Takktikk takk.

[Camilla Svanøe1]

Halla! Savnet dere også!

Har et generelt spm. Treet mitt begynner å bli flott. Mye takket være " jukseslektsforskning", som er tentativt innskrevet med virtuell blyant. Husker det var en debatt om det her, men rakk kkke bidra. Men er uansett FOR wiki- løsninger. Men det jeg egentlig lurer på, er om dere har noen gode "best practices" å dele ? Skal man tømme ut en gren helt før man begynner på den neste, hvor detaljert skal man være på hver node? (Notere alle søsken osv). Har dere noen gode tips å dele?

[Roar Johnsen]

Jeg sverger til et Excel-ark med en rad for hver person , en kolonne til høyre for hver generasjon og hver gren helt ned - lett å dytte inn nye rader for nye personer, og en uovertruffen oversikt uten å skrive ut kilometer med papir.

-

[Odd Annar Tangen]

Har ikke noen spesielle gode tips, annet at du gjerne kan bruke norsk språkdrakt her. Man trenger ikke være så veldig kul her.

 

V.h.

Odd Annar

[Harald L. Bakke]

Eg føl alle generasjonar ut tom. tremenningar i alle ledd, dvs. oldebarn til alle forfedrer så godt eg kan.

Om eg vil seinare kan eg gå vidare og følge ei og ei slekt eller bygge på med ein og ein generasjon lenger.

Eg fant ut at det var dette som høver best for meg, andre kan ha andre mål og meiningar.

[Grete Jøraas]

Jeg begynte med kun å legge inn personene som var mine aner, men lærte underveis at det var nyttig å legge inn mine aners søsken og deres barn. Inngiftet person til disse er mindre viktige; jeg leter ikke etter foreldre eller søsken til dem. Men legger inn foreldre hvis jeg har dem foran meg i f eks en bygdebok. Om du gjør dette fortløpende, eller sparer jobben til en mørk høstkveld med ruskevær ute, tar du som det passer deg.

Ellers vil jeg anbefale deg at du lager deg en A og B database for slekten din. A for alt som DU har funnet data og fakta på i kirkebøker o lign, og B for dine Wiki funn. B kan du bruke som en kladdebok. A beholder du på din PC og ikke ute på nett (jeg bruker Brothers Keeper - og har kopi på en minnebrikke som alltid ligger i vesken min)

 

Grete

[Jarl V. Erichsen]

Plan....? Jeg har nok egentlig ikke det. Når jeg går på slektsjakt i ledige stunder seint på kvelden tar jeg ofte utgangspunkt i en av mine aner. Så samler jeg det jeg måtte finne om ham/henne, barn og foreldre. Og av og til blir denne jakten og disse funnene så spennende at jeg går videre i en eller annen retning, uten egentlig stor relevans for mitt "hovedtre". Men så får jeg da ofte informasjon om folk (og liv) rundt mine aner. og det gir meg større forståelse for deres miljø/sammenheng. For eksempel har jeg mange ganger blitt "fanget" av navn blant mine aners/deres barns faddere - og har funnet ut litt mer om dem.

 

I tillegg har jeg såpass mange aner knyttet til gårder og bygder der jeg føler sterk tilhørighet, at jeg nesten systematisk "samler på" folk fra disse. Men da er man kanskje i overgangen mot gårds/lokalhistorie.

 

Lykke til!

[Kjell Halvorsen]

Kan bare slutte meg til Jarl V. og hans erfaringer/synspunkter mhp ’utvida slektsjakt’. I tillegg har jeg registrert at en av fordelene ved å få oversikt over hele familiesituasjonen på de forskjellige generasjonstrinn ofte har ført til nyttig info fra en annen slektsgren. Oftest har dette skjedd i forbindelse med barnedåp fordi et faddernavn virket litt ukjent, men ved nærmere gransking viste seg å komme fra en annen familiegren. Min erfaring er at å notere faddernavn ved barnedåp av alle barn i en familie også kan redusere tidsvinduet en må lete i for å finne en persons dødsdato – ’vedkommende var i alle fall i live i 1857 som fadder ved dåpen av nn, men umulig å gjenfinne ved FT 1865’.

[Camilla Svanøe1]

He he Odd Annar. Jeg snakker sånn jeg. Ofte vet jeg ikke hvilket språk jeg har brukt. Har bodd halve livet i utlandet og er språkforvirret i hodet. Jobber og studerer på engelsk. Visste ikke at jeg var kul.

