Født utenfor ekteskap: Etternavn/navnevalg - lover og regler?

[TangenTorunn]

Når barn var uekte født, det vil si født utenfor ekteskap, så var det jo ikke uten videre vanlig at de tok (enn si fikk) den biologiske farens fornavn som patronymikon. (Og oppkallingsloven falt jo også bort, ettersom barnet ikke var født innenfor ekteskapets rammer.)

 

Det var jo "kjedelig" for de impliserte (mor, far, barnet selv, kanskje en steforelder, søsken, øvrig familie og andre) med stadige spørsmål om "Hvorfor heter du Jensen, når far-'in er Nils, han som bor i nabosognet, 'a? Alle veit hvem den storgårdssønnen er, og du er jo som snytt ut'a nesa på'n!" (her valgte jeg en opplevd, gjenfortalt og beskrevet situasjon fra min egen slekt, dog med fiktive navn.)

 

De fleste brukte vel sin mors patronymikon. Har også sett noen bruke morfarens.

 

Kjenner noen til om det fantes nedskrevne, bestemte lover vedrørende valg av navn til barn født utenfor ekteskap? Eller fulgte man blant annet skikker, tradisjoner, prestens (mer eller mindre tordnende) anvisninger og råd, familiens ønsker, såkalt uskrevne regler, eller hva? Hvor man bodde (geografiske forskjeller) spilte vel også inn... og det var kanskje ulik praksis, i henholdsvis bygd og by?

[Hans Andersen]

Det er vel ingen oppkallingslov men heller en vanlig regel som ikke alltid ble fulgt.

Vanligvis fikk de uekte farens fornavn + sen eller datter. I noen tilfelle hvor faren er ukjent har jeg sett at barnet har morens patronym.

Andre kan sikker legge til mer her...

[Sigbjørn Sandsmark]

Mener der kom rundskriv fra Dep 19 mars 1873,at presten skulle innføre i Mini boka ,alle de mistenkte "brave" menn som moren opgav,og ikke foreta noen utvelgelse-og da ble jo navnevalget vanskelig Og når hun ingen oppgav/kunne utpeke, så skulle matronymikon brukes. Kjenner et tilfelle med Annason.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Jeg kan ikke huske å ha sett annet (i alle fall mellom 1700 og 1850) enn at barn født utenfor ekteskap dannet seg patronym med utgangspunkt i den oppgitte farens navn.

 

Nylig var jeg borti et tilfelle, ca. 1825, der barnets mor navnga en Erik i nabolaget som barnets far. Denne Erik frasa seg farskapet ved ed, heter det i kirkeboka, og da barnet senere giftet seg, er det oppgitt at faren er ukjent. Likevel kalte dette barnet seg Eriksen livet ut.

[Sigbjørn Sandsmark]

Og hette faren Lars så ble det Larsine,osv. Det var mye brukt å kalle opp faren . Har eksempler i nær slekt.

[Harald Søren Storaker]

Ekte patronym var ikkje et navn som blei valgt, det var et fakta. Dersom det var sikkert kven som var faren, måtte nødvendigvis etternavnet angi det. Men i overgangsperioden 1850-1923 var det ofte uklart om etternavnet var ekte patronym.

For den perioden har eg ein del ganger sett at ei enslig mor har oppkalt sønnen direkte etter den angitte faren, altså samme fornavn og etternavn. Det var kanskje for at farskapet skulle slås ettertykkelig fast?

[Karin Moen Oslo]

Kom akkurat forbi denne mellom nr. 58 og 59, her har barnet etter bevilling fått adoptivf. etternavn og nytt fornavn Edith blir til Edell , kan ikke lese hele teksten i anmerkningsrubrikken, men det måtte tydeligvis en bevilling til her. Kildeinformasjon: Oslo fylke, Vestre Aker, Fødselsregister nr. 2 (1922-1926), Fødte og døpte 1925, side 153.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3933&idx_id=3933&uid=ny&idx_side=-159

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060529100369.jpg

[Aase R Sæther - Gloppen]

Å gje barnet faren sitt førenamn var særleg vanleg når han ikkje vedkjende seg farskapen, er eg blitt fortalt.

[marit reigstad]

Min svigerfar var også født utenfor ekteskap i 1923,- brukte min farmors nye manns etternavn på skolen etc - men vi finner ingen slike nedtegnelser i kirkebøker. Ideer om hvor vi kan se om han ble adoptert av farmors nye mann? Vi forstår ikke hvorfor vi ikke finner vielseattest på farmor og hans nye mann noen steder, verken i kirkebøkene hvor de bosatte seg (Sørum mellom 1923 og 1936) eller Trøgstad (hvor det står i kirkebøkene at "mor bor her og far bor på Sørum"). De fikk nemlig to barn sammen, 1927 og 1929... Er det andre steder å leite, noe som ikke medfører å leite i samtlige kirkebøker i Norge?

[TangenTorunn]

Her var det mye å lære - tusen takk, dere.

 

Marit Reigstad: Har du prøvd å legge ut en etterlysning?

[marit reigstad]

Her var det mye å lære - tusen takk, dere.

 

Marit Reigstad: Har du prøvd å legge ut en etterlysning?

Om noen her kan hjelpe ja.....hvor jeg skal starte leitingen?