Gå til innhold
Arkivverket
Terje E Skrolsvik

Gården Aarhus i Evanger

Recommended Posts

Terje E Skrolsvik

Peder Aarhus f ca 1630 sitter som selveier på en del gårder i Evanger. Noen som vet hvordan han fikk disse gårdene ?

 

I 1725 dør sønnen Brynjulv Pedersen uten arvinger og søsken arver. Han nevnes som odelsbonde på Erdal.

 

Håper noen har litt opplysninger om disse gårdene.

 

Mvh

Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Peder Århus sin kone Torbjørg Knutsd. er nok datter av Knut Torgeirsen Århus, som også eier mye jord i trakten. Hvorvidt han har noe å gjøre med forgjengeren Willum på samme gård er uvisst. (Kanskje svigersønn?)

 

Jeg har også lenge ment at Sjur Torgeirsen Mestad kan være en bror av Knut, siden det er så få Torgeir der. (Ætter selv fra begge, regner jeg med.)

 

Videre forteller NSF's seglbok på s. 443 at Torgeir Knutsen Fadnes i 1610 blir valgt som en av tre kongehyllingsmenn fra Vangen. Det er nok den meget sannsynlige faren til Knut Torgeirsen Århus. En annen av de tre hyllingsmennene er Gulleik Jakobsen Horvei (2. tun), som jeg mener er sannsynlig bestefar til Gulleik Anderssen Brekkhus (også min ane), som er nabo til og i sitt andre ekteskap svigersønn av Knut Århus.

 

Torgeir Knutsen Fadnes er antagelig sønn av jordeier Knut Fadnes n. 1563. Så jordegodset på Århus kommer gjerne fra Fadnes på 1500-tallet.

 

Mine opplysninger er delvis hentet fra Evangerboka bind I.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takk skal du ha for svaret. Dette er min frues familie.

Det skal vel stå noe i odelslistene . Får sjekke litt der. Hvilke slekter holdt til i dette området på 1500 tallet ? Det var jo ikke hvem som helst som eiet gårder på den tiden. Senere fikk folk kjøpe gårder av kongen, men dette var før den tid.

 

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Vi er jo nokså nær Vossevangen her, men om jordeiere på Evanger er beslektet med "edlere" slekter der i strøket vet jeg ikke. Tror i alle fall ikke noe slikt er direkte dokumentert, ellers ville det vel vært oppdaget alt for lenge siden. Har jo lurt litt på hvordan såpass mange gårdparter samler seg på en hånd hos det fjerne, flerlinjede opphavet. I Nordhordland finnes flere slekter med jordeie på den tid, og til dels er disse er også lensmannsslekter. De som har mest ætter gjerne fra gammel, nå ukjent lavadel, men også en del vanlige bønder eier gårder som en pengeplassering. I Osterfjorden med omegn oppstår slike formuer ikke sjelden via byggmestervirksomhet, som vel gjerne kaster litt av seg i en tid med mange bybranner i Bergen. Enkelte mestere bedriver også kirkebygging i diverse vestlandske fjorder nokså langt unna hjemstedet. En familie (mitt opphav) organiserer tømmertransport og -handel via elve-, vann- og fjordssytemet mellom Voss og Bergen. På Evanger regner jeg med at næringsvirksomheten evt. er en helt annen hvis det er slikt som samler formue. (Har observert at en jordeier på Askvik i Osterfjorden eier part i samme gård som Knut Århus, men det kan være tilfeldig, siden en bondeeid gård på den tid nærmest er å betrakte som et aksjeselskap, der største eier tar imot bygselavgiften på vegne av eierne samlet.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takk for svaret.

Nei det er ikke så godt å si hvordan disse folkene fikk gårdene sine. Er ikke så godt bevandret i Vossa slekter så jeg kan ikke si om det er noe slektskap den vegen. Så akkurat at Jo Rune Ugulen ble nevnt i forbindelse med noen tolkninger om arv trur jeg det var. Får kanskje lese litt mer om hans tolkninger hvis jeg finner de. Men jeg skal fortsette å lete i regnskapene for å se hvilke personer som er nevnt der.

 

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Finner du noe i regnskapene av interesse ang. dette må du gjerne nevne det her!

