Jump to content
Arkivverket

Anders Jensen Lauve f ca 1615, Vegårshei Aust Agder.


John Kristoffer Haugan

Recommended Posts

Helge Berntsen

Dine kandidater til Helje Olsdatter og Hans Helleksen synes å være de eneste sannsynlige, Oddbjørn. Dessverre fremkommer ikke kone og barn av Helje Olsdatter noe sted meg bekjent, mens Hans var gift med Berte Andersdatter Songe, en datter av Anders Pedersen Songe og Karen Gunleiksdatter. Forbindelsen mellom Bjorvatn og Strømsland er vel isåfall utleie og eierskap av jord, som du også antyder, som går tilbake til Hans farfar Gunstein Helleksen. Også Hans mor er ukjent, om nå hun kunne ha gitt noe annet spor. Peder Lauve var blant oppsitterene på Bjorvatn fra 1647, og det var han og broren Ole som kjøpte Bjorvatn i 1663. I 1670 eide disse brødrene bl.a. Homme gård av skyld 4 huder, 3 kalveskinn i Byholt, 1 hud i Skarstøl, 1 hud i Strømsland, foruten deler av Haugedal, Dokkenes, og Launes i Søndeled. Skarstøl var vel regnet under Gjerstad, og det var etterkommere av Peders søster Kari som senere kom dit, etter hennes ekteskap med Tor Tengelsen Homme. Når det gjelder Johns kommentar om kronologi så er det vel ikke usannsynlig at Jens overtok "farsgården" på Lauve som ugift siden faren fungerte som prest i Gjerstad frem til 1607. At Jens første barn med Kirsten ble født ca. 1615 blir da heller ikke usannsynlig, og det er vel liten grunn til å tro at Kirstens opprinnelse har noen innflytelse på det egentlige spørsmålet i denne tråden.

Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

I en del slike eldre saker må man nok (dessverre) slå seg til ro med at det ikke finnes svar man kan sette to streker under, siden kildegrunnlaget er for tynt. Og ofte blir det da til at en, i forsøket på å snu alle steiner, går i sirkel. I denne kommentaren kommer jeg nok derfor til å gjenta en del ting som er sagt før. Håpet er et det skal åpne seg en liten sprekk der en ny lysstrime kan gi et lite glimt av en hittil utenkt tanke.

 

Noe av det problematiske ved å følge 1600-tallshistorikken for Lauve og Bjørvatten, er selvsagt at den første var prestegods og den andre krongods. Derfor finner vi ingen av gårdene i f.eks. Odelsmanntallet 1624. Vi er da henvist til lensregnskaper og diverse skattemanntall, der personopplysningene er få (bl.a. mangler det patronymer). Knut Tørdal har fotgått det meste av denne typen kildemateriale, så vidt jeg kan se - og jeg har selv, etter beste evne, forsøkt å spore opp de aktuelle personene i de skannede kildene har i DA.

 

Vi kan slå fast følgende:

 

På Lauve finner vi Jens Løffue som leilendingsbonde og bruker fra han er nevnt første gang i landskatten 1610 til han siste gang er nevnt i koppskattmanntallet fra 1645. Ellers dukker det opp en Torvild som husmann på Lauve i 1617 og 1618. Samtidig finner vi en Peder som tjenestakar på gården (1617-1618). Denne Peder Lauve nevnes i årene 1626-1628 som husmann. Det ser så ut til at det skjer et brukerskifte i 1636/37. Jens bor, som tidligere nevnt, på Lauve fram til rundt 1645, men fra 1637 er Anders (Jensen) Lauve hovedbruker.

 

På Bjørvatten finner vi Niels Biuruatten som leilendingsbonde fra 1610 til 1627 (muligens noe lenger?). Han blir avløst av Jens Bjørvatten, som må være identisk med den Jens som er navnt som husmann på Bjørvatten fra midten av 1620-årene. Jens Lauve og Jens Bjørvatten kan altså ikke være identiske, men det bør være den samme Jens Bjørvatten som i Skattematrikkelen for 1647 eier halvparten av Myre - 1 1/2 h. Den andre halvparten er eide av Knut Myre, og de "ehr lige bøxel raadig".

