Anders Tingsaker, Vestre Moland, Aust-Agder rundt 1600

[Per Holte Rosenkilde]

Maritte Andersdatter Tingsaker var gift to ganger, første gang med Elling Ulvsson Heldal, andre gang med Jon Aanonsen Dalholt i Landvik. Jeg har notert sønnene Ulf, Elling og Gram i første ekteskap og barna Aanon, Anders, Mari og Astri i det andre – Gunder Jonsen Dolholt har jeg notert som en mulig sønn. Lucie har jeg notert som gift med Gram Vatne i første ekteskap, og en annen reddøl, Ole Børgesen Torp, i det andre. Det eneste barnet jeg har notert på Lucie er Arne Gramsen, det skyldes først og fremst at Lucie ikke er min ane. For ordens skyld, det kan godt være Maritte også hadde flere barn enn det jeg har notert.

 

Målet mitt i denne debatten er å forsøke å finne ut om den Anders Gundersen Tingsaker som er nevnt i 1624 er identisk med far til Maritte og Lucie. Foreløpig tror jeg det er mulig, men jeg er ikke i stand til å konkludere. Anders Tingsaker er nevnt mange ganger før 1624, men jeg har aldri funnet ham med patronym ved andre anledninger. Han var lensmann i Vestre Moland i 1591.

 

Tingsaker var eid av dansk adel frem til 1630, da den ble kjøpt av enke etter presten Lauritz Nielsen i Vestre Moland Anne Albertsdatter kjøpte den. I forbindelse med kjøpet ble det foretatt en markegang av Tingsakers grenser. Anne var heller ikke fornøyd med leilendingenes vedlikehold av gårdens hus, og det ble det også sak av. Begge saker ble anket inn for lagmannen, og vi finner dem i Agdesidens dombok for 1636. Alle lagrettemennene i de to sakene var fra Grimstad-distriktet. Kan det bety at det var vanskelig å finne uhildede lagrettemenn i Vestre Moland?

 

Flere av de tiltalte i den siste saken var også vitner i markegangen, og det er vel tenkelig at de ikke var helt uhildede, de heller. For vårt forhold spiller ikke det noen rolle. Det vi kan bruke er at de måtte opplyse om bakgrunnen for sine lokalkunnskaper. Det vil som oftest si at de har oppgitt slektsrelasjoner.

 

Selv om saken om vedlikehold av gårdens hus (som salig Anders Tingsaker skal ha reist etter vitnemål i saken) var den siste vil jeg ta en tur innom denne først. Det var tre innklagede, Jørgen Tingsaker, Anders Oxøen og Gram Tingsaker. To av disse er lette å lokalisere. Det fremgår av saken at Jørgen da saken kom for lagmannsretten bodde på Bjørkestøl, og han er også omtalt som Jørgen Bertelsen. I 1610 het brukeren på Bjørkestøl Bertil, så den saken skulle være klar. Det ser ut som om Jørgen og Anders Oxøen bygslet halve gården hver, og at Gram overtok Jørgens del kort tid før rettssakene begynte. Gram var også fullmektig for Jørgen i lagretten, så det kan være relasjoner mellom dem som ikke jeg har avdekket. Gram er for øvrig identisk med Gram Ellingsen Heldal fra første avsnitt i dette innlegget.

 

Om disse to var enkle, sliter jeg desto mer med Anders Oxøen. Jeg har hatt ham mistenkt for å være den egentlige Anders Gundersen Tingsaker fra 1624, med 3 huder i Vinsland i Birkenes (og muligens også jord i Vegusdal). Men etter at jeg har prøvd å tolke slektskapsopplysningene i markegangsdommen er denne mistanken svekket. Før jeg går løs på dem, jeg vil ikke påstå at jeg er den mest lokalkjente i Lillesandsdistriktet, men jeg vokste tross alt opp to mil unna, og jeg har aldri hørt om Oksøya. Er navnet ekte, eller er det en gedigen transkripsjonsfeil?

