Kong Harald etterkommer av Olav den hellige

[Per Otto Asak]

Det er riktig at noen har fått mange etter seg. Et eksempel må være den tyske adelsdama Anna Zeitlose Schenk som døde på Toten slutten av 1600-tallet. Jeg kan ikke dokumentere hennes forfedre. Men at hun tilhørte en tysk adelsslekt er sikkert nok. Hermann Nettum ( Totn) har jo listet opp et svært antall etterkommere, bl.a Bjørnstjerne Bjørnson. I tillegg ser det ut til at mange borgelige slekter i Norge, seinere også bondeslekter og husmannsætter, kan hekte seg på henne ( bl. Stoltenberg, Ramm, Heyerdahl m.fl). Dette kan føre antall etterkommere i Norge opp i et antall på over 5000 nålevende personer, kanskje over 10000 som er etterkommer etter henne. Hvis det bare er 10000 er det ca 2 promille av Norges befolkning. men hva med de mulige andre forbindelser til andre fyrste/adelsslekter. Kan hende tallet kan komme over 100000 av Norges befolkning. Da har vi kommet over 2% av Norges befolkning.

[Christoffer Owe]

Det er riktig at noen har fått mange etter seg. Et eksempel må være den tyske adelsdama Anna Zeitlose Schenk som døde på Toten slutten av 1600-tallet. Jeg kan ikke dokumentere hennes forfedre. Men at hun tilhørte en tysk adelsslekt er sikkert nok. Hermann Nettum ( Totn) har jo listet opp et svært antall etterkommere, bl.a Bjørnstjerne Bjørnson. I tillegg ser det ut til at mange borgelige slekter i Norge, seinere også bondeslekter og husmannsætter, kan hekte seg på henne ( bl. Stoltenberg, Ramm, Heyerdahl m.fl). Dette kan føre antall etterkommere i Norge opp i et antall på over 5000 nålevende personer, kanskje over 10000 som er etterkommer etter henne. Hvis det bare er 10000 er det ca 2 promille av Norges befolkning. men hva med de mulige andre forbindelser til andre fyrste/adelsslekter. Kan hende tallet kan komme over 100000 av Norges befolkning. Da har vi kommet over 2% av Norges befolkning.

 

F. eks. Somerled, konge av Man og Hebridene, d. 1164, er stamfar for MacDonald-klanen i Skottland. Gentester tyder på at han kan ha så mye som 500 000 direkte mannlige nålevende etterkommere! Det totale antall nålevende etterkommere må være mange mange ganger så stort. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Somerled

 

Selvfølgelig kan ikke alle som levde for 1000 år siden ha like mange etterkommere. Men jeg tror at av den andelen av befolkningen rundt f. eks. år 1000 som har etterkommere i dag så er andelen adelige og kongelige betydelig høyere enn i befolkningen som helhet på det tidspunktet. Jo rikere, jo større sannsynlighet for å bli godt gift og få mange barn. De fattigste hadde nok ikke alltid muligheten for å bli gift i det hele tatt og det var mindre sannsynlighet for at eventuelle barn vokste opp. Jeg tror det er med mange norske slekter som med MacDonalds-familien. Går man langt nok tilbake er de sidegrener av en eller annen adelsslekt eller kongeslekt. Men - det vil aldri kunne bevises.

 

Så derfor: Velger du ut en høyerestående person som levde tilstrekkelig langt nok tilbake i tiden, så er sannsynligheten større for at du stammer fra vedkommende enn om du hadde valgt en tilfeldig bonde.

 

 

mvh

Christoffer

[Leif Biberg Kristensen]

Selvfølgelig kan ikke alle som levde for 1000 år siden ha like mange etterkommere. Men jeg tror at av den andelen av befolkningen rundt f. eks. år 1000 som har etterkommere i dag så er andelen adelige og kongelige betydelig høyere enn i befolkningen som helhet på det tidspunktet. Jo rikere, jo større sannsynlighet for å bli godt gift og få mange barn. De fattigste hadde nok ikke alltid muligheten for å bli gift i det hele tatt og det var mindre sannsynlighet for at eventuelle barn vokste opp.

