Gå til innhold
Arkivverket
Egil H Thomassen

I den elektriske stol?

Recommended Posts

Egil H Thomassen

I en bygdebok for Lyngdal ("Lyngdal. Fra istid til nåtid") fortelles det at da en norsk-amerikaner skulle henrettes i den elektriske stol, tilsto han at han sammen med en kamerat hadde forsøkt et postran i Lyngdal i 1881 som førte til at to postførere ble drept. Denne historien er også fortalt andre steder ("Gamle veger i Aust-Agder", "Historier fra LyngdaI")

Ifølge bygdeboka skulle opplysningen stamme fra amerikanske aviser. Kan denne historien bekreftes? Hvis henrettelsen fant sted, så kan det ha vært mellom 1900 og 1930.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Historier fra Lyngdal

 

 

…Hans Gabriel Abrahamsen omkom på en tragisk måte i forbindelse med et postrøveriforsøk ved Lyngdalsfjorden i 1881. Han hadde vært med postføreren, Lars Matias Olsen Rudjord, til Farsund. De var på hjemvei om kvelden og var ved 11-tida kommet til bunnen av en bakke mellom Åmdalstranda og Aunevig, der veien gikk like ved sjøen. Plutselig dukket to karer opp bak en stein i mørket og grep etter tøylene for å stoppe hesten. Denne ble skremt, steilet sidelengs utfor veien og havnet i sjøen med både karjolen og de to karene oppi. Lars Matias satt fastspent under skvettlæret, fulgte med til bunns og druknet. Hans Gabriel, som satt på kista bak på karjolen, greide å komme seg av og inn til land, men ble slått i hjel mens han lå og holdt seg fast til strandsteinene. Hesten brakk skjekene på karjolen og la på svøm innover mot Kvåvigsanden, der den ble funnet død neste morgen.

Mange år senere kom det fram at det var posten som skulle røves, og gjerningsmennene var to karer fra ei bygd oppe i dalen. Etter sigende skulle den ene av dem ha tilstått da han tok plass i den elektriske stol i Amerika etter å ha begått en forbrytelse der borte…………

 

http://www.google.no....50165853,d.bGE

 

 

 

Klokkerbok:

 

Hans Gabriel Abrahamsen,død 24 nov 1881.

Kildeinformasjon: Vest-Agder fylke, Lyngdal, Klokkerbok nr. B 4 (1878-1896), Døde og begravede 1882, side 191.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-200

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60103050575.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Egil H Thomassen

Slik er historien fortalt i flere beskrivelser. Men kan den bekreftes av amerikanske kilder/aviser, eller er det en "vandrehistorie"?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roy Geir Jakobsen Østhus

Finnes det noe dokumentasjon på dette utover bygdebøker som kan gi en sikrere indikasjon på om dette var en ulykke eller om det var ran ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Det er vel denne saken det da. Klippet fra avisen Fædrelandet 07.12.1881

 

image.png.25423fad4a0c2f53e90ffda81b23c58d.png

 

Det står ikke i noen aviser at det lå noen kriminell bak denne ulykken.

 

Mvh

Ivar

Endret av Ivar Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Men senere begynte ryktene å gå...

 Fra dagbladet 0903.1885

 

image.thumb.png.c3befabdc39d5bbf6bbb315db5c5b86f.png

 

Akerhus amtstidende 16.04.1885

 

image.thumb.png.c3befabdc39d5bbf6bbb315db5c5b86f.png

mord 2.PNG

Endret av Ivar Moe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roy Geir Jakobsen Østhus

Så flott Ivar :)    Tror du det kan finnes noe om dette i noen offentlige protokoller av noe slag fra den gang?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe
4 timer siden, Roy Geir Jakobsen Østhus skrev:

Så flott Ivar :)    Tror du det kan finnes noe om dette i noen offentlige protokoller av noe slag fra den gang?

 

Bare hyggelig Roy

 

Er ikke noen ekspert på offentlige protokoller, politiverket etc men det er det mang andre som er.

 

Spennende historie dette, er navn på de to "røverne" som ble hengt i USA kjent?. Hadde vært interessant å prøve å finne ut mer om drapene de begikk og som førte til "bad ending".

 

Mvh

Ivar

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roy Geir Jakobsen Østhus
12 timer siden, Ivar Moe skrev:

 

Bare hyggelig Roy

 

Er ikke noen ekspert på offentlige protokoller, politiverket etc men det er det mang andre som er.

 

Spennende historie dette, er navn på de to "røverne" som ble hengt i USA kjent?. Hadde vært interessant å prøve å finne ut mer om drapene de begikk og som førte til "bad ending".

