Samme adresse og sted, men ulikt prestegjeld? (Kristiania/Østre Aker)

[Henrik Sand]

Dette blir muligens noe komplisert, men jeg fant min 2. tipp oldefar Lars Eriksen Sand i Nordre Gade 2, Waageby (Rodeløkka) under folketellingen i 1865. Det er opplyst å være folketellingen 1865 for 0218bP Østre Aker prestegjeld. Han jobbet ved Christiania Seilduksfabrikk lokalisert en kort spasertur unna. I Nordre Gade 2 ligger også Nedre Foss Gård. Tast også inn "Foss gård nedre" i søkefeltet hos kulturminnesøk, for å se at denne gården ligger i nordre gate 2.

 

Et lite øyeblikk trodde jeg Lars Eriksen Sand bodde på Nedre Foss gård, men så fant jeg Nedre Foss gård og beboere der under samme folketellingen i 1865. Hans Fredrik Grüner var eieren på denne tiden. Denne plassen er derimot opplyst å inngå i folketellingen 1865 for 0301 Kristiania kjøpstad. Prestegjeldet er ikke opplyst å være Østre Aker. Noen som forstår hvorfor de som var lokalisert i Nordre Gade 2 endte opp med å bli splittet slik under 1865 tellingen?

 

 

Dette er et kart over Grünerløkka rundt 1860. Her ser man Nordre Gade, og Foss bro (dette er Grünerbrua). Nedre Foss gård (mølle) ser man også. På linken hvor jeg finner Lars Eriksen Sand i Nordre Gade 2, er en vognmand ved navn Peter Thoresen oppført som eier. På dette kartet ser man flere frittstående bygninger på adressen. Skal jeg konkludere med at det tidligere lå flere eiendommer i Nordre Gade 2 og at ikke alle tilhørte Hans Fredrik Grüner som i 1865 var eier av Nedre Foss gård?

 

[Asbj. Arnestad]

Fra lokalhistoriewiki om Grünerløkkas historie:

 

Byutvidelsen i 1848 la Grünerløkka inn under Christianias grenser. Dette medførte også murtvang for alle hus som skulle oppføres. Hans Grüner startet utparsellering, og i 1850-årene var det hektisk byggevirksomhet i området. Noen mente at det var amerikansk tempo i utbyggingen og kalte et lite område med trehus mellom Torvbakkgata og Nordre gate for Ny York. Utbyggingen vakte bekymring da den pågikk, for ingen forhold var lagt til rette.

 

I praksis betyr dette at det var mange småhus i området.

 

Grüner solgte i 1861 også et større område til Thorvald Meyer.

 

Mvh. Asbjørn

[Frank H. Johansen]

Dette må dreie seg om en annen Nordre Gade, siden sognet oppgis til Dælenenga i Østre Aker, noe som blir i helt andre enden av Grünerløkka. Gaten fikk trolig senere et annet navn.

[Berit Knudsen]

Vet ikke om dette er til noen hjelp.

 

Østre Aker menighet

 

Østre Aker menighet ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld iflg. kgl. res. 16.02.1861, og omfattet den delen av Aker som lå øst for byen; nord for byen gikk grensen mellom Sinsen og Torshaug og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Øyene i fjorden som tidligere hadde soknet til Oslo menighet, skulle høre til Østre Aker. I 1906 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Nordstrand prestegjeld. Ved kgl. res. 07.03.1947 ble den nordøstre delen av Østre Aker skilt ut som Grorud menighet, jf. res. 11.06.1948. Hasle småkirkemenighet ble dannet 01.04.1954 ved kgl. res. 19.03.1954 av deler av Østre Aker menighet. Sinsen menighet ble opprettet fra 01.10.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Om grensen mot Grorud, Grefsen, Kampen og Vålerenga menigheter, se kgl. res. 03.10. 1958 II 1, 3-4 (jfr. V). Tonsen, Oppsal og Manglerud menigheter ble opprettet 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10. 1958 av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Grensen mot Grorud menighet er regulert ved kgl. res. 03.10.1958 II 1 (jfr. V). Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Tveten menighet.

[Leif B. Mathiesen]

Her er bedre kart fra flere perioder.

http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/kart/

 

For meg ser det ut som Nordre gate 2 ikke finnes på noen av kartene.

Men der er bebyggelse ned ved elven ved broen som ikke har nummer.

Kanskje det er Nedre gate 2 ligger på hjørnet Nordre/Nedre gate.

[Frank H. Johansen]

Ang. "Waageby", ref. http://no.wikipedia.org/wiki/Rodel%C3%B8kka

 

Rodeløkka ble senere overtatt av bøssemaker Hans Olsen fra Vågå, og en tid ble strøket derfor kalt «Vaageby».

[Henrik Sand]

Takk for innspill fra dere alle.

 

Kanskje kan dette også være til hjelp på veien mot en oppklarning:

 

Her er alle bostedene som inngikk i tellingskretsen til "0218bP Østre Aker Prestegjeld" og Nordre Gade no 2, Waageby.

