Gå til innhold
Arkivverket

Familie på lille-Fevolden, Fron i Gudbrandsdalen, 1756. Videre skjebne?


Anders Bakken
 Del

Recommended Posts

Ett skifte fra 1756 på lille-Fevolden viser følgende familie; den avdøde Jørgen Hansen gm Kari Østensdtr. med barna Svend 11, Hans 10, Kari 9, Marit 5 og 13 uker gamle Anne.

Avskrevet skiftekort - Originalskiftet

 

Er det noen som har kjennskap til denne familien og hvor de tok veien?

For ordens skyld, jeg kjenner kun til dem utifra dette skiftet. Grunnen til at jeg har festet meg ved dem allikevel er datteren Kari Jørgensdtr. Aldersmessig kunne hun stemme godt med kona på Holmen i Fron i 1801. Det er nå bare ett mikroskopisk halmstrå for at det kan stemme, eller i det hele tatt la seg bekrefte/avkrefte, men man vet aldri, kanskje kjenner noen til denne familien og sitter på mere opplysninger om dem.

 

På forhånd takk for evt hjelp!

 

Mvh Anders.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har riktig dødsfall på Kari Jørgensdtr på Holmen (Hølmen) der ja.

Forøvrig om familien til de på Hølmen; Kari Jørgensdtr. og mannen Arne Hansen (ca 1748-1827) hadde ihvertfall disse barna som vokste opp; Kari f. ca 1779, Sigrid f. ca 1781 (oppkalt etter Arnes mor), Hans f. ca 1783, Ole f. ca 1785, Kari f. ca 1787 og Gulbrand f. ca 1794 (Trolig også oppatkalling etter Arnes morfolk. Mor til Arne Hansen het Sigrid Gulbrandsdtr. og var fra Barlund på Sør-Fron.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at kirkebøkene for Fron starter i 1799 - og at det var en brann i 1806 (klippet fra sokne- og prestegjeldshistorikken):

 

"

38 Fron

 

Ved en kgl. res. 10.8. 1850, med virkning fra samme dag, ble Fron prestegjeld delt i Sør- og Nord-Fron prestegjeld. Embetshandlinger etter den tiden må derfor søkes i de to sokneprestembetene. Ved reskript 6.12.1737 ble "Breden-Bygden" delt mellom Vågå og Fron prestegjeld slik at gnr. 177-189 i Nord-Fron ble tillagt Fron prestegjeld, mens gnr. 198-204 og 208 i Sel ble lagt til Vågå prestegjeld.

Ved prestegardsbrann i 1806 gikk store deler av embetsarkivet tapt.

 

Du vil ha bekreftet om Kari Jørgensdatter på Holmen er datter av Jørgen på lille Fevolden? Er Kari en av formødrene dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er fullstendig klar over mangelen på kirkebøker her i bygdene før 1799, dermed er skifter og lignende beste kilden til slektsopplysninger før den tid. Kari på Hølmen er en av mine formødre. Som jeg skriver i åpningsinnlegget mitt, det er kun ett minimalt halmstrå for at folka på lille-Fevolden har noen som helst sammenheng med henne, og ihvertfall liten sjans for at det kan la seg bekrefte, men man vet jo ikke før man har prøvd. Kanskje kjenner andre til denne familien på Fevolden, og evt andre skifter etter kona, eller noen av barna til Jørgen, som kan fortelle noe mere. Ikke vet jeg, og derfor gjør jeg ett forsøk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Hvis vi ser litt på teknisk data rundt Vetl-Fevolden:

Ved FT i 1801 er en Arve Johans oppført som oppsitter der. Han er sersjant og gift 2. gang.

Hans første kone var Kari Østensdatter som var enke på Vetl-Fevolden. Hun var først gift med Jørgen Hansen som døde på stedet i 1756. I skiftet som står samme år kommer det frem at Jørgen hadde kjøpt stedet av Ole Brandrud i 1753. Denne Ole var født rundt 1695 etter hva jeg har notert. Kari og Jørgen hadde barna Sven Jørgensen 11 år i 1756, Hans 10 år, Kari 9 år, Marit 5 år og Anne 13 uker. Dette er beskrevet i Tingboken av 1775 hvor det fremkommer at Hans Jørgensen (som var soldat) hadde odel på Vetl-Fevolden etter sin avdøde far, men at hans stefar Arve Johans er oppsitter.

