Gå til innhold
Arkivverket
Tore Fevolden

Tyding av skifte fra 1738

Recommended Posts

Tore Fevolden

Kan noen vennligst være meg behjelpelig med transkribering av 30.6.1738 (fol. 225b i Skifteprotokoll for Sør-Gudbrandsdal). Halvor Olsen.

 

på forhånd takk.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Werner Kvalem Vesterås

Du kunne kanskje være behjelpelig med en link?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Her er linken: http://arkivverket.no/URN:sk_read/25171/228/ Jeg tror at det transkriberte skiftekortet er feil. Det opplyses om Fævolden, men når jeg ser nærmere på originalskiftet så ser det ut til at det står Borolien. Altså er det feilavskrivning på gårdsnavnet. Stemmer dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Her er linken: http://arkivverket.n...read/25171/228/ Jeg tror at det transkriberte skiftekortet er feil. Det opplyses om Fævolden, men når jeg ser nærmere på originalskiftet så ser det ut til at det står Borolien. Altså er det feilavskrivning på gårdsnavnet. Stemmer dette?

 

Skiftet ble holdt 30. juni 1738 på plassen Fævolden under Fron Prestegård.

Det ble skiftet over Halvor Olsen og hustruen Marit Pedersdatters middel og formue, de var begge i live.

Det var ikke et alminnelig arveskifte. Halvor Olsen hadde støpt falske penger og var arrestert, og ved dom den

30. juli 1738 blitt tilfunnet "at Straffes paa sin Haand og have forbrudt Ære og Gods".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Saken fra tingboka starter nede til venstre her (Sommerting 27. juni 1738 på gården Rudi i Fron prestegjeld) :

 

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, Tingbok 3 , 1736-1739, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/29759/183/

 

De første linjene:

 

Fogden lod for Retten fremstille Halvor Olsen Fævolden,

Huusmand under Froens Præstegaards Ejendeele, hvilken

Mand hand I gaar den 26 hujus hafde ladt til Tinggaar-

den under arrest henføre, formedelst at en Under Officer

fra Trundhiems Lehn, Nafnl: Ole Friderichsen Paasche

qvartermester ved Dragunerne hafde skrifftlig angivet

Hvorleedes bemte Halvor Olsen om Afftenen d. 21 dito hafde

for nogle Falske Penge bestaaende udj 4 Ti skilling støcker

og 5 Otte skilling støkker af Tind, tilforhandlet sig en halv

huud Læder hos ham, hvilke Penge Fogden Inden Retten

anviiste, Saa og 1 Ti skilling og 1 Otte skilling af samme

Mynt som endnu hos bemte Halvor Olsen var funden,

Og befandtes Pengene som forskrevet, Neml. Falske og

af Tind. Tilberørte Halvor Olsen tilstod frivillig dog

med graad og fortrydelse, at for omtrent 14 dage siden

ville hand støbe nogle Spender, men da det icke gelin-

gede hannem, prøvede hand at trøcke en Form udj fin

Sand, udj hvilken Form, hand støbte disse I Retten anvi-

ste Penge ...

 

Saken fortsetter som ekstrarettssak med dom den 30. juli på folio 191:

 

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, Tingbok 3 , 1736-1739, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/29759/193/

 

Han ble dømt i henhold til Art. 2 som kan leses her: http://www.hf.uio.no...chr5_06_18.html

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Takk for informasjon. Dette var spennende. Finnes det noen indikasjoner på hans barn, og navngis noen av disse? Jeg regner med at han mistet 50% av eiendelene til staten, mens resten tilkom hans kone/barn ved hans død?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Ingen barn er nevnt som jeg kan se, men Halvors søster er nevnt under utgiftspostene i boet:

 

Qvinden Marit Pedersdat-

ter, angiver at hendis

Mand som er arresteret

hos Lensmanden har under

Værgemaal sin Søster

Mari Olsdaatters Fæderne

arv, hvilken her I Boed er

Indestaaende, og beløber til 5 (riksdaler).

Ligesaa angiver qvinden

at være skyldig till:

Jens Halvorsen Hougen 16 (skilling)

og til Amund Haverstad 6 (skilling).

Lensmanden for hans

reise med egen hest til

fields 1 1/2 Mil for Creatu-

rærne at Rægistere og Vur-

dere I Sæteren 2 (ort).

