Hvordan effektivisere og forbedre slektsforskningen?

[Christoffer Owe]

Det må foreligge en misforståelse vedr Familysearch og Gedcom. FS har publisert GedcomX 1.0 som erstattning for Gedcom. Om GedcomX blir en suksess gjenstår å se. World Tree følger langt på vei GedcomX. De lagrer også tidligere endringer, om enn ikke på en elegant måte, slik det ser ut i brukergrensesnittet.

 

Du har rett. Etter at saken har vært død i mange år har man omsider satt i gang igjen. Men det ser ut til å være et stykke frem til de er ferdige. Siste versjon er kun et draft, og ikke kompatibelt med forrige draft. Men det kan hende at datamodellen til Family Tree bygger på en versjon av GedcomX. Da vil de nødvendigvis ha utfordringer når spesifikasjonen endrer seg. Men dette er likevel gode nyheter. Hovedproblemet i forhold til "mitt" behov gjenstår uansett: De tillater import av Gedcom-filer.

 

Det ser for øvrig ut til at noen elementer i GedcomX er inspirert av mitt GenXML-format.

 

mvh

Christoffer

[Christoffer Owe]

Løsningen min er basert på standard web-teknologi med PostgreSQL og PHP. Det er ikke noe i veien for å utvikle det til en flerbrukerløsning, men jeg har som eneste bruker hatt liten motivasjon for å bygge det ut med en slik funksjonalitet.

 

Datamodellen i mitt system følger i stor grad The Master Genealogist, og jeg fikk i sin tid tilsagn fra Bob Velke om at det var helt i orden å bruke den i en Åpen Kildekode-sammenheng. Det store avviket fra TMG-modellen er kilderegisteret som er oppbygd i en trestruktur slik det ble skissert i Gentech-modellen år 2000. Ellers har jeg gjort en vri på sammenslåing av personer som beholder lenkene til gamle ID-nummer. Her har jeg planer om å legge meg enda nærmere opp til Gentech-modellen og gjøre alle sammenslåinger fullt reversible.

 

I den grad koden min er brukbar har den en svært liberal lisens, og jeg har ikke noe imot at den blir «gjenbrukt». Hvis du ser for deg en noenlunde tilsvarende modell som min, kan jeg kanskje være med på et samarbeid.

 

Jeg bygger på MySQL og PHP, stort sett det samme mao. Jeg kjenner ikke TMG-datamodellen i detalj, men vet at det er en hendelsesbasert datamodell (som alle moderne datamodeller må være). Jeg er spesielt interessert i å se nærmere på hvordan du håndterer kildedata. Sammenslåing av personer er også en av de større utfordringene slik jeg ser det.

 

Jeg ønsker ikke å publisere hverken kildekode eller datamodell av sikkerhetsmessige årsaker. Men det er ikke noe hinder for samarbeid. Jeg skal lese mer av dokumentasjonen din, og så sender jeg deg en mail.

 

mvh

Christoffer

[Morten Abrahamsen]

Jeg ønsker ikke å publisere hverken kildekode eller datamodell av sikkerhetsmessige årsaker.

 

Nettopp lest igjennom denne tråden og synes dette er interessant. Dog må jeg si at jeg stadig finner denne setningen litt forunderlig :)

 

Har god forståelse for at man ikke vil ut med design eller implementasjon, men stusset litt over begrunnelsen. Mulig dette blir teknisk, men jeg ble litt vel spent den andre gangen jeg leste dette.

 

Har selv brukt litt tid på å se på modeller for fornuftig slektsforskningssoftware, og ikke minst for samhandling. Spesielt med fokus på å holde sporbarhet på endringer (gjerne datagenerasjoner om du vil), mulighet til effektivt deling med andre brukere samt dette med å valgfritt kunne velge å ta inn informasjon ved slik deling. Originalt var det utfordringene med Geni.com som satte mine tanker i spinn. Gode muligheter for eksport til ryddige dataformater er også noe jeg finner viktig.