 

Du er inne på et tema som er mye diskutert innenfor moderne evolusjonsteori. Jeg vil anbefale boka «The 10,000 Year Explosion» fra 2009 for de av dere som orker å lese faglitteratur på engelsk. Her hevdes det for eksempel at de bøndene som er flinke til å produsere mat i gjennomsnitt får flere levedyktige etterkommere enn de mindre flinke. Dermed vil genene til de «flinkeste» i løpet av forholdsvis få generasjoner bli dominerende i populasjonen.

 

Det blir også sagt i boka at i land som England, hvor adelen hadde spesielt gode levekår i middelalderen, er etterkommere etter de lavere klassene omtrent utdødd, slik at de aller fleste nålevende engelskmenn har for det meste adelige aner.

[Lars Løberg]

Dette er et komplisert område, og med mange minefelt som må forseres. Isolert sett er det åpenbart riktig at de med gode inntekter både hadde lettere for å bli gift og ikke minst mulighet for med et riktigere kosthold å begrense dødelighetsrater. Likevel, det lille vi har av forskning på området tilsier at i hvert fall svenske adelsslekter døde ut minst like raskt som bondeslekter gjorde det. Og det materialet vi har for norsk senmiddelalder forteller om forsvinnende små muligheter sjøl for en baronfamilie til å ha etterkommere i mer enn fire generasjoner. Og går vi enda et trinn opp på rangstigen, fra baroner til fyrster, er den norske dødelighetsraten skremmende høy, sikkert høyere enn for almindelige bønder. Det er altså ingen uangripelig sannhet i at overklassen nødvendigvis har flere etterkommere enn andre. Og Leifs siste setning, den om at de fleste nålevende engelskmenn for det meste har adelige aner, nei den tror jeg ikke på. At de fleste, både engelskmenn og nordmenn, har adelige aner, ser jeg derimot som sjølsagt. Adelen utgjorde tross alt 1-2 % av befolkningen, og over såpass mange generasjoner må det finnes forbindelser også dit for de aller, aller fleste av oss.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det blir også sagt i boka at i land som England hvor adelen hadde spesielt gode levekår i middelalderen er etterkommere etter de lavere klassene omtrent utdødd, slik at de aller fleste nålevende engelskmenn har for det meste adelige aner.

 

Men mange har nok i så fall vært innom noen generasjoner med proletarisering, la oss si fra rundt 1750 og frem til nå. For så vidt kan man finne noe av det samme forholdet i Norge. Lavere klasser, som treller etc. som levde i middelalderen har kanskje ikke så mange etterkommere i dag, men de fleste som har husmanns- og arbeideraner fra de siste 200-250 år, har vel oppdaget at det er bønder og lavadel lenger tilbake. Men høyadelige aner er det nok ikke så mange av oss som har kommet tilbake til, selv om de sikkert finnes et sted der ute, i historiens mørke.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Samtidig, norsk genforskning tilsier at nordmenn på langt nær er like europeisk integrert genetisk som det fastlandseuropa er.

 

Hvilket forskningarbeid tenker du på? Det er mulig at den genetiske sammensetningen varierer en del etter hvor man har sine nærmeste aner fra, men jeg tror de fleste nordmenn vil oppdage både dansker, tyskere, hollendere, skogfinner og kanskje også svensker og skotter innen de er tilbake på midten av 1600-tallet eller tidligere. Men selvfølgelig, det kommer jo an på hva man legger i "like europeisk integrert". En tysker vil trolig ha en større andel gener fra nabobefolkningene enn mange nordmenn har, siden Norge og Skandinavia har vært mer isolert.

[Leif Biberg Kristensen]

Men mange har nok i så fall vært innom noen generasjoner med proletarisering, la oss si fra rundt 1750 og frem til nå. For så vidt kan man finne noe av det samme forholdet i Norge. Lavere klasser, som treller etc. som levde i middelalderen har kanskje ikke så mange etterkommere i dag, men de fleste som har husmanns- og arbeideraner fra de siste 200-250 år, har vel oppdaget at det er bønder og lavadel lenger tilbake. Men høyadelige aner er det nok ikke så mange av oss som har kommet tilbake til, selv om de sikkert finnes et sted der ute, i historiens mørke.