 

Hvilke steiner er det vi ellers bør snu? Tørdal nevner skiftet i 1695 etter Peder Jensen Bjørvatten, og han skriver at der møtte både Anders Jensen Lauve (som var Peders bror) og Kiddel, Anders' sønn, opp. Anders skal ha arvet både 2 1/2 ksk i Bjørvatten og 1 gsk i Løvdal "i Søndeled" etter broren Peder. Hvor har Tørdal funnet dette skiftet? Jeg har så langt forgjeves lett etter det, og Tørdal har ingen konkret kildereferanse. Han nevner også et oppgivelsesskifte for Anders, datert 10/6 1787, der Kiddel overtar 1/5 av hans gods (en brorlodd) - resten går til Kiddels døtre (8 søsterlodder à 4/5. Dette oppgivelsesskiftet er bare kjent via senere omtale, skriver Tørdal. Det er bl.a. nevnt i skiftet fra 1698 etter Kari Tengelsdatter (men muligens også i skiftet etter Peder fra 1695?).

 

Andre kilder som kan inneholde viktig informasjon: Tørdal nevner her en stiftsjordebok fra omkring 1590, der Lauve skal være omtalt - samt Stavanger Stifts jordebok (Grågås) fra 1620. Han mener ellers at den ikke navngitte brukeren som er nevnt på Lauve i lensregnskapene fra 1601-1602 antakelig er Jens (dvs. Jens P. Lauve).

 

Jens P. Lauve er altså antakelig sønn til presten Peder Jensen Holt. Det er både Tørdal, Tveiten og forfatterne av Dypvåg-bøkene enige om. Tveiten er imidlertid så frimodig at han presenterer et enda endre ledd - en påstått far til presten, som han kaller Jens I. Lauve. Hvor han har ham fra, klarer jeg ikke å gjennomskue.

 

La meg til slutt ta med nok en opplysning fra Knut Tørdalls bok: Han omtaler der an rettssak fra 1712, der det dokumenteres at Anders Jensen Lauve er bror til Peder og Ole Jenssønner Bjørvatten.

Når det gjelder hvem som var far til disse tre brødrene, er sekundærkildefasiten så langt som følger:

- Hallvard Tveiten og forfatterne av Dypvåg-bøkene (Sophus Jenssen/Daniel Danielsen) mener det må være Jens Pedersen Lauve.

- Knut Tørdal heller til at det må være Jens Nilsen Bjørvatten.

Edited by Oddbjørn Johannessen
Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

I Vegårshei i eldre tid på side 516-518. Står det noe om hva diss opplysningene bygger på.

Der står det at på Bjørvatten i 1645 finner man Jens Bjørvatten og hans kone , og to sønner og ei datter . Disse to sønnen var Anders og Ole, i 1647 er Peder medbruker. De bruker 2 huder hver, i 1650 bruker Nils 2 1/2 hud og Peder 1 1/2 hud. I futregnskapet samme år er brødrene Peder og Olav med brukere. Men de er ikke sønner av far sin!, de er ikke sønner av Jens Bjørvatten men Jens Lauve. Jens Bjørvatten og Jens Lauve, samtidige, hver med sine 2 sønner i Bjørvattensoga har vore, om ikke som 2 einegge tvillinger å finne ut av men som einegga søskenbarn! Ein var glad da en fekk det heilt under mikroskopet.

 

Dette skriver Tveiten

 

Bevisa skal tydeligvis befinnes i et skiftebrev etter ei Karen Tengelsdatter Bjørvatten i 1698.

 

I følge Vegårshei slektstavler side 177 var Jens Nilsen Bjørvatten sønn av Nils Jensen Bjørvatten og den yngste Tengelsdatter Bjørvatten.

 

--------------

Jeg får ikke helt sammenheng i Tveitens resonnement her. I Skattematrikkelen 1647 finner vi følgende:

 

Bjørvatten - 4 huder: " Jens ibd. bruger 3 h. 4 kalschd.; Peder ibd. 8 kalschd. Kongl. Mayt. eiger samme gaard".

Lauve - 2 huder: "Anders ibd. bruger samme gaard. Holdtz Kirche eider 1 h.; Moelanndtz Kirche 1 h., ehr lige bøxell raadig".

 

For det første: Det er feil når Tveiten hevder at i 1647 brukte Jens og Peder 2 huder hver i Bjørvatten (hvilken Peder er forresten dette?). Ellers skjønner jeg lite av kommentarene hans angående brukerforholdene i 1650. Her må kildene ettergåes!

 

Vi har også sett at det ikke finnes grunnlag i skiftet etter Kari Tengelsdatter Børvatten i 1698 for å trekke de konklusjonene Tveiten trekker.

Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

La meg ta med noen registreringer fra kontribusjonsskatten 1650, som i det store og hele bekrefter registreringene fra 1647:

 

Lauve er stadig eid med en halvpart hver av Holt kirke og Moland (Vegårshei) kirke - og brukeren av hele gården er fremdeles Anders.

