Gå til innhold
Arkivverket
Christoffer Owe

Hvordan effektivisere og forbedre slektsforskningen?

Recommended Posts

Christoffer Owe

Behovet for å gå direkte til primærkildene og å ikke stole på informasjon fra andre har blitt hyppig nevnt på disse debattsidene. Men det er flere problemer med dette:

 

* Dersom alle skal starte med primærkildene så betyr det at det vil bli gjort fryktelig mye dobbeltarbeid samtidig som det finnes mer enn nok slektsforskningsnøtter som ingen så langt har gått løs på.

* De fleste nyere bygdebøker er skrevet av fagfolk som kjenner primærkildene langt bedre enn f. eks. jeg gjør. Da må vi utnytte det arbeidet som allerede er gjort. Dessverre inneholder ikke bygdebøkene kildereferanser.

* Middelaldergenealogi er ikke for amatører. Dette må overlates til ekspertene og de som har en særlig interesse for dette. Men hvordan kan alle andre holde seg oppdatert på forskningsstatus? Selv om det meste er publisert i en eller annen artikkel er det en relativt tung jobb å følge med for de som ikke har god kjennskap til de personene det gjelder.

* Slektsforskning i utlandet er ikke for oss småbarnsforeldre som bor i oppussingsobjekter. I tillegg til behov for tid og penger kan det også være språklige utfordringer, og ikke minst vil det kreve en hel del å gjøre seg kjent med de kildene som finnes og hvor de finnes. Lokale slektsforskere vil sannsynligvis ha langt bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Og kanskje har noen allerede gjort jobben?

* Både bygdebøker og andre publikasjoner inneholder en hel del feil og mangler. Noen blir rettet i nyere publikasjoner, men mange feil er for små og for smale til at rettelsen kan publiseres som en artikkel. Sannsynligvis blir mange slike rettelser og tillegg værende i den enkelte slektsforskers database. Jeg har en hel del av dem selv.

* Det finnes flere store databaser ute i verden (som f. eks. Geni og myheritage) som har som mål å samle mest mulig data. Men, som mange her har påpekt, disse er tilnærmet verdiløse fordi kvaliteten er helt ukjent og kildereferanser er, i hvert fall etter hva jeg kan se, totalt fraværende.

 

Så hva kan vi gjøre med dette?

 

Jeg mener den ideelle løsningen er en database hvor alle kan registrere inn sine opplysninger med kildereferanser. Det må være en slags wiki-løsning som er åpen for alle (et wikipedia med en betal-løsning ville ikke resultert i det totalt dominerende wikipedia vi har i dag), men med en datastruktur som er tilpasset slektsdata. Alle opplysninger uten kildereferanser må klart og tydelig fremstå som mangelfulle. Det må være mulig å registrere motstridende informasjon og også markere informasjon som motbevist. Endringer må logges, slik som i Wikipedia. Ønsket mitt er at en slik database skal være noenlunde oppdatert på forskningsstatus. Da kan uavhengig forskning på samme personer eller samme familie i forskjellige land enkelt sammenstilles. Og dersom man vil fordype seg i et spesifikt problem så kan man enkelt å greit oppdatere seg på hva som er kjent så langt, hva vi har av rimelig sikre opplysninger og hva som er de viktigste kjente kildene. Og alle slektsforskere kan da prioritere å gå løs på de oppgavene som ikke allerede er løst av andre. Likevel må alt være sporbart slik at opplysningene enkelt kan verifiseres og eventuelt korrigeres. Jeg ser at mitt eget slektstre inneholder så mange utfordringer at det er umulig for en person i løpet av et liv å sammenstille det som måtte finnes av tilgjengelige opplysninger.

 

Jeg har startet arbeidet med en prototype for en slik løsning som jeg håper å få publisert i løpet av høsten. Det er selvfølgelig en hel mengde utfordringer her. F. eks. språk. Jeg synes ikke en slik løsning skal være begrenset til Norge da noe av poenget må være å kunne utveksle informasjon over landegrensene (og språkgrensene). Da ser jeg ingen andre utveier enn å basere seg på engelsk som tross alt er det dominerende verdensspråket og Internet-språket. Datamodellen må være komplisert nok til å håndtere alt jeg har nevnt over, men den må likevel ikke være for komplisert fordi det øker risikoen for at den brukes feil og gjør det også vanskeligere å logge endringer og kunne gå tilbake til tidligere versjoner dersom en bruker har "ødelagt" data.

 

Alle faktaopplysninger er frie og kan kopieres fra eksisterende publikasjoner. Men formuleringer og tekster som f. eks. en biografisk tekst i en bygdebok er underlagt åndsverksloven og kan ikke uten videre registreres. Det vil følgelig være behov for å fjerne informasjon som er urettmessig registrert.

 

Det må være en eller annen begrensning for data om nålevende personer. Systemet kan ikke forhindre at det registreres data om nålevende personer fordi systemet ikke nødvendigvis vet at det er snakk om nålevende personer før etter at vedkommende er registrert. En mulighet er å tillate dette men at alle data om nålevende personer kun vises for dem som har registrert dem. Dette er imidlertid ikke en fullgod løsning.

