Gå til innhold
Arkivverket
John Kristoffer Haugan

Anders Jensen Lauve f ca 1615, Vegårshei Aust Agder.

Recommended Posts

John Kristoffer Haugan

Hei jeg sliter på og bli klok på hvem som kan være foreldre til Anders Jensen som er nevnt som bruker på Lauve i Vegårshei fra 1637.

Bakgrunn for at jeg ikke blir klok på han kommer av at de motstridende opplysningene om foreldre i Tveitens bygdebøker for Vegårshei, og Tørdals utkast til bygdebok.

 

i boka gårder og plasser i Vegårshei starter omtalen av Anders Jensen Lauve og kona Helje Kiddelsdatter fra Ytre Haugen Gjerstad omtalt fra side 786, og utover. Der kommer det fram at Anders Jensen var bror av Peder og Ole Jenssønner Bjørnvatten, dette kommer fram i ei rettssak i 1712. Anders var den eldste av disse og var født ca 1615, så Peder f ca 1619 og til slutt Ole f ca 1623. Hvem om er far til disse har en ikke sikre opplysninger om , men alt tyder på at de var sønner av Jens Nilsen Bjørvatten. Denne Jens Bjørvatten hadde nemlig to sønner som vanskelig kan være noen anen en de som tok over som bønder hjemme på Bjørvatten. Kan forøvrig nevne at forrige bruker bruker på Lauve før Ander het også Jens.

 

Så over til Hallvard Tveitens bygdebøker for Vegårshei, hvor han kommer med et helt annet oppsett omkring denne familien. Vi kan begynne med Vegårshei slektstavler s 176-177

 

Der kommer det fram at Anders Jensen Lauve er sønn av Jens Pedersen Lauve og Kjersti, Jens var igjen sønn av presten Peder Jensen fra Gjerstad som var gift med eldste datter av Tengel Tallaksen Bjørvatten.

 

Denne Jens Pedersen Lauve hadde flere barn, det var

1 Anders Jensen Lauve

2. Peder Jensen Bjørvatten.

3. Olav Jensen BJørvatten.

4. Kari gift med Tor Tengelsen Homme

5. Kari gift med Ola Tengelsen Østebo Lauvsnes

6. Anne Jensdatter Lauve gm Tor Tveite Holt.

 

Noe av det samme oppsettet kommer fram på side 162-163 i samme bok.

 

I Vegårshei i eldre tid på side 516-518. Står det noe om hva diss opplysningene bygger på.

Der står det at på Bjørvatten i 1645 finner man Jens Bjørvatten og hans kone , og to sønner og ei datter . Disse to sønnen var Anders og Ole, i 1647 er Peder medbruker. De bruker 2 huder hver, i 1650 bruker Nils 2 1/2 hud og Peder 1 1/2 hud. I futregnskapet samme år er brødrene Peder og Olav med brukere. Men de er ikke sønner av far sin!, de er ikke sønner av Jens Bjørvatten men Jens Lauve. Jens Bjørvatten og Jens Lauve, samtidige, hver med sine 2 sønner i Bjørvattensoga har vore, om ikke som 2 einegge tvillinger å finne ut av men som einegga søskenbarn! Ein var glad da en fekk det heilt under mikroskopet.

 

Dette skriver Tveiten

 

Bevisa skal tydeligvis befinnes i et skiftebrev etter ei Karen Tengelsdatter Bjørvatten i 1698.

 

I følge Vegårshei slektstavler side 177 var Jens Nilsen Bjørvatten sønn av Nils Jensen Bjørvatten og den yngste Tengelsdatter Bjørvatten.

 

Spørsmålet blir da hvem er foreldre til Anders Jensen Lauve, og hvem er hans søsken i tillegg til den Peder og Ole Bjørvatten som Tørdal nevner. Hvilke barn hadde Jens Lauve og Jens Nilsen Bjørvatten. Tørdal nevner ingen barn av Jens Lauve. Hvilke opplysninger kommer fram i skifte etter Karen, og hvordan skal dette tolkes?

 

Tørdal skriver at den Jens P: Lauve brukeren på Lauve før Anders kan være sønn av presten Peder Jensen , men noe helt sikre bevis for det har man ikke.

