Skolefrokost i mellomkrigstiden.

[Torleif Odland]

Jeg leste en artikkel forleden, og jeg må når sant skal skrives, klø meg i hodet å spørre, er dette sant?

Der står at Oslo i 1929, og flere andre steder på den tiden gav barna skolefrokost, melk, tran og en brødskive.

Dette er det snart 85 år siden i såfall, og i dag finnes det ikke penger til slik luxus i komune Norge.

Er det noen som kan bekrefte dette tro?

 

Torleif

[Torleif Odland]

Fant faktaopplysningene, så dette er helt korrekt. Er det rart en undres?

[Karin Moen Oslo]

Jeg kan ikke bekrefte dette, men Oslofrokosten er beskrevet i Wikipedia som du sier startet i 1929,

men jeg kan bekrefte at jeg på sluttten av 1950 og 1960 tallet fikk Oslofrokost på skolen.

 

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Oslofrokosten

[Torleif Odland]

Ja Karin, jeg trodde ikke det jeg leste, for den kan førest helt tilbake til 1880 årene, fattig Norge hadde råd dengang, men ikke i dag, boller og brus, eller ingen mat, uopplagde elever skriver skolene, jaja, et lite tankekors i 2013.

[Torbjørn Igelkjøn]

No kan vel ikkje folk skulde på nokon andre enn seg sjølv, sidan det er veljarane som peikar ut retninga på politikken. Elles er det då også slik at behovet var større før, sidan mange var fattige. I våre dagar har vel dei fleste råd til både frukost og nistepakke.

[Gunnar Sigdestad]

Du må hugse på at dette var før våre folkevalde fann ut at dei skulle sende skattepengane våre ut or landet, i den tid vart det investert her til lands... :)

[Torleif Odland]

Politisk forumet er/ og var ikke tanken min. Men et tankekors kan en jo gjere seg Gunnar, og når det påstås at en har råd til nistepakke, ja sikkert det. Men sannheten er boller og brus, eller sjokodrikk. Men det var jo en valgkampsak i 2005, som aldri ble innfridd, nei den ble for dyr. Derfor lurer jeg på hva skolene og komunene, ja for den slag skyld staten hadde å rutte med i mellom krigstiden.

[Rigmor Waler]

Jeg fikk også frokost (Oslofrokosten) på skolen, som ble servert på bespisningen "Bessa" på skolen.

Frokosten besto av brødskiver/knekkebrød med leverpostei, nypesyltetøy, salami, gulost og geitost og melk. Det ble også gitt enten et eple, banan og appelsin.

Fordelen tror jeg var den at alle barna hadde fått i seg mat når skoledagen begynte og således kanskje var mer skjerpet for læring. Ingen lærer som kjent særlig mye på tom mage :)

 

Mvh og *Smil* fra Rigmor

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg spurde mor mi om korleis dette var her i Flekke under krigen, og ho seier at dei fekk tran men ikkje noko anna. Det var sikkert ikkje like stort behov for dette her, sidan det nok var meir fattigdom i byane enn på landsbygda den gongen. Matmangel og fattigdom i byane var vel også ei årsak til at mange born var mykje hos slekta på landet.

[Rigmor Waler]

Eg spurde mor mi om korleis dette var her i Flekke under krigen, og ho seier at dei fekk tran men ikkje noko anna. Det var sikkert ikkje like stort behov for dette her, sidan det nok var meir fattigdom i byane enn på landsbygda den gongen. Matmangel og fattigdom i byane var vel også ei årsak til at mange born var mykje hos slekta på landet.

 

Jeg begynte på skolen i 1958 og fikk den såkalte Oslofrokosten servert om morgenen før skolestart. Jeg glemte forøvrig tran og gulrot i oversikten og det var 1/2 eple eller 1/2 appelsin, som avslutning av frokosten.

Opprinnelsen til frokosten kan du lese mer om her: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Mat/oslofrokost.asp

 

Maten smakte godt og det var jo veldig sosialt med alle elevene benket rundt langbordene. Husker også godt at de som drev "Bessa" gjerne pyntet litt ekstra til høytidene.

I tillegg var det på min skole rene gutte og jenteklasser. Hadde en gutt gjort noe galt på skolen, var straffen å stå 1 time på gangen, eller sitte 1 time i jenteklassen og omvendt.

 

Vi hadde obligatorisk badedag en gang i uka med "Badefrøken", som overvåket og lærte oss hvordan vi skulle vaske oss riktig.

 

Det var svømmeopplæring 1 gang i måneden på nærmeste bad, for alle måtte ta svømmeknappen,

I tillegg hadde guttene sløyd og jentene håndarbeidslære og skolekjøkken måtte både guttene og jentene ha.

 

Kroppsøvning var høyt prioritert og det meste foregikk ute. Noe ekstra godt fikk vi kun lov til å ta med når det var skoleavslutning. Vi hadde både tannlege og helsesøster på skolen og vi ble innkalt og vi ble målt og veid regelmessig.

Jeg føler at vi ble godt tatt vare på og har mange gode minner fra min tid på skolen. Jeg følte at vi var en stor familie alle sammen :)

 

*Smil* fra Rigmor

 

 

 

[Odd Lange]

Min svigermor begynte på Skipnes skole i Øksnes kommune i Vesterålen i 1931. Etter to år i "småskolen" der, ble de flyttet til "storskolen" i Finnvågan i samme kommune. Øksnes kommune er en kommune som består av mange øyer, så her var det internattilværelse fra første dag. Skoleåret var delt i "turer", som regel 4 uker på skolen, og 4 uker heime. Alle måtte ha med egen mat til internathusholdninga slik som kjøtt, fisk, mel, gryn osv. i tillegg til torv som ble brukt til brendsel. Men så til poenget. Da hun begynte på Finvåg skole, fikk de i tillegg et måltid etter tre timers undervisning. Dette ble kalt Oslofrokost og besto av: 1 skonrokk, 2 brødskiver med brunost, 1 glass melk ( ikke av den melka de hadde med heimefra og ble sur etter hvert), samt en halv appelsin eller ei halv gulrot (dette vekslet annen hver dag). Hun forteller forøvrig hvor stor stas det var å få være med oppvarteren i kjelleren for å hente appelsinene. Hun er litt usikker på hvor lenge denne ordninga varte, men hun mener det i alle fall var et par år av de fem årene hun var elev ved Finvåg skole.

[Dag Aage Løkke]

Her er det et bilde fra skolefrokosten ved Sagene skole i 1930:

 

http://www.oslobilde...ontext=1&pos=11