 

Det er ganske sikkert mange flere utfordringer som jeg ikke har tenkt på. Men jeg tror at dette er gjennomførbart.

 

Alle tips og kommentarer mottas med takk.

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Behovet for å gå direkte til primærkildene og å ikke stole på informasjon fra andre har blitt hyppig nevnt på disse debattsidene. Men det er flere problemer med dette:

 

* Dersom alle skal starte med primærkildene så betyr det at det vil bli gjort fryktelig mye dobbeltarbeid samtidig som det finnes mer enn nok slektsforskningsnøtter som ingen så langt har gått løs på.

* De fleste nyere bygdebøker er skrevet av fagfolk som kjenner primærkildene langt bedre enn f. eks. jeg gjør. Da må vi utnytte det arbeidet som allerede er gjort. Dessverre inneholder ikke bygdebøkene kildereferanser.

* Middelaldergenealogi er ikke for amatører. Dette må overlates til ekspertene og de som har en særlig interesse for dette. Men hvordan kan alle andre holde seg oppdatert på forskningsstatus? Selv om det meste er publisert i en eller annen artikkel er det en relativt tung jobb å følge med for de som ikke har god kjennskap til de personene det gjelder.

* Slektsforskning i utlandet er ikke for oss småbarnsforeldre som bor i oppussingsobjekter. I tillegg til behov for tid og penger kan det også være språklige utfordringer, og ikke minst vil det kreve en hel del å gjøre seg kjent med de kildene som finnes og hvor de finnes. Lokale slektsforskere vil sannsynligvis ha langt bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb. Og kanskje har noen allerede gjort jobben?

* Både bygdebøker og andre publikasjoner inneholder en hel del feil og mangler. Noen blir rettet i nyere publikasjoner, men mange feil er for små og for smale til at rettelsen kan publiseres som en artikkel. Sannsynligvis blir mange slike rettelser og tillegg værende i den enkelte slektsforskers database. Jeg har en hel del av dem selv.

* Det finnes flere store databaser ute i verden (som f. eks. Geni og myheritage) som har som mål å samle mest mulig data. Men, som mange her har påpekt, disse er tilnærmet verdiløse fordi kvaliteten er helt ukjent og kildereferanser er, i hvert fall etter hva jeg kan se, totalt fraværende.

 

Så hva kan vi gjøre med dette?

 

Jeg mener den ideelle løsningen er en database hvor alle kan registrere inn sine opplysninger med kildereferanser. Det må være en slags wiki-løsning som er åpen for alle (et wikipedia med en betal-løsning ville ikke resultert i det totalt dominerende wikipedia vi har i dag), men med en datastruktur som er tilpasset slektsdata. Alle opplysninger uten kildereferanser må klart og tydelig fremstå som mangelfulle. Det må være mulig å registrere motstridende informasjon og også markere informasjon som motbevist. Endringer må logges, slik som i Wikipedia. Ønsket mitt er at en slik database skal være noenlunde oppdatert på forskningsstatus. Da kan uavhengig forskning på samme personer eller samme familie i forskjellige land enkelt sammenstilles. Og dersom man vil fordype seg i et spesifikt problem så kan man enkelt å greit oppdatere seg på hva som er kjent så langt, hva vi har av rimelig sikre opplysninger og hva som er de viktigste kjente kildene. Og alle slektsforskere kan da prioritere å gå løs på de oppgavene som ikke allerede er løst av andre. Likevel må alt være sporbart slik at opplysningene enkelt kan verifiseres og eventuelt korrigeres. Jeg ser at mitt eget slektstre inneholder så mange utfordringer at det er umulig for en person i løpet av et liv å sammenstille det som måtte finnes av tilgjengelige opplysninger.

 

Jeg har startet arbeidet med en prototype for en slik løsning som jeg håper å få publisert i løpet av høsten. Det er selvfølgelig en hel mengde utfordringer her. F. eks. språk. Jeg synes ikke en slik løsning skal være begrenset til Norge da noe av poenget må være å kunne utveksle informasjon over landegrensene (og språkgrensene). Da ser jeg ingen andre utveier enn å basere seg på engelsk som tross alt er det dominerende verdensspråket og Internet-språket. Datamodellen må være komplisert nok til å håndtere alt jeg har nevnt over, men den må likevel ikke være for komplisert fordi det øker risikoen for at den brukes feil og gjør det også vanskeligere å logge endringer og kunne gå tilbake til tidligere versjoner dersom en bruker har "ødelagt" data.

 

Alle faktaopplysninger er frie og kan kopieres fra eksisterende publikasjoner. Men formuleringer og tekster som f. eks. en biografisk tekst i en bygdebok er underlagt åndsverksloven og kan ikke uten videre registreres. Det vil følgelig være behov for å fjerne informasjon som er urettmessig registrert.

 

Det må være en eller annen begrensning for data om nålevende personer. Systemet kan ikke forhindre at det registreres data om nålevende personer fordi systemet ikke nødvendigvis vet at det er snakk om nålevende personer før etter at vedkommende er registrert. En mulighet er å tillate dette men at alle data om nålevende personer kun vises for dem som har registrert dem. Dette er imidlertid ikke en fullgod løsning.