 

Selvfølgelig ligger det for de aller flestes vedkommende århundrer med proletarisering mellom de adelige anene fra middelalderen og den nåværende befolkningen i England.

 

Her i Norge er nok bildet et helt annet som Lars er inne på, - her var ikke adelen vesentlig bedre stelt enn de øvre sjikt av bondestanden, og det er vel noe av grunnen til at de aller fleste av oss finner en eller flere velstående bønder blant «stamfedrene» men derimot lite adel.

 

Så skal vi huske at i England har det vært ført kirkebøker siden reformasjonen. Det gjør det unektelig enklere å finne aner langt tilbake enn her i Norge hvor danskene brant opp det meste av norske protokoller fra før 1600 på grunn av plassmangel.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Så skal vi huske at i England har det vært ført kirkebøker siden reformasjonen. Det gjør det unektelig enklere å finne aner langt tilbake enn her i Norge hvor danskene brant opp det meste av norske protokoller fra før 1600 på grunn av plassmangel.

 

Jeg har aldri hørt at de brente kirkebøker. Det jeg derimot vet at de brente, var lensregnskapene, slik at vi nå bare sitter med brokker av dem fra før 1600. Og det er tragisk, men jeg tviler likevel på om de hadde kunnet erstatte den informasjonen som befinner seg i kirkebøkene.

[Lars Løberg]

Hvilket forskningarbeid tenker du på? Det er mulig at den genetiske sammensetningen varierer en del etter hvor man har sine nærmeste aner fra, men jeg tror de fleste nordmenn vil oppdage både dansker, tyskere, hollendere, skogfinner og kanskje også svensker og skotter innen de er tilbake på midten av 1600-tallet eller tidligere. Men selvfølgelig, det kommer jo an på hva man legger i "like europeisk integrert". En tysker vil trolig ha en større andel gener fra nabobefolkningene enn mange nordmenn har, siden Norge og Skandinavia har vært mer isolert.

 

Her baserer jeg meg på forskning presentert av Pål Møller, daværende leder for Styringsgruppen i Norsk gruppe for arvelig kreft, i medlemsmøte for NSF. En av hans spissformuleringer var at det norske genmaterialet er utrolig homogent og at det nesten ikke finnes genetisk påvisbar innvandring. Den norske genblandingen skjer innad i regioner, men med svært liten flytting også regionene imellom.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Jeg har aldri hørt at de brente kirkebøker. Det jeg derimot vet at de brente, var lensregnskapene, slik at vi nå bare sitter med brokker av dem fra før 1600. Og det er tragisk, men jeg tviler likevel på om de hadde kunnet erstatte den informasjonen som befinner seg i kirkebøkene.

 

Jeg er ikke sikker på om Leif mente at danskene brente kirkebøker. Men Svein Arnolf har i alle fall rett; det var vel Tore Vigerust som i sin tid fant dokumentasjon på at Rentekammeret pga plassmangel tidlig på 1700-tallet kasserte eldre regnskapsmateriale. Kirkebøkene ble derimot oppbevart lokalt inntil Norge fikk egne sentrale arkiv på 1800-tallet.

[Leif Biberg Kristensen]

Jeg er ikke sikker på om Leif mente at danskene brente kirkebøker.

 

Det har du helt rett i - jeg mente ikke at danskene brente kirkebøker. Jeg formulerte meg bare litt klønete.

 

Her i Norge fantes det vel ikke noe forordning om kirkebokførsel før Christian V?

 

Det er jo en kjent sak at Norge befant seg på et økonomisk, intellektuelt og kulturelt lavmål på tida rundt reformasjonen. Det var trolig et fåtall prester som i det hele tatt kunne lese og skrive, de fleste kunne vel bare liturgien utenat.

 

Ellers har jeg en mistanke om at temmelig mange gamle pergamenter har havnet i suppegryta i uår. Det er kjent at folk har kokt både skotøy og seletøy for å stille sulten. Kanskje like mye dokumentasjon har gått tapt på den måten som ved Rentekammerets ulykksalige dokumentbål.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ellers har jeg en mistanke om at temmelig mange gamle pergamenter har havnet i suppegryta i uår. Det er kjent at folk har kokt både skotøy og seletøy for å stille sulten. Kanskje like mye dokumentasjon har gått tapt på den måten som ved Rentekammerets ulykksalige dokumentbål.