 

Hadde flaks med et sted i Osterfjorden, da Ugulen i sin doktoravhandling om jordegods på Vestlandet omtaler et jordeieforhold på 1500-tallet her i trakten. Han plasserer ikke personene geografisk på gårder, men det har jeg med stor sannsynlighet gjort i ettertid i et tema på DIS Slektsforum med litt hjelp bl.a. av tidlige data i en lokal bygdebok. Meget bra at Ugulen fant på å ta med akkurat dette fra Nordhordland. Det har gjort det mulig å navngi et par lokale kvinner født helt tilbake på 1400-tallet. Slikt er meget sjeldent i bondeslekter. (I dette tilfelle blir en nær ætling av de to kvinnene utrolig nok prost i Sandefjord, så helt vanlige bønder er de muligens ikke.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takk for svaret.

Ja jeg har notert at Peder Vemundsen Fjellskål ble prost i Sandefjord. Han var gift med Raune? Larsdatter Holch.

 

Holck/h navnet har jeg sett inngiftet i Glad og Leganger familier i Sogn og også videre inn i Finde familie.Ja de er og gift inn i Schelderup familien. Så jeg trur ikke de som bor inne i Aarhus er noen hvem som helst.

 

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Fant denne i Lensregnskapene for 1647:

 

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbt/L0108/0006/0001, Kontribusjon jonsok og Martini: 1 Nordhordland og Voss, Bergenhus, Nordhordland, Voss, 1647-, oppb: RA

Merknader: (Trykt i Skattematrikkelen 1647 bd XI) Vedlegg A

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/15162/66/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080904671145.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Slik skrifttyding er ikke akkurat det festligste jeg vet, og denne ser litt tunglest ut. Drar imidlertid kjensel på en del gårdsnavn.

 

Vil nevne et fenomen jeg for noen år siden har lagt merke til i Teigdalen oppover mot Århus: Gårdene der er vel ganske små i forhold til dem Vossebøndene bruker. Men det synes som om en del Evangerbønder i eldre tid periodevis bruker to gårder samtidig. Muligens kan de på slikt vis livnære seg mer på linje med kollegene på selve Voss.

 

Når det gjelder Peder Vemundsen:

 

Gransker du evt. noen linjer i den retningen også? I så fall vet jeg litt om hans familie i Hosanger, og er interessert i å diskutere det med interesserte. Jeg har i flere tiår ment at hr. Peder i Sandefjord litt sannsynlig er far til den Bereta som er g.m. den velstående lensmannssønnen Eiliv Sjursen Midtgård på Fjellskål (mitt opphav via hele 17 eller 25 linjer). Hjelmtveit nevner i sin fyldige Alenfit-bok at lensmannsslekten på Midtgård er beslektet med lensmannsslekten på Askvik (begge bruker navnet Sjur). Sistnevnte familie har flere personer med en påfallende navnelikhet med hr. Peders opphav på Fjellskål (Vemund og Bodil), og Askvik eier i minst en gård i Vossetrakten sammen med Knut Århus og / eller svigersønnen Peder!

 

Holck i Tønsberg er nok en annen slekt en den med samme navn i Sogn og Trøndelag, men Schjelderups Holck (også bl.a. i Trøndelag og der opphav til Ole Bull på Osterøy) er den fra Tønsberg. Skulle min teori være riktig om at Jon Eilevsen Fjellskål på Fjellskålnes er datterdattersønn av borgermester Lars Holck i Tønsberg, ville han være tremenning av biskop Jens Pedersen Schjelderup d.y. i Bergen, som på midten av 1600-tallet er landherre på Fjellskål / Fjellskålnes etter at den kongelige forleningen av Fjellskål til da avdøde hr. Peder Vemundsen Fjellskål i Sandefjord er gått tilbake til bispen. En slik kan kun arves av en sønn, så det har da tydeligvis hr. Peder Vemundsen ingen av. (Jeg antar at min påståtte Berit "Pedersd. Vemundsen" er født i 1601 eller 1602. Det er ganske mye som indikerer dette, selv om hun ikke er nevnt i familien Holcks samtidige opptegnelser. Kanskje genteknologien nå snart er kommet langt nok til at dette enten lar seg bevise eller avsanne?)

 

Senere kommer Knut Århus og svigersønn Gulleik Brekkhus sin etterslekt inn på bl.a. Fjellskålnes (via Løtveit i Hosanger og Geitrheim), men dette inngiftet skjer i en annen slekt enn Eiliv Fjellskåls. Senere blir imidlertid disse giftet sammen, men det er såpass langt etter Knut Århus og Eiliv Fjellskåls tid at det ikke antyder slektskap mellom disse to.