 

Det er ganske sikkert mange flere utfordringer som jeg ikke har tenkt på. Men jeg tror at dette er gjennomførbart.

 

Alle tips og kommentarer mottas med takk.

 

mvh

Christoffer

 

Hei Christoffer, på Norsk Slektshistorisk Forenings Slektswiki er det lagt inn endel slektsartikler.

Med kildehenvisninger og bilder. Har selv bidratt med endel artikler og synes løsningen der er veldig bra.

 

Her vises hvilke norske slekter som foreløpig er lagt inn:

*http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Kategori:Norske_slekter

 

Det vil sikkert etterhvert komme noen artikler om middelalderslekter, med forskningsstatus for disse.

Som du nevner bør man ha en god del kunnskap og erfaring for å kunne jobbe med slike slekter.

For disse er det allerede mye å finne på brukerforumet (spesielt gamle forumet), DIS-Slektsforum og NSFs Middelalderforum.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Magne Østhus

Hei Christoffer, på Norsk Slektshistorisk Forenings Slektswiki er det lagt inn endel slektsartikler.

Med kildehenvisninger og bilder. Har selv bidratt med endel artikler og synes løsningen der er veldig bra.

 

Her vises hvilke norske slekter som foreløpig er lagt inn:

*http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Kategori:Norske_slekter

 

Det vil sikkert etterhvert komme noen artikler om middelalderslekter, med forskningsstatus for disse.

Som du nevner bør man ha en god del kunnskap og erfaring for å kunne jobbe med slike slekter.

For disse er det allerede mye å finne på brukerforumet (spesielt gamle forumet), DIS-Slektsforum og NSFs Middelalderforum.

 

Hei !

 

Er det ment som en medsendt lenke skal virke, men jeg kan ikke få åpnet den, hvordan er det med dere andre og det ?

 

Mvh. Magne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Hei !

 

Er det ment som en medsendt lenke skal virke, men jeg kan ikke få åpnet den, hvordan er det med dere andre og det ?

 

Mvh. Magne.

 

Beklager den...

 

Ellers er det ikke alle som er skrevet så mye om ennå. Mange er nevnt bare med en innledning og kilder, mens endel andre har mer detaljerte. Jeg har lagt inn/redigert artikler om mine egne slekter, noen er mer ferdig enn andre, men de er stadig i utvikling: http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Bruker:Davidwhowden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Det er vel litt som å banne i kirken, men jeg reagerer litt på at alt skal bli lagt opp i hendene på den som vil "drive slektsforskning". Mye av moroa er etter min mening å finne frem skritt for skritt og oppleve de mange a ha og funn som en klarer etterhvert.

 

Hvis en finner alt i en database så behøver en ikke å drive slektsforskning og en pc er alt en trenger og et par tastetrykk.

 

Det er mulig jeg misforstår trådstarters intensjoner, men jeg er ganske tilfreds med det som finnes av kilder i dag og som avdekkes etterhvert som mere eldre kilder gjøres tilgjengelig og helst transkriberes. Ikke minst mister (unnlater) en lett tilgang til beskrivelser og omtaler av de personer og det miljø en er interessert i hvis en skal gå veien om en samlet database.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Ein kan vel kanskje like godt snu på det. Dersom ein hadde ein database med referansar til mange ulike kjelder ville ein på ein enkel måte kunne finne fram til omtalar som ein elles aldri hadde visst om at eksisterte?

 

Vidare trur eg at det for dei fleste alltid vil vere nok uutforska slektsgreiner til å halde hobbyen vedlike.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

Det er vel litt som å banne i kirken, men jeg reagerer litt på at alt skal bli lagt opp i hendene på den som vil "drive slektsforskning". Mye av moroa er etter min mening å finne frem skritt for skritt og oppleve de mange a ha og funn som en klarer etterhvert.

 

Hvis en finner alt i en database så behøver en ikke å drive slektsforskning og en pc er alt en trenger og et par tastetrykk.

 

Det er mulig jeg misforstår trådstarters intensjoner, men jeg er ganske tilfreds med det som finnes av kilder i dag og som avdekkes etterhvert som mere eldre kilder gjøres tilgjengelig og helst transkriberes. Ikke minst mister (unnlater) en lett tilgang til beskrivelser og omtaler av de personer og det miljø en er interessert i hvis en skal gå veien om en samlet database.

 

Hei,

 

Jeg tenkte kanskje noen ville si noe slikt...

 

For det første så er det selvfølgelig vel ambisiøst at "alt" skal ligge i en database. Så selv om det er drømmen så tror jeg veien dit er svært lang.

 

For det andre så tror jeg det uansett vil være nok av slektsnøtter å knekke selv om det vil være lettere å bygge videre på det andre har gjort.

 

For det tredje så vil løsningen hjelpe nybegynneren å unngå en del feller og feilinformasjon som nå florerer i både trykt litteratur og på Internet.

 

For det tredje så trenger du ikke bruke løsningen om du ikke vil...

 

Copyright vil sannsynligvis forhindre at en del gode historier blir registrert i begynnelsen. Men med kildehenvisninger vil du ha muligheter for å finne fram til dem, og du kan dele dine egne oppdagelser med andre på en etterprøvbar måte.