 

Gitt tiden påkrevd til å lage noe slikt alene har jeg for tiden latt min lit til Gramps, og har utviklet en del biter på utsiden av denne modellen. Gramps har dog ikke noen effektiv modell for deling, etter min mening.

 

Vil følge denne tråden med interesse!

[Stian Høiset]

Jeg skjønner godt interessen for et godt verktøy for slektgranskere. Og jeg har stor respekt for arbeidet Leif har gjort for mitt nærdistrikt. Alldeles imponerende! Uvurderlig kilde!

 

Men, jeg sitter igjen med (som jeg også tidligere har nevnt): Slekta ellers (uten om meg selv) gir alldeles beng i slektsinformasjonsorganisering og dataprogrammer. Det er ingen med samme interesse, bortsett fra en eks-svoger. Den dagen jeg tar på trefrakken, er alt mitt arbeid mest trolig forgjeves og utilgjengelig med en dataløsning. Ingen vil ha interesse av å føre det videre. Men de *kan* kanskje like å lese en bok om slekt, trykt på papir. Så for meg er rapportmulighetene til et slektsprogram alfa og omega. TMG har faktisk en smått brukelig rapportfunksjonalitet, men jeg har havnet ned på å organisere slekta i prosaformat i LaTeX. Med god indeksering og kryssreferanser fungerer det faktisk bra for mitt formål. 3-5000 personer har ikke vært noe problem til nå.

[Christoffer Owe]

 

 

Nettopp lest igjennom denne tråden og synes dette er interessant. Dog må jeg si at jeg stadig finner denne setningen litt forunderlig :)

 

Har god forståelse for at man ikke vil ut med design eller implementasjon, men stusset litt over begrunnelsen. Mulig dette blir teknisk, men jeg ble litt vel spent den andre gangen jeg leste dette.

 

 

Det var nok litt klønete formulert fra min side. Jeg har ikke noe imot å diskutere datamodellen. Det jeg mente var at jeg ikke vil publisere den tekniske beskrivelsen av datamodellen.

 

Det vil ta litt tid å dokumentere datamodellen, men den er en forenklet utgave av modellen bak GenXML: http://cosoft.org/genxml/GenXML30.pdf

 

Ellers takker jeg for interessen.

 

mvh

Christoffer

[Christoffer Owe]

Jeg skjønner godt interessen for et godt verktøy for slektgranskere. Og jeg har stor respekt for arbeidet Leif har gjort for mitt nærdistrikt. Alldeles imponerende! Uvurderlig kilde!

 

Men, jeg sitter igjen med (som jeg også tidligere har nevnt): Slekta ellers (uten om meg selv) gir alldeles beng i slektsinformasjonsorganisering og dataprogrammer. Det er ingen med samme interesse, bortsett fra en eks-svoger. Den dagen jeg tar på trefrakken, er alt mitt arbeid mest trolig forgjeves og utilgjengelig med en dataløsning. Ingen vil ha interesse av å føre det videre. Men de *kan* kanskje like å lese en bok om slekt, trykt på papir. Så for meg er rapportmulighetene til et slektsprogram alfa og omega. TMG har faktisk en smått brukelig rapportfunksjonalitet, men jeg har havnet ned på å organisere slekta i prosaformat i LaTeX. Med god indeksering og kryssreferanser fungerer det faktisk bra for mitt formål. 3-5000 personer har ikke vært noe problem til nå.

 

Den løsningen jeg arbeider med vil ikke være en erstatning for tradisjonelle slektsprogrammer. Det blir en ressurs. På lang sikt kan kanskje man kanskje tilby et grensesnitt for slektsprogrammer. Avanserte rapporter vil det ikke bli. Det ville både mangedoblet utviklingsarbeidet og ytelsesbehovet.

 

Jeg håper at løsningen min kan gi en måte å publisere forskningsarbeid slik at det ikke forsvinner med den enkelte slektsgransker. For om slekten ikke har interesse for arbeidet så kan det være andre som har det.

