Gå til innhold
Arkivverket
Guro

Åseral i Vest-Agder medio 1700 tallet og fremover.

Recommended Posts

Guro

Jeg er "ny" i Åseral, og har lest meg til at det på ovennevnte tid tilhørte Bjelland - mitt problem er at jeg ikke finner kirkelige handlinger for noen av de familiene jeg leter etter i de skannede kib for Bjelland. Familiene og gårdene finnes i FT 1801 i Åseral og i kib for Åseral når disse begynner. I utgangspunktet trodde jeg det dreide seg om innflyttere til Åseral, men nå har jeg lett etter flere familier på 3 gårdsbruk uten å finne noe - det gjelder Listøl, Røidan og Torgaard. Kan noen gi meg råd om det er andre steder enn Bjelland jeg bør lete?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lene Hagen

Liestøl står i allefall boken i : Åseral gard og ætt bind 2.

 

Der står også en gård Røyland, vet ikke om det kan være det du skriver som Røidan. Noe Torgaard står ikke der men det står en gård som heter Torland.

 

Kommer du med noen navn så kan jeg se om de er nevnt under de gårdene jeg skrev, og kansje da ihvertfall på Røyland?

 

 

 

Jeg er "ny" i Åseral, og har lest meg til at det på ovennevnte tid tilhørte Bjelland - mitt problem er at jeg ikke finner kirkelige handlinger for noen av de familiene jeg leter etter i de skannede kib for Bjelland. Familiene og gårdene finnes i FT 1801 i Åseral og i kib for Åseral når disse begynner. I utgangspunktet trodde jeg det dreide seg om innflyttere til Åseral, men nå har jeg lett etter flere familier på 3 gårdsbruk uten å finne noe - det gjelder Listøl, Røidan og Torgaard. Kan noen gi meg råd om det er andre steder enn Bjelland jeg bør lete?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sigbjørn Sandsmark

Torgard-kan det være Forgard ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

http://kart.gulesider.no/m/nvYJH Røydan er det same som Røyland. Røydan trur eg er den vanlige uttalen av navnet.

 

Eg finner heller ikkje noe fra kirkebøker i Åseral før 1792.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guro

Takk for svar til alle. Huff, jeg roter fælt med å komme inn på det "nye" forumet også. Var mye på det gamle, men første gang her.

 

Når det gjelder Listøl så finner jeg følgende i FT 1801 for Åseral. Børu Olsen (døpt 10 aug 1794) som er 7 år gammel og bror av gårdbruker Lars, samt foreldre Ole Sørensen 60 og Torber Børusdatter 49 år - fledføringsfolk. Børu Olsen gifter seg 24 okt 1830 med:

 

Kari Gunusdatter Røidan døpt 15 sep 1813 i Åseral (Skrives Røddan i FT 1801 for Åseral) Her finnes hennes far Gunu Svendsen 17 år gammel, han gifter seg 22 mar 1811 med Karis mor:

 

Marte Osmundsdatter Torgaard 10 år i 1801. Jeg trodde også først det var Forgaard, men det finnes ingen gård ved det navnet i FT 1801 for Åseral, hennes foreldre er Osmund Knutsen 46 og Karen Olsdatter 40 år.

 

Det er frustrerende ikke å finne kirkelige handlinger før 1792 - har du lett etter dem tidligere, Harald Søren? Er du kjent i området - er det sannsynlig at kirkelige handlinger har forgått i andre sogn?

 

Ja takk til Anne Lene - kan du finne noe i bygdeboken om dem jeg har nevnt over, så setter jeg stor pris på det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald Søren Storaker

Forgard ligger sentralt til i Kyrkjebygda i Åseral http://kart.gulesider.no/m/nvaBD (Forsgard i kartet her er ei feilskriving)

 

Marte var fra Forgard: http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000001122572

Du kan søke både i transkriberte kirkebøker og i Databaseveljaren: http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&fylkenr=10&katnr=&emnenr=&aar=&dagens=&knr=1026

Torgard i FT-1801 må vere ein feiltolka bokstav. Det er ingen gard i Åseral med det navnet.

 

Eg trur ikkje Åseral sokn er med i kirkebøkene for Bjelland prestegjeld før 1792. Eg veit ikkje korfor.

Åseral hørte vel på den tida med til Nedenes Amt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lene Hagen

Hei igjen.

 

Boken er: Tarjei Liestøl og Torleif Eriksen ÅSERAL Gard og ætt, bind 2. Utgitt av Åseral Bygdeboksnemnd 1987.

 

På side 99 LIESTØL finner jeg:

 

gen.6

Olav Sørensen, Liestøl 1740-1823 gift med Torborg Bjørulfsdtr Uleberg 1752-1830.

Barn:

Søren f 1774 e. ft. 1801 sjå gen nr 7A

Anna f 1778 til L., lnr 31. Sjå gen nr 7B

Ingebjørg f 1780 død i 20 års alderen.

