Gå til innhold
Arkivverket

LØST!! Hjelp til oppslag i bygdebok for Mæland, Hordaland, gården Hanevik


Rune Thorstensen