 

Håper ikke denne etterlysningen ble alt for rottet, men jeg synes selv at der såpass rotete dette at jeg har vanskelig å forklare det på en annen måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Glemte å fortelle at Bjørvatten ikke er omtalt i Tørdal sitt utkast til bygdebok, derfor vet man ikke hvordan han har tenkt vedrørende Bjørvatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Ditt innlegg er ikke rotete, John - men det er mye annet rot omkring dette som du helt riktig refererer. Jeg gjengir noen av mine notater som bygger på det samme materiale, uten at du nødvendigvis blir noe klokere av det, samt de barna jeg har notert til begge Jensene. Først Jens Pedersen Lauve, f. ca. 1575 d. etter 1645: "Jens var oppsitter på Lauve på 1600-tallet. Han er ikke identisk med den samtidige Jens på Bjorvatn, idet begge er nevnt i samme dokument. Jens hadde en P i sitt segl, og det er ganske sikkert at han var sønn av presten Peder Jensen på Gjerstad (Dypvågbøkene s. 2315). Jens bumerke var et "pentagram", en stjerne med 5 spisser, som var ganske uvanlig for tiden. Han er nevnt blant "Krone- og leilendingsbønder" på Lauve i 1629-30. Lauve gård var da kirkegods, av skyld 2 huder, hvorav Vegårshei og Holt kirke eide 1 hud hver. Jens var bruker av den ene halvparten, men bygslet hele gården, og hadde en til å drive den andre halvparten. Jens var lagrettemann ved flere anledninger, men ved de prosesser som Lindstøl refererer i "Stamtavler" s. 203, vitnet Jens alltid til fordel for prestebolet, slik at hans motstandere påstod at han vitnet falsk. Han var svoger til Laurtiz Nilsen, som var gift med hans søster. Lauritz var prest på Gjerstad fra 1614-20". Jens barn: Anders ca. 1615, Peder ca. 1619, Ole ca. 1623, Kari d.y. ca. 1634, en Anne og en Kari d.e. Om Anders Jensen Lauve: "Anders overtok gården på Lauve etter sin far. Han ga opp boet sitt i 1687, men levde i mange år etterpå. I 1699 solgte han 1 geiteskinn i Laudal i Søndeled til Berulv Ådnesen Bratteland. Denne eiendommen hadde Anders arvet etter sin bror Peder. Anders og broren Ole var medeiere av flomsaga på Simonstad i 1652, sammen med Jon Simonstad og Bjørn Nærstad, og det ble skåret hele 2400 bord på saga det året. I 1671 fikk Anders pant i alt løsøre og jord som Steen Knudsen eide i Vestre Næs, mot et lån på 370 riksdaler. Dette pantet overdro han i 1678 til Torbjørn Mo. Steen var svigersønn av Anders, og pantet omfattet 5 kalveskinn i Vestre Næs på Vegårshei, samt 0,5 kalveskinn i plassen Rugnes. Om Jens Nilsen Bjorvatn d. ca. 1656, barn Anders og Ole: "Jens var oppsitter på Bjorvatn på 1600-tallet. Han var lagrettemann i 1629-30, og er nevnt blant "Krone- og leilendingsbønder" på Bjorvatn. Bjorvatn var krongods, nevnt blant lensherre Erik Munks etterlatte gods ved beslagleggelsen av hans eiendommer. I 1628 ble Bjorvatn pantsatt til stattholder Jens Juell, som overdro gården til Kongen. Samme året overtok imidlertid 6 lokale Vegårshei-menn pantet, som ble satt til 400 lodd sølv, og Jens var blant disse 6, sammen med Anders Torvildsen Ljøstad, Torvild Selås, Bjørn Hummelskår, Halvor Hegland, og Ole Knudsen Uberg. I kopf-skattmanntallet 1645 er Bjorvatn registrert som "hel gård", bebodd av "Jens och hans quinde och en pige". I 1648 er Bjorvatn spesifisert til 4 huders skyld, samt 0,5 hud tilhørende Gjerstad prestebol. Siden det skulle bli Jens Pedersen Lauves sønner som senere overtok Bjorvatn fra Kronen i 1663, er det noe uklart hvor det ble av Jens Bjorvatns familie. I 1643 sto imidlertid "kongens leilending" Jens Bjorvatn som kjøper av Østre Myre, da fra kjøpmann Isach Lauritzen Falch i Risør, for en kjøpesum av 210 riksdaler. Han bodde på Myre til sin død." Hadde vært fint om disse tingene kunne stadfestes bedre. Mvh Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Takk for svar Helge, hadde vært fint om man kunne fått ryddet opp i dette.

 

Kan først ta med noen opplysninger fra Gårder og Plasser på Vegårshei på s 784

 

På den tida da Peder Jensen var prest i Gjerstad, hadde Jens Lauve og Halvor Andersen Selås fra Ljøstad en gang vært til stede på Moland kirke på Vegårshei. Der lot presten dommen om Ettestøl fra 1582 lese opp for Gonstein Olsen Myre. Men Gonstein fortsatte med å bruke Ettestøl på samme måte som før også etter den tid. For å få en slutt på dette forholdet tok Laurits Nilsen , som var prest i Gjerstad fra 1614-1620, den gamle tvisten om Ettestøl opp igjen til rettslig prøve enda en gang. Den nye rettsaka kom fra for rette på et ledingsting på Uberg i februar 1617. Her på dette tinget vitna Jens Lauve og Halvor Selås om det svar Gonstein Olsen, som nå bodde på Ettestøl, hadde gitt Peder Jensen den gangen han lot dommen fra 1582 leses opp ved kirka. Men Gonstein påsto at både Jens som var beslekta med Laurits Nilsen kone og Halvor som var hans avindsmann hadde vitna falsk til fordel for presten. Prosten Ås regna med at det var stor sannsynlighet for at Laurits Nilsen må ha vært gift med ei datter av Peder Jensen. Dersom det er rett, ligger det nært å tru at Jens P. Lauve som blir kalt i J.P i segl både i 1624, og seinere, må ha vært en sønn av den sammen Peder Jensen fra Gjerstad og en bror av den jenta som ble gift med Laurits Nilssen. Men noe helt sikre bevis for at dette har rett har en ikke.