Etter hva jeg kan se er det ingen forbindelse mellom Vetl-Fevolden og Fevolden som er der idag. Hvis det skulle være slektsskap så kommer det kanskje via Brandrud som solgte stedet. Etter hva jeg vet så er det heller ingen hus igjen idag på dette stedet.

Og hva disse barna angår så vil jeg anta at det var broren til denne Kari, Hans Jørgensen, som drev stedet videre. Det er jo ingen kirkelige embedsprotokoller fra denne tiden, så det å få belyst hva som skjedde med Kari kan være vanskelig, men Torbjørn Hagen som er innom her av og til vil kanskje sitte på noe mer konkret. Gi meg gjerne en lyd når du vet noe mere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for litt mere utfyllende informasjon om folka på Fevolden!

Siden denne Kari Østensdtr er gift to ganger, og også andre mannen hennes gift to ganger burde det vel i teorien finnes flere skifter med disse folkene. Det var bare det å finne de, om de i det hele tatt eksisterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Jørgen Hansen nevnes også i Hovdhaugens bok, Gardar og Slekter i Fron, under Breivegen. "I 1753 sel Jørgen Hansen, med samtykke av kona, husa, hafellene og innhegninganen på plassen Breivegen, som han har budd på."

Mer sies ikke om han. Men kan han være samme mann som det skiftes etter på Fevolden noen år senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent hypotetisk kan det være samme person, men Jørgen og i hvert fall Hans er ganske normale navn (ved FT 50 år senere). Vet du hvilken Bredeveien dette gjelder? Jeg har en festekontrakt fra Bredeveien øvre fra 1789, men denne omtaler andre personer. Jeg legger ved et kart fra området så du kan se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent hypotetisk kan det være samme person, men Jørgen og i hvert fall Hans er ganske normale navn (ved FT 50 år senere). Vet du hvilken Bredeveien dette gjelder? Jeg har en festekontrakt fra Bredeveien øvre fra 1789, men denne omtaler andre personer. Jeg legger ved et kart fra området så du kan se.

Iflg Fron-Slekter av E. og P. Sveipe og J. Haraldseid Kjøpte Jørn Hansson Stokke Klinkenberg (Fevolden) i 1755 av Ola Brandrud. Jørn Hansson var gift med Kari Olsdtr Brandrud. og de er oppført med to barn: Hans f. 1746 og Ola f.år ikke nevnt. Sønnen Hans Jørnson f.1746 ble gift med Ragnhild Persdtr Holum , f. 1761. Han eide altså Klinkenberg og bygsla samtidig Jørnstugu på Breivegen. De hadde disse barna: Kari, f. 1781, Jørgen, 1789, Marit f.1792. Jeg er imidlertid litt nysgjerrig på sergeant Arve Johansen Dahl. Han er født ca 1731 og dør 1822 , 91 år gammel. Han står da oppført med bustad Bue. Kjenner dere mer til hans opphav. Fornavnet Arve er ikke vanlig på Fron , så vidt jeg kan se. Han har også en relativ høy militær rang. De fleste bygdegutter var korporaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. I kompanirullen fra 1783 er det funnet en Sergeant Arve Johansen Dahl som er 51 år, gift og som har tjent kompaniet i 34 år.

Han er totalt nevnt ni ganger i ulike ruller fra 1767 til 1797. I den eldste er han furer. Alderen hans er oppgitt til 36 år og tjenestetiden til 16 år. I de øvrige er han sersjant. I 1773 står han som gift, 5 barn og bruker av gård på 1/2 hud. I de neste står det at han er plassbruker. Jeg har heller ikke kommet over noen Arve andre ganger fra Fron.

 

Vet vi noe mere om opphavet til Ola Brandrud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Takk for info ang sergeant Arve Johansen Dahl. Han har nok hatt mesteparten av sin militære tjenestetid knyttet til eksersplassen på Breivegen, men det kunne vært interessant om han egentlig er utenbygds fra.

 

Så til Brandrud.:1 .Arne Brandrud skal være bruker i 1647.