De 2de vurderingsmænd

Johan Fosse og Amund

Haverstad ligesaa 2 (ort).

Summa udgift 6 (riksd.) 22 (sk.).

 

Inntekten av boet utgjorde 35-1-10 (riksdaler-ort-skilling).

Av disse ble fratrekt de 6-0-22 fra utgiftspostene og boet utgjorde da 29-0-12.

Halvor Olsens halve boeslodd som tilfalt kongen = 14-2-16.

Det andre halve var hustruen Mari Pedersdatters boeslodd = 14-2-16.

 

De sakene som gikk til kongen for å dekke de 14-2-16 var:

1 Hvid Koe Bulind 4-0-0

1 Brun branned dito Stierne 3-3-0

4 Voxne Sover a 2 ort 2-0-0

1 Kirke Psalme bog 0-1-0

1 Skrub Høvel 0-0-4

1 greev 0-0-6

Reede Penge 4-1-20

 

Mari Olsdatter ble utlagt for hennes indestående fæderne arv:

1 Røddropled Fiorkalv 1-3-0

1 gl. Skiud 2-0-0

1 Ferretz Kiste 1-0-0

1 Lang Høvel 0-1-0

 

Jens Halvorsen Hougen ble utlagt:

1 Bønnebog den bedendes kvæde 0-0-16

 

Amund Haverstad ble utlagt:

1 Tilge Kniv og 1 drivJern 0-0-6

 

Lensmannen ble utlagt:

1 Tilge Bile 0-2-0

 

De 2 vurderingsmennene ble utlagt:

1 Tylt Melke Koller 0-2-0

 

Jeg tar ikke med alt hva hustruen ble utlagt, men av dyra satt hun igjen med 1 ku, 3 voksne sauer og 3 lam.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

"Qvinden Marit Pedersdat-

ter, angiver at hendis

Mand som er arresteret

hos Lensmanden har under

Værgemaal sin Søster

Mari Olsdaatters Fæderne

arv" Betyr det at hans søster var umyndiggjort eller ennå ikke myndig? Min hypotese er at denne Halvor Olsen er den samme som er nevnt i Skoskatten av 1711 samt av Sognepresten i 1693, da oppført til å være 34 år gammel. Hvis han er født rundt 1659 så ville både han og hans søster være godt voksne i 1738. Personen som er nevnt i 1711 var ant. enkemann da han og kun hans tre barn er nevnt. Hans hustru som er nevnt i 1738 kan da være i ekteskap nr. 2.

 

Og hans mulige barns rettmessige arv vil vel ikke være nevnt da de i så fall kun arver sin mor som ennå lever.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Betyr det at hans søster var umyndiggjort eller ennå ikke myndig?

 

Alle kvinner var vel umyndige ved handel og arv, det vil si at de måtte ha verge. Tror enda jeg har til gode å se kvinner uten lagverge ved arvesaker eller ved eiendomstransaksjoner. Jeg vil gjette at Mari Olsdatter enten var ugift eller enke.

 

Tore, jeg har dessverre hverken lokal- eller personkunnskap til å mene noe om hvem disse personene er, men generelt vet jeg det kan være en farlig sport å basere slektskap på navnelikhet over et større tidsrom. Med det mener jeg at årstallene 1693 - 1711 - 1738 har såpass stort spenn i mellom hvor man ikke vet hva som skjedde - og Halvor Olsen er kanskje ikke det mest uvanlige navnet i området? - Det kan godt være samme person, men kan i teorien, ut i fra det jeg vet her og nå, også være et barnebarn av Halvor Olsen nevnt 1693 eller rett og slett en helt annen.

 

Edit:

 

Jeg har ikke anledning til å skrive av hele saken, men kan prøve å lese gjennom for å se om det kan finnes nevnt personer som kan være av interesse.

Endret av Espen Tjernshaugen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Foreløpige fakta fra tingboka:

 

Halvor Olsen var 22 år, gift og husmann under Fron prestegård.

Hans gamle farfar holdt hus hos Halvor men var på seteren sammen med Halvors hustru da han støpte myntene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Tusen takk, det vil være til stor hjelp for meg. Som sagt så er dette bare hypoteser, og det er denne type datatilfangst som vil være avgjørende for om hypotesen må forkastes eller om den vil forsterkes. Jeg regner med at gården/plassen gikk videre til hans barn, men da er jeg avhengig av å finne noen senere skifter som kan kaste lys over dette.