 

 

Så finner jeg også noe av interesse i Tørdals bok på s 1226, under omtalen av Slettås av paret Ole Toresen Slettås og Kari Torsdatter fra Homme i Søndeled, som også er blant mine aner.

 

Der kommer det fram at 1 desember 1698 møtte Ole Toresen Slettås fram på et skifte etter Kari Tengelsdatter Bjørvatten. Denne Kari hadde ført vært gift med Peder Jensen Bjørvatten og dernest med Egil Omrsen, var faster til kona til Ole Toresen Slettås. Kari Torsdatter arva 5/8 kalveskinn i Bjørvatten etter faster si den gangen. Ole hadde noe over 5 rd tilgode i buet.

Kari Torsdatter Slettås hadde også arva en liten part i Bjørvatten etter si mors bror Peder Jensen Bjørvatten i 1695.

 

Dette betyr vel at Tørdal mener at i ihvertfall at Jens Nilsen Bjørvatten var far til Kari gift med Tor Tengelsen Homme, i tillegg til de brødrene. Muligens at Tørdal mente at alle barn Tveiten har ført opp som Jens Pedersen Lauves barn, i stede skal høre til Jens Nilsen Bjørvatten. Synd at ikke det finnes noe manuskript for gården Bjørvatten , hadde vært letter hvis man kunne lese mer om hvordan Tørdal tenkte vedrørende denne gården.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg følger ikke helt ditt resonnement her, John. Det at Kari Jensdatter, som var mor til Kari Torsdatter, var søster til Peder Jensen synes vel klart. Men at de begge skulle være barn av Jens Nilsen Bjorvatn er det vel knapt noen indikasjon på. Kari Jensdatter kunne godt ha fått sin arv I Bjorvatn etter sin farmor Kari Tengelsdatter, datter av Tengel Tallaksen Bjorvatn. At Peder Jensens kone Kari Tengelsdatter senere skulle ha vært gift med Egil Ormsen synes ellers høyst usannsynlig idet hun var meget gammel da hun døde omkring 1698, og ektemannens skifte ble holdt I 1695 som du selv nevner. Han skal ha vært født ca. 1619. Siden eldstebroren Anders overtok Lauve etter sin far, er det vel ikke unaturlig at broren Peder havnet på Bjorvatn: "Peder er blant oppsitterene på Bjorvatn fra 1647. I 1663 solgte Kongen gården til brødrene Peder og Ole Jensen, sønner av Jens Pedersen Lauve, som hadde nærmeste odel til gården. Avtalen ble konfirmert av kong Fredrik III i København i 1664. Gården Lauve ble først solgt til private i 1725. Peder og Kari hadde ingen barn sammen. I 1670 eide Peder og Ole også hele Homme gård av skyld 4 huder, 3 kalveskinn i Byholt, 1 hud i Skarholt, 1 hud i Strømsland, samt mindre deler av Haugedal, Dokkenes og Lauvnes. Begge brødrene var medlemmer av matrikkelrevisjonen i 1666. Mens det i de fleste samtidige Vegårshei-familier var mye stridigheter både om odelsrett og grenseforhold, synes det alltid å ha vært full enighet om det meste mellom Peder og Ole Jensen". Det skal nok mer til for å avkrefte Tveitens teori,.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Jeg er forsåvidt enig med deg Helge, men henger ikke helt med her. Hvem er denne Kari Tengelsdatter. Var hun gift med Peder Jensen. I Følge Tveiten er hun bare kalt eldste dattera til Tengel Tallaksen Bjørvatten,

 

I følge Tveiten hadde Tengel Tallaksen Bjørvatn følgende barn.

 

Eldste datter gift med sognepresten Peder Jensen Lauve Holt

Torkild Tengelsen BJørvatten.

Kari Tengelsdatter Bjørvatten gift med Nils Jensen Lauve Bjørvatten.

Yngste Tengelsdatter Bjørvatten gm Ole Østebo

 

Hvor sikker kan man være på rekkefølgen på barna her? . Hva beviser at Peder Jensen var gift med ei Tengelsdatter Bjørvatten? Dersom man sier at Jens P. Lauve ikke hadde barn, står fremdeles ektefellen til Peder Jensen støtt?

At Ander Jensen Lauve og hans brødre på Bjørvatten og hans søstre var etterkommere etter den eldste dattera til Tengel Tallaksen Bjørvatten synes og være klart.