Åsa f ca 1785 g.m. Ola Olss. Tveitå

Tora f 1791, flyttet til Hornnes ca 1823

Bjørulf f 1794 til Bruk nr 3

 

Kona til Olav var frå Hornnes og døtter til Bjørnulf Toress. Uleberg. Olav fekk mykje gjeld å slita med då han løyste inn Liestølgarden. Han må ikkje ha sett utveg til å greia denne gjelda, for i 1791 fekk Gunnulf Gunnulfss. Røyland skøytebrev på 6 ksk i Liestøl. Men Gunnulf hadde bruket bare i 3 år. Eldste sonen Søren hadde odelsretten, og han kjøpte bruket tilbake i 1794 for 296 rd. Olav satt nå med 3 ksk. av garden. Men alt i 1799 gav han og kona Torborg seg i follog til sonen Søren. Dei heldt likevel att retten til å bruka gardparten sin, 3 ksk, så lenge dei sjølve ønskte det.

 

Garden ble delt i 1798.

 

Gen.7A. Søren Olsson Liestøl f 1774 e. ft. 1801 død 1836. Gift 1807 med Ragnhild Jørundsdtr. Røynli f. ca. 1780 død 1846.

 

Det var ikkje barn i dette ekteskapet. Foreldra til Ragnhild var Jørund Halvorss. Røynli og kona Targjerd Toresdtr, f. Åknes (sjå Røynli). Søren brukte heile Liestøl saman med foreldra nokre år. Men i 1798 selde han halve garden for 662 rd til Lars Olss. Tveitå. Dei delte garden likt seg imellom, både jord og hus.

 

Søren sat nå med halve Liestøl fram til 1823. Då selde han halvparten av bruket sitt til broren Bjørulf for 430 spd. Same året gav han og kona Ragnhild seg i follog til Bjørulf, og overdrog då til han resten av bruket som follogsgods.

 

Så går jeg til bruk 3 Liestøl på side 108 i boken:

 

Gen.7C. Bjørulf Olss. Liestøl 1794-1840, gift 1830 med Kari Gunnulfsdtr. Røyland 1813-1893.

 

Barn:

Torborg f 1831 flytte til Bygland pgj 1852.

Ragnhild f 1833 flytte til Fjære sokn 1853.

Olav f 1836

Gunnulf f 1838

Bjørulf f 1841, reiste til sjøs 1867.

 

Bjørulf var yngste son til Olav Sørenss. Liestøl. Se gen nr 6 der. Som nemnt kjøpte han halve bruket av Søren for 430 spd i 1823, og tok broren og kona hans Ragnhild, i follog for andre halvparten. han fekk då gjeld å slita med attåt folloget. Kona Kari var dotter til Gunnulf Svenss. Røyland og Marta Osmunsdtr f. Forgard. (sjå Steins-bruket, gen nr 5 på Røyland). Kari var bare 17 år da ho gifte seg og 27 då ho ble enke.

 

Då skiftet etter Bjørulf blei oppgjort, var det så stor gjeld på bruket at enka laut selja. Tore Jørundss. Røynli kjøpte då bruket for 600 spd. Han var bror til follogsenka Ragnhild, og det ser ut til at enka Kari med dei 5 småbarna budde på garden nokre år. Men i 1849 gifte Kari seg med Olav Nilss. Rosseland og vi finn dei nå att i plassen "Kronæ" på Røyland.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne Lene Hagen

Så går jeg til side 90-91 i samme bok: Steins-bruket, lnr 34 bnr 3 og 4:

 

Gunnulf Svensson, Røyland 1782-1856. Gift med Marit Osmundsdtr. Forgard 1788-1867.

Barn:

Åslaug f 1812 g.m. Torgeir Madss. Til Rydningsplassen.

Kari f 1813, g med Bjørulf Oss. Liestøl. Til L... bnr 3

Svenn f 1816, sjå gen 6A

Anna f 1819 g.m. Olav Torgeirss. Berg. Til Rydningspl.

Osmund f 1821, sjå gen nr 6B

Torkjell f 1830. Til Vestjordet, senare bnr 4 på R.

Gunnhild f 1833 g.m Osmund Olss. Rosseland. Til Ross

 

Marit (Marta) var dotter til Osmund Knutss. Forgard og kona Kari Olsdtr. (sjå bind 1 s 113). På morssida høyrde ho derfor til ei gren av Aga-Byre ætta, og på farssida ætta ho ned frå presten Søren Schive i Bjelland og frå Knut Nilss. Mørk i Austegaard.

 

Gunnulf tok over farsgarden i 1815. Men alt i 1812 hadde han kjøpt noko slåttemark som han nå la til bruket sitt. Av Åsulf Øvre Dåsvatn hadde han kjøpt 4 slåtter ved Øygardsbekken og dessutan noko slåttemark i Jøtnefotdalen. Skylda på desse slåttene blei sett til 1/32 ksk.., og prisen var 582 rbd. Av Olav Perss. Håvestøl hadde han kjøpt desse slåttene: Bjørnhommen, kleveslåttene og ei slåtte ved Fjerdingtjønnæ. Han gav 570 rbd for desse slåttene, og skylda blei sett til 1/100 ksk.

Olav Svensson , bror til Gunnulf bygsla noko av bruket og fekk husmannsbrev av Gunnulf i 1831. Sjå plassen Vestjordet.

Gunnulf sleit med mykje gjeld på bruket sitt, og i 1838 selde han det til sonen Svenn for 500 spd. Skøyta er datert 3 des 1838.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guro

Jeg kan bare takke så mye. Her lærte jeg noe om databaser jeg ikke visste om - og Anne Lene, tusen takk for all informasjon fra boken! Hilsen fra Guro

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guro

Tusen takk, Bjørn Arild - flott med all hjelp! Hilsen Guro

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.