Skogfinske etternavn/patronymikon

[TangenTorunn]

Hei

 

Må stille et spørsmål (og vet ikke bedre sted enn her).

 

Jeg kom i kontakt med ei som i dypeste alvor mente at det var slik at en kvinne av skogfinneblod alltid måtte ta mannens patronymikon ved ekteskapsinngåelsen.

 

Her et eksempel, med oppdiktede navn: Sett at Olea Olsdatter Olsiä giftet seg med Jens Jensen Jensiä. Etter at paret var gift, skulle og måtte hun hete Olea Jensdatter Jensiä. Alternativt Olea Olsdatter Jensdatter Jensiä.

 

Damen hadde en side på Geni eller MyHeritage og navnene var konsekvent skrevet på den måten. Jeg hadde noen spørsmål til henne. Blant annet hvorfor navnene var sånn.

 

Hun forklarte meg at dette var regelen. Og at det også blir gjort/skrevet slik på blant annet "en stor, norsk webside" (hun skrev ingenting om hvilken side) om skogfinske slekter. At det alltid var blitt gjort på det viset, over generasjoner, og at det var en tradisjon blant skogfinner.

 

Og Olea Olsdatter Olsiä's slektsnavn er og forblir vel Olsiä, selv om hun gifter seg med en Jensiä? Parets eventuelle barn, derimot, får farens slektsnavn.

 

(Hallo?!)

 

 

Selv har jeg aldri sett dette praktisert. Ikke blant skandinaver.

 

Det var like før jeg utbrøt noe à là sludder og vås! Men det kan jo hende at hun har rett. Eller...?

[Astrid K. Natvig]

hei,

jeg har aldri hørt om det, og jeg har da litt soumi-blod i slekta, men.....

Har du sett på sidene til skogfinsk genealogi (www.fennia.nu)?

 

mvh. Astrid

[Astrid Ryen]

Sludder og vås er riktig uttrykk. Det samme finner jeg ved Rørosslekter lagt ut på Geni /My Heritage:

 

Et eksempel: Marit Monsdatter Knop (født Krogen Rugeldal). Foreldre: Mons Pedersen Krogen og Gjertrud Rasmusdatter Krogen (født Vintervold).

 

Det meningsløse her å gi kvinnene mannens etternavn!

[Anne-Lise Hansen]

Et grelt eksempel, Torunn! ALT ser ut til å passere på dette nettstedet.... Når slikt kan bli lagt ut uten noe hinder, forstår jeg ikke hvorfor de har kuratorer som ifølge GENIs egen side skal:

 

"GENI-kuratorer

GENI-kuratorer er frivillige Geni-brukere gitt spesielle privilegier av Geni for å bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten og nøyaktigheten av Geni-verdenstreet." http://www.geni.com/company/privacy

 

Ikke fant jeg noen kontaktinformasjon til disse kuratorne heller, men å klage på noe i GENI er kanskje bare forbeholdt medlemmer?

 

Dette er slektsvirus i global målestokk!

[TangenTorunn]

Natvig: Takk, ja, jeg kjenner godt til Fennia (:

 

Ryen: Det er gode (og skremmende) eksempler du kommer med!

 

Det er fullstendig meningsløst. For kvinnene hadde jo sine egne etternavn, og deres egne etternavn var jo ikke mannens. Og hadde deres respektive fedre samme fornavn, for eksempel Ole, så... fikk jo paret ulike navn likevel, henholdsvis Olsdatter og Olsen.

 

Når ble det vanlig (og lovfestet) at kvinnen kunne (burde, er vel det greieste å si... for de fleste gjorde det... eller var det faktisk pålagt i starten?) ta mannens etternavn? At Olea Olsen het Olea Jensen etter å ha giftet seg... Olea Jensen, født Olsen?

 

Jeg må innrømme at jeg trodde på denne damens forklaring. I ett sekund eller noe. Men jeg ble i hvert fall aldri så lite usikker, selv om jeg har vandret mye, ofte og gjerne blant skogfinske slekter de siste par-tre årene.

 

Herlighet, hvor tar de de fra?! Det er vel noe de har hørt, og som har blitt til såkalte "sannheter".