 

Når Peder og Ole Jensønner Bjørvatten kjøpte Bjørvatten i 1664, kommer det direkte fram at de var Jens Lauves sønner?, hvis så er tilfelle burde saken være grei.

 

Forøvrig nevner Tørdal en mulig sønn av Jens P. Lauve, det var en Peder som bodde på Lauve som husmann i andre halvdel av 1620 åra.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Min feil å blande inn Kari-navnet der, John. Du har helt rett i at hun omtales som eldstedatteren til Tengel Tallaksen. Beklager. Hvorvidt dokumentet fra 1663 vedrørende Kronens salg av Lauve til brødrene Jensen finnes i noe arkiv er dessverre ukjent for meg, men det kunne kanskje gi noen ledetråder. PS: Jeg har et notat uten kildereferanse som nevner at Torkel (Torkild) overtok farsgården på Bjorvatn mens gården fremdeles var i lensherre Erik Munks eie. Han var lagrettemann i 1602. I 1596 oppsto det en strid mellom Torkel og sønnen til hans bror Torvild, vedrørende grensene mellom Bjorvatn og Takserås. Det er vel også en hypotese om at Ingrid Tengelsdatter, g.m. Anders Leiulvsen Mo, var datter av Tengel Tallaksen.. Mvh Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Du har vel rett at Torkild brukte Bjørvatten en periode, men han slutta vel som bruker og lot i stede svogeren Nils Jensen Bjørvatten ta over, i følge Tveiten var han fra Lauve og bror til presten Peder Jensen, uten at jeg vet hvilke argumentasjon det bygger på. I følge Tørdal var den første kjent bruker av gården Jens P Lauve, som tidligere omtalt sannsynligvis var hans sønn.

 

At brødrenne på Lauve og Bjørvatten er etterkommer etter Tengel på kvinnesiden er var klart,og at det var den eldste dattera som de er etterkommere etter. Spørsmålet blir jo hvilke kilder som indikerer at prest Peder Jensen var gift med ei Tengelsdatter Bjørvatten, og i hvilke rekkefølge barna til Tengel Tallaksen kom.

 

Kan man tidligere tatt det som en selvfølge at Anders Jensen Lauve var en sønn av forrige bruker Jens P. Lauve, og det er derfor man har plassert ei Tengelsdatter gift med Peder Jensen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Jeg vurderte om jeg skulle ta dette spørsmålet her i en egen debatt, men det kommer opplysninger her som er så relevant for denne debatten at jeg velger å ta det her.

 

Problemet ligger i hvem som er foreldre til Tore Tengelsen Homme, som var lensmann i Søndeled. Det er motstridende opplysninger i forhold til hva jeg har notert fra Tveiten si slektstavle, og bygdebok for Søndeled.

 

I følge Tveiten var Tore sønn av Tengel Torkildsen Bjørvatten, jeg tror ikke Tveiten nevnte at denne Tore bodde noen gang på Homme? , men Tørdal skrev ihvertfall at Kari Torsdatter gift med Ole Toresen Slettås , var i fra Homme i Søndeled.

 

Tore Tengelsen og kona Kari Jensdatter Bjørvatten hadde barna:

Tengel Toresen Skorstøl død 1697, gift med Kari Kittelsdatter.

Helje Toresdatter gift med Torvild Pedersen Selås

Kari Torsdatter gift Ole Toresen Slettås.

Kari gift med Blix PEdersen i Risør

Kirsti Torsdatter, levde i 1698 som enke i Hirsdalen.

 

Opplysninger fra Søndeled bygdebok. Søndeled bygdebok bind 5 skriver at Tore Tengelsen var sønn av Tengel Olsen Homme. Og dette er jo helt forskjellig fra Tveiten har.

 

I følge Søndeled bygdebok hadde Tengel Olsen Homme følgende barn.

1. Ole Tengelsen bodde i 1645 på Homme sammen med sin kvinne, og en dreng og en pike. ( kalt lille Oluf) Det ser ut som både som lille og Store Oluf ( Ole) døde i årene mellom 1647 og 1645. Det synes at fremkomme i skifte at han ikke etterlot seg noe barn.

2. Ole Tengelsen ( store Oluf) bodde på Homme i 1645, blant hans barn har mann Ole Olsen Ugdal, som bodde i Ugland i Mandals len i skifte etter faster si Kari Tengelsdatter Bjørvatten.

3. Ingeborg Tengelsdatter Homme, d før 1698 gift med Elling Olsen. Langang i Holt ( etterslekt i Holt og Dypvåg)

4. Kari Tengelsdatter Homme , skifte 11/2 1698, g 1. gang med Peder Jensen Bjørvatten sønn til Jens Bjørvatten, gift 2. gang med Ejel Omrsøn som bodde på Bjørvatten, det var ikke barn i noen av hennes ekteskap. Som nevnt i gårds historien eide Peder Jensen i 1668, og årene utover en stor del av Hommeslektens jordegods som pantegods.