 

Interessant at du bruker LaTeX. Det er en gammel løsning som fungerer utmerket. I mitt eget slektsprogram måtte jeg lage meg en LaTeX-eksport. Rapporter ser virkelig mye finere ut i LaTeX enn i Word!

 

mvh

Christoffer

[Leif Biberg Kristensen]

Mitt system er heller ikke en erstatning for vanlige slektsprogrammer. Det er i første rekke et verktøy for å registrere, systematisere og søke i kilder, deretter for å knytte disse kildene til «personer». Det er en arbeidsform som de færreste som driver med slektsforskning vil kjenne seg igjen i, men som jeg antar ligger nær opp til det som Christoffer tenker seg. De fleste går jo stort sett etter sine egne aner og deres etterslekt, gjerne spredt over store områder. Jeg driver «vegg-til-vegg»-forskning innenfor et relativt lite område og stort sett begrenset til tida før ca. 1830.

[Christoffer Owe]

En pilot har vært tilgjengelig en tid på cosoft.org/yggdrasil (midlertidig plassering). Formålet med piloten er 1) å vise at prosjektet er gjennomførbart og hvordan løsningen kan fungere, og 2) å registrere reelle data for testformål. Nå har jeg registrert litt data og også publisert et project charter for å forklare ideen bak prosjektet litt mer inngående.

 

Merk at det meste av funksjonaliteten så langt gjelder registrering av data og derfor ikke er synlig uten at man er innlogget. Det vil bli store forandringer på brukergrensesnittet for å se på data.

 

mvh

Christoffer

[Bjørn K Nilssen]

Yggdrasil? Er dette to forskjellige Yggdrasil eller den samme?

 

Konseptet synes jeg høres bra ut, men er usikker på hva som skiller det fra f.eks. å bygge på noe som allerede finnes, som TNG? Som brukes bl.a. på Eidsvollmann-adopsjonene.

 

At noen ikke vil ha dette er jo selvfølgelig ikke noe å bry seg om. De som fortsatt vil spasere kan jo bare fortsette å gjøre det selv om det blir satt opp bussrute på strekningen. Det er vel også mulig å gå på arkivene og lese direkte i folketellinger/kirkebøker selv istedet for å lese dem på nett?

 

Det har i grunnen lenge undret meg hvor stor fokus det har vært på nødvendigheten av at hver enkelt selv går til primærkildene. Såvidt jeg har hørt så er det i historiske kretser ellers regnet som utidig at arbeider blir ettergått/mistenkeliggjort ved at andre går til kildene og sjekker selv?

 

Ett stort problem for en slik wiki/base er personvernet. Jeg vet ikke helt hvordan bygdebøkene kan offentliggjøre/trykke persondata helt opp til dags dato, og at de så scannes inn og publiseres via bokhylla.no? Mens Digitalarkivet stenger igjen døra for alt som er mindre enn 100 år gammelt?

[Leif Biberg Kristensen]

Yggdrasil? Er dette to forskjellige Yggdrasil eller den samme?[/Quote]

 

Jeg har brukt navnet Yggdrasil om mitt prosjekt siden juni 2011. At Christoffer Owe nå velger å bruke det samme navnet på sitt eget prosjekt av samme type er egentlig ikke noe problem for meg, men jeg ser at det kan skape forvirring.

 

Vi har begge valgt en løsning basert på fri og åpen programvare, med et PHP-grensesnitt over en relasjonsdatabase, men der slutter stort sett likhetene mellom mitt og Christoffers prosjekt. Det er nok dessverre lite sannsynlig at vi kan bli enige om hvordan et slik system bør implementeres i praksis.

[Bjørn K Nilssen]

Skjønner godt at Yggdrasil er et ettertraktet navn på slike ting ;)

 

Men husk at under asken Yggdrasil finnes det to-tre brønner som verdens-asken stikker røttene nedi, Kvergjelme (som er full av ormer) og Urdarbrønnen, som er visdomskilden, og Urds bosted.