 

Og/eller er det useriøse og lettbeinte "slektshoppere"... som tror og mener at de har rett?

 

(Ellers skal jeg vokte meg vel for å påstå at det ikke finnes seriøse granskere på nettsteder som Geni og MyHeritage, for de finnes vel, selv om de nok er i fåtall!)

 

Jeg skal jammen prøve å finne ut av hvilken "stor, norsk webside om skogfinske slekter" hun refererte til!For det er synd og skam, synes jeg, dersom hun henger ut en side (til andre enn meg), hvor dette hennes sludder og vås ikke er vanlig praksis overhodet!

 

 

 

#4 Jeg har ikke ord, Anne-Lise! :o

 

Annet enn at vi får bidra med informasjon, når og der vi kan.

 

De som vil lukke ørene og stå på sitt, de gjør det jo uansett.

[John Kristoffer Haugan]

Nå har jo geni blitt mye bedre på og rette opp feil og slike ting i det siste. Så jeg vil ikke kalle det for et slektvirus. Men man bør ikke stole blindt på Geni, da det fremdeles er mye rart. Jeg anbefaler alle bruke geni kun som en sekundærkilde, man bør ha et eget program installert på sin egne maskin, som bare du kan legge inn dine data på, så slipper du og bli koblet på fantasi slektstrær. Noe av problemet her skyldes vel i hovedsak at måten man kan legge inn navn på, og en del uvitenhet.

[TangenTorunn]

Når ble det vanlig (og lovfestet) at kvinnen kunne (burde, er vel det greieste å si... for de fleste gjorde det... eller var det faktisk pålagt i starten?) ta mannens etternavn? At Olea Olsen het Olea Jensen etter å ha giftet seg... Olea Jensen, født Olsen

 

Håper at noen vet når denne/disse loven(e) - vedrørende kvinnens etternavn etter ekteskapsinngåelse - kom (:

[Anne-Lise Hansen]

Fra NOU 2001:1 Lov om personnavn.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-1/5.html?id=376516

 

4.1.1.1.8 Kvinners etter- og slektsnavn

Til et stykke ut på 1800-tallet beholdt norske kvinner sine etter- eller slektsnavn hele livet. På landsbygda skiftet den muntlige bruken i noen grad etter bosted. I slike tilfeller kunne mann og kone ha samme stedsnavn som tilnavn i muntlig bruk.

 

På slutten av 1800-tallet ble det vanligere, særlig i byene, at kvinner tok menns slektsnavn i offisiell sammenheng. Det begynte i høyere sosiale lag. I Bergen og Kristiansand var 98 % av de gifte kvinnene registrert med oppvekstnavnet (pikenavnet) i 1801. I Fredrikstad hadde ingen kvinner tatt over mannens etternavn i 1801, mens vel halvparten av kvinnene som var gift med menn i høyeste sosialgruppe (mest kjøpmenn, embetsmenn og skippere) og knapt 1/6 blant arbeidere, hadde mannens etternavn i 1865. 37

 

I tiden rundt gjennomføringen av 1923-loven hadde det stort sett etablert seg praksis med at kvinnene tok mannens slektsnavn over store deler av landet, men minst på landsbygda.

[Anne-Lise Hansen]

Det står et avsnitt om skogfinner også, med tanke på temaoverskriften:

4.1.1.4.2 Skogfinner

 

Skogfinnene, dvs. finske innvandrere på Østlandet fra 1600-tallet, ble registrert med sine finske fornavn, som gjerne var varianter av kjente kirkelige navn. I tillegg ble de gjerne registrert med sen-navn, dvs. patronym etter farens fornavn. I tillegg kunne de, særlig i de eldste kildene, bli oppført med sine finske slektsnavn. Slektsnavnene var gått ut av offisiell bruk på 1800-tallet, og skogfinnene brukte patronym og norske (ev. finskinspirerte) gårdsnavn etter norsk skikk. De føyde seg inn i vanlig norsk slektsnavnsmønster.

[TangenTorunn]

Mange hjertelige takk, Anne-Lise!

 

Interessant lesning. Denne norges offentlige utredning er nå lagret, og vil garantert komme til nytte på senere tidspunkt, også (:

 

Igjen takk.