 

Mvh

Ivar

 

 

 

Spennende historie ja, og ikke desto mindre for oss da han naboen som satt på postmannen, Hans Gabriel Abrahamsen er direkte relatert til kona sitt sin familie (tipp tipp oldefar) som jeg prøver og nøste litt opp i :)

Endret av Roy Geir Jakobsen Østhus

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Fascinerende historie. Det er altså snakk om to personer som i 1885 – før de skulle henrettes (dvs. for andre forhold) – ifølge rykter skal ha innrømmet drap på to personer i Norge. De må ha blitt hengt, for den første henrettelsen i den elektriske stol fant sted i 1890, så overskriften til denne tråden er misvisende. Og vi vet ennå ikke om det faktisk ble begått drap overhodet ...

 

DTH

Endret av Dag T. Hoelseth

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Egil Johannessen

Har ikke sjekket selv, men kanskje noe har lyst til å gå gjennom navnelistene for henrettede i US i antatte år (rundt 1885) og se etter noen med norsk-klingende navn? (Dog sjanse for at navn kan ha blitt amerikanisert).

 

http://deathpenaltyusa.org/usa1/indexdate1.htm

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe
7 timer siden, Egil Johannessen skrev:

Har ikke sjekket selv, men kanskje noe har lyst til å gå gjennom navnelistene for henrettede i US i antatte år (rundt 1885) og se etter noen med norsk-klingende navn? (Dog sjanse for at navn kan ha blitt amerikanisert).

 

http://deathpenaltyusa.org/usa1/indexdate1.htm

 

Vi har jo denne Theodor Jacobsen som kan være en kandidat. Han ble hengt Sep 18 -1884  i Illinois. Det finnes endel med det navnet i Lyngdals-området  på rett tidspunkt. Men vi får vel være litt forsiktig med å gi han skylden for post drapene.

Klarer vi å finne denne karen i Illinois ?

Mvh

Ivar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roy Geir Jakobsen Østhus

https://pubadmin2.ostfold.net/data/downloads/2378/Varianten22017.pdf

 

Postranet ved Lyngdalsfjorden

Egil H Thomassen

fra "Budstikka" nr 7 - 2017 Norsk posthistorisk selskap og gjengis med forfatterens tillatelse.

 

Det er gitt ut ei bok om postran i Norge. I etterordet til boka står det: «Enkelte oppslag kan ha vært vandrehistorier uten belegg i virkeligheten. Dette er fortellingen om en vandrehistorie, men den har belegg i virkeligheten.

 

Hovedpostruta fra 1653 mellom Kristiansand og Stavanger gikk i Vest-Agder over Lyngdal. Ifølge Berrum var det i 1720 et poståpneri i Lyngdal på gården Aarnes, noe senere flyttet til Øvre Berge. Når vi kommer fram til 1808 er navnet på poståpneriet Refsvold i Lyngdal, og i 1855 bare Lyngdal. Ved Kgl.res. 30. juli 1812 ble det igangsatt ukentlig bipost mellom Refsvold og Farsund langs sydsiden av Lyngdalsfjorden. Samtidig ble det opprettet poståpneri i Farsund. Postruta ble i 1852 utvidet til fire ganger ukentlig.

 

I avisen «Fædrelandet» for 7. desember 1881 er den aktuelle hendelsen beskrevet slik: «Forulykket post. Postfører Hodne, som ankom til Flekkefjord forrige Lørdag med Landposten østenfra, beretter ifølge «Flekkefjord Budstikke» at Biposten fra Farsund til Lyngdal er forulykket Torsdag Aften, idet Postbeforderen med Hest er druknet i Lyngdalsfjorden i Nærheden av Gaarden Omdal ved at kjøre udfor Veien.

Fredag formiddag opdagede et Fruentimmer at en Hest laa og flød i Søen, og hun underrettede da straks Folk om at noget galt maatte være paaferde. De ankomne fandt at det var Posthesten som var forulykket, og bjergede den vedhængende Kariol og fastsurret Postvæske iland. Det blev derpaa straks foretaget Sokning og fandtes Postbeforderen, der hed Lars Mathias fra Gaarden Rudsjord og en av hans Naboer der havede faaet kjøre med ham paa Hjemveien paa 40 Favne Vands Dybde. Postbeforderens Uhr var standset paa 11. En av Rækkestenene paa Veien ved Ulykkestedet befantes udstødt.»