 

Foreløpige fakta fra tingboka:

 

Halvor Olsen var 22 år, gift og husmann under Fron prestegård.

Hans gamle farfar holdt hus hos Halvor men var på seteren sammen med Halvors hustru da han støpte myntene.

Er navnet på hans farfar kjent? Var det også Halvor?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Tusen takk, det vil være til stor hjelp for meg. Som sagt så er dette bare hypoteser, og det er denne type datatilfangst som vil være avgjørende for om hypotesen må forkastes eller om den vil forsterkes. Jeg regner med at gården/plassen gikk videre til hans barn, men da er jeg avhengig av å finne noen senere skifter som kan kaste lys over dette.

 

Er navnet på hans farfar kjent? Var det også Halvor?

 

Desverre er ingen flere slektssammenhenger oppgitt, heller ikke farfarens navn.

Halvors unge alder blir gjentatt og brukt til hans forsvar.

 

Ellers hadde Halvor også handlet med en Lars Jacobsen Løkken/Løken, så 5 falske åtteskillinger dukket opp fra ham.

Støpingen hadde Halvor lært av Paul Kristoffersen på Snippeneie, en dreng på omtrent 12 år.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Var foreldrene til det nevnte søskenparet ennå i live da hans søster også fikk sin del av arven? Eller satt han i et type uskiftet bo, der hennes del av de døde foreldrene ennå ikke var fordelt?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Var foreldrene til det nevnte søskenparet ennå i live da hans søster også fikk sin del av arven? Eller satt han i et type uskiftet bo, der hennes del av de døde foreldrene ennå ikke var fordelt?

 

Det står det ikke noe om, men jeg vil gjette på at hennes arvepart kom fra et tidligere skifte - og at dette var stående i verdiene hos broren på plassen Fævolden. I og med at Halvor ble oppgitt å være 22 år og samtidig hadde vergemål for søsteren så må vel et slikt skifte ha skjedd ganske kort tid før dette.

 

Jeg glemte vel å nevne at Halvor oppga i rettssaken å være født i Fron, da vet man i hvert fall at han ikke kom annensteds fra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

Hei igjen Tore, ser du har opprettet en egen tråd i hovedforumet hvor du etterlyser et skifte, men jeg velger å svare her i denne tråden hvor vi begynte.

 

Vil bare nevne at jeg har sett eksempel (fra 1748) på at arv har blitt fordelt i en tinglyst kontrakt/forening (i forbindelse med føderåd og overtagelse av eiendom). Fordeling av arv har da altså vært å finne som et tinglyst dokument (kontrakt/forening), og ikke i skifteprotokoll. Det gjaldt en sønn som overtok gården etter sin gamle mor, og kontrakten gikk ut på at sønnen i stedet for arv etter morens død skulle betale sine søstre en gitt sum hver som gave (omtalt som søsterlodd). Det ble da ikke holdt skifte etter gamlemor da alt ble bestemt og fordelt i nevnte kontrakt/forening. Det jeg vil frem til er at hvis du ikke finner skiftet du er ute etter i skiftematerialet, så kan det være en mulighet i de tinglyste dokumentene i pantebøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Ved transkribering av et skifte fra 1738, kan det se ut til at det har vært et skifte i samme periode da sønnen på 22 år har fått sin del av farsarven. Hvor ligger dette skiftet? Eller er det slik at det kan ha vært gjort privat?http://forum.arkivve...kifte-fra-1738/

 

Dersom det var umyndige arvinger, var offentlig skifte påkrevet. Så vidt jeg forstår, var det i dette tilfellet umyndige arvinger, så da må det offentlige ha stått for skiftet. Ved et skifte ble det utstedt skiftebrev i x antall kopier til partene, og i tillegg ble skiftebrevet ført inn i skifteprotokollen. Skifteprotokollen er i så måte ei kopibok. De fleste originale skiftebrev fra tidlig 1700-tall er vel tapt i dag.

 

Hei igjen Tore, ser du har opprettet en egen tråd i hovedforumet hvor du etterlyser et skifte, men jeg velger å svare her i denne tråden hvor vi begynte.