5. Tomes Tengelsen . I 1658 er det nevnt at Tomes Tengelsen Homme, bøtte 8 rdl for unnvikelse fra Kgl. Majestets tjeneste. Han er ikke nevnt hverken før eller siden, av skiftebrev etter søsteren Kari i 1698 kan en ikke se at han hadde noen arvinger i live da.

6. Tor Tengelsen Homme, 36 år i 1664. Han var lensmann i Søndeled, og brukte da halve Homme, 3 huder. I 1668 må Tore Homme være død, han ihvertfall ikke nevnt på Homme. Dette året brukte Torjus Homme og Peder Bjørvatten med hans søsterdatter hver sin halvdel av Homme, som da var satt til 5 huder. Tore eide og brukte Skorstøl, og det ser ut til at familien hans flytta dit.

 

Tveiten skriver som sagt at Tore var sønn av Tengel Torkildsen Bjørvatten, Han nevner med unntak av den ene Ole og Tommes, de samme barna. Så at disse var søsken kommer vel fram i skifte etter Kari Tengelsdatter Bjørvatten, spørmålet blir vel hvem som er far til disse???, håper noen vet noe mer om hva som er riktig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

"Anne Ellingsdtr (datter til Elling Olsen Langang i Holt og Ingeborg Tengelsdtr. fra Homme i Søndeled). I 1668 eide Anne Ellingsdtr. storparten av Angelstad i Holt. Det henger slik sammen at Tengel Olsen Homme, og etter ham arvingene hans, hadde eid Angelstad, og i 1661 er det nevnt at Elling Olsen eide Angelstad "paa sit barns vegne", mens helt andre folk brukte gården. Et ytterligere bevis på at forholdet er som her framstilt, har vi i at Ingeborg Tengelsdtr. står nevnt som søster til den gifte, men barnløse Kari Tengelsdtr. som det var skifte etter på Bjorvatn 1/12 1698". Dette er et utdrag fra Dypvågbøkene som bekrefter at Ingeborg og Kari var døtre av Tengel Olsen Homme. Ellers kan det bli et salig rot om du følger Tveitens fremstillinger ukritisk, og det er likeledes store avvik mellom de forskjellige andre lokale bygdebøkene I mange tilfeller. Jeg har dessverre ikke Søndeled V tilgjengelig, og kjenner ikke skiftet til Kari Tengelsdatter, men foreslår at du ser på barna til Tengel Alvsen Homme i forbindelse med Tor Tengelsen, lensmann i Søndeled. Mvh Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Takk for oppklarende svar Helge. Det kommer jo fram i boka gårder og plasser i Vegårshei at Kari Tengelsdatter Bjørvatten var farsøster til Kari Toresdatter gift med Ole Toresen Slettås. Så da blir jo Tore Tengelsen sønn av Tengel Olsen Homme. Kari Toresdatter arva jo 5/8 kalveskinn i Bjørvatten den gangen.

 

Spørmålet er jo om dette får noen konsekvenser for Tveiten konklusjon om foreldre til Anders Jensen Lauve og hans søsken? , Tveiten hadde jo dette skifte etter Kari Tengelsdatter som hoved holdepunkt til at disse søsknene var sønn av Jens Pedersen Lauve. Er det opplysninger som kommer fram i skifte som kommer av at Kari var gift med Peder Jensen Bjørvatten som syner disse bevisene, eller var det at Tveiten trodde at denne Kari var datter av Tengel Torkildsen Bjørvatten.

 

Tørdal kan jo ikke helt uten grunn ha kommet ut med en annen konklusjon rundt far til Anders Jensen Lauve, men jeg sier jo ikke at Tørdal må ha rett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Det hadde vært fint om noen følte seg kvalifisert til å finne og tyde det nevnte skiftet etter Kari, som tydeligvis har vært tilgjengelig for Tveiten..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Er ikke dette skiftet til denne Kari Tengelsdatter da?, Men som sagt trenger hjelp til tyding av dette, er ikke så veldig mye jeg får ut av det. Klarer å lese noe av arvingene.

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Østre Råbyggelag sorenskriveri, Skifteprotokoll 1 , 1697-1701, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24349/78/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081020380078.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg oppdaget denne interessante tråden først nå. Mange av de omtalte personene er også mine aner, og det hadde vært flott om vi kunne ha fått litt orden i "rotet". I utgangspunktet vil jeg være sterkt kritisk til Tveitens framstilling. Noen ganger driver han kvalifisert gjetting - men andre ganger er den særdeles ukvalifisert.

 

Jeg skal prøve å få sett nærmere på detaljene i det antatte skiftet etter Kari Tengelsdatter i løpet av romjula.

