Dreneringsrør av tre

[rolfen]

Jeg har hørt at i gamle dager ble det lagd dreneringsrør ved at en boret hull i trekubber. Vet noen hvor jeg kan finne nærmere opplysninger?

[Linda Wathne]

Det er ihvertfall omtalt og avbildet en kar her som fant på noe slikt:

 

http://www.botnehist...no/HO-10273.pdf

 

mvh

Linda

[rolfen]

Det er ihvertfall omtalt og avbildet en kar her som fant på noe slikt:

 

http://www.botnehist...no/HO-10273.pdf

 

mvh

Linda

 

Tusen takk Linda!

[Morten Nasch Sandvold]

Om du tar kontakt med NHU på Maihaugen kan de helt sikkert sette deg i kontakt med folk som veit mye om trerør. Link http://www.maihaugen.no/no/Norsk-handverksutvikling/

 

Jeg veit at det en gang på 90-tallet ble utført et slik prosjekt med osperør (for å ta vare på kunskapen) gjennom håndverksregisteret (dagens NHU).

 

Du nevner at dette ble gjort i "Gamle dager", men som før nevnt - hva er gamle dager? Det ble nok også brukt osperør helt opp til 1950-tallet. En brukte det en hadde mulighet til å få tak i. Men, osp vokser ikke alle steder, så der måtte en finne på andre løsninger for gran og furu egner seg ikke til dette formålet.

 

Mvh, Morten Nasch Sandvold

[rolfen]

Om du tar kontakt med NHU på Maihaugen kan de helt sikkert sette deg i kontakt med folk som veit mye om trerør. Link http://www.maihaugen...verksutvikling/

 

Jeg veit at det en gang på 90-tallet ble utført et slik prosjekt med osperør (for å ta vare på kunskapen) gjennom håndverksregisteret (dagens NHU).

 

Du nevner at dette ble gjort i "Gamle dager", men som før nevnt - hva er gamle dager? Det ble nok også brukt osperør helt opp til 1950-tallet. En brukte det en hadde mulighet til å få tak i. Men, osp vokser ikke alle steder, så der måtte en finne på andre løsninger for gran og furu egner seg ikke til dette formålet.

 

Mvh, Morten Nasch Sandvold

 

Takk Morten. Det var min far som fortalte at det hadde vært en på Jerpset som produserte dreneringsrør ved å hule ut trestammer / trekubber, men jeg festet meg ikke særlig ved det. Så derfor vet jeg ikke hva "gamle dager" er. Var det faren hans, kan det ha vært så sent som 1915. Var det en annen, står spørsmålet åpent. Men det kan neppe være gjort med maskin.

 

Mvh, Rolf Jerpseth

[Espen Tjernshaugen]

Postmager og Vandpostmager var yrkesbetegnelsen på de som boret ut trestokker til ledning av vann. En stor naver var hovedredskapet, og arbeidet krevde styrke. Ved f. eks. å bruke *postmag* ved søk i tellingene 1801 og 1865 vil du finne personer som arbeidet med dette.

[rolfen]

Postmager og Vandpostmager var yrkesbetegnelsen på de som boret ut trestokker til ledning av vann. En stor naver var hovedredskapet, og arbeidet krevde styrke. Ved f. eks. å bruke *postmag* ved søk tellingene 1801 og 1865 vil du finne personer som arbeidet med dette.

 

Takk Espen. Den tittelen hadde jeg aldri gjettet på.

[Thor Wold]

Jeg har ikke klikket meg inn på lenkene, men selv har jeg praksis som bonde i et stenrikt område. Da laget man dreneringsgrøfter ved å stensette grøfta på en spesiell måte. Grøftegraving, normalt akordarbeid, var hardt arbeid. Ofte var det tre som delte på jobben. En "tok av" torva. Nestemann grov ned til en viss dybde og siste mann gravde da siste biten ned til ønsket dybde. Hvor du var i grøfta, hadde med status å gjøre. Høyest status lengst oppe. Det ble normalt aldrig vekslet på hvor man gravde. Var du lavest i status, gravde du alltid nederst. Dette selv om statusen ikke var et tema. Så kunne det vøre andre som stensatte grøfta.