 

Jordeien på Århus tyder jo på at folket der er av samme samfunnsklasse som de nevnte lensmannsslektene i Osterfjorden, der det også finnes flere slike på den tid (som Mundal / Birkeland og Hanstveit). I Nordhordland, som mange steder ellers, har slike slekter ikke sjelden et inngiftesystem seg imellom, men jeg regner ikke med at denne "klasen" i Osterfjorden har noen nær slik kontakt med Evangermiljø lenger inne. Men det kan kanskje være lurt å sjekke om folk rundt Osterfjorden eier noe særlig antall gårdparter rundt Evanger og Voss. Tror jeg har observert et og annet av det, men muligens litt spredt.

 

Lurer også litt på navnet Willum på Århus, som imidlertid ikke oppkalles i Knut Torgeirsens etterslekt. Dette finnes spredt også i Nordhordland, der lite typisk norske navn som Fabian, Gebus (hollandsk), Tideke (kanskje hollandsk), (Alek)Sander, Tomas, Steffen, muligens Jørgen osv. opptrer en god del. Alle disse skyldes kanskje ikke innvandrere, men enkelte av dem gjør muligens det. (Har vel sett en adelig Wilhjalm nevnt på Voss i en tidligere periode.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takk for svaret . Jeg skal studere det senere.

Jeg fant denne under Odelsbøndene i Hordaland 1662:

Her står det at Knud Aarhuus eier odelsgods i "atskillige gaarder paa Waas" .

Litt rart hvis han er en "vanlig " bonde. :)

Mvh Terje

 

Kildeinformasjon: EA-6043/R/Rc/L0005/0005/0001, Odelsskatt: N Nordhordland og Voss, , , 1662-, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/25013/19/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090624330299.jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for data. De er ryddige nok, men skriften er likevel ikke helt lett å tyde.

 

Jeg har i alle fall sett Knut Århus og til dels svigersønn Peder nevnt som eiere en rekke steder, ikke minst rundt Bulken. Muligens er dette å finne i transkriberte lister, men Evangerboka har også slike opplysninger for hver gård. Der (bind I s. 454) er Knut oppgitt som eier eller deleier av hhv. Styve, Ro, Oppheim, Gjerde, Flage, Edal, Horvei og Århus. Av disse er vel Gjerde nær Vossevangen, mens Oppheim ut ifra sammenhengen helst er den nær Bulken - ikke den ved Oppheimsvannet. De øvrige tilhører Evangerdelen av nåværende Voss kommune.

 

I skiftet etter Torbjørg Knutsd. Århus (d. 1713) er jordeie av 1,5 pd. smør verdsatt til 18 rdl., mens en salmebok takseres til 2 rdl.! Vel en noe annen vurdering enn nåtiden ville gitt...

 

En må jo lure litt på hvem Peder Århus egentlig er, siden det neppe er godtatt på den tid at hvem som helst kan gifte seg til et i lokal målestokk større jordegods. Vet ikke om Torbjørg Knutsd. Århus har noen søsken, men hadde hun hatt en bror, så hadde vel helst han overtatt Århus. I slekter med jordeie er inngifte vanlig, så Peder kan godt tenkes å ha felles aner med sin kone. I Osterfjorden skjer slike giftermål ikke sjelden mellom nærmere slektninger enn firmenninger, gjerne også søskenbarn. (I flerdobbel slekt kan de av og til også være.) Men da må de vel ha dispensasjon. (Mitt eget dobbelte opphav her er Sjur Gulleiksen Brekkhus, oldebarn av Knut Torgeirsen Århus, og jeg regner mest med at hans kone er Ingeborg Olsd. Styve. Hun er nok oldebarn av Sjur Torgeirsen Mestad, som jeg har nevnt kan være Knut Århus sin bror. Litt sannsynlig er disse da firnenninger, og trenger vel ikke dispensasjon.)

 

Det er vel såpass mange som har litt greie på slekter i Vossetrakten at noen flere kanskje også kunne ha noe å bidra mer her? Riktignok gjelder dette Vassvøra (kfr. "Vøra er vid, men Voss er vidare" - altså ikke mistolkingen "Verda"!), men likevel...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takk for svar.

Jeg så på 1664/66 tellingen for Voss. Der finner jeg fler Torgiersønner. Kan de være søsken ?