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stian Høiset

Jeg tenkte kanskje noen ville si noe slikt...

 

Det er jo forskjellig smak og ulike motiver, men for meg er det også letingen som er hobbyen, egentlig. Alt servert på fat har ikke samme fascinasjonen for meg ... Men man har selvfølgelig ulike innfallsvinkler.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

 

 

Hei Christoffer, på Norsk Slektshistorisk Forenings Slektswiki er det lagt inn endel slektsartikler.

Med kildehenvisninger og bilder. Har selv bidratt med endel artikler og synes løsningen der er veldig bra.

 

Her vises hvilke norske slekter som foreløpig er lagt inn:

*http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Kategori:Norske_slekter

 

Det vil sikkert etterhvert komme noen artikler om middelalderslekter, med forskningsstatus for disse.

Som du nevner bør man ha en god del kunnskap og erfaring for å kunne jobbe med slike slekter.

For disse er det allerede mye å finne på brukerforumet (spesielt gamle forumet), DIS-Slektsforum og NSFs Middelalderforum.

 

Hei,

 

Jeg kjenner til denne, men det er ikke helt det samme som jeg foreslår og løser ikke de samme problemene. F. eks. ser jeg for meg en løsning hvor det også er mulig å registrere informasjon basert på en enkelt kilde og sammenstille det med all annen informasjon. Og all informasjon kan ikke nødvendigvis knyttes til en bestemt slekt. På den annen side kan slektswikien gi en oversikt over utvalgte slekter som min foreslåtte løsning ikke kan. I "min" løsning vil fokus være på person og ikke på slekt. Men det skal likevel være relativt enkelt å søke fram alle med et gitt etternavn.

 

Men du kommer her inn på en annen utfordring som jeg ikke har en god løsning på enda: Hvordan markere at personer tilhører en bestemt slekt som ikke bruker etternavn? Det er nok først og fremst et relevant problem for en del middelalderslekter og kongelige slekter (hus).

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Det er vel litt som å banne i kirken, men jeg reagerer litt på at alt skal bli lagt opp i hendene på den som vil "drive slektsforskning". Mye av moroa er etter min mening å finne frem skritt for skritt og oppleve de mange a ha og funn som en klarer etterhvert.

 

Hvis en finner alt i en database så behøver en ikke å drive slektsforskning og en pc er alt en trenger og et par tastetrykk.

 

Det er mulig jeg misforstår trådstarters intensjoner, men jeg er ganske tilfreds med det som finnes av kilder i dag og som avdekkes etterhvert som mere eldre kilder gjøres tilgjengelig og helst transkriberes. Ikke minst mister (unnlater) en lett tilgang til beskrivelser og omtaler av de personer og det miljø en er interessert i hvis en skal gå veien om en samlet database.

 

Har forståelse for den Leif. Men er vel sjeldent at man finner alle detaljer o.l. om personer i en database uansett.

Men når det er sagt er jeg takknemlig, for at jeg ikke fant min tippoldefar og grand-grand-onkels slektsopptegnelser før for bare noen år siden (hadde vært så mye gode stunder jeg ellers ikke hadde opplevd). Å lete gjennom bygdebøker og primærkilder er jo det som gjør slektsforskning spennende... Men kunne godt vært foruten endel annen slektslitteratur/bygdebøker som er skrevet. Som nybegynner hadde vært en fordel å visst hvilke man kan stole på, nyere utgitte bygdebøker er jo ikke nødvendigvis bedre enn eldre..) Primærkilder er selvsagt det viktigste, men slektslitteratur og bygdebøker har jo gjerne tolkninger av disse som ikke alltid er til å stole på..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
David Widerberg Howden

Hei,

 

Jeg kjenner til denne, men det er ikke helt det samme som jeg foreslår og løser ikke de samme problemene. F. eks. ser jeg for meg en løsning hvor det også er mulig å registrere informasjon basert på en enkelt kilde og sammenstille det med all annen informasjon. Og all informasjon kan ikke nødvendigvis knyttes til en bestemt slekt. På den annen side kan slektswikien gi en oversikt over utvalgte slekter som min foreslåtte løsning ikke kan. I "min" løsning vil fokus være på person og ikke på slekt. Men det skal likevel være relativt enkelt å søke fram alle med et gitt etternavn.

 

Men du kommer her inn på en annen utfordring som jeg ikke har en god løsning på enda: Hvordan markere at personer tilhører en bestemt slekt som ikke bruker etternavn? Det er nok først og fremst et relevant problem for en del middelalderslekter og kongelige slekter (hus).

 

mvh

Christoffer

 

Men hva med Historisk befolkningsregister?

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/DNF1814/Historisk-befolkningsregister

Her handler det om enkeltpersoner og de blir knyttet opp til kilder..

 

Men det er sant som du sier om etternavn.. Middelalderslekter blir gjerne omtalt under egne navn på selve slekten (gjerne gitt i ettertid) Som Rosensverd, Gulsvik-ætten, Skak o.l. selv om ikke personene brukte de selv.