 

Stengrøftene har lang levetid og noen av de som ble lagt ned på 1920-tallet fungerer fortsatt. Når vi nå drenerer og kommer til en stengrøft, "setter" vi denne stengrøfta inn på den nye grøfta for å hindre at det blir et vått punkt der stengrøfta nå er brutt.

 

Så er det nok slik at treluter var brukt, men de hadde meget kort levetid og da var det helst de våteste områdene som ble grøstet ut på den måten - og muligens helst der det ikke var sten eller uegnet sten. Problemet med trelurer er å få laget slisser som ikke gror igjen av jord og andre partikler. Derfor blir trelurer et lite egnet materiale til drenering. De er bedre egnet til "transport" av vatn. Altså fforbruksvatn.

 

Å borre hull i trestammer var et eget yrke. Du skulle ha stor nøyaktighet og treffsikkerhet for å komme ut på riktig sted når du skulle borre langt gjennom en stamme med en navar. Bommet du, så måtte jobbeen gjøres omatt! Det var et tungt arbeide.

 

Her på garden har jeg under graving av vannledninger truffet på trelurer. De jeg har funnet har definitivt ikke vært brukt til drenering, men fremføring av vatn til gården. Dybden stammen er funnet på, tilsier at det var til vann og rørene var lagt så dypt at vatnet ikke skulle fryse på vinteren. På landbruksskolen lærte jeg at drenering ble lagt på 60 cm. Da kunne det nok hende at drenet frøs, men at tælen når røret måtte fungere nesten aldrig var dypere enn 60 cm. Vannledninger som skal fungere til alle tider må legges mye dypere. En trelur som fryser, vil selvfølgelig også sprekke.

 

Min far skulle legge inn vatn på sin gård da første barnet kom før krigen. Det hadde vært framført vatn til gården i trelurer tidligere. Avstanden var 2-300 meter. Han kunne da skyve jernrør gjennom trelurene helt opp til brønnen, så trelurene var nok lagt med stor presisjon og dyktighet. De som utførte arbeidet var nok dyktige håndværkere.

 

Etter hvert kom det teglrør som et meget egnet materiale til drenering. då kom det betongrør som selvfølgelig var billigere å produsere. Fra utpå 50-tallet kom det diverse varianter av plastikkrør. Kvaliteten kunne værre meget dårlig. dette er jo for lengst et passert stadium, men selv plastikkrør kan gro i gjen. En noe billigere løsning enn å drenere på nytt, kan være å spyle opp rørene.

 

drenering er knalldyrt, men det er også viktig for å få gode avlinger.

[rolfen]

Interessant Thor ! Jeg har slått opp "trelur" både i ordbok og Store Norske uten å få tilslag. Er det et dialektord og i såfall hvilken dialekt?

[Ola Teige]

Se http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Postmaker og http://no.wikipedia.org/wiki/Postmaker

[Thor Wold]

Lur er et ord vi bruker på Hedemarken, men tror nok det er mere alment brukt. Her brukte man sikkert også tittelen postmaker vil jeg tro. En må skille mellom vannpost"rør" og de som ble snekret for å drenere ut et vannhull. Trelur til drenering eller grøfting som vi sier, var nok helst en nødløsning. Det som er beskrevet i linkene ovenfor, gjelder byer. På landsbygda brukte man nok treposter lenger. Arbeidskrafta var billig, kjøpeløsninger var dyrt. Det er mulig postene ble skjøtt sammen med jern her også, men jeg tror også at stammene kunne felles inn i hverandre uten bruk av metall og lot de "trutne" sammen. Hvordan man forholdt seg om vinteren for at det ikke skulle fryse, vet jeg ikke, men vassposten enddte nesten alltid ute på gardsplassen. Det var jo for vatning av dyra at det var viktig å føre fram vatn.

 

Vannposten ble normalt framført til en brønn og da var det et eget yrke å være brønnmaker eller graver. Et ikke helt ufarlig yrke. Brrønnen ble stensatt og man muret - tørrmur- etter hvert som man gravde for å sikre seg mot å bli levende begravd. Her på garden har vi en slik brønn som er 12 meter dyp. Vasåra ble normalt funnet ved onskekvist eller man brukte et oppkomme (ile). Påvisning med ønskekvist er ganske presist. Jeg bruker ei bjørkeflyft. Der kvisten slår opp (eller for noen ned), der er vannåra. Når kvisten slår opp, snur jeg meg 180 grader og går tilbake til kvisten slår ned. Avstanden mellom opp og ned, er dybden på vannåra. Jeg vet ikke hva kvisten slår ut på. Tror ikke det er vatn, men kanskje jern i tilknytning til vannåra. Derfor kan du få feilpåvisning. Er det metall i jorda, kan du få "påvisning" flere steder i samme området og da behøver det ikke å være vatn der. Men du har muligheter for å sjekke egen påvisning. Du kan følge ei vassåre. Vassårer går "alltid" tilnærmet nord syd. I hvertfall her i området.

 

Gardsdriftas behov var alltid viktigere enn folkenes - også brukerens - behov. Sø det var for å lette fjøsdrifta at det kom vatn til gards.

 

Slik var det også da strømmen kom. Lyset ble først lagt inn i fjøset, lenge før det kom til boligen. (Ref Aulestads historie). Her på garden ble det anlagt "lysverk" i 1909. Det ble også først framført til mølle og fjøs. Huset hvor generatoren sto, heter fortsatt Lysverket selv om generatoren ble nedlagt så snart det offentige nettet kom til gards. Generatoren som forresten ble innkjøpt i Drammen kostet 9500 kr. Et uhyrlig stort beløp!

[Leif Salicath]

Min oldemor Emilie Richter Frich i "Minner fra et langt og lykkelig liv" skriver om hvordan de fikk vann frem til Mæhle gårds i Stjørdal, se http://wangensteen.n...terFrichocr.pdf. På side 7 ser en hva hun selv så ble gjort. Kopi av siden sees som vedlegg.

[rolfen]

Fortsatt interessant Thor og Ola ! Jeg trodde dette med ønskekvist var noe tull. Men hadde en fritidseiendom på Sørlandet der en kar gikk med ønskekvist og mente å påvise en vannåre. På det stedet jeg minst ventet, nesten ved det høyeste punktet. Så prøvde jeg. Uten at kvisten rørte seg. Så gikk jeg igjen mens karen holdt meg lett i armen. Da slo ønskekvisten kraftig ned. Pussige greier !

[Thor Wold]

Jeg kjente en gammel gubbe f ca 1915? Han var ansatt i kraftanlegget. Før det var mulig med instrumenter, påviste han kabler i bakken med ønskekvisten. Han fant igjen en giftering som var tapt i en stenrøs etc. Jeg fikk ikke ønskekvisten til å fungere. Hadde aldri fått til det. Så sa han: Da setter vi i gang. Du tar kvisten og går!. Da vi kom til første vassåre slo kvisten ut for fullt. Etter det har jeg fått til å lete med ønskekvist. Hva som skjedde vet jeg ikke. Forunderlig. Forstå det den som kan!

[Arild Kompelien]

I Våler i Solør var det en stokkrørfabrikk. Bygningen står fremdeles, men til nedfalls. Jeg vet ikke stort om produksjonen annet enn at den ihvertfall var slutt på 1950-tallet. Har også fått opplysning om at stokkrørene i et kjent tilfelle ble brukt til å lede vann inn i huset i 1930-årene. Man bygde da på det enkle prinsippet at vannkilda lå høyere enn huset og derved utnyttet naturlig fall. Om dette var den vanligste bruken vet jeg ikke.

[Svein O. Tislevoll]

Til Arild (nr.15)

 

Blir det gjort noe for å redde bygningen ? Er jo viktig at enkelte av disse fabrikkene blir tatt vare på, spesielt om det var produksjon der som det er helt slutt med nå for tiden. Er det museum eller historielag som kan sørge for at alt ikke blir borte ?

[Arild Kompelien]

Til Arild (nr.15)

 

Blir det gjort noe for å redde bygningen ? Er jo viktig at enkelte av disse fabrikkene blir tatt vare på, spesielt om det var produksjon der som det er helt slutt med nå for tiden. Er det museum eller historielag som kan sørge for at alt ikke blir borte ?

 

Ingenting er gjort med bygningen siden 1950-tallet. Usiker på om noe kan reddes. Jeg kan ta det opp med historielaget. Veit heller ikke hvor mye eller hvor lenge det har vært produksjon der.

[Svein O. Tislevoll]

Ja, det er bra. Viss det viser seg at det er umulig å redde, så kan historielaget heller ta bilder, og sikre seg andre opplysninger før det er for sent.

[Reidar Oddløkken]

Vet ikke om jeg husker feil, men mener at jeg èn eller annen gang har vært borti drensrør, evt. vannrør av halvklovninger

som vi kaller, altså trestammer som er delt i to og uthult og etterpå lagt mot hverandre så det danner et rør, men husker

ikke sammenhengen, om det er noe som er lest eller sett?

 

Noen andre som har vært borti slike eller lignende eksempler ?

[Henry S Farstad]

Jeg har to typer rør, en uthulet fra en stamme og så er det laget sjøtefals i enden. den andre typen er at treet er skåret i to, uthulet og satt sammen med streng,med en 10-15 cm avstand. Disse rørene ble brukt som vannrør, fra brønnen og nd til huset.

[heidi acherfiord]

 

Så seint som i 1947-48, gjenreisninga i Nord Norge, ble det brukt trerør som vannledning.

Fant flere da vi drenerte på nytt rundt min mors barndomshjem. De ser ut til å være maskinelt fremstilt, med en skjøtefals i

endene. Ang. presisjon på rørskjøtene, vet jeg at min far og onkel utbedret vannledningen i sitt hjem på begynnelsen av 60tallet.

De stakk en hesjestreng fra brønnen og inn i kjelleren på huset. Deretter trakk de slangen, (27 mm) ned gjennom trerørene, uten at den satt fast noe sted. Den var ferdig skjøtet, til sammen litt over 50 meter.

[Ola Ljødal]

Jeg har to typer rør, en uthulet fra en stamme og så er det laget sjøtefals i enden. den andre typen er at treet er skåret i to, uthulet og satt sammen med streng,med en 10-15 cm avstand. Disse rørene ble brukt som vannrør, fra brønnen og nd til huset.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg bor i et hus som mine besteforeldre bygde i 1953, og der skal det være brukt trerør til drenering, de er antagelig for lengst råtnet bort nå. Flere naboer har hatt større dreneringsarbeider i nyere tid pga. vann i kjelleren, men jeg har så langt vært forskånet for det. Det er ikke stein i grunnen, bare blåleire og innimellom noe leirskifer.

[Henry S Farstad]

Hei

Vi Hustad Sogelag har et rør utborret av en stokk/stamme. I enden på røret er det inndreiet med noen cm slik at det kunne trees inn i enden på neste rør.

Vi har også to halv deler som er utihullet og sett sammen og så er det snarret streng i rindt. Dette ble brukt som vannrør helt frem til på 1960 tallet.

Kan skaffe Bilder om det er ønskelig. 

 

 

[Reidar Oddløkken]

Hei

Vi Hustad Sogelag har et rør utborret av en stokk/stamme. I enden på røret er det inndreiet med noen cm slik at det kunne trees inn i enden på neste rør.

Vi har også to halv deler som er utihullet og sett sammen og så er det snarret streng i rindt. Dette ble brukt som vannrør helt frem til på 1960 tallet.

Kan skaffe Bilder om det er ønskelig. 

 

Ja hvis du har bilder gir det et fint og interessant supplement  :)