  1. Bergsvein Arneson Brandrud, d. 1680. Gift med Tore Hansdtr. Barn Hans, d. 1731, Anne, Marit. 3. Hans Brandrud, d. 1731, gift 1.gang med Kari Olsdtr., 2.gang med Kjersten Olsdtr. barn Bergsvein, død før 1731, Ole f. 1694, Anne, Rønnaug, Kari.

  2. 4. Ole Brandrud f.1694 g.m. mari Olsdtr Leine, Kvam, f. ca 1700. Foreldre: Ola Pedersen Veikle på Leine og Anne Torsdtr. Leine. Barn: Kari f.1727, Hans f. ca 1730, Mari f. 1734, Ole d.1792, Annne d. 1771, Mari d.før 1792. Hans Brandrud, f.ca 1730 ,død før 1792.
    Ole Hansen Brandrud f. 1694 er brukar på Brandrud i 1723. I 1731 bygsler "vicepastor" Truels Stranger 1 hud i Dalbjørnshus og 1/2 hud i Vetl-fevolden til Ole Hansen Brandrud på livstid. Same år får Ole Hansen skjøte på arveparter i i Brandrud av Kjersti olsdtr., enka etter Hans Brandrud. I 1750 feikk Ole Brandrud skjøte på engelandet Dalbjørnhus og Vetl-Fevolden hadde vore påtenkt til "degnebolig" Samstundes skriv bønder og kyrkje-eigarar i Fron frå seg løysingsretten. Det heiter i i avkallsskrivet at Dalbjørnhus og Fevolden aldri Har vore noko serskilt åsete, berre eit stykke ubygd jord som alltid har lege under Brandrud, "fra hvilken det sluttelig til kirken er givet" En finner det utenkelig til klokkerbustad.

  3. 5. Hans Olsen Brandrud f. ca 1730 g.med ??. Fikk skjøte fra søsken på Brandrud og Dabjørnshus 1758. Datter: Anne.
    Alt dette er opplysninger funnet i Fron-slekter og Hovdhaugen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg Fron-Slekter av E. og P. Sveipe og J. Haraldseid Kjøpte Jørn Hansson Stokke Klinkenberg (Fevolden) i 1755 av Ola Brandrud. Jørn Hansson var gift med Kari Olsdtr Brandrud. og de er oppført med to barn: Hans f. 1746 og Ola f.år ikke nevnt. Sønnen Hans Jørnson f.1746 ble gift med Ragnhild Persdtr Holum , f. 1761. Han eide altså Klinkenberg og bygsla samtidig Jørnstugu på Breivegen. De hadde disse barna: Kari, f. 1781, Jørgen, 1789, Marit f.1792. Jeg er imidlertid litt nysgjerrig på sergeant Arve Johansen Dahl. Han er født ca 1731 og dør 1822 , 91 år gammel. Han står da oppført med bustad Bue. Kjenner dere mer til hans opphav. Fornavnet Arve er ikke vanlig på Fron , så vidt jeg kan se. Han har også en relativ høy militær rang. De fleste bygdegutter var korporaler.

 

Hei,

Eg tviler på at Kari Olsdtr. , kona til Jørn Hansen var frå Brandrud.

På side 438 i Gardar og Slekter i Fron, bind 1 av Einar Hovdhaugen går det fram at Ole Brandrud fekk auksjonskjøte ¨på enga Velt-Fevolden, 1/2 hud i 1750.

Ole Hansen Brandrud f 1694 var gift med Mari Olsdtr. Leine i Kvam.

I boka Fron-Slekter skriv E. og P. Sveipe og J. Haraldseid og om slekta på Brandrud, sjå side 32.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Eg tviler på at Kari Olsdtr. , kona til Jørn Hansen var frå Brandrud.

På side 438 i Gardar og Slekter i Fron, bind 1 av Einar Hovdhaugen går det fram at Ole Brandrud fekk auksjonskjøte ¨på enga Velt-Fevolden, 1/2 hud i 1750.

Ole Hansen Brandrud f 1694 var gift med Mari Olsdtr. Leine i Kvam.

I boka Fron-Slekter skriv E. og P. Sveipe og J. Haraldseid og om slekta på Brandrud, sjå side 32.