 

Nja, jeg tviler på at de kokte pergament- og skinnbrevene sine, siden de var hjemmel for eiendom. Derimot var det nok noen som gikk tapt ved brann, og andre har nok blitt musespist. Jeg har sett at bønder kom på tinget og ba om tingsvitne på at de var eier av den eller den eiendommen, fordi brevene var tapt i brann. I helt moderne tid, derimot, har nok brev blitt kassert i pur uvitenhet, bl.a. fordi folk likevel ikke skjønte hva som sto der...

 

Her baserer jeg meg på forskning presentert av Pål Møller, daværende leder for Styringsgruppen i Norsk gruppe for arvelig kreft, i medlemsmøte for NSF. En av hans spissformuleringer var at det norske genmaterialet er utrolig homogent og at det nesten ikke finnes genetisk påvisbar innvandring. Den norske genblandingen skjer innad i regioner, men med svært liten flytting også regionene imellom.

 

Takk for henvisningen. Jeg tror likevel det varierer hvor i Norge man har sine gener fra, og det er forbausende hvilke distanser enkelte har tilbakelagt også i Norge.

[Per Otto Asak]

Nå har det blitt en avsporing av debatten. Om danskene brente dokumenter kan vi ikke gjøre noe med. Heller ikke norske kirkebøker som blei brent ved branner. Jeg kom inn i debatten og påsto at ca 2% av den norske befolkningen kan spore sine forfedre tilbake til Olav Haraldson, "den hellige". For å fastslå dette har vi nok data. Vi trenger bare følge disse folkene fra ca 1700 og fram til i dag. Hvis noen gidder er det en jobb som kan gjøres.

Jeg vil kanskje dele gruppen av etterkommere i to kategorier. De som kommer via europeisk adel ( for eks. Anna Zeitlose Schenk) og de som med sannsynelighet kommer direkte fra norsk adel (f. eks. Botnerslekten i Høland). Botnerslekten kan ikke dokumentere en direkte ættelinje, men flere slektsforskere antyder en stor sannsynelighet at den nedstammer fra norsk adel. Jeg kunne kanskje nevnt en 3.. kategori( underavdeling av kategori 1): De som nedstammer fra nordisk adel. Her finner vi kanskje den største gruppen av nordmenn i dag.

[Odd Prytz]

Når dere sier at mange adelsslekter etc. døde ut etter "så og så mange generasjoner", så er vel det sikkert riktig. Men da er det vel mannssiden dere tenker på? Også "spinnesiden" hadde vel etterkommere, og mange kan sikkert spore aner sine blant disse - også til såkalte "utdødde slekter"!

 

Best dokumentert før 1600 er naturlig nok aner med en viss status i samfunnet, så som store jordeiere, embedsmenn, geistlige og adel. Mange av disse hadde sine aner fra både norske og "europeiske stormannsslekter". Det ville vært rart om ingen av disse nedstammet kjente historiske personer.

[Lars Løberg]

Nei, Odd, de som døde ut, døde helt og fullt ut og har ingen etterkommere. Men jeg skjønner forvirringen. En snakker f eks om heraldisk død, hvor den våpenførende grenen døde ut, og det gjelder i all hovedsak kun mannslinjen. Men om du ser på de norske baronættene fra ca 1290 og framover, så vil du se en veritabel ættekirkegård hvor det store flertallet dør ut i alle grener. Godset fra et drøyt halvt dusin ætter samles på to personer, og når den ene av disse dør på sent 1300-tall, er det ingen slektninger tilbake fra langt de fleste av de mange ættene han hadde samlet gods ifra. Han var altså siste gjenlevende representant for flere ætter - riktignok også med etterlevende slektninger i tre av de mange ættekretsene han representerte.

[Odd Prytz]

Svartedauen rensket nok ut mange slekter, høy som lav, spesielt i Norge. Og ikke alle som overlevde har vel etterkommere i dag heller. Så det ble heller tynt i rekkene her på berget, slik som du sier Lars.