Takk for tipsa! Jeg skal sette opp en ekstra database i Excel jeg, med kun "rene" data. Begynner å bli skikkelig da, synes jeg!

[Leif Biberg Kristensen]

He he Odd Annar. Jeg snakker sånn jeg. Ofte vet jeg ikke hvilket språk jeg har brukt. Har bodd halve livet i utlandet og er språkforvirret i hodet. Jobber og studerer på engelsk. Visste ikke at jeg var kul.

 

Jeg reagerte ikke noe spesielt på språket i det første innlegget, og ser ikke så mye utenlandsk her utenom uttrykket «best practices» som har vært brukt i IT-miljøet i Norge i årtier. Derimot likte jeg formuleringen «tentativt innskrevet med virtuell blyant» - den skal jeg ta med meg :)

 

Når det gjelder selve temaet, så er det nok bare du selv som kan sette grenser for hva du vil ta med deg. Selv begynte jeg tidlig å ta med hele prestegjeldet, og i dag sitter jeg med en spesiallaget database som dekker store deler av befolkningen i Grenland på 1700-tallet. For meg er dette det ultimate puslespillet.

[Stian Høiset]

Har et generelt spm. Treet mitt begynner å bli flott. Mye takket være " jukseslektsforskning", som er tentativt innskrevet med virtuell blyant. Husker det var en debatt om det her, men rakk kkke bidra. Men er uansett FOR wiki- løsninger. Men det jeg egentlig lurer på, er om dere har noen gode "best practices" å dele ? Skal man tømme ut en gren helt før man begynner på den neste, hvor detaljert skal man være på hver node? (Notere alle søsken osv). Har dere noen gode tips å dele?

 

Jeg er vel FOR privatløsning, Tømme ut en hel gren? Jeg jobber generasjon for generasjon. Jeg tar med alle søsken, forlovere, faddere og søskens etterkommere ... i den grad jeg klarer å finne ut av. Min datter har like stor (eller større) fascinasjon over sine nålevende slektninger som sine historiske ...

 

Og, som mange ganger reklamert, jobber jeg i LaTeX, og det blir jo fort en særløsning for egets arbeidsbehov, men i høy grad delbart som prosa for slektninger. Jeg tror faktisk jeg også har fått hektet en eks-svoger på LaTeX som slektsverktøy. Min reality check er at datter mest sannsynlig ikke vil være interessert i slekt før om ca. 30 år. Trolig. Hva jeg legger inn i en slektsdatabase i dag vil jo være helt utdatert og foreldet. Men jeg liker å tro at en bok fremdeles består om 30 år. Det håper jeg, ihvertfall.

[Anne Lise Hovdal]

Jeg har for det meste forsket bakover på mine aner, men har også tatt med søsken. Ganske mange av søsken av aner har etterhvert blitt ført inn i slektsprogrammet med noen av etterkommerne. Blir for mange for meg, til at jeg

greier å fullføre alle slektsgrener av etterkommere på søsken av aner helt frem til i dag. Selv når det kommer til 3-menninger er det så mange at det er umulig for meg å finne ut av alle, men en god del vet jeg og jeg har skrevet

av og inn i slektsprogrammet en del fra bygdebøker. Så har jeg jo forsket for andre og kommet inn på søsken av mine aner, og da har det vært naturlig legge opp linjer av etterkommere til felles aner frem til den jeg forsker for

og få slektsprogrammet(Brothers Keeper) til å regne ut slektskapet. Er f.eks. 9-menning,12-menning og 14-menning med en venninne som jeg har forsket for. Hender jo også at søsken av aner dukker opp med barn i f.eks.

kirkebøker når man leter etter noe helt annet i de samme kirkebøkene, og da skrives det jo inn i slektsprogrammet.

[Jørgen M. Steen]

Bruk nå gjerne Excel eller Word, men tror et godt stalltips for de som ser for seg slektsgranskning over tid vil være å bruke et ordentlig slektsprogram. Det er vel mer eller mindre likegyldig hvilket man vil bruke, det fleste har jo gratisversjoner/prøveversjoner uten begrensing på tid (bare begrensinger i funksjon).

 

Hvorfor du bør bruke et slektsprogram? Jo, det viktigste er nok strukturen. Man kan påstå det er lett å få til i Excel, men når du etterhvert finner hundrevis av navn, så vil du merke at oversikten forsvinner litt etter litt. Det er jo ikke bare navn man skal registrere, men mange kilder pr. person, egne notater osv.