Hei, Eg siterte bare fra Fron-slekter s.130 der det står at Jørn Hansson Stokke var gift med Kari Olsdtr. Brandrud, og at han kjøpte Klinkenberg (Vetl-Fevolden) av Ola Brandrud i 1755. Ser at Hovdhaugen tviler på om Jørn Hansson var fra Stokke, og om Kari Olsdtr. var dotter av Ola Brandrud. mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva vet vi da om det opprinnelige Fevolden (som en periode ble stykket opp eller omtalt som både Vetl, Øvre og Nedre?) Var dette ett sted under Fronskirken da Halvor Olsen Fevolden nevnes det i 1693 samt Skoskatten i 1711? Flere underoffiserer har i hvert fall bodd på Vetl-Fevolen. Sersjant Dahl er oppsitter under Storofsen i 1789. I 1801 er sersjant Arve Johansen oppsitter og i 1816 betaler Hans Jørgensen Sølvskatten da han er der. Jorden på Vetl-Fevolden ble delvis utvasket ned til fjellet, delvis tildekket med sand og grus ved Storofsen. Av 4 mål åker kunne bare 1 ½ mål settes i stand, og de to mælinger med eng er så ødelagt at de ikke kan brukes mer. Gjelden ble i 1761 også satt ned på grunn av flom. Fevolden Øvre og Fevolden Nedre nevnes etter det jeg har funnet først etter 1815 da Kari Johannesdatter giftet seg med Peder Stenersen Huuse http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?urnread_imagesize=gigant&info=ingen&hode=nei&show=149&uid=61535&js=j. Det er jo påfallende at dette skjer rett etter Storofsen. Kan Vetl-Fevolden ha blitt innlemmet i det som ble Fevolden Nedre grunnet medfarten fra Ofsen, mens den opprinnelige Fevolden ble hetende Øvre? Øvre og Nedre hadde da ca. 330 dekar med mark. Og Karis bror Ole Johannesen bor på Øvre i 1865. Deres farfar Ole nevnes i et skifte i 1795, fra Odenrud, da bosatt på Fevolden, mens han, deres far Johannes og øvrig familie nevnes i 1801 kun under http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18010518&gardpostnr=1&personpostnr=42#nedre prestegården (Nedre Bøygden Præstegaarden) Personer 39 - 47 Hvorfor nevnes ikke Vetl-Fevolden som Vetl i 1801, men som Fævolden? http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18010518&gardpostnr=11&personpostnr=328#nedre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva vet vi da om det opprinnelige Fevolden (som en periode ble stykket opp eller omtalt som både Vetl, Øvre og Nedre?) Var dette ett sted under Fronskirken da Halvor Olsen Fevolden nevnes det i 1693 samt Skoskatten i 1711? Flere underoffiserer har i hvert fall bodd på Vetl-Fevolen. Sersjant Dahl er oppsitter under Storofsen i 1789. I 1801 er sersjant Arve Johansen oppsitter og i 1816 betaler Hans Jørgensen Sølvskatten da han er der. Jorden på Vetl-Fevolden ble delvis utvasket ned til fjellet, delvis tildekket med sand og grus ved Storofsen. Av 4 mål åker kunne bare 1 ½ mål settes i stand, og de to mælinger med eng er så ødelagt at de ikke kan brukes mer. Gjelden ble i 1761 også satt ned på grunn av flom. Fevolden Øvre og Fevolden Nedre nevnes etter det jeg har funnet først etter 1815 da Kari Johannesdatter giftet seg med Peder Stenersen Huuse http://www.arkivverk...&uid=61535&js=j. Det er jo påfallende at dette skjer rett etter Storofsen. Kan Vetl-Fevolden ha blitt innlemmet i det som ble Fevolden Nedre grunnet medfarten fra Ofsen, mens den opprinnelige Fevolden ble hetende Øvre? Øvre og Nedre hadde da ca. 330 dekar med mark. Og Karis bror Ole Johannesen bor på Øvre i 1865. Deres farfar Ole nevnes i et skifte i 1795, fra Odenrud, da bosatt på Fevolden, mens han, deres far Johannes og øvrig familie nevnes i 1801 kun under http://www.digitalar...postnr=42#nedre prestegården (Nedre Bøygden Præstegaarden) Personer 39 - 47 Hvorfor nevnes ikke Vetl-Fevolden som Vetl i 1801, men som Fævolden? http://www.digitalar...ostnr=328#nedre