 

Her er alle bostedene som inngikk i tellingskretsen 0301 Kristiania kjøpstad og Nedre Foss gård i Nordre Gade gårdsnr 2 (søk etter Nordre Gade på siden)

 

 

Frank mente også at det kunne være to gater som begge hadde navnet Nordre Gade på Grünerløkka i 1865. Sognet til Nordre Gade no 2 oppgis til Dælenenga i Østre Aker, strøket som ligger i den andre enden av Grünerløkka. Hvis man ser bostedene som inngikk i tellingskretsen til Østre Aker Prestegjeld i 1865, bl.a. Fjellgata og Langgata, så er de også i denne enden (den dag i dag). Men jeg har ikke lyktes å finne noe bevis for at Nordre Gade 2 ved Waageby ikke er samme sted som Nordre gate 2 man finner på Grünerløkka i dag. Leif linket til flere interessante kart, og et av dem var dette fra 1860. Hvis man går til rute 6 D på kartet finner man plassen "udsigten". Kan det stemme at det muligens er samme stedet som "Dæleneng, Udsigten" man finner under B.nr. 0172 i tellingskretsen for 0218bP Østre Aker (se link over). I så fall er dette enda litt lenger vest for Nedre Foss gård (som ble regnet med i krets 0301 Kristiania kjøpstad).

[Frank H. Johansen]

Takk for innspill fra dere alle.

 

Kanskje kan dette også være til hjelp på veien mot en oppklarning:

 

Her er alle bostedene som inngikk i tellingskretsen til "0218bP Østre Aker Prestegjeld" og Nordre Gade no 2, Waageby.

 

 

Nettopp her ser man at de andre gatene i samme krets, før og etter Nordre Gade, er Fjeldgaden, Værkets Gade og Langgade. Dette (dvs. Fjellgata, Verksgata og Langgata) er gater som fortsatt finnes på Rodeløkka.

 

Så jeg er faktsik helt sikker på at "din" Nordre Gade også befinner seg på Rodeløkka. Kan det rett og slett være det som i dag er Dælenenggata? Her må noen nok noen lokalhistorikere inn :-)

[Frank H. Johansen]

Og i denne publikasjonen fra Rodeløkka vel fant jeg bekreftelsen under Gatene får nye navn

 

"Vinkelgaten ble til Bodøgaten; det opprinnelige vinkelnavnet skyldtes trolig at den på sett og vis danner en vinkel mellom Trondhjemsveien og daværende Smedgaten. Damstredet, der Sofienbergbekken gikk, ble til Snippen. Det nye navnet betegnet nok at husene i gata lå på en «snipp» mellom Langgaten og Verksgaten. Sist, men ikke minst, ble Nordregate til Gøteborggaten."

[Henrik Sand]

Og i denne publikasjonen fra Rodeløkka vel fant jeg bekreftelsen under Gatene får nye navn

 

"Vinkelgaten ble til Bodøgaten; det opprinnelige vinkelnavnet skyldtes trolig at den på sett og vis danner en vinkel mellom Trondhjemsveien og daværende Smedgaten. Damstredet, der Sofienbergbekken gikk, ble til Snippen. Det nye navnet betegnet nok at husene i gata lå på en «snipp» mellom Langgaten og Verksgaten. Sist, men ikke minst, ble Nordregate til Gøteborggaten."

 

 

Suverent, takk for hjelpen. Da kan vi anse dette som oppklart.

 

Forøvrig interessant å lese om det tidligere Rodeløkka på den linken du la ved:

 

"Startskuddet for trehusbyen Rodeløkka skjedde i 1859[...]På denne klondyke-aktige byggetiden fikk løkka et alternativt navn, nemlig Vågeby"

 

"I Christiania var det murtvang[...]dette skulle resultere i et sosialt skille der de velsituerte foretrakk murhus og bosatte seg i Christiania, mens de mindre bemidlede bodde utenfor byen i trehus - deriblant på Rodeløkka."

 

I 1865 da mine 2. tipp oldeforeldre Lars Eriksen Sand (1824-1895) og Olia Hansdatter (1835-1907) bodde her (mens han jobbet på seildugen) stod det 141 hus med en befolkning på rundt 1700. Trehusbebyggelsen var relativt ny på denne tiden og "fortonte seg som ei småhusgrend". Det var nok trangbodd, men forhåpentligvis bedre forhold enn de som blir skildret i 1920 årene, med "forferdelige rotteplager, størst fødselshyppighet utenfor ekteskap, høyest barnedødelighet, flest tilfeller av tuberkulose og størst trangboddhet".

 

I 1864 giftet de seg i Gamle Aker kirke og fødte sitt første barn på Rodeløkka i 1866. De virker ikke å ha vært på Rodeløkka altfor lenge, for de fikk sitt andre barn i 1869 på Skotterud i Eidskog, der de ble resten av sine liv.