sin helhet i pantebøkene.

[Ivar S. Ertesvåg]

Eg har sett gjennom brevbunken etter sokneprestane i Ulstein og Herøy for nokre år på 1830- og 1840-talet. Der låg det kontrakter med leilendingar til prestebordsgods og plassemenn under prestegarden. Det var brukt ei trykt standard-kontrakt (formulert av Kyrkjedept.) som utgangspunkt, med individuelle tilpasningar.

 

Sidan spørsmålet galdt prestegarden, kan det vere lnyttig å leite i embetsarkivet etter presten (ligg på statsarkivet).

 

Elles er vel tinglyste bygsels- eller plassekontrakter lista i personalpanteregisteret (ikkje realregisteret).

[Tore Thorsson]

^{Takk for tips. Jeg tar kontakt med Hamar!}

 

Saken er at jeg forsøker å spore opp foreldrene til person nr. 39 i FT1801 (se link under). Denne Ole Johans var husmann under Prestegården i nedre bygda i Sør-Fron (på denne tid Fron sogn) og hadde plass på det som heter Fævollen idag. Hvem hans foreldre var har ikke vært mulig å finne ut da kirkebøkene på Prestegården brant i 1806, men jeg håper at bygselsbrev eller andre typer kontrakter kan kaste lys over dette. Sogneprest Bredo Hammer nevner allerede i Ungt Mandskaps Tægningsrulle for de Fronsche Comapgnie i 1693 en Halvor Olsen Fævolden. Ole Johans fra FT1801 dør i 1811 i en alder av ca. 91 år, så han kan derfor ha vært barnebarn av denne Halvor nevnt av Sognepresten i 1693.

 

Forbindelsen til Fævollen i Folketellingen i 1801 og til det som er nevnt litt over hundre år tidligere har vært vanskelig å nøste opp i. Jeg håper dere noen sitter med informasjon eller råd på hvordan jeg kan komme et skritt nærmere dette mysteriet. Videre er bygselsbrev eller kontrakt for sønnen til Ole, Johanes, som også er nevnt som hans sønn i samme folketelling (nr. 43) samt hans datter Kari (nr. 46) av interesse da det kan forklare splittingen av det som i FT1865 blir hetende Fævolden «øvre» og Fævolden «nedre»

 

http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010518&gardpostnr=1&personpostnr=44#nedre