På Molve? Anfind og Knudt nevnes.

Helleve? nevnes Nils

Hylde nevnes Siur

Backetun nevner Niels og Peder

Aarhuus nevnes Arne med sønn? Niels Arnesøn

 

Litt pussig det siste med Arne, da Odelsmanntalletr to år før (1662) nevner Knud Aarhus på Aarhus og i 1645 i Roostjeneste nevnes og Knud Aarhus med 5 løb 1pd smør.

 

Leter videre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Evangerboka forteller at Knut Torgeirsen Århus (g.m. Brita) er bruker der i perioden fra 1629 til 1657 (og gjerne litt før og etter, i følge deg i alle fall til 1662) og Torgeir før han i 1611-14. I 1610 er Torgeir (Knutsen) bruker på Fadnes, men ikke i 1611-13. Dermed kan det være denne Torgeir som disse årene bor på Århus. Fadnes ligger ved utløpet av Teigdalen, så veien derfra til Mestad og Århus er relativt kort.

 

På Mestad er Sjur Torgeirsen (g.m. Ragnhild) bruker i perioden fra 1629 til 1664, sistnevnte år sammen med Ole Larssen, som nok er en svigersønn, siden han har en eldste sønn kalt Torgeir. Sjur T. Mestad er altså av samme generasjon som Knut T. Århus, og Torgeir Fadnes passer i tid godt til å være deres far. Torgeir Knutsen Fadnes er nok sønn av jordeier Knut Fadnes, nevnt i 1563 og dermed voksen da. Nettopp jordeien her styrker min antagelse om at Knut Århus er sønnesønn av Knut Fadnes. Videre er Torgeir Fadnes valgt som kongehyllingsmann i 1610, og det er vel neppe de fattigste bøndene som blir det.

 

Alt i alt tror jeg altså mest på det jeg sier ovenfor, også ut ifra geografien, men et slektskap litt tilbake med en eller flere Torgeir / Torgeirsen på selve Voss er jo ikke utenkelig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takk for svaret. Jeg må på biblioteket å låne Evangerboka for å se om det står hvor de har hentet opplysningene.

 

Men en annen ting jeg stusset på.

 

Anne Tormodsdatter dør 1722 . Hun var ifølge skiftet gift med Brynjulf Pedersen Århus. De hadde ingen barn slik at hennes søsken nevnes som arvinger. Der står og at hennes helsøster Kari Tormodsdatter var gift med Helje Aarhus. Jeg har notert at hun var gift 1700 med Lars Pedersen Aarhus. Noen som har rett svar ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Evangerboka I s. 454 forteller at Kari Tormodsd. Bjørgås først fra 1700 er gift med Lars Pedersen Århus og så (etter hans død i 1708) fra 1710 med Helge Gulleiksen Aldal.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takker for svaret.

 

Ser i 1647 at det er en Isach Aarhus med barn i Kvam. Er det funnet noen forbindelse mellom disse Aarhus familiene ?

Har sjekket litt i Aarhus familien fra Danmark, men det som er notert om dem i Norge går ikke så langt tilbake som til 1600.

 

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Gårder med navnet Århus er det diverse av. Den i Kvam kan du nok droppe her, likeså innvandrede slekter Aarhus eller Århus fra Danmark.

 

Imidlertid betyr gårdsnavnet Århus og det velkjente danske bynavnet omtrent det samme, dvs. "bebyggelse langs eller ved et vannløp". Noenlunde samme betydning har også mitt eget slektsnavn, som her til lands finnes som helnorsk gårdsnavn på Eidsvoll. Bynavnet Aalborg har opprinnelse i "alebu", som betyr "bebyggelse langs eller ved et vannløp" det også! Forleddet "ale" har vi jo her i landet bl.a. i bynavnet Ålesund. (Selvsagt ved Borgund-fjorden! Og mens Aalborg by har Nørresundby som pendant, så ligger Ålesund ved Nørvasundet, vel litt samme betydning som Norheimsund. Orddelen nor/nør betyr nok da smal eller trang.)

 

Tar med at Århus sin nabogård Brekkhus nok betyr "bebyggelse i eller ved brattlende", akkurat som Brattbost i Kvikne (som jeg antagelig også ætter fra).