Hovdhaugen nevner Vetl-Fevolden eller også kalt Klingenberg. Klingenberg er etter det jeg forstår der hvor nåværende skytebane ble anlagt. I F.t 1865 for Fron er både øvre, Nedre og Nordre Fevolden nevnt. Men også Klingenberg er nevnt, men av en eller annen grunn får jeg ikke åpnet denne gården i F.t. 1865 for å se hvem som er bosatt der. Slik jeg tolker det var Vetl-Fevolden et ubebygget engstykke da Ole Brandrud fikk auksjonskjøte i 1750 på det jordstykket han bygslet av sognepresten Truels Stranger i 1731. Kan vi derfor tenke oss at Vetl-Fevolden eller Klinkenberg først ble bosatt etter at Jørgen Hansen kjøpte stedet i 1753?? Ang. underoffiserer bosatt der: Arve Johansen og sersjant Dahl har jeg antatt er en og samme person.mvh
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Litt om Kari Olsdtr. kona til Jørn Hansen. I starten på skifte frå 1756 heiter ho Kari Østensdtr, men lenger ut i skifte heiter ho Kari Olsdtr. Fron-Slekter(Sveipe/Haraldsid) vil ha det til at ho var dtr til Ole Brandrud. Dette skulle ein tru var rett, ettersom forfatterene har skriv om si eige slekt. I 1792 var det skifte på Brandrud etter den ugifte og barnlause Ole Olsen. Arvingane i dette skifte er hans søsken:1. Hans Olsen Brandrud+,2.Kari Olsdtr enke etter Hans Pålsen Melgard på sygard Listad, 3.Mari Olsdtr gm Guttorm Olsen Heringstad på nigard Graupe,4.Anne Olsdtr.+ gm Simen Olsen Lårgård på Sel, 5.Marit Olsdtr+ ein son Iver Tordsen, 6.Kari Olsdtr dy+ ho hadde vore gm Johannes Engebretsen Breivegen under Brandrud. Skifte etter Johannes i 1799, 2 sønner med Kari: Erland og Engebret.

Som det går fram her hadde Ole Brandrud to døtre Kari, meningen av dei var gift med Jørn Hansen Breivegen/Fevolden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det kommet mye opplysninger ser jeg, om enn ikke akkurat de jeg var ute etter, eller håpet på. Men spennende allikevel.

 

Denne Jørn Hansen Stokke kjøpte altså vetl-Fevolden i 1755 (innlegg nr 14) av Ola Brandrud, jeg er da veldig frista til å anta at han er den samme som Jørgen Hansen som det skiftes etter på samme sted året etterpå, selv om det kanskje ikke matcher helt i forhold til barna (i innlegg 10 nevnes Hans og Ola som sønner av Jørn Hansen)

I skiftet på Fevolden i 1756 viser det seg altså også at Kari Østensdtr egentlig er en Olsdtr. men ikke datter av Ola Brandrud.

(For å spinne videre på min utgangsteori for denne debatten så passer det utmerket, "for om" Kari Jørgensdtr fra Fevolden-1756, nå skulle være den som kom til Hølmen så er det nok av Ole'r i etterslekta, men aldri noen Østen.)

 

Nåja, bare teorier, og gudene må vite om jeg kommer til å få vite noe mer enn jeg vet nå om dette.

Uansett spennende å følge debatten videre så jeg håper dere som er mere bevandret i Fronsslekter fra før 1800 fortsetter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det kommet mye opplysninger ser jeg, om enn ikke akkurat de jeg var ute etter, eller håpet på. Men spennende allikevel.

 

Denne Jørn Hansen Stokke kjøpte altså vetl-Fevolden i 1755 (innlegg nr 14) av Ola Brandrud, jeg er da veldig frista til å anta at han er den samme som Jørgen Hansen som det skiftes etter på samme sted året etterpå, selv om det kanskje ikke matcher helt i forhold til barna (i innlegg 10 nevnes Hans og Ola som sønner av Jørn Hansen)

I skiftet på Fevolden i 1756 viser det seg altså også at Kari Østensdtr egentlig er en Olsdtr. men ikke datter av Ola Brandrud.