 

Vil bare nevne at jeg har sett eksempel (fra 1748) på at arv har blitt fordelt i en tinglyst kontrakt/forening (i forbindelse med føderåd og overtagelse av eiendom). Fordeling av arv har da altså vært å finne som et tinglyst dokument (kontrakt/forening), og ikke i skifteprotokoll. Det gjaldt en sønn som overtok gården etter sin gamle mor, og kontrakten gikk ut på at sønnen i stedet for arv etter morens død skulle betale sine søstre en gitt sum hver som gave (omtalt som søsterlodd). Det ble da ikke holdt skifte etter gamlemor da alt ble bestemt og fordelt i nevnte kontrakt/forening. Det jeg vil frem til er at hvis du ikke finner skiftet du er ute etter i skiftematerialet, så kan det være en mulighet i de tinglyste dokumentene i pantebøkene.

 

Jeg antar at dette eksempelet dreier seg om et tilfelle der alle arvinger var myndige og til stede, slik at forutsetningene for privat skifte var til stede. Når private skifter omfattet jordeiendom ville man ofte, som Espen viser til, tinglyse hjemlene. Dermed vil panteboka kunne fortelle oss om en del private skifter.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

 

Saken fortsetter som ekstrarettssak med dom den 30. juli på folio 191:

 

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, Tingbok 3 , 1736-1739, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/29759/193/

 

Han ble dømt i henhold til Art. 2 som kan leses her: http://www.hf.uio.no...chr5_06_18.html

Takk for svar. "Straffes paa sin Haand og have forbrudt Ære og Gods", jeg regner da med at det ble avsagt en dødsdom. Er det noen informasjon om denne ble eksekvert, og er det noe informasjon i skiftet, den første eller andre rettssaken som navngir barn eller foreldre (søster og kone har vi navn på). Jeg regner med at denne "ekstrarettsaken" er en automatisk appropriasjon fra lavere rettsinstans grunnet alvoret i dommen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (Arkivverket)

Jeg regner med at denne "ekstrarettsaken" er en automatisk appropriasjon fra lavere rettsinstans grunnet alvoret i dommen?

 

Nei, rettsinstansen er den samme - det lokale bygdetinget. Med ekstrarett menes her at det ble avholdt ei ekstra tingsamling for å avgjøre akkurat denne saken.

 

Det ble normalt avholdt tre tingsamlinger i hvert tinglag pr år (vår, sommer og høst). Her gjorde man unna kunngjøringer av kongebrev og andre proklamasjoner, og deretter var det tinglysing av skjøter, obligasjoner, kontrakter etc. Sist på menyen sto det vi kan kalle rettssakene, både "straffesaker" og "sivile søksmål". Noen saker ble raskt avgjort, men saker hadde en tendens til å bli utsatt og /eller behandlet i flere runder, fordi de var omfattende og tidkrevende og/eller fordi dokumenter manglet eller innstevnede personer ikke møtte. I stedet for å utsette til neste ordinære tingsamling, berammet man ofte ekstrarett.

 

En annen type saker som ikke ble behandlet på det sedvanlige tingstedet, var åstedssaker, der man var ute i terrenget for å gå opp grenser eller liknende.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Espen Tjernshaugen

"Straffes paa sin Haand og have forbrudt Ære og Gods", jeg regner da med at det ble avsagt en dødsdom.

 

Ved de dødsdommene jeg har sett har det uttrykkelig stått "miste sitt hode" sammen med en beskrivelse på hvordan dette skulle skje. Her tror jeg det er snakk om ren lemlelstelse ved avkapping av en hånd i tillegg til tap av ære og gods.

 

Om straffen ble utført, uansett om det var kapping av hode eller hånd, så var det noen som tok i mot betaling for utførelsen av dette. Opplysninger om dette kan finnes som en utgiftspost i et fogderegnskap. Så vidt jeg vet finnes ikke det på nett i dag for den tidsperioden det her er snakk om, jeg har ikke undersøkt hva som er bevart av slikt materiale for Fron/Gudbrandsdalen.

 

Det er ikke nevnt barn eller foreldre hverken i skiftet eller i saken på tinget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Halvor Olsen nevnes i Akershus festningsregnskaper 1739 og 1740. I lister over slaver på festningen, dvs. fanger dømt til straffearbeid, står det at Halvor Olsen Fævold, innkom 11.2. 1739 og at han døde som slave 22.5. året etter, 1740 (han finnes merkelig nok ikke i kirkeboken for Slottsmenigheten).