Norske bondeslekter er ikke lett å omtale under en bestemt tittel, da de gjerne flyttet endel. Faste slektsnavn er jo sjeldent der..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Jeg synes dette hørtes ut som en interessant løsning. Hoved problemet er vel det at de som vanlig blir mye arbeid for de som starter med registeringen. Det hadde vek kanskje vært mulig å tillate import av Gedcom fil, man da får man jo det problemet at det er nærmest umulig å ha en viss kontroll på hva som legges inn.

 

Jeg synes man burde ha minst administrator for hver enkelt kommune, på den måten så ville kanskje det bli lettere å administrere nettstedet da hver enkelt ikke får for store oppgaver, samt at administratorene vil ha god lokalkunnskap for hver sitt område. Administrator bør kunne bidra med å finne primærkilder der det mangler de, t alternativt delegire den oppgaven til andre.

 

man bør kunne kanskje opprette en gruppe for hver kommune , slik at man enkelt kan treffe andre som forsker i området. Her kan man kanskje legge inn personer som mangler primærkilder på, slik at alle som er medlem av gruppen enkelt kan bistå med å gjøre databasen bedre ved å finne disse nevnt i kildene. Her burde også feil/ mangler i bygdebøker og folketellinger legges inn. Det burde også være mulig å legge ut spørsmål i disse gruppene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

 

 

Men hva med Historisk befolkningsregister?

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/DNF1814/Historisk-befolkningsregister

Her handler det om enkeltpersoner og de blir knyttet opp til kilder..

 

 

Hei,

 

 

Jo, dette ligner mer på den løsningen jeg foreslår og grunntanken er den samme. Men etter hva jeg forstår vil denne kun være basert på kilder i digitalarkivet. Dette gir en hel del begrensninger som jeg ønsker å ta bort:

* Jeg vil åpne for alle slags kilder. Jeg tror at nytteverdien vil være større for tiden før kirkebøkenes begynnelse. Det er her de virkelig store utfordringene begynner.

* Jeg vil ikke begrense løsningen til primærkilder. Med sekundærkilder har man i hvert fall et utgangspunkt for videre undersøkelser som deretter også kan publiseres. Det synes for meg at Digitalarkivets løsning vil være basert på kilder i tabellform og at det vil være vanskelig å inkludere f. eks. Diplomatarium Norvegicum.

* Jeg vil ikke begrense løsningen til Norge.

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

Jeg synes dette hørtes ut som en interessant løsning. Hoved problemet er vel det at de som vanlig blir mye arbeid for de som starter med registeringen. Det hadde vek kanskje vært mulig å tillate import av Gedcom fil, man da får man jo det problemet at det er nærmest umulig å ha en viss kontroll på hva som legges inn.

 

Jeg synes man burde ha minst administrator for hver enkelt kommune, på den måten så ville kanskje det bli lettere å administrere nettstedet da hver enkelt ikke får for store oppgaver, samt at administratorene vil ha god lokalkunnskap for hver sitt område. Administrator bør kunne bidra med å finne primærkilder der det mangler de, t alternativt delegire den oppgaven til andre.

 

man bør kunne kanskje opprette en gruppe for hver kommune , slik at man enkelt kan treffe andre som forsker i området. Her kan man kanskje legge inn personer som mangler primærkilder på, slik at alle som er medlem av gruppen enkelt kan bistå med å gjøre databasen bedre ved å finne disse nevnt i kildene. Her burde også feil/ mangler i bygdebøker og folketellinger legges inn. Det burde også være mulig å legge ut spørsmål i disse gruppene.

 

Hei,

 

Gedcom-import vil jeg styre langt unna. Det vil generere alt for mye rusk og rask, som du er inne på. Dersom det skal være noen slags import så må det kun være import at kildedata.

 

Å ha mange administratorer tror jeg blir vanskelig å få til. Jeg tror den eneste mulige veien er at løsningen er åpen for alle (etter en registrering selvfølgelig) men at alt som legges inn er sporbart og endringer logges. Da skal det i teorien ("i teorien" fordi det krever en hel del utvikling) være mulig å utestenge brukere som bevisst eller ubevisst legger inn alt for dårlig kvalitetssikret informasjon og reversere alle endringer de har gjort.

 

Kanskje er det likevel ingen vei utenom en moderator-løsning for enkelte operasjoner. F. eks. vil det registreres duplikater. Dersom hvem som helst kan slå sammen to personer vil også personer som vitterlig ikke er samme person bli slått sammen. Å gjøre dette fullt ut sporbart ved at de to opprinnelige personene beholdes mens det opprettes en ny person som teknisk sett peker til de to opprinnelige, er vanskelig. Hva skal da systemet gjøre dersom to personer først slås sammen, det registreres en hel del nye opplysninger på personen, og deretter reverseres sammenslåingen? De nye opplysningene kan ikke uten videre flyttes til en av de opprinnelige personene. Et alternativ kan da være å la en moderator slå sammen personer etter at andre brukere har foreslått det. Da vil selve sammenslåingen være en irreversibel prosess. (Men de to opprinnelige personene kan selvfølgelig gjenopprettes manuelt.)