(For å spinne videre på min utgangsteori for denne debatten så passer det utmerket, "for om" Kari Jørgensdtr fra Fevolden-1756, nå skulle være den som kom til Hølmen så er det nok av Ole'r i etterslekta, men aldri noen Østen.)

 

Nåja, bare teorier, og gudene må vite om jeg kommer til å få vite noe mer enn jeg vet nå om dette.

Uansett spennende å følge debatten videre så jeg håper dere som er mere bevandret i Fronsslekter fra før 1800 fortsetter

 

Jørgen Hansen som det vart skifte etter på Velt-Fevolden i 1756 er nok den samme som kjøpte Velt-Fevolden i 1753 av Ole Brandrud. Det er same Jørgen Hansen som i 1753 sel det han eig i Breivegen( Hus, hafellene mm og overdreg bruken av plassen til Ole Dampe)(Sjå Gardar og slekter b I side 108)

Dette må tolkes slik at Jørgen Hansen sel det han åtte på Breivegen for å kjøpe Velt-Fevolden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ole Hansen Brandrud f. 1694 er brukar på Brandrud i 1723. I 1731 bygsler "vicepastor" Truels Stranger 1 hud i Dalbjørnshus og 1/2 hud i Vetl-fevolden til Ole Hansen Brandrud på livstid. Same år får Ole Hansen skjøte på arveparter i i Brandrud av Kjersti olsdtr., enka etter Hans Brandrud. I 1750 feikk Ole Brandrud skjøte på engelandet Dalbjørnhus og Vetl-Fevolden hadde vore påtenkt til "degnebolig" Samstundes skriv bønder og kyrkje-eigarar i Fron frå seg løysingsretten. Det heiter i i avkallsskrivet at Dalbjørnhus og Fevolden aldri Har vore noko serskilt åsete, berre eit stykke ubygd jord som alltid har lege under Brandrud, "fra hvilken det sluttelig til kirken er givet" En finner det utenkelig til klokkerbustad.

Interessant. Er det noe bygselsbrev over den øvrige delen av Fevolden? Det skal ha vært en deling her rundt 1815, hvor kan jeg evnt finne dette? Halvor Olsen Fevolden som er nevnt i 1693 tyder jo på at det allerede var foretatt en bygsling av den største delen av Fevolden da dette benevnes som Vetl i 1756 (Lille?) Og hva var tradisjonen for bygsling av jord til bønder fra "kirkegods" - var dette til høyeste pris, eller kunne det være personer i slektskap med pastor, prest etc?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velt-Fevolden er nemnd i 1661(matrikkelen), da brukt under Oden.

Lille Feuold Engeland der under 1/2 hud, Froens Kirkegods.

Det var fronspresten Iver Pedersen som byksla Oden.

I 1723 var Velt-Fevolden brukt under Brandrud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og kan dette være Vetl-Fevolden i 1865 http://digitalarkive...1&merk=321#ovre

Dersom ikke hukommelsen svikter meg, så mener jeg at denne eiendommen er den som lokalt også ble nevnt som Akslevolden. Antagelig oppkalt etter Axle som i 1801 tellinga er oppført under Prestegården.Jeg tror fremdeles at Vetl-Fevolden er det samme som også ble kalt Klinkenberg, og som i 1865 tellingen ble eide av Hans Erlandsen Bredeveien, som tydelig ikke selv var bosatt på eiendommen. http://digitalarkive...9&merk=109#ovre
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss ta en hypotesedrevet tilnærming på dette.

 

Litt kronologisk data:

Teori: Området ble en gang i tiden bare ble omtalt som Fevolden (før 1661), altså stedet hvor kyrne gikk på gresseng. Det ble nok ikke dyrket så mye korn på stedet da den lå så nære Lågen som gikk over sine bredder i vårflommen.

Fakta: Fevolden er nevnt så tidlig som 1661 ref. det Torbjørn skrev (Vetl-Fevolden). Jeg regner med at dette er i «Matrikkel og Jordebog lagdømme. Landkommisjonen 1661.»? Da er benevnelsen Vetl-Fevolden, altså den lille delen av Fevolden. Stedet fikk satt ned gjelden sin i 1761 og 1789 pga flom.