 

De fleste av landets aviser publiserte denne eller en tilsvarende forkortet utgave om ulykken etter den vanlige klipp-og-lim metoden. Men en avis kunne fortelle en avvikende historie. I «Bergen Adressecontoirs Efterretninger» for 9. desember kunne avisen fortelle at de to på karjolen nok hadde vært i bedugget tilstand da de forlot Farsund. Det ble også funnet en brennevinsflaske i lommen på en av de omkomne. «Desværre har nok Brændevinsdjævelen her været ude og krævet sine Ofre.» To menn fra Hægebostad som hadde kjørt foran dem ned Aunevikbakkene hadde hørt ramling og et plask, men etter å ha snudd og lyst med lykter fant de ingenting.

 

I vår tid er denne historien fortalt på nett og i bøker. Det siteres her fra en av bøkene: «Høgt i svingen like innafor Aunevik, mellom Aunevik og Åmdalsstronda, skjedde det et postran 24. november 1881. Postføreren og en nabo satt på karjolen. I Farsund ba 28 en mystisk tredjeperson om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. Hesten skvatt til, steile, ramla utfor vegen og ned i fjorden og dro med seg både karjolen og postføreren.

 

Samme kveld dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. De var fra de indre bygder, Hægebostad eller der omkring. Lensmannen undersøkte åstedet. Postføreren blei funnet drukna, fastspent i karjolen nede i Lyngdalsfjorden. Den lå på grunt vann utpå kanten av brådjupet. Naboen blei også funnet. Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse.

 

Lensmannen greide aldri å oppklare ranet. Etter hvert breidde det seg ei uhyggestemning blant bygdefolk. I mørke kvelder skyndte folk seg folk seg fordi åstedet, og barna var livredde. Det utviklet seg en skikk at vegfarende bukka eller tok av seg hatten når de gikk forbi det uhyggelige åstedet. Derfor ble åstedet kalt Bukkesteinen. Åra gikk, og seinere ble Bukkesteinen sprengt bort under veganlegg. Den sto i yttersida av svingen straks aust for Aunevik.

 

Mange år senere blei en mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. Han hadde kommet på skråplanet. Før han satte seg i stolen, ville han lette samvittigheta si med å tilstå en forbrytelse han hadde gjort i Norge. «Det var jeg og kameraten min som ville rane posten mellom Farsund og Lyngdal. Postføreren drukna. Naboen til postføreren overlevde til å begynne med, fordi han ble slengt av karjolen da hesten steilte, men vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss.» En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia.»

 

Det spriker mellom avisreferatene fra 1881 og nåtidens fortellinger. For å ta det punkt for punkt:

 

Utsagn: I Farsund ba en mystisk tredje person om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». - Hvordan vet man det, de to andre var døde og kunne ikke vitne.

 

Utsagn: I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. - Hvordan vet man dette, de to på karjolen var døde. Ingen vitner i 1881.

 

Utsagn: Vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss. - Kirkeboka for Lyngdal oppgir at gift gårdbruker Hans Gabriel Abrahamsen Rudjord og gift gårdmann Lars Mathias Olsen Rudjord «kjørte ut for Veien og fant sin død i Lyngdalsfjorden» Ingen skader på de omkomne ble oppgitt. Ingen merknader i kirkeboka 1881 om postran.

 

Utsagn: Mange år senere blei en (nord)mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. - Den 7. oktober 1894 kunne Stavanger Aftenblad melde at nordmannen John Hansen var blitt henrettet i Astoria, Oregon for drap på sin kone. En mail til Clatsop County Historical Society ga som svar at John Hansen var finsk. «The neighbors thought he was a nice guy, but liked to drink». - Den elektriske stol ble første gang benyttet i New York i 1890. Den eneste norsk-amerikaner som ble henrettet i den elektriske stol var Ludvig Halvorsen Lee i 1928. Han var bygningssnekker fra Aurskog, født i 1890 og emigrerte i 1922. Han ble dømt for drap på fire kvinner i Brooklyn. Saken ble utførlig referert i norske og norskamerikanske aviser.

 

Utsagn: Samme kveld (torsdag) dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. Lensmannen undersøkte åstedet. - Fredag formiddag oppdaget et fruentimmer at en hest lå og fløt i sjøen og underrettet folk. - De to mennene fra Hægebostad som hadde hørt støy i Aunevikbakkene og forgjeves undersøkt forholdet, hadde nok meldt seg for lensmannen etter at ulykken var blitt kjent, men neppe torsdag kveld.

 

Utsagn: Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse. - Fruentimmeret fant hesten druknet der hvor den hadde kjørt utfor med karjol og postveske.

 

Utsagn: En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia. - Henrettelse av en norsk-amerikaner ville ha gitt stor spalteplass både i de mange norske avisene i USA og her hjemme slik tilfellet var i 1928. En henvendelse til det LYNGDAL PRESTEGÅRD. 31 norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah og slektninger innen rettsvesenet «over there» har ikke gitt resultater. Heller ikke en etterlysning på Digitalarkivet i august 2013 ga noe svar på om historien fra Lyngdalsfjorden var referert i amerikanske aviser.