Eller Mimirs brønn, som er kunnskapens og visdommens brønn, og så 'sterk' at Odin ofret sitt ene øye for å drikke av den ?;-)

 

Jeg synes ihvertfall det er forvirrende om det finnes to forskjellige slike slekts-prosjekter med samme navn..

[Leif Biberg Kristensen]

Skjønner godt at Yggdrasil er et ettertraktet navn på slike ting ;)

 

Men husk at under asken Yggdrasil finnes det to-tre brønner som verdens-asken stikker røttene nedi, Kvergjelme (som er full av ormer) og Urdarbrønnen, som er visdomskilden, og Urds bosted.

 

Da jeg begynte med planer om å lage mitt eget slektsprogram, omtrent for ti år siden, valgte jeg navnet Urdabrunn. Da hadde jeg tenkt meg et mer tradisjonelt grensesnitt slik de fleste slektsprogrammer har. Men det ble stående i stampe, og etterhvert bygde jeg heller videre på det grensesnittet jeg har i databasen på Solumslekt, med rutiner for å legge til, endre og slette data fra «familiearket». Det prosjektet het Exodus, fordi det markerte en migrasjon fra The Master Genealogist som jeg brukte tidligere, til min egen database. Men da «utvandringen» var gjennomført, syntes jeg ikke det navnet passet lenger og valgte derfor Yggdrasil som var ledig.

 

Hvis jeg hadde visst at noen andre hadde brukt det navnet på et slektsprogram fra før, så hadde jeg nok heller valgt et annet ;)

[Bjørn K Nilssen]

Neimen ikke lett ;)

Hva med Ratatosk da? Ekornet som løper opp og ned treet og forteller nytt fra her og der, fra røttene og opp til toppen, hvor ørnen Vidofnir holder til?

Det er jo et passende navn på en slekts-wiki ihvertfall ? ;)

 

Ellers er jeg veldig interessert i å høre hvordan Christoffer har tenkt seg å håndtere personvernet i denne sammenhengen?

Skal det være nok at man er innlogget for å kunne se alt?

 

Den eneste wikien jeg har bidratt noe til er lokalhistoriewiki.no , og den er ikke akkurat veldig omfangsrik.

Dette vil også være et problem vedr en slekts-wiki vil jeg tro?

Hvis det skal være en nyttig kilde så forutsetter det at den er full av opplysninger, og det kan ta sin tid å fylle den opp nok til at det "går av seg selv".?

[Christoffer Owe]

Navnet Yggdrasil ble valgt i starten av prosjektet før jeg var klar over at Leif brukte navnet. Jeg har ikke bestemt meg for om dette bør være det endelige navnet eller ikke men har valgt å beholde det inntil jeg eventuelt finner et alternativ. Løsningen er ment å være internasjonal og da blir det like vanskelig å finne et godt navn som det er for et konsern å finne nytt navn. Det skal være mulig å uttale for de fleste, det skal være lett å huske, det skal være ledig domene, osv.

 

Angående personvern så ser jeg at datatilsynet mener at opplysninger som slektskap og fødselsår ikke er sensitive opplysninger. Nå er det mange som misliker å bli lagt ut i en slik offentlig database selv om det er lov å gjøre det. Og løsningen er som sagt ment å være internasjonal, og reglene varierer jo fra land til land. Jeg har derfor landet på at levende personer ikke skal registreres. Dette vil jeg så legge inn i avtalen nye brukere må akseptere.

 

Jeg tror ikke det er for nålevende personer at løsningen har den største nytteverdien uansett. Jeg ser mer fram til f. eks. å kunne registrere alle kjente opplysninger om Christoffer Trondsen (Rustung) og hans slekt med kildereferanser, for å ta et problem som har vært mye diskutert her tidligere.

 

Man skal ikke måtte opprette bruker for å se alle opplysninger. Bruker trenger man kun for å registrere data. Nå vises ikke absolutt alle data enda, men det kommer.

 

mvh

Christoffer

[Christoffer Owe]

 

Den eneste wikien jeg har bidratt noe til er lokalhistoriewiki.no , og den er ikke akkurat veldig omfangsrik.