 

Bjørvatten brukes også her av Jens (3 h?) og Peder (1 h?). For øvrig nevnes en Olluff på Bjørvatten i oversikten over "Bøndersønner som haffuer haft Nogen Formue". Han betaler 1 Rdl i skatt.

 

Det er ellers å bemerke når det gjelder de ulike skattemanntallene fra 1640- og 1650-årene at de som oftest kun inneholder gårdsnavnene (ikke brukerne). Enkelte særskatter (f.eks. Rosskatten) er dessuten kun lagt på bondegods. Dermed er ikke Lauve (kirkegods) og Bjørvatten (krongods) med i disse oversiktene.

 

---------------

Ifølge Tveiten kjøpte brødrene Peder og Ola Jenssønner Lauve(?) i 1663 en halvpart hver i Bjørvatten av kongen. De skal altså ha vært Anders Jensen Lauves brødre. Det må vel være denne Peder som var medbruker av Bjørvatten i 1647 og 1650 - sammen med Jens? Og altså den samme Peder Jensen Bjørvatten som det var skifte etter i 1695, og som altså var Kari Tengelsdatters første ektemann?

 

I så fall har Tørdal et godt poeng når han antar at faren må ha vært Jens Nilsen Bjørvatten (og ikke Jens Pedersen Lauve), og at det dermed er far og sønn som er brukere på Bjørvatten ved midten av 1600-tallet?

 

Slik jeg ser saken her og nå, blir det helt sentralt å spore opp følgende to kilder:

1. Skiftet fra 1695 etter Peder Jensen Bjørvatten.

2. Rettssaken fra 1712, der Anders, Peder og Ola Jenssønner er omtalt som brødre.

Edited by Oddbjørn Johannessen
Link to post
Share on other sites
Oddbjørn Johannessen

Et lite nattlig eureka! Jeg fant rettssaken på Bjørvatten i 1712 - i tingbok nr. 5 for Østre Råbyggelaget. Det fordret litt møysommelig leting, siden det ikke er utarbeidet noe register for denne boka. Saken starter 28. oktober 1712. Tolkningen får bli en av aktivitetene i nyttårshelga :) Her er lenken, om noen andre vil prøve seg:

 

http://arkivverket.no/URN:rg_read/30580/17/

Link to post
Share on other sites
Helge Berntsen

Det blir spennende, Oddbjørn ! Jeg tar med kortversjonen slik jeg har forstått den fra tidligere tolkninger:

 

I 1712 ble Aasuld Olsen stevnet for retten av Kittel Andersen Lauve, som hevdet han hadde beste odelsrett til innløsing av 1,5 hud I Bjorvatn fremfor Aasuld, siden han var etterkommer av den eldste av de 2 Bjorvatn-brødrene. Kravet ble avvist fordi det kom frem at Kittels far tidligere hadde fått tilbud om å innløse Bjorvatn, men avslått dette. Kittel overtok senere Lauve, der han ble eneeier, mens Aasuld forble på Bjorvtn. Kittel var Aasulds morbror, bosatt på Bjorvatn, der han hadde kjøpt 0,5 hud av sin morfars bror Peder Jensen.

Link to post
Share on other sites
  • 2 months later...
Tore Lindtveit

Etter å ha skummet gjennom det som her er skrevet om  Lauve og Bjørvatten(Bjorvatten), synes det som om ingen har fått med seg at det en feil i innholdsfotegnelsen til Tørdals bok. Bjørvatten (s 1105) synes der å høre inn under Takserås.

Link to post
Share on other sites
Per Tore Solheim

Om Tveiten har rett, så lå vel bade Takserås og Bjorvatn under Værland på 1400-tallet..

 

Ok, det kan godt hende Halvard Tveiten mente det, det er ingen mangel på meninger i bøkene hans.

 

Det som dessverre er sikkert er at redaksjonskomiteen for Knut Tørdals Bok: Gårdar og plassar på Vegårshei, har gjort en feil ved oppsetting av innholdsfortegnelsen.