Endret av Roy Geir Jakobsen Østhus

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

"Ei god historie skal ikkje skjemmast med ekle fakta" har nokon sagt...

 

Truleg inneheld Roy Geir sitt referat ei nær 100% sikker avvising av historia om tilståinga før avrettinga.

Men - for dei som vil ha eit halmstrå for den gode historia: metodisk held det ikkje å "ikkje ha funne" omtale av saka.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe
4 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

"Ei god historie skal ikkje skjemmast med ekle fakta" har nokon sagt...

 

Truleg inneheld Roy Geir sitt referat ei nær 100% sikker avvising av historia om tilståinga før avrettinga.

Men - for dei som vil ha eit halmstrå for den gode historia: metodisk held det ikkje å "ikkje ha funne" omtale av saka.

 

Mark Twain — 'Never let the truth get in the way of a good story.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roy Geir Jakobsen Østhus
8 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

"Ei god historie skal ikkje skjemmast med ekle fakta" har nokon sagt...

 

Truleg inneheld Roy Geir sitt referat ei nær 100% sikker avvising av historia om tilståinga før avrettinga.

Men - for dei som vil ha eit halmstrå for den gode historia: metodisk held det ikkje å "ikkje ha funne" omtale av saka.

 

Derfor jeg etterlyser om det kan være mulig å finne noe i offentlige protokoller av noe slag, kilder som er litt mer troverdige en diverse aviser.

 

Jeg vet selv ikke hvor jeg eventuelt skal lete etter slike, eller om slikt er digitalisert i det hele tatt..

 

Slike kansje?

SAK, Lyngdal sorenskriveri, F/Fb/L0088: Ekstrarettsprotokoll nr. 24, 1877-1885, s. 1
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg10411303180004
 

 

 

 

Endret av Roy Geir Jakobsen Østhus

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Problemet ditt er at historia kan verifiserast (om det finst, kan du - i prinsippet - finne eit offisiellt/pålitande/førstehands referat

av tilståinga - teke opp t.d. av rettsvitna ved avrettinga),

men ikkje falsifiserast (det kan alltid tenkjast at det er noko meir du ikkje har funne).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar Moe

Nå er det vel slik at hvis ingen prøver å finne bevis for at en hendelse virkelig har funnet sted så får en aldri hverken bekreftet eller avkreftet. Så all ære til deg Roy. kjør på ..

Jeg tror nå heller ikke alle "henrettelser" i USA på 1880 tall ble registrert i det føderale arkiv. Lokale myndigheter og andre instanser tok nok seg til rette i det henseende.

 

Mvh

Ivar

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Roy Geir Jakobsen Østhus
2 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Problemet ditt er at historia kan verifiserast (om det finst, kan du - i prinsippet - finne eit offisiellt/pålitande/førstehands referat

av tilståinga - teke opp t.d. av rettsvitna ved avrettinga),

men ikkje falsifiserast (det kan alltid tenkjast at det er noko meir du ikkje har funne).

 

Jeg har ingen tro på det med tilståelse fra USA har noe særlig med virkeligheten og gjøre.

 

Jeg tenker mer på omstendighetene rundt ulykken/ranet i Lyngdalsfjorden, om det kan finnes noe dokumentasjon på det...

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Egil Johannessen
3 timer siden, Roy Geir Jakobsen Østhus skrev:

Den eneste norsk-amerikaner som ble henrettet i den elektriske stol var Ludvig Halvorsen Lee i 1928. Han var bygningssnekker fra Aurskog, født i 1890 og emigrerte i 1922. Han ble dømt for drap på fire kvinner i Brooklyn.

 

Nå har ikke dette noe med Lyngdal saken å gjøre, men bare et bevis på faktafeil mht. Ludvig Halvorsen Lee (Lie). Han ble f. 5.2.1889 i Blaker og emigrerte 20.6.1923.

# 9 - Akershus fylke, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1909), Fødte og døpte 1889, Side 46, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060314010892

Emigrasjon - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034248

FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387010182

 

Han ble ikke dømt for drap på 4 kvinner - han var siktet for drap på 2 kvinner, men ble kun dømt for drap på 1 kvinne, Mrs. Selma Bennett.

 

Reading Times (Reading, Pennsylvania) 03 Aug 1928, Page 9

Reading Times (Reading, Pennsylvania) 03 Aug 1928, Page 9.jpg

 

Star-Gazette (Elmira, New York) 04 Nov 1927, Page 1

Star-Gazette (Elmira, New York) 04 Nov 1927, Page 1.jpg

Endret av Egil Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.