Gå til innhold
Arkivverket

Eiere på gårdsbruk og info på de


espenaa
 Del

Recommended Posts

Hei.Vi har overtatt et gammelt gårdshus i konens familie.Vil gjerne spore noe historikk på gården. Denne er i dag 283/10 som vi har skilt ut 283/142. Huset skal være bygget i 1867 på en annen tomt og flyttet hit i 1894. På telling fra 1910 har jeg tolket meg frem til at det er gårdsnr 83 og bruksnr 10.Kan dere bekrefte at dette stemmer og evt gi mer utfyllende info?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom vi antar at det er Bergen det er snakk om, er det riktig at 283/10 er identisk med 83/10 Store Tunes i Haus. Bruk 10 ble skilt ut fra bruk 9 ved delingsforretning i 1867. Delingsforretningen er å finne i Nordhordland pantebok 30, folio 71:

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70827720458.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-72

 

Panteregisteret gir opplysninger om eierne:

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: II.A.a.20, Sted: Nordhordland sorenskriveri, Haus tinglag, Oppbevaringssted: SAB

Merknader: Haus II Gnr. 47-88

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20071130650565.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=12896&uid=ny&idx_side=-203

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fantastisk service dette var:)

Er det noe som sier når huset er bygget?

Jeg ser ingen info på dette.

Kan ikke helt forstå at tomten er skilt ut 1867 og huset bygget opp her i 1894.

27 år uten hus virker som lang tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gnr. 83/10 var et fungerende gardsbruk, og det var ganske sikkert mange hus på dette bruket lenge før 1894. Her er folketellingen 1875:

 

http://digitalarkive...1&merk=521#ovre

 

Det bodde to familier, 4 kyr og 11 sauer på bruket 31. desember 1875.

 

Jeg finner dessverre ikke branntakst over dette bruket. Det kunne ha gitt en nøyaktig oversikt over husene på bruket på et gitt tidspunkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mulig at dette har vært en type kårbolig allerede før 1867 da det ble skilt ut?

Eller et det mest sannsynlige her at marken har blitt skilt ut 1867 for at så bygge hus og låve opp etter dette?

Jeg klarer dessverre ikke tyde delingsforretningen om det står noe om hus der.

 

Det er ingenting i dag som heter 283/9, er det allikevel noen måte å finne ut hvilken gård (2)83/10 ble skilt ut fra?

Finnes det gamle kart fra denne periode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om eg søkjer på Infoland står det at eigedommen 283/9 ikkje har registrert adresse. Det trur eg ikkje er det same som at han ikkje finst.

 

Nemner elles matrikkelutkastet frå 1950 som ligg på nettet. Denne listar opp dei eigedommane som fanst den gongen. Her vel du f. eks. Hordaland -> Haus -> 83

 

Det vart iallefall laga utskiftingskart, og desse skal jordskifteretten ha kopiar av. Ser av panteregisteret at det skal ha vore utskifting i 1887 og i 1907.

 

Mogeleg at desse karta er nemnde her:

 

http://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/VisSaker.wc?ID=1201%20283

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært overutskiftning i 1887 og 1907.Dette er vel der de ikke har kommet til enighet om grensene og Utskiftningsvesenet satte grensene. Av det jeg kan tolke er det mye frem og tilbake med en Sjur Monsen før gården til slutt er solgt til Ole Gjermundsen nov 1915. Han selger gården igjen i juni 1916 til min kones oldefar Mons Johannesen Herfindal. Vi er veldig interessert i å vite hvor gammelt selve huset er men uten branntakster ser vel dette ut til å forbli en gåte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gamle dagar var det typisk med klyngetun og teigblanding. Opprinneleg kunne eit større hovudbruk verte delt på fleire søner eller døtre, deretter kunne den eine garden verte delt på nytt osv.. Då fekk nokon ein teig her og ein teig der, men husa vart gjerne bygde rundt det same gamle tunet. Så gjekk det fleire generasjonar, og ein ynskte så på slutten av 1800-talet å få ei meir tenleg inndeling slik at bruka vart samla i ein eller få teigar, og med eit gardstun på kvart bruk. Dette vart så ordna med ei (under)utskifting. Dersom nokon anka denne vart det ny utskiftning, såkalla overutskiftning.

 

I samband med ei innmarksutskiftning vart det laga detaljerte kart som viser alle dei gamle teigane, alle husa og kven som eigde dei. Karta viser også den nye inndelinga etter utskiftninga. Dermed får ein eit inntrykk av korleis det såg ut på garden på den tid utskiftninga var. Eit eksempel ser du her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.