Se kartbilde 1, som muligens viser den totale utstrekningen av området. (skravert gult)

 

 

Teori: Fevolden (ihvertfall «Store», og ikke «Lille» var bosatt allerede på slutten av 1600-tallet av en Halvor, og Vetl-Fevolden var parsellert ut i hvert fall i 1661, da Halvor var ca. to år gammel. Stedet lå under Fronskirken som på denne tiden lå på Listad rett på motsatt side av Lågen. Vetl-Fevolden var muligens ikke bebodd på denne tiden ref. det som skrives når bøndene skriver fra seg løysningsretten:

Fakta: Sogneprest Bredo Hammer skriver i 1693: «En Huusmand haver ieg paa 34 aar nemlig Halvor Olsen Fevolden, som ieg formodentlig behøver for at forværne min Eng som er der, paa den anden side Elven at den icke af oliggende gaarders fæ og creatur, skal opædis, eftersom den ligger noget langt fra Præstegaarden».

I 1731 bygsler vicepastor Truels Stranger 1/2 hud i Vetl-fevolden (lille) til Ole Hansen Brandrud på livstid. I 1750 fikk Ole Brandrud skjøte på engelandet Dalbjørnhus og Vetl-Fevolden hadde vært påtenkt til "degnebolig". Samtidig skriver bønder og kirke-eier i Fron fra seg løysingsretten. Det heter i avkallsskrivet at Dalbjørnhus og Vetl-Fevolden aldri "Har vore noko serskilt åsete, berre eit stykke ubygd jord som alltid har lege under Brandrud, fra hvilken det sluttelig til kirken er givet". En finner det utenkelig til klokkerbosted.

 

Teori: Stedet ble med tiden i hvert fall delt i tre deler. Den første delingen må ha funnet sted før 1661 ref. Vetl-Fevolden som var det som nå er omtalt som Akslevolden:

 

 

Nedre og Øvre Fevolden ble først delt rundt 1815. I 1801 er familien som bor på stedet registrert i ett hushold: fra #39 til #47 http://www.digitalar...postnr=39#nedre

I 1865 finnes de på to lokasjoner ved at deres Kari som er nevnt som #46 i FT1801 er gift med med Halvor Olsen fra Huse under Ulberg. Hun var da enke: Nedre: http://www.digitalar...stnr=1680#nedre

Øvre:

http://www.digitalar...stnr=1671#nedre

Jeg tror Vetl-Fevolden er Akslevolden og at Peder Axlesen har gitt det navnet. Familien finnes her: http://digitalarkive...1&merk=321#ovre

Det at de omtales som «nordre», og de facto ligger lengst nord av de tre stedene styrker teorien.

 

Klinkenberg ble nok skilt ut fra den opprinnelige Fevolden etter Vetl-Fevolden, men nå har jeg ikke Hovdhaugens bok her jeg er nå. Jeg mener å huske at teorien gikk ut på at det var en tysker som bosatte seg der, derav navnet.

Spørsmålet er om denne Halvor Olsen er farfar til Halvor Olsen d.y. som ble dømt i falskmyntersaken. Den eldre kunne være i live i 1711, og ville vært ca. 79 år da Halvor ble dømt.

Den første fra Fevolden som vi finner er Ole Johans, mulig barnebarn av Halvor Olsen den eldre, gjennom hans far som vi kun kjenner utifra patronym Johan. Er det noe data som kan styrke denne teorien om slektskap bakover til Halvor? (Beklager at jeg har sporet litt av fra trådstarter, men all info om dette er interessant)

post-2588-0-05247100-1375035294_thumb.jpg

post-2588-0-20581700-1375035305_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss ta en hypotesedrevet tilnærming på dette.

 

Litt kronologisk data:

Teori: Området ble en gang i tiden bare ble omtalt som Fevolden (før 1661), altså stedet hvor kyrne gikk på gresseng. Det ble nok ikke dyrket så mye korn på stedet da den lå så nære Lågen som gikk over sine bredder i vårflommen.