 

Men med dansketiden og reformasjonen kom det jo mye nytt blod til landet, spesielt embedsmenn og geistlige. Senere også med f.eks. bergverksdriften, som her på Røros og på Kongsberg, hvor kom det folk fra mange kanter av Europa, spesielt fra Tyskland. Enkelte av disse sporet visstnok sine aner tilbake til div. europeiske adelsslekter, og derigjennom - kanskje - kanskje - til Ulvhilde, hvis hun i det hele tatt eksisterte. Men da er det vel ikke bare kong Harald som er etterkommer :rolleyes:

 

Har ikke fulgt med i evt. diskusjoner om nedstamming fra den gamle norske kongerekken. Er det noen som i det hele tatt har dokumentert noe slikt? Kanskje lettere å dokumentere noen senere enn Olav den Hellige?

[Per Otto Asak]

De som døde ut er vel ikke så interessante, Lars

La oss se på en adels avkom på slutten av 1600-tallet, f.eks Anna Zeitlose. It fra Geni og Hermann Nettum har hun to barn som levde 1700. Hun har fire barnebarn i 1730 og 12 oldebarn i 1760. Dette er vel ikke så mye. Nettum har bare følgt den ene linjen som slo seg ned på Toten og Land. Ut fra dette har jeg estimert følgene mengde etterkommere: 40 tipoldebarn i 1790.og med kraftig befolkningsvekst i på Toten og Land kan jeg beregne hennes etterkommere til 160 i 1820. Befolkningseksplosjon i hele landet etter 1820 så i 1850 blir tallet 800. I 1880 er tallet 3000 inkl. eventuelle utvandret. ! 1910 vil tallet bli ca 10000 inkl de utvandrede. Men så setter familieplanleggingen inn. Vi kan bare doble tallet og beregner 20000 i 1940. Tallet har kommet opp i 40000 i 1970.

Kanskje 2% beregnet norske etterkommere etter Olav Haraldson blir for lågt?

[Rigmor Waler]

De som døde ut er vel ikke så interessante, Lars

La oss se på en adels avkom på slutten av 1600-tallet, f.eks Anna Zeitlose. It fra Geni og Hermann Nettum har hun to barn som levde 1700. Hun har fire barnebarn i 1730 og 12 oldebarn i 1760. Dette er vel ikke så mye. Nettum har bare følgt den ene linjen som slo seg ned på Toten og Land. Ut fra dette har jeg estimert følgene mengde etterkommere: 40 tipoldebarn i 1790.og med kraftig befolkningsvekst i på Toten og Land kan jeg beregne hennes etterkommere til 160 i 1820. Befolkningseksplosjon i hele landet etter 1820 så i 1850 blir tallet 800. I 1880 er tallet 3000 inkl. eventuelle utvandret. ! 1910 vil tallet bli ca 10000 inkl de utvandrede. Men så setter familieplanleggingen inn. Vi kan bare doble tallet og beregner 20000 i 1940. Tallet har kommet opp i 40000 i 1970.

Kanskje 2% beregnet norske etterkommere etter Olav Haraldson blir for lågt?

 

Sånn i full fart kan jeg fortelle at Anna Zeitlose hadde 17 barnebarn i live i 1730.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Rigmor Waler]

Hei :rolleyes:

 

 

Av alle Knud von Hadeln og Anna Zeitloses barn var disse seks i live 1700:

Eilert Jørgen Christoff von Hadeln

Preben Christian von Hadeln (har ikke etterkommere)

Else Dorthea von Hadelen (usikkert om hun hadde noen etterkommere)

Sophie Eleonore von Hadeln

Marthe (Mette) Sophie von Hadelen

Antonette von Hadelen (har ikke etterkommere)

 

Eilert Jørgen Christoff von Hadeln hadde tre barn i live 1730

Sophie Eleonore von Hadeln hadde to barn i live.

Anna Catharina von Hadelen hadde to eller muligens tre barn i live.

Marthe (Mette) Sophie von Hadelen hadde en sønn i live

Iver Christopher von Hadeln hadde en sønn i live

Anna Dorthea von Hadeln hadde 8 barn i live.