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Geir Thorud

Familysearch har for ikke så lenge siden lansert Verdenstreet (World tree). Bak programvaren i det ligger det antakelig minst hundre årsverk, og de er langt fra ferdig. Løsningen har store problemer med brukere som har ulike meninger, som gjør motstridende endringer, samt nybegynnere som tror de er verdensmestere. De har også en hær av frivillige som forsøker å rydde opp. Mye av de samme problemene finnes på de komersielle nettstedene. Å lage noe slikt vil være en alt for stor jobb for enkeltpersoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

Familysearch har for ikke så lenge siden lansert Verdenstreet (World tree). Bak programvaren i det ligger det antakelig minst hundre årsverk, og de er langt fra ferdig. Løsningen har store problemer med brukere som har ulike meninger, som gjør motstridende endringer, samt nybegynnere som tror de er verdensmestere. De har også en hær av frivillige som forsøker å rydde opp. Mye av de samme problemene finnes på de komersielle nettstedene. Å lage noe slikt vil være en alt for stor jobb for enkeltpersoner.

 

Hei,

 

Det er mange problemer med denne løsningen. Hovedproblemet er at den er basert på opplasting av Gedcom-filer. Da er det ikke rart at de får en stor oppryddingsjobb! Alt tyder på at den underliggende datamodellen også er basert på Gedcom, som nå er helt utdatert. Det er f. eks. ikke mulig å registrere motstridende opplysninger.

 

Jeg bruker min tidligere erfaring fra arbeid med datamodeller for slektsforskning og tror nok min datamodell er ganske forskjellig fra den Familysearch bruker. (Da antar jeg at denne fremdeles er stort sett basert på Gedcom-modellen.) Et par triks for å redusere problemet med feilinformasjon er å gjøre endringene sporbare slik at alle (eller i hvert fall registrerte brukere) kan se hvem som har gjort hvilken endring og hvordan det så ut før endringen ble gjort. Jeg vil også bruke fargekoder for å diskreditere informasjon uten kildereferanser eller med dårlige kildereferanser. Wikipedia har ikke store kvalitetsproblemer selv om dette var en bekymring i begynnelsen, så jeg har tro på at det er mulig å få til.

 

Jeg hadde i utgangspunktet ønsket å få andre til å utføre det meste av programmeringsarbeidet. Det lot seg ikke gjøre, og derfor har det også tatt mange flere år å komme i gang. Dersom prosjektet lykkes så vil det helt klart være behov for en organisasjon til å drive og videreutvikle løsningen. Hvordan det skal gjøres får vi ta når den tid kommer, men en lignende modell som Wikipedia bruker tror jeg vil være det beste. Så lenge jeg er alene vil jeg ha fokus på å bygge en robust modell, mens f. eks. fancy grafikk vil ovehodet ikke bli prioritert pga. ressursbehovet. Jeg har bygget applikasjoner for slektsforskning tidligere (men ikke for web) og tror jeg vet sånn noenlunde hva som kreves av ressurser.

 

Status nå er at den grunnleggende delen av datamodellen er på plass (dvs. alt som har å gjøre med lagring av slektsdata) og funksjonalitet for å registrere data nærmer seg ferdig. Det neste steget blir da å registrere en større mengde informasjon og bruke dette som testdata for det videre arbeidet.

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Status nå er at den grunnleggende delen av datamodellen er på plass (dvs. alt som har å gjøre med lagring av slektsdata) og funksjonalitet for å registrere data nærmer seg ferdig. Det neste steget blir da å registrere en større mengde informasjon og bruke dette som testdata for det videre arbeidet.

 

mvh

Christoffer

 

Jeg etterlyser bedre informasjon om hva som ligger i dette. Som gammel systemanalytiker og dataekspert med bred erfaring fra innføring av data på mange områder forstår jeg ikke hvordan du kan ha "den grunnleggende delen av datamodellen" på plass. Dette er et arbeide som normalt må bygge på samarbeide med alle brukergrupper fordi det er brukerne som skal stille krav til hva som må med i modellen/databasen.

 

Ps. Er dette et filmprosjekt så bør du opplyse om det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

 

 

Jeg etterlyser bedre informasjon om hva som ligger i dette. Som gammel systemanalytiker og dataekspert med bred erfaring fra innføring av data på mange områder forstår jeg ikke hvordan du kan ha "den grunnleggende delen av datamodellen" på plass. Dette er et arbeide som normalt må bygge på samarbeide med alle brukergrupper fordi det er brukerne som skal stille krav til hva som må med i modellen/databasen.

 

Ps. Er dette et filmprosjekt så bør du opplyse om det.

 

Selvfølgelig kan jeg det. Brukerne kan ikke definere datamodellen. Jeg har arbeidet med datamodeller for slektsforskning på hobbybasis i 20 år og mener jeg har et godt utgangspunkt. I tillegg har jeg arbeidet profesjonelt med systemutvikling og prosjektledelse i 15 år. Jeg kan gjerne diskutere detaljer rundt datamodellen offline om du er interessert.

 

Men det er selvfølgelig viktig med innspill fra brukerne om hva de ønsker og hva som skal til for at de vil velge å bruke en slik løsning. Det er nettopp hovedgrunnen til at jeg startet denne tråden. Er det ikke tilstrekkelig interesse vil jeg jo vurdere å stoppe arbeidet.