Bjorvatn (slekta skriver Bjorvatten) er omtalt som gård i boka, på sidene 1105 - 1145, og burde vært angitt som sådan i innholdsfortegnelsen.   Per Tore Solheim

 

Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...
John Kristoffer Haugan

Jeg har nå fått lånt boka gårder og plasser i Vegårshei igjen, og det er rett som tidligere skrevet at Bjørvatten likevel skulle være omtalt i. Så langt jeg kan se har ikke Tørdal noen andre holdepunkter for sine konklusjoner en det som har kommet fram i denne debatten. Han skriver at det er noe tvil hvem som er far til denne omtalte søskenflokken, det har både vært spekulert i Jens Lauve og Jans Bjørvatten., men alt tyder på at det må være Jens Lauve, han hadde nemlig to sønner nevnt i 1645, som vanskelig kan være noen andre en nettopp guttene Peder og Ole som tok over gården. Søskenflokket var som følger.
1. Anders Jensen Lauve f ca 1615
2. Peder Jensen Bjørvatten f ca 1619, tok over halve bruket. 
3. Ole Jensen Bjørvatten f ca 1623. Tok over den andre halvpart
4. Datter gift med Tore Tengelsen Homme, i følge Tørdal hadde de to kun  to døtre Helje Toresdatter, gift 1. gang med Asle Knutsen Takserås, andre gang med Elling Pedersen Valle i Holt fra Selås, og tredje gang med Erik Olsen Ytre Haugen. Resten av barna hadde Tore med ei kone som het for Maren Jonsdatter.
5. Datter gift med Torjsu Halvorsen fra Vestre Vimmi i Ytre Åmli. De bodde først på Myre senere Gisletveit.
6. Anne Jensdatter gift med Tore Torjesen Tveit fra Holt.

Ellers så nevner ikke Tørdal noen forbindelse mellom Tengel Bjørvatten og disse folka. Tørdal nevner ingen kjente barn av Tengel, han nevner at Torkild Bjørvatten og Torvild Tengelsen som kom til Takserås kan være mulig sønner, men det er ikke helt sikkert. Tørdal skriver at Tengel var den første kjente mannen på Bjørvatten. Kona het for Mette Lauritsdatter og hun nevnes så sent om i 1596. Under Tengel sin brukertid bodde det også to jenter på Bjørvatten. Av disse to jentene som begge var oppvokst på Bjørvatten kom senere til Sperås i Froland . Den ene av disse jentene het for Sirri Tallaksdatter og den andre ble gift med Iver Sparsås. Disse to var trolig søstre. Og jeg tror at jeg kan støtte Tveiten med at Tengel trolig var en Tallaksen, og bror av disse. Iver Sparsås og Sirri Talaksdatter Spårsås nevnes begge under en markegang i 1596, som er kjent fra ei avskrift i 1721. Jeg har ikke rokket å lese igjennom alt som står enda, så jeg skal komme tilbake om jeg finner noe mer.

Men betyr dette at man ikke kan påvise noen slekts forbindelse til Tengel Bjørvatten fra Jens Bjørvaten.


 

Link to post
Share on other sites
  • 6 years later...
John Kristoffer Haugan

Hei!

 

Ser at jeg har kommet tilskade for å skrive en alvorlig skrivefeil i mitt siste innlegg i denne tråden. Riktig formulering skal være som følger. 


Tørdal  at det er noe tvil hvem som er far til denne omtalte søskenflokken, det har både vært spekulert i Jens Lauve og Jans Bjørvatten., men alt tyder på at det må være Jens Bjørvatten , han hadde nemlig to sønner nevnt i 1645, som vanskelig kan være noen andre en nettopp guttene Peder og Ole som tok over gården. Søskenflokken var som følger.
1. Anders Jensen Lauve f ca 1615
2. Peder Jensen Bjørvatten f ca 1619, tok over halve bruket. 
3. Ole Jensen Bjørvatten f ca 1623. Tok over den andre halvpart
4. Datter gift med Tore Tengelsen Homme, i følge Tørdal hadde de to kun  to døtre Helje Toresdatter, gift 1. gang med Asle Knutsen Takserås, andre gang med Elling Pedersen Valle i Holt fra Selås, og tredje gang med Erik Olsen Ytre Haugen. Resten av barna hadde Tore med ei kone som het for Maren Jonsdatter.
5. Datter gift med Torjsu Halvorsen fra Vestre Vimmi i Ytre Åmli. De bodde først på Myre senere Gisletveit.
6. Anne Jensdatter gift med Tore Torjesen Tveit fra Holt.

Konklusjon er vel som følger at man ikke vet sikkert hvem som er far til denne søskenflokken. Tørdal mener at det mest trolig er Jens Nilsen Bjørvatten. Jens var sønn av Nils Bjørvatten som var forrige bruker. Tørdal nevner ikke hva kona til Nils heter, Nils tok over etter Torkel Bjørvatten i 1602. Det er vel sannsynlig at Nils kan ha vært gift med søster av denne Torkel Bjørvatten, men bevis mangler?, det virker som Tørdal var mye mer edruelig i forhold til hva kildene forteller, sammenlignet med Tveiten, og jeg velger å ha mere tiltro til han. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.