Arkivreferanse er: RA, Rentekammeret, Reviderte regnskaper, Militære regnskaper, Festningsregnskaper, Akershus festning, pk. 114 1739, vedlegg 86 og pk. 115 140, vedlegg 81.

 

 

Sannsynligvis ble dommen fra tinget i Sør-Gudbrandsdal fra juli 1738 automatisk anket videre til lagtinget, Og som lenken til loven over viser, var det egentlig dødsdom for falskmynteri (selv om det vitterlig står "haand" i dommen 30.7. 1738). Dødsdommer måtte imidlertid bekreftes av kongen, og ble da ikke sjelden formildet. Halvor Olsen fikk da dommen omgjort til straffearbeid. En kongelig resolusjon, muligens med vedlegg, finnes derfor arkivet etter Danske kanselli på Riksarkivet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Tore Fevolden

Halvor Olsen nevnes i Akershus festningsregnskaper 1739 og 1740. I lister over slaver på festningen, dvs. fanger dømt til straffearbeid, står det at Halvor Olsen Fævold, innkom 11.2. 1739 og at han døde som slave 22.5. året etter, 1740 (han finnes merkelig nok ikke i kirkeboken for Slottsmenigheten).

Takk for opplysninger. Kan det være at han ble gravlagt i uvigslet jord, og derfor ikke innført i protokollene? Videre er jeg svært interessert i et mulig skifte i årene fra c. 1735-1738 fra Fævolden under Fron Prestegjeld (og gjerne senere). Skiftebrev fra denne tiden er vel borte som det nevnes i tråden, men Skifteprotokollen eller Pantebok har muligens informasjon som kan kaste mere lys over Halvor, hans foreldre, søsken og barn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ola Teige

Takk for opplysninger. Kan det være at han ble gravlagt i uvigslet jord, og derfor ikke innført i protokollene? Videre er jeg svært interessert i et mulig skifte i årene fra c. 1735-1738 fra Fævolden under Fron Prestegjeld (og gjerne senere). Skiftebrev fra denne tiden er vel borte som det nevnes i tråden, men Skifteprotokollen eller Pantebok har muligens informasjon som kan kaste mere lys over Halvor, hans foreldre, søsken og barn.

 

Av interesse lette jeg mens jeg var på Riksarkivet frem den kongelige resolusjonen på hans sak og innlegget til denne:

 

RA, Danske kanselli, Norske tegnelser, nr. 32 1738-1740, f. 204a

Nr. 5, kgl.res. 2.1. 1739 til stiftamtmann Peter Neve

Delinkventen Halvor Olsen Fævolden. Falskmyntneri. I den siste dommen er han av lagmannen dømt til å miste sin ære og boslodd og å arbeide sin livstid på en festning. Approberer denne dommen.

 

RA, Danske kanselli, Norske innlegg, pk. 129 Januar-juni 1739, 2.1. 1739

Neve til Kongen 29.11. 1738

Oversender dommen over husmann Halvor Olsen Fævolden, tiltalt av fogden i Gbd. for falskmynteri. Hjemting, miste sin hånd etter NL 6-18-1, aå av lagmannen dømt til straffearbeid på livstid og tap av ære og gods. Delinkventen anker ikke og henskynder seg DKM høyviselige mildhet og nåde. Burde egentlig straffes med ære, liv og gods, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er det i dommene, men likevel i hensyn til delinkventens ungdom og at myntene er så grovt og ille laget at få ville blitt bedratt, innstilles det til konfirmasjon av lagmannens dom eller anking til høyere rett.

 

 

Som vi ser ble straffen endretpå lagtinget. Halvor Olsen Fævolden ble dømt æreløs, og det kan nok være årsaken til at han ikke er i kirkeboken, at han nettopp ble lagt i uviglset jord som du skrev. Loven han ble dømt etter finnes her, artikklel 1 og 2: http://www.hf.uio.no...chr5_06_18.html . Stiftamtmannen har rett i at Fævolden var heldig i å ikke bli dømt til døden. Det var faktisk var avhugging av hånden han ble dømt til i første instans. Da var det kanskje bedre å slippe med festningsarbeid, selv om det ganske raskt tok livet av ham det også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.