 

Filmprosjekt???

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Jeg synes det er vanskelig å si noe om dette før jeg ser en litt mer detaljert systembeskrivelse.

 

Selv har jeg som du kanskje vet utviklet mitt eget system «Yggdrasil» som jeg er fornøyd med og bruker daglig, men som har langt igjen før det kan brukes av flere. Jeg kjenner meg godt igjen i den situasjonen som du beskriver med at det er vanskelig å finne noen som kan utvikle et slikt system. Jeg har holdt på i over 10 år med dette, og har ennå til gode å se noen som har lyst til å være med og forbedre det.

 

Jeg har vel heller ikke så veldig stor tro på at det blir faglig holdbart med et samarbeid om innlegging av data. Jeg er redd for at det snarere blir en kopi av Geni enn av Wikipedia. Den store forskjellen består nok i alle nybegynnerne som tror de er verdensmestre, som Geir Thorud er inne på. Det er en helt annen terskel for å sette i gang og jobbe på Wikipedia, - der er det nærmest en forutsetning at du vet noe om det du skriver om.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Niels Hegge

Først en liten negativ kommentar til tidspunktet når denne tråden startet, det er mange som har mye annet å gjøre nå på sommeren og kanskje ikke følger så nøye med her når sol og bad lokker :D .

 

Så det mer seriøse, Her i Sverige har DIS gjort det mulig å legge inn kildeinformasjon i de data som medlemmene sender inn, se http://disbyt.dis.se/. Man kan da få hensvisning til primærkildene på personer mann finner. Det er også en kvalitets markering på personene. Og man kan får informasjon om slekt opp og nedstigene som medlemmen har sendt inn. Men, de forskjellige mulige samme person som ulike medlemmer har lagt inn kobles ikke sammen i databasen. Og min mining er att det er en stor fordel.

 

DIS Norge har desverre ikke informasjon om kilde eller kvalitet på kilden i DISTreff. Hvorfor vet jeg ikke, jeg savner det. Jeg er prinsipielt imot att en slik tjeneste som den som skisses på her drives av andre enn de foreningene som vi har. Hvorfor, jeg er ikke interesert i å bidra med gratis arbeid til komersielle aktører som ikke lar meg ha kontroll på mine data. Og, en privatperson kan troligvis ikke makte en slik oppgave.

 

Fortsatt god sommer, det regner i Gøteborg idag, men vi håper på mer sol og varme!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

Jeg synes det er vanskelig å si noe om dette før jeg ser en litt mer detaljert systembeskrivelse.

 

Selv har jeg som du kanskje vet utviklet mitt eget system «Yggdrasil» som jeg er fornøyd med og bruker daglig, men som har langt igjen før det kan brukes av flere. Jeg kjenner meg godt igjen i den situasjonen som du beskriver med at det er vanskelig å finne noen som kan utvikle et slikt system. Jeg har holdt på i over 10 år med dette, og har ennå til gode å se noen som har lyst til å være med og forbedre det.

 

Jeg har vel heller ikke så veldig stor tro på at det blir faglig holdbart med et samarbeid om innlegging av data. Jeg er redd for at det snarere blir en kopi av Geni enn av Wikipedia. Den store forskjellen består nok i alle nybegynnerne som tror de er verdensmestre, som Geir Thorud er inne på. Det er en helt annen terskel for å sette i gang og jobbe på Wikipedia, - der er det nærmest en forutsetning at du vet noe om det du skriver om.

 

Jeg håpet du skulle blande deg inn i debatten...

 

Det ville være svært nyttig å høre hvilke erfaringer du har fra din løsning. Etter hva jeg forstår så har du aldri hatt noen plan om støtte for flere brukere (eller tar jeg feil?), men mye annet vil nødvendigvis være det samme. Jeg har designet datastrukturen med tanke på det som jeg skrev i det innledende innlegget og ikke for å være en online erstatning for et slektsforskningsprogram. Sammenlignet med datastrukturen jeg har brukt tidligere er denne radikalt forenklet. Men så er det også en hel del nye elementer med. Jeg kan gjerne presentere planene mine i mer detalj, men jeg tror det eventuelt bør tas på mail siden det blir litt for teknisk for dette forumet her. Det vil for så vidt også bli lettere å diskutere etter at jeg har publisert en prototype. Kanskje får jeg det til i løpet av en måneds tid. Dessuten vil jeg av sikkerhetsmessige årsaker ikke publisere for mange detaljer om databasestrukturen online. Tilfeldigvis har jeg valgt samme navn på prosjektet mitt som du har.

 

Mitt inntrykk er at de kommersielle aktørene (som f. eks. Geni) ikke legger særlig vekt på faglig kvalitet. De er bygget for amatører og, ikke minst, for at eierne skal tjene penger. Løsningen vil avvike fra Geni, og andre kommersielle løsninger, ved at man ikke kan importere Gedcom-filer, et sterkt fokus på kildereferanser, veiledning til hvordan data skal registreres, alle registrerte opplysninger må være public domain og skal alltid være fritt tilgjengelig. Jeg tror at det første punktet i seg selv vil gjøre løsningen lite attraktiv for "verdensmestrene". Det skal være en terskel for å komme i gang - slik som i Wikipedia.