 

Av det store antall oldebarn, var disse 50 i live i 1760:

Eilert Jørgen von Hadeln Ramm

Henrik Preben Ramm

Barthe Malene Ramm

Wilhelm Henrik Ernst Ramm

Frantz Wilhelm von Treiden Ramm (Usikker!)

 

Eilert Andreas Hansen Fremming

Voldemar Henrik Hansen Fremming

Johan Wilhelm Fremming

Preben Christian von Hadeln Fremming

 

Sophie Randine Anstensdatter Mehren von Hichman

 

Birgitta (Berte) Maria Michelsdatter (Midtberg) Hichman

Anna Sophie Michelsdatter (Midtberg) Hichman

Margrete Michelsdatter Midtberg

Tobias Michelsen Midtberg Hichman

 

Marthe Catharina Møllerup

Anna Zitlow Møllerup

Antonette Johansdatter Møllerup

Bartha Magdalena (Marlene) Møllerup

Johan Nicolai Møllerup

Preben Christian Møllerup

Christian Friderich Møllerup

Adolph Carl Møllerup

 

Hans Jacob Hansen Meyer

 

Marthe Sophie Knoph

Tobias Philipsen Knoph

Philip Wilhelm Philipsen Knoph

 

Ove Schjelderup von Hadeln

Peder Blichfeldt von Hadeln

Jens Henrich Emahus von Hadeln

Kristine (Kirsten) Knutsdatter Munch von Hadeln

Søren Schjelderup von Hadeln

Wilhelm Ernst von Hadeln

Dorthea Antonette von Hadeln

 

Werner Christian Reinhardsen Kaas (muligens var også hans tre søsken i live. Det har jeg ikke kommet fram til enda)

 

Lars Jacob Knudsen Kaas

Even Knudsen Kaas

 

Johan Preben Hansen Kaas (trolig i live - har ikke flere opplysninger)

Sabina Maria Hansdatter Kaas (trolig i live- har ikke flere opplysninger)

Lars Hansen Kaas

Ane Cathrine Hansdatter Kaas

Jørgen Fredrik Hansen Kaas

Anne Cathrine Hansdatter Kaas (trolig i live - har ikke flere opplysninger)

Johan Reinert Hansen Kaas

Anne Margrethe Hansdatter Kaas

 

Sabine Marie Wilhelmsdatter Orning (trolig i live - har ikke flere opplysninger)

Fredrik Christian Wilhelmsen Orning (trolig i live - har ikke flere opplysninger)

Lorentz Werner Wilhelmsen Orning (trolig i live - har ikke flere opplysninger)

Rebekka Dorothea Wilhelmsdatter Orning

Fredrikke Wilhelmsdatter Orning

Anne Margrete Wilhelmsdatter Orning

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Per Otto Asak]

Ja, da kan tallet på etterkommere bli enda høyere. Så vidt jeg kan se har de 3 barn med etterkommere hvis din opplysning er riktig.

Men først en liten forklaring til mitt estimat. Jeg nevnte bare 2 barn av Anna fordi jeg visste de hadde etterkommere i minst 4 ledd. Bare barn med etterkommere bør telle i en slik prognose. Da kan estimatet på antall etterkommere vår tid komme så nær som mulig.

Ellers takk Rigmor for informasjonen om slekten von Hadelen.

[Rigmor Waler]

Ja, da kan tallet på etterkommere bli enda høyere. Så vidt jeg kan se har de 3 barn med etterkommere hvis din opplysning er riktig.

Men først en liten forklaring til mitt estimat. Jeg nevnte bare 2 barn av Anna fordi jeg visste de hadde etterkommere i minst 4 ledd. Bare barn med etterkommere bør telle i en slik prognose. Da kan estimatet på antall etterkommere vår tid komme så nær som mulig.

Ellers takk Rigmor for informasjonen om slekten von Hadelen.

 

 

Nei, det stemmer ikke :mellow:

 

Barna: Eilert Jørgen Christoff von Hadeln, Sophie Eleonore von Hadeln, Anna Catharina von Hadelen, Marthe (Mette) Sophie von Hadelen, Iver Christopher von Hadeln og Anna Dorthea von Hadeln har etterkommere.