 

----

PS! En rask overflatelesning av skiftet sier meg at forfatterne av Søndeled-boka antakelig har rett.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Er ikke dette skiftet til denne Kari Tengelsdatter da?, Men som sagt trenger hjelp til tyding av dette, er ikke så veldig mye jeg får ut av det. Klarer å lese noe av arvingene.

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Østre Råbyggelag sorenskriveri, Skifteprotokoll 1 , 1697-1701, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.n..._read/24349/78/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...81020380078.jpg

 

Jeg får følgende ut av skiftet etter Kari Tengelsdatter, datert "Biorvatten paa Vegaardsheeden" 1. desember 1698:

 

Det ser ikke ut til at hun hadde noen barn eller barnebarn i live. Arvingene var etterkommere etter tre av hennes søsken:

 

A) Etter eldstebroren, avdøde Ole Tengelsen - 3 barn, 1 sønn og 2 døtre:

1) Ole Olsen, bosatt på Ugland (Augland) i Mandals len.

2) Helje Olsdatter, Nedenes len.

3) Avdøde Anna Olsdatter, "Espeland i Vennislef(???) sogn i Mandals len.

På vegne av alle disse var Ole Homme(?) til stede. Her er det noe jeg ikke klarer å tyde, men han fremviste i hvert fall "Olle Olssen Uglands Missive", som var datert 22. november samme år - og som bekreftet at Ole Ugland far kjent med berammelsen av skiftet.

 

B ) Etter avdøde bror Tore Tengelsen - 1 sønn og 5 døtre:

a) Avdøde Tengel Toresen. På hans barns vegne møtte Brix Pedersen fra Øster Risør og Ole Slettås fra Vegårshei.

b ) Avdøde Helje Toresdatter. Her møte Torvil Pedersen Valle, som var hennes datterdatters mann (?).

c) Kari Toresdatter Slettås. Her møtte hennes mann, Ole Toresen Slettås.

d) Avdøde Kirsti Toresdatter S....(?). Her møtte Ole Aasulfsen, som var farbror til hennes barn.

e) Kari Toresdatter. Her møtte hennes mann, Brix Pedersen fra Øster Risør.

f) Kirsti Toresdatter "Hiertsdal", som selv var til stede.

 

C) Etter avdøde søster Ingeborg Tengelsdatter - 1 datter:

1) Avdøde Anna Ellingsdatter; "Hendis daatter Hafuer Lauritz Olssen Ul...?", Nedenes len - men møtte ikke.

 

Til slutt står det noe jeg ikke helt får sammenheng i, men det dreier seg avdøde Kari Tengelsdatters ektemann, "Eijel Ormsen", som bekjentgjør at alle arvingene er vel forlikte - om jeg forstår det rett.

 

Jeg har normalisert skrivemåten av navnene - og har foreløpig ikke sett på detaljene i skiftet mht. fordeling av arvegods m.v. Det jeg imidlertid har registrert, er at det i slutten av skiftet sies noe om Peder Jensen Bjorvattens arvinger, som hevder at en del løsøre etter ham ikke er blitt skiftet.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Det som i alle fall bør være klart, er at Tveiten har blandet sammen (minst) to generasjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Flott at du har sett nærmere på dette, Oddbjørn. Når det gjelder den "uklare" Ole Homme har jeg notert at Ole Tengelsen Homme, g.m. Berte Håvarsdatter, et sted kalles "Lille-Oluff". Det tyder på at han hadde en eldre bror som var i live I 1698. Lauritz Olssen Ul.. er identisk med Lars Osen Ulevåg (1662-1722), som i sitt andre ekteskap var gift med datter av Anna Ellingsdatter, Kirsti Knudsdatter. Kommentaren om Eiel Ormsen kan jo tyde på at Kari hadde giftet seg igjen etter at Peder Jensen døde, og at skiftet etter Peder ikke var fullstendig avsluttet. Men hvorfor var isåfall ikke Eiel inkludert blant arvinger ? Interessant.. Mvh Helge Berntsen