 

LDS er nok dyktigere på slektsforskning enn de kommersielle aktørene. Men mitt inntrykk er at også de, som de kommersielle, har et større fokus på kvantitet enn kvalitet. Et eksempel er at de ikke lenger utvikler Gedcom-formatet fordi, som de sier, det er godt nok for deres formål.

 

mvh

Christoffer

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christoffer Owe

Først en liten negativ kommentar til tidspunktet når denne tråden startet, det er mange som har mye annet å gjøre nå på sommeren og kanskje ikke følger så nøye med her når sol og bad lokker :D .

 

Så det mer seriøse, Her i Sverige har DIS gjort det mulig å legge inn kildeinformasjon i de data som medlemmene sender inn, se http://disbyt.dis.se/. Man kan da få hensvisning til primærkildene på personer mann finner. Det er også en kvalitets markering på personene. Og man kan får informasjon om slekt opp og nedstigene som medlemmen har sendt inn. Men, de forskjellige mulige samme person som ulike medlemmer har lagt inn kobles ikke sammen i databasen. Og min mining er att det er en stor fordel.

 

DIS Norge har desverre ikke informasjon om kilde eller kvalitet på kilden i DISTreff. Hvorfor vet jeg ikke, jeg savner det. Jeg er prinsipielt imot att en slik tjeneste som den som skisses på her drives av andre enn de foreningene som vi har. Hvorfor, jeg er ikke interesert i å bidra med gratis arbeid til komersielle aktører som ikke lar meg ha kontroll på mine data. Og, en privatperson kan troligvis ikke makte en slik oppgave.

 

Fortsatt god sommer, det regner i Gøteborg idag, men vi håper på mer sol og varme!

 

Jeg tar selvkritikk på det første punktet. Men forhåpentligvis holder debatten seg i live til etter at ferien er slutt. :)

 

Jeg tror ikke de eksisterende foreningene, hverken nasjonalt eller internasjonalt, er de rette til å drive en løsning som jeg har skissert. Jeg ser i stedet for meg at en stiftelse eier og videreutvikler løsningen. Da kan man sikre faglig kompetanse og representasjon av foreninger i styret gjennom vedtektene. Men det er litt tidlig å diskutere detaljene rundt dette. Det får vente til prosjektet eventuelt ser ut til å lykkes. Inntil videre har jeg fokus på å fullføre en fungerende prototype.

 

mvh

Christoffer

(Fra Sandnes hvor det heller ikke er sol eller varme)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Geir Thorud

Det må foreligge en misforståelse vedr Familysearch og Gedcom. FS har publisert GedcomX 1.0 som erstattning for Gedcom. Om GedcomX blir en suksess gjenstår å se. World Tree følger langt på vei GedcomX. De lagrer også tidligere endringer, om enn ikke på en elegant måte, slik det ser ut i brukergrensesnittet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Biberg Kristensen

Jeg håpet du skulle blande deg inn i debatten...

 

Det ville være svært nyttig å høre hvilke erfaringer du har fra din løsning. Etter hva jeg forstår så har du aldri hatt noen plan om støtte for flere brukere (eller tar jeg feil?), men mye annet vil nødvendigvis være det samme. Jeg har designet datastrukturen med tanke på det som jeg skrev i det innledende innlegget og ikke for å være en online erstatning for et slektsforskningsprogram. Sammenlignet med datastrukturen jeg har brukt tidligere er denne radikalt forenklet. Men så er det også en hel del nye elementer med. Jeg kan gjerne presentere planene mine i mer detalj, men jeg tror det eventuelt bør tas på mail siden det blir litt for teknisk for dette forumet her. Det vil for så vidt også bli lettere å diskutere etter at jeg har publisert en prototype. Kanskje får jeg det til i løpet av en måneds tid. Dessuten vil jeg av sikkerhetsmessige årsaker ikke publisere for mange detaljer om databasestrukturen online. Tilfeldigvis har jeg valgt samme navn på prosjektet mitt som du har.

 

Løsningen min er basert på standard web-teknologi med PostgreSQL og PHP. Det er ikke noe i veien for å utvikle det til en flerbrukerløsning, men jeg har som eneste bruker hatt liten motivasjon for å bygge det ut med en slik funksjonalitet.

 

Datamodellen i mitt system følger i stor grad The Master Genealogist, og jeg fikk i sin tid tilsagn fra Bob Velke om at det var helt i orden å bruke den i en Åpen Kildekode-sammenheng. Det store avviket fra TMG-modellen er kilderegisteret som er oppbygd i en trestruktur slik det ble skissert i Gentech-modellen år 2000. Ellers har jeg gjort en vri på sammenslåing av personer som beholder lenkene til gamle ID-nummer. Her har jeg planer om å legge meg enda nærmere opp til Gentech-modellen og gjøre alle sammenslåinger fullt reversible.

 

I den grad koden min er brukbar har den en svært liberal lisens, og jeg har ikke noe imot at den blir «gjenbrukt». Hvis du ser for deg en noenlunde tilsvarende modell som min, kan jeg kanskje være med på et samarbeid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.