Fakta: Fevolden er nevnt så tidlig som 1661 ref. det Torbjørn skrev (Vetl-Fevolden). Jeg regner med at dette er i «Matrikkel og Jordebog lagdømme. Landkommisjonen 1661.»? Da er benevnelsen Vetl-Fevolden, altså den lille delen av Fevolden. Stedet fikk satt ned gjelden sin i 1761 og 1789 pga flom.

Se kartbilde 1, som muligens viser den totale utstrekningen av området. (skravert gult)

 

 

Teori: Fevolden (ihvertfall «Store», og ikke «Lille» var bosatt allerede på slutten av 1600-tallet av en Halvor, og Vetl-Fevolden var parsellert ut i hvert fall i 1661, da Halvor var ca. to år gammel. Stedet lå under Fronskirken som på denne tiden lå på Listad rett på motsatt side av Lågen. Vetl-Fevolden var muligens ikke bebodd på denne tiden ref. det som skrives når bøndene skriver fra seg løysningsretten:

Fakta: Sogneprest Bredo Hammer skriver i 1693: «En Huusmand haver ieg paa 34 aar nemlig Halvor Olsen Fevolden, som ieg formodentlig behøver for at forværne min Eng som er der, paa den anden side Elven at den icke af oliggende gaarders fæ og creatur, skal opædis, eftersom den ligger noget langt fra Præstegaarden».

I 1731 bygsler vicepastor Truels Stranger 1/2 hud i Vetl-fevolden (lille) til Ole Hansen Brandrud på livstid. I 1750 fikk Ole Brandrud skjøte på engelandet Dalbjørnhus og Vetl-Fevolden hadde vært påtenkt til "degnebolig". Samtidig skriver bønder og kirke-eier i Fron fra seg løysingsretten. Det heter i avkallsskrivet at Dalbjørnhus og Vetl-Fevolden aldri "Har vore noko serskilt åsete, berre eit stykke ubygd jord som alltid har lege under Brandrud, fra hvilken det sluttelig til kirken er givet". En finner det utenkelig til klokkerbosted.

 

Teori: Stedet ble med tiden i hvert fall delt i tre deler. Den første delingen må ha funnet sted før 1661 ref. Vetl-Fevolden som var det som nå er omtalt som Akslevolden:

 

 

Nedre og Øvre Fevolden ble først delt rundt 1815. I 1801 er familien som bor på stedet registrert i ett hushold: fra #39 til #47 http://www.digitalar...postnr=39#nedre

I 1865 finnes de på to lokasjoner ved at deres Kari som er nevnt som #46 i FT1801 er gift med med Halvor Olsen fra Huse under Ulberg. Hun var da enke: Nedre: http://www.digitalar...stnr=1680#nedre

Øvre:

http://www.digitalar...stnr=1671#nedre

Jeg tror Vetl-Fevolden er Akslevolden og at Peder Axlesen har gitt det navnet. Familien finnes her: http://digitalarkive...1&merk=321#ovre

Det at de omtales som «nordre», og de facto ligger lengst nord av de tre stedene styrker teorien.

 

Klinkenberg ble nok skilt ut fra den opprinnelige Fevolden etter Vetl-Fevolden, men nå har jeg ikke Hovdhaugens bok her jeg er nå. Jeg mener å huske at teorien gikk ut på at det var en tysker som bosatte seg der, derav navnet.

Spørsmålet er om denne Halvor Olsen er farfar til Halvor Olsen d.y. som ble dømt i falskmyntersaken. Den eldre kunne være i live i 1711, og ville vært ca. 79 år da Halvor ble dømt.

Den første fra Fevolden som vi finner er Ole Johans, mulig barnebarn av Halvor Olsen den eldre, gjennom hans far som vi kun kjenner utifra patronym Johan. Er det noe data som kan styrke denne teorien om slektskap bakover til Halvor? (Beklager at jeg har sporet litt av fra trådstarter, men all info om dette er interessant)

Hovdhaugen omtaler Fevolden eller Klinkenberg på side 438. En annen tilnærming kan kanskje være å se på gards og bruksnummer som referert i Hovdhaugen. Her har Fevolden nedre Gnr 64 (Prestegården), bnr 2, Fevolden øvre 64/20, Akslevolden 64/11 mens det som Hovdhaugen betegner som Fevolden eller Klinkenberg har eget gardsnummer 126, bnr 1.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.