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Ja, det er noen uløste spørsmål fremdeles - som jeg skal se på etter hvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Takk for at du drar igang tråden igjen Oddbjørn. Jeg har vært opptatt hele romjulen så langt, så har ikke hatt anledning til å svare før nå. Hvis en vender tilbake til det opprinnelige spørsmålet, så mener jeg å huske at Jens P Lauve var omtalt som bruker av Lauve forholdsvis kort tid etter 1600. Ihvertfall før 1610. Dette i følge Tørdal si bok. Når Tørdal spekulerer i om en Peder nevnt som husmann i siste halvdel av 1620 åra. Det tyder på at Jens Lauve helst burde ha stifta familie tidligere enn omkring 1615. ref. til at Anders er født omkring 1615. Dette tror jeg styrker Tørdals teori, men blir interessant å se om man kan få noe mer ut av skifte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg skal se om jeg kan få noe mer ut av dette skiftet. Foreløpig er det altså uavklart hvem som var far til Anders Jensen Lauve. Ut fra navnefaktorene skulle en tro at Jens Pedersen Lauve var mer sannsynlig enn Jens Nilsen Bjorvatten, i og med at navnet Peder finnes blant Anders' antatte brødre - men ingen Nils. Her kreves det imidlertid dokumentasjon, og det er jo synd at Tørdal ikke rakk å skrive om Bjorvatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Jeg har nå sett nærmere på noen av detaljene i skiftet (bl.a. mht. jordegods) - og kan ikke forstå at Tveiten kan ha brukt dette som holdepunkt for tilknytningen til Lauve. Arvegodset etter Kari Tengelsdatter Bjorvatten består av en rekke løsøregjenstander og noe fast gods. Det siste er vel mest interessant, og består av 4 1/2 ksk i Byholt (verdsatt til 32 Rdl) og 7 1/2 ksk i Bjorvatten (verdsatt til 90 Rdl). Gjeldspostene er imidlertid mange og store, så alt løsøregodset (litt over 205 Rdl) går til kreditorene. Det samme gjør Byholt-godset. De to største kreditorene (på egne, og muligens også andres vegne) er to av de rikeste mennene i Risør: Hans Eilertsøn Høfding (32 år i 1701) og Rasmus Clementsøn Samsing (1641-1703; svigerfar til Isak Gjertsøn Falck). Det er Rasmus Samsing som får hånd om eierparten i Byholt ("som bruges af Biørn Morttens. Bÿeholt"),

 

Det som gjenstår å fordele til arvingene, blir da de 7 1/2 ksk i Bjorvatten - som ved det endelige oppgjøret tydeligvis har fått redusert verdien til 76 Rdl 3 Sk.: "Kommer da paa Broderloden efter foreskrevne Forklaring paa dend Sl. Quindes Brødres og Søstres børn: 1 1/4 Kalfsk. (12-3-4). Søsterloden 5/8 Kalfsk. (6-1-14)".

 

Det pussige er at enkemannen Eiel Ormsen ikke er nevnt som arving. Han siteres kun på at alle var vel forlikte. Så vel var det muligens ikke? I hvert fall er der et avsnitt til slutt i skiftebrevet som antyder en viss uoverensstemmelse. Jeg siterer litt fra innledningen til avsnittet:

 

"Hernæst var tilstæde Sl. Peder Biorvattens arvinger og Pretenderit deris andel af adskillige Løsøre som ikke efter hans død var kommen til Skifte; men som her nu fandtis adskillige Creditorer der ikke hellere da var skeed udlæg for, boen til afkortning;..."

 

Jeg tolker dette slik at disse arvingene mener de ikke har fått del i berettigede løsøreparter etter Kari Tengelsdatters første ektemann, Peder Jensen Bjorvatten (skiftet etter ham var 1695). En bakgrunn for at dette kommer opp i 1698, later til å være at noen av disse arvingene hefter for gjeld, som de mener burde vært oppgjort med kreditorene etter Peder Jensens skifte. Så vidt jeg kan se, er en av disse "Peder-arvingene" ei Helje Olsdatter.

 

---------------

Skiftet etter Kari Tengelsdatter Bjorvatten er svært verdifullt i den forstand at vi får mange opplysninger om hennes nærmeste slekt (siden hun selv ikke hadde barn). Det bringer oss imidlertid ikke noe nærmere en løsning på "hovedgåten" i denne tråden. Kanskje det finnes noe mer substansielt i så henseende i skiftet etter Peder Jensen Bjorvatten fra 1695 - men siden den eldste skifteprotokollen for Østre Råbyggelaget starter i 1697, blir det jo en stor utfordring å skulle spore opp det...

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Kan Byholt være et spor? Ifølge Tveiten eide Jens Pedersen Lauve 3/4 ksk i Byholt. Kona Kjersti (?) skal ha vært fra Skarholt eller Strømsland. Jeg må innrømme at jeg har litt probøemer med å plassere Skarholt geografisk. Strømsland er nevnt i skiftet fra 1698. Jeg skal sjekke konteksten der en gang til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Slutten av skifteteksten fra 1698 lyder slik (etter merknadene fra Peder Jensen Bjorvattens arvinger) - med forbehold om enkelte feiltolkninger og "åpne plasser":

 

Saaledes passerit Skift og deelt vidners med Haand (boet; NB! ordet er tilføyet) og under Trøkte Signetter; Actum utSupra.

Da dette skift saa vit var til ende fremkom Sr. Rasmus Clementsøns fuldmægtig med hans Prinsipals skriftlig begiering at Arrest maatte leggis paa Helli(y) Olsdaatters her tilfalden arv, for en stor deel gield Summa penge hendes mand og hun var blevne Sr. Clementsøn skyldig; Thi blev da paa Kongl. Majts. og Rettens vegne giort forb....? intet her af at opbærge(?), førend først Kommende Ting, da det Lovlig til doms skal forfølges, eller Arresten dermed være ophevet; ydermere fremlagde for berørede(?) fuldmegtig Hans Hellichsen paa Strømsland udj Holt Præstegield, hans udgivne pante brev til Erlig og velagte mand Christian (....?) paa En halv hud ibidem for 48 Rdl 2 ort 21 Sk. - de Dato Øster Riisøer d. 27. Novbr. 1687, som efter hans begiering de Ly....? arvingers paahør blev oplæst.