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Stian Høiset]

Beklager Stian, men dette er ikke store talls statistikk. For det første, det er ikke teoretisk ca 1 milliard kandidater i 30. generasjon. Så mange mennesker levde det ikke på jorda den gang, og sjøl ikke det teoretiske antall kan, teoretisk sett, overstige store N eller jordas befolkning.

 

Dét vet jeg selvfølgelig. Det var den matematiske øvelsen 2^30 jeg gjorde. Jeg vet jo at mange greiner i slekta dobler opp.

 

For det andre, også rent statistisk, mindre enn 10 % av den befolkningen som levde for 30 generasjoner siden har etterkommere som lever i dag. Følgelig, statistisk sett, er det mer enn 90 % sannsynlighet for at ethvert tilfeldig navngitt menneske som levde for 30 generasjoner siden slett ikke har etterkommere i dag. Derfor er det sannsynlighetsovervekt for at du IKKE har Olav den hellige i anerekka.

 

Der tolker vi statistikken forskjellig. Nettopp fordi jeg er én av de 10 % daværende levende som har etterkommere av en person som levde for 1000 år siden i dag, *øker* sannsynligheten for at jeg er etterkommer av Olav den Hellige - gitt at han fikk barn, selvfølgelig. Hadde 100 % av de som levde den gang hatt etterkommere, hadde sannsynligheten for mitt slektskap med Olav den Hellige minsket betraktelig.

 

Utfordringen med Olav den helliges etterkommere er, sjølsagt, at de utelukkende er fyrstelige/adelige inntil langt inn i tidlig nytid.

 

Dét skjønner jeg ikke. Gitt at adelens ektepar - som generell helhet - bare fikk *to* barn som formerte seg videre, kan jeg med godvilje skjønne at adelen er som den var for 1000 år siden. Den ville hatt samme omfang. Den barnegenereringsfrekvensen har jeg ikke opplevd i min gransking. Fikk adelens par mer enn to fruktbare barn, og dette holdt seg videre i generasjoner, må nødvendigvis etterslekten ha økt i antall. Etterkommerne må ha doblet seg mangfoldig, og det er etter mitt syn en sannsynlighetsovervekt at de fleste av oss er "adelige" i fjern fortid - selv om vi ikke kan dokumentere det. Nå snakker jeg bare som utdannet realist.

 

Det legger også store begrensninger på anvendelsen av store talls statistikk her.

 

Selvfølgelig. Men jeg kan ikke se at sannsynlighetsovervektsbetraktningen min er forskjøvet. Snarere forsterket du vel argumentet mitt med å hevde at bare 10 % av de som levde for 1000 år siden har etterkommere i dag. Det gir jo et veldig snevert utvalg av kandidater til forfedre på den tida. Fremdeles gitt at Olav den Hellige fikk barn.

[David Widerberg Howden]

Jeg synes det hadde vært spennende å få kartlagt hvor mange personer som overlevde svartedøden i Norge og fått identifisert flest mulig av disse. Så kunne man kanskje finne ut hvor mange av disse man kjenner opphav og etterkommere etter?

Sjansen er vel der for at de fleste av disse som kan dokumenteres er av det øvre sjikt, eller iallfall odelsbønder?

Ellers spennende tema dette ;)

[Odd Prytz]

Jeg synes det hadde vært spennende å få kartlagt hvor mange personer som overlevde svartedøden i Norge og fått identifisert flest mulig av disse. Så kunne man kanskje finne ut hvor mange av disse man kjenner opphav og etterkommere etter?

Sjansen er vel der for at de fleste av disse som kan dokumenteres er av det øvre sjikt, eller iallfall odelsbønder?

Ellers spennende tema dette ;)

 

Biskop Aslak Bolts jordebok fra 1432 kan vel gi en god indikasjon? Finnes den transkribert eller lett tilgjengelig noe sted, så er det vel bare å sette i gang!

[Elin Galtung Lihaug]

Aslak Bolts jordebok, ny utg. fra Riksarkivet 1997, er skannet av Nasjonalbiblioteket:

 

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304091