 

En annet viktig ting som du bør tenke på: overføre data mellom A og B. Om du f.eks starter å registrere slekt i Brothers Keeper men finner ut at du heller vi bruke MyHeritage Family Tree Builder, så kan du relativt enkelt flytte data. Disse programmene følger mer eller mindre en standard som heter GEDCOM. Du kan dermed (i prinsippet) ha flere programmer og flytte data fra det ene til det andre programmet. Med Excel eller Word har du ikke nubbesjans å få dette til på en grei måte.

 

Ikke hør på de som kritiserer de forskjellige programmene: "det er dyrt", "det koster så mye", "de er kommersielle", osv., prøv selv og gjør deg opp en mening ut fra dine egne behov.

 

Bruk Excel, Word e.l. til notater, men registrer alt i et spesialisert program. Der vil du få oversikt og struktur.

[Roar Johnsen]

Camlla - se FB-melding

[Stian Høiset]

Bruk nå gjerne Excel eller Word, men tror et godt stalltips for de som ser for seg slektsgranskning over tid vil være å bruke et ordentlig slektsprogram. Det er vel mer eller mindre likegyldig hvilket man vil bruke, det fleste har jo gratisversjoner/prøveversjoner uten begrensing på tid (bare begrensinger i funksjon).

 

Hvorfor du bør bruke et slektsprogram? Jo, det viktigste er nok strukturen. Man kan påstå det er lett å få til i Excel, men når du etterhvert finner hundrevis av navn, så vil du merke at oversikten forsvinner litt etter litt. Det er jo ikke bare navn man skal registrere, men mange kilder pr. person, egne notater osv.

 

En annet viktig ting som du bør tenke på: overføre data mellom A og B. Om du f.eks starter å registrere slekt i Brothers Keeper men finner ut at du heller vi bruke MyHeritage Family Tree Builder, så kan du relativt enkelt flytte data. Disse programmene følger mer eller mindre en standard som heter GEDCOM. Du kan dermed (i prinsippet) ha flere programmer og flytte data fra det ene til det andre programmet. Med Excel eller Word har du ikke nubbesjans å få dette til på en grei måte.

 

Ikke hør på de som kritiserer de forskjellige programmene: "det er dyrt", "det koster så mye", "de er kommersielle", osv., prøv selv og gjør deg opp en mening ut fra dine egne behov.

 

Bruk Excel, Word e.l. til notater, men registrer alt i et spesialisert program. Der vil du få oversikt og struktur.

 

Velmente råd, men jeg tror noen av dem er litt feilslått.

 

1) Bruk av Word: Word går fort fullt av minne hvis brukt til grensen. Hvis du skriver om slekta, vil du etter en stund ha veldig mange sider. Bilder. Kapitler. Anekdoter. Avskrift av skifter. Avskrifter av domsavsigelser. Avskrift av eiendomsregister. Tusenvis av navn. Indekseres forekomsten av aner og etterkommere og inngifte på fornavn, etternavn eller fødselsår? Yrke? Står faddere sammen med foreldre? Eller er det et separat fadderregister? Hvor mange hyperlenker til kilder som kirkebøker tåler Word før den gir opp? Gir Word deg anledningen til å øke ambisjonsnivået på registrering etter hvert? Skiller på kjønn? Metadata? Hvem er sønn og hvem er datter? "Tore" i Word, var det ei jente eller gutt? Er det viktig?

 

2) Ja, et slektsprogram er en grei måte å holde orden over slekta på hvis det har en god kildehåndtering. For meg selv og mitt arbeid. Men min datter har null interesse for slekt per dato. Det er kalde facts. Og at hun finner mine nøysommelige innlagte TMG-data om 40 år (da er jeg død) og kan importere dem i en futuristisk versjon av samme software har jeg mine tvil om. Overføring er et poeng, men dessverre er GEDCOM en lite egnet standard for utveksling enn for annet enn det som mormonerne finner interessant, etter min mening. Blodslinjer er vel fokuset til GEDCOM. Bilder, skildringer, anekdoter, derimot ... Min prioritering er å gjøre et arbeid for mine etterkommere.

 

3) Jeg ville tillagt *rapporteringsegenskapene* til et slektsprogram høyest, i tillegg til kildehåndteringsegenskaper. På den måten går det an å produsere en fysisk bok på papir (eller pdf), som flere enn deg selv - etterkommere - kan ha glede av uten nøkken kunnskaper om slektsprogram (de databaseslektsdataene dør for i graven med meg, trolig).

 

Har jeg funnet den ideelle løsningen etter 30 år som glad i registrering av slekt? Nei. Men jeg gjør mitt beste for å finne en levelig løsning med LaTeX.