 

Får håpe dette ikke blir for mye avledning av temaet. Synes jo det er litt interessant. Generelt er svært mange steds- og gårdsnavn dannet i eldre tid ut ifra typiske terrengforhold på stedet - ved sjøen helst sett mer fra denne enn fra land.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Hei og takk for svar. Nei da er det ikke så mange steder å lete etter hvem denne Knud Aarhus er. Trur jeg har vært gjennom det meste av de tingene som er digitalisert og som da ligger ute på digitalarkivet.

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Kan Aarhus ha noe med Folkedal i Voss å gjøre?

 

En Oddmund Sjurson Hamre, (Hamreætti) eide en gård med navn Aarhus, som han ga videre til sin sønn Jon f.1616

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for innspillet.

 

Har sjekket i Evangerboka og ser at nabogården Brekkhus til dels er eid av folk på Voss på tidlig 1600-tall, men mindre av det på Århus. En Ole Bø har deler av begge, og en Åse Brekke eier i Århus.

Ingen av de navnene du oppgir er nevnt der i 1621, så mer sannsynlig er det vel da at "din" Århus er den ved Norheimsund eller den ved Lofthus, begge i Hardanger.

 

Til Terje:

 

Hvem Knut Torgeirsen Århus er er vel ikke uløselig her - det er som før nevnt meget sannsynlig at han er sønn av Torgeir Knutsen Fadnes og bror av Sjur Torgeirsen Mestad. For de som ætter fra

svigersønn Peder er nok han en større gåte.

 

Det en kanskje heller bør gjøre er å prøve å finne ut mer om den eldste Knut Fadnes, nevnt som jordeier i 1563. Kan kan muligens tilhøre jordeiende slekter i trakten, som en jo vet litt om? Det bør

også om mulig sjekkes litt hvilke gårder Knut Fadnes eier - dvs. om det er noen av de samme som Knut Århus senere har.

 

Ang. kongehyllingsmenn, så blir disse tre valgt fra Voss i 1610 - Torgeir Knutsen Fadnes, Gulleik Jakobsen Horvei og Størker (Styrk) Torfinnsen Møn. Altså to av tre fra Evanger.

 

I 1591 derimot er alle de tre fra selve Voss, hvis jeg oppfatter dette riktig - dvs. lensmann Mikkel Tvilde, Torstein Dugstad og Lars Bakketun. (NSF seglbok s. 246 note 218.)

 

At to fra Evanger får et såpass ærefullt verv i denne trakten betyr vel at de har litt anseelse lokalt, selv som vassvøringer. Jeg regner som sagt med at de to utsendte fra Evanger har felles etterslekt

noen generasjoner senere - dvs. Brekkhus med etterslekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takker for svar.

 

Dette er som sagt min kones familie.

Den går fra Peder Århus g m Torbjørg Knutsdatter.

 

Deres datter Borghild Pedersdatter g m Styrk Kolbeinsen Århus f ca 1670. (vet ikke hvem han ætter fra).

 

Deres sønn Brynhild Styrksen f 1708 Edal g m Gietloug Andersdatter Langeland f 1720.

 

Sønnen Anders Brynildsen f 1753 Edal g m Ingeborg Torbjørnsdatter f 1753 Yksendal,Modal.

 

Deres datter Marta Andersdatter Fosse f 1796 g m Ole Olsen Tellevik f 1804.

 

Sønnen Ole blir g i Salhus.

 

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Ang. Styrk Kolbeinsen så er det litt interessant at sønnesønn Anders Brynildsens svigerfar på Øksendal først er g.m. Ingeborg Kolbeinsd. Store Hirt (1713-1747), nok fra Voss. (Modalsboka I s. 587.)

Det sier muligens noe om opphavet til Styrk Kolbeinsen på Århus og Edal. Inngifte er ikke uvanlig på den tid.

 

Jeg ætter selv 2X fra Raila (Ragnhild) Sjursd. (1724-1777) på Geitrheim i Lonevågen i Osterfjorden. Hun er datter av Sjur Gulleiksen Brekkhus og farmoren Guri er søster av Borghild P. Århus.

 

Kan også nevne at Anne Knutsd. Luren i Teigdalen (fra Brekkhus), lokalt regnet som modellen til Anne Knutsdotter i den kjente visen om "Uren, Luren, Himmelturen", er kusine av Raila Sjursd.

og tremenning av Anders Brynildsen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje E Skrolsvik

Takker for svaret. Får vel sette meg litt inn i Evangerboka og Modalsboka.

 

Mvh Terje

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.