 

----------

Jeg er usikker på hvordan dette skal tolkes i sammenheng med skiftet etter Kari Tengelsdatter, men her er i hvert fall noen spørsmål som bør avklares:

1. Hvem var arvingene Hellie Olsdatter og "hendes Mand", som hadde uinnløst pengegjeld til Rasmus Clementsøn Samsing?

2. Hvem var "Hans Hellichsen paa Strømsland udj Holt Præstegield"?

3. Og hvem var "Erlig og velagte mand" Christian (som jeg ikke kan lese etternavnet på) - og som Hans Hellichsen hadde utstedt pantebrev til? Dette pantebrevet omfattet altså 1/2 hud i Strømsland til en verdi av drøyt 48 Rdl. Det må vel være dette pantebrevet som er datert 27/11 1687 i Risør?

 

-----------

Tilleggskommentar (etter en liten tenkepause): Svaret på første spørsmål kan være at arvingen Hellie Olsdatter kan være den datteren av Ole Tengelsen (Kari Tengelsdatters bror), som er nevnt blant arvingene tidligere i skifteteksten (se min kommentar #15, Ole Tengelsens barn nr. 2, Helje Olsdatter, Nedenes len).

 

---------------

Tilleggskommentar 2: Hallvard Tveiten har for så vidt (som vel nevnt tidligere) en hypotese rundt sammenhengen mellom Jens Pedersen Lauve og Jens Nilsen Bjorvatten i slektstavlene sine. Han nevner (eller finner opp?) en Jens Lauve, som han hevder var far til Gjerstad-presten Peder Jensen Holt (som muligens var g.m. eldste datter til Tengel Tallaksen Bjorvatten). Han hevder videre at denne Jens, i tillegg til Gjerstad-presten, også hadde sønnene Anders Jensen Lauve (som i 1596 sammen med sin prestebror Peder hadde en grenseoppgangstvist med svogeren Torkild Bjorvatten) og Nils Jensen Bjorvatten (gift med en annen datter til Tengel Tallaksen Bjorvatten, Kari). Tveiten lar så dette paret (Nils Jensen og Kari) være foreldre til Jens Nilsen Bjorvatten (som fra 1626 var brukeren av Bjorvatten).

Om denne hypotesen kan bevises, var altså Jens P. Lauve og Jens N. Bjorvatten fettere.

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Oddbjørn Johannessen

Et slags svar på spørsmål 2 i min forrige kommentar (Hvem var "Hans Hellichsen paa Strømsland udj Holt Præstegield"?). Ifølge Svensens bygdebok for Holt var Hans Hellegsen Strømsland (f. ca. 1657) en av de fire sønnene til Helleg Gusteinsen Strømsland (ca. 1626-etter 1666). De andre sønnene var Gjerulv, Peder og Knud (sistnevnte g.m. Maren Gundersdtr. V. Askerøya).

 

Svensen refererer fra Landkommisjonen 1661 at Hans Hellegsens bestefar, Gunstein Hellegsen (ca. 1596-ca. 1661) da leide 3 1/2 gsk i Strømsland av Peder Bjorvatten, mens han selv eide 1 1/2 gsk. Ellers leide også ei Ellen Kortsdatter 1 1/2 gsk av Peder Bjorvatten. Tilsammen eide altså Peder Bjorvatten 5 gsk i Strømsland i 1661. Det stemmer jo realtivt godt med opplysningene hos Hallvard Tveiten om at i 1670 eide Peder Jensen Bjorvatten 1 hud i Strømsland (1 hud tilsvarte sånn omtrentlig 4 gsk).

Endret av Oddbjørn Johannessen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
John Kristoffer Haugan

Takk for opplysninger fra skifte Oddbjørn. Vanskelig å forstå hvilke opplysninger Tveiten har bygget sin konklusjon på. Jeg kan heller ikke tilføye mye, da jeg ikke har noe litteratur framfor meg. Ut fra oppkalling så er jeg vel kanskje enig med deg i at Anders og brødrene passer bedre som sønner av Jens P. Lauve, men kronologisk passer det noe dårligere. Jens Lauve er nevnt som bruker før 1610, og burde da normalt ha stiftet familie noen år tidligere. Noe kan jo det hende at det var to forskjellige Jens på Lauve, for eksempel Jens P Lauves mulige bestefar?. Ellers så har man vel ikke sikre opplysninger om Jens P Lauve hadde barn. Jens Nilsen Bjørvatten derimot vet man at hadde sønnene Peder og Ole, som stemmer bra med de som tok over på BJørvatten.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.