Dette vil også være et problem vedr en slekts-wiki vil jeg tro?

Hvis det skal være en nyttig kilde så forutsetter det at den er full av opplysninger, og det kan ta sin tid å fylle den opp nok til at det "går av seg selv".?

 

Det er selvfølgelig et viktig problem du peker på her. Og det kan ødelegge for hele løsningen. Men jeg har valgt å ta sjansen. De andre store databasene tillater alle import av Gedcom hvilket gjør det lett å bygge opp en stor database raskt. Men kvalitet blir det ikke mye av da.

 

mvh

Christoffer

[David Widerberg Howden]

Tok en liten kikk på prosjektsiden, er det mulig å få koblet personer til de forskjellige kildene som ligger inne?

Foreksempel hvis jeg har en kirkebok eller bygdebok, så kunne det være greit å kunne slå opp en kilde og se hvilke personer som er nevnt i kilden

og hvilken side.. Og er det da tenkt at databasen skal inneholde kun navn, slektstavle og kilder? Hva med bilder? Er jo litt tidlig i prosessen, men bare noen spørsmål. Ellers kan dette bli et spennende prosjekt ;)

[Christoffer Owe]

Tok en liten kikk på prosjektsiden, er det mulig å få koblet personer til de forskjellige kildene som ligger inne?

Foreksempel hvis jeg har en kirkebok eller bygdebok, så kunne det være greit å kunne slå opp en kilde og se hvilke personer som er nevnt i kilden

og hvilken side.. Og er det da tenkt at databasen skal inneholde kun navn, slektstavle og kilder? Hva med bilder? Er jo litt tidlig i prosessen, men bare noen spørsmål. Ellers kan dette bli et spennende prosjekt ;)

 

Oversiktssiden for personer skal forbedres, men kildehenvisningene vises nå. Det er en kildehenvisning for hver opplysning. Tanken er at hver opplysning skal vises med en bakgrunnsfarge som gjenspeiler troverdigheten til opplysningen. Det kommer sannsynligvis i løpet av en uke eller to.

 

Men du kan ikke gå andre veien - fra en kilde til opplysninger. Men det kommer det også. Det står relativt høyt på prioriteringslisten.

 

Bilder har jeg ikke tatt endelig stilling til enda. Det står et stykke ned på prioriteringslisten. I og med at løsningen har en litt annen vinkling enn de som fokuserer på å samle sin nærmeste og gjerne nålevende slekt, tror jeg bilder er mindre viktig. Det er også et copyright-issue med bilder. Men selv for eldre personer kan det være aktuelt med bilder av f. eks. malerier (eller andre motiver som er knyttet til personen), så antakelig ender det med at jeg tar med mulighet for bilder også. Bilder kan også være aktuelt for kilder, men jeg har ingen intensjoner om å konkurrere med f. eks. Digitalarkivet om kildedata, som uansett vil gjøre dette mye bedre, så fokuset mitt er først og fremst på kildereferanser og ikke på lagring av kildedata.

 

mvh

Christoffer

[Christoffer Owe]

Endelig er jeg klar til å åpne opp for de som ønsker å teste løsningen. Det er ikke mulig å opprette bruker selv, men send en mail til meg (christoffer.owe @ cosoft.org) så oppretter jeg bruker. Jeg ønsker også å bruke testerne som et diskusjonspanel for ny funksjonalitet. Som sagt så er det ikke nødvendig å logge seg inn for å kun lese data, men da ser man jo også bare en brøkdel av funksjonene i løsningen.

 

Den største endringen som er gjort siden sist er at kildemodellen er tilpasset boken "Evidence Explained" av Elizabeth Shown Mills, som er den mest anerkjente autoriteten på dette området. I tillegg har jeg bl. a. brukt mye tid på sikkerhetsrelaterte endringer som var nødvendige å få på plass.

 

Det er registrert 730 personer så langt, hovedsakelig fra Gjesdal kommune og fra Bergen på 1700-tallet.

Mvh

Christoffer