 

Så til markegangssaken: Den viser at Anders Tingsakers etterkommere var flere enn de jeg hadde ført opp. Han hadde for det første en frillesønn kalt Nils på Berge. Mer relevant for denne saken er det kanskje at vitnet Olu Aadnevik fortalte at hun var gift med Anders Tingsakers datterbarn Anders Pedersen, og at han var Torborg Arneviks arving. Et annet sted i denne saken sto det at Anders Oxøen var Anders Tingsakers hustrus arving. Jeg leste det som at Anders Oxøen ikke kunne være identisk med Anders Pedersen, men kom fra et annet ekteskap hustruen har hatt. Men jeg stoler ikke nok på mine evner til å tolke utsagnene riktig, så jeg vil gjerne ha kommentarer.

 

Til slutt en liten bonus. Det har ikke direkte sammenheng med dette spørsmålet, men i en av sakene er kjøpebrevet der Anne Albertsdatter kjøper Tingsaker av adelsparet Anders Bille og Sofie Rosenkrantz ordrett kopiert. Jeg legger inn en gjengivelse av hovedsaken i kjøpebrevet i litt mer moderne språkbruk:

 

«Jeg Anders Bille Erikssøn til Damsbo kjennes og gjør vitterlig for alle i dette åpne brev at jeg med min og min kjære hustru Sofie Rosenkrantz’ vilje og samtykke har solgt, skjøtet og avhendet, og med dette åpne brevs kraft selger, skjøter og avhender fra meg, min kjære hustru og våre arvinger og til ærlig og gudfryktig kvinne Anne Albertsdatter, boende på Oddernes i Mandals len i Norge, en gård ved navn Tingsaker, liggende i Vestre Moland Sogn i Nedenes len, og som skylder 4 huder, av Svinøya en halv daler og sagleien en daler. Denne foreskrevne gård Tingsaker med sine fosser, bygsel, rente og tilliggende åker og eng, skog og mark, lutt og lunder, fiskevann og fegang, vått og tørt på marken og utenfor, så langt det ligger til gården nå og har ligget siden arilds tid.» (her følger en hel masse formalia om at partene skal holde hverandre skadesløse).

«Til vitnesbyrd om dette har jeg og min kjære hustru satt våre signet på brevet og egenhendig underskrevet dette på Dambo den 19. januar anno 1630.

Anders Bille

Sophie Rosenkrantz

 

For dem som heller ønsker en ordrett avskrift, den finnes i Agdesidens Dombok, side 512.

[Leif Salicath]

Kan det være riktig Oksøy http://ut.no/tur/oks%C3%B8y-fyr ?

[Per Holte Rosenkilde]

Jeg tviler på det. For det første opptrer alle de identifiserte aktørene i Lillesands umiddelbare nærhet, mens Oksøy ligger utenfor Kristiansand. For det andre er øya så liten og ligger så langt ut mot havet at den vanskelig kan ha tjent som boplass på den tiden. Mvh Per.

[Per Holte Rosenkilde]

Jeg er den lykkelige eier av et excel-ark laget ut fra en avskrift av skattemanntallet for Nedenes fra 1610. Stedsnavnene i regnearket har dermed vært gjennom to transkripsjoner, og det kan være en utfordring å tolke dem noen ganger.

 

I denne listen finnes det en ødegårdsmann ved navn Peder på ‘Wxsøen’ i Eide. Det blir da fristende å lese Wxsøen som det samme stedsnavnet som Oxøen. Hvis dette er tilfelle, kan det tyde på at mine betenkeligheter mot å sette Anders Pedersen lik Anders Oxøen i avsnitt 7 i første innlegg var vel, litt for overdrevne, og at Anders (Pedersen) Oxøen var både barnebarn til Anders Tingsaker og arving etter kona hans. (Dette oppnås enklest ved at han er barn av et felles barn, men det finnes også andre kombinasjoner som gir samme resultat.

 

Jeg estimerer Anders Tingsaker til å være født en gang i 1550-årene, han ville neppe vært lensmann i Vestre Moland i 1591 om han var yngre. Det er derfor ikke noe i veien for at han var i live i 1624, og derfor identisk med Anders Gundersen. Men så var det det med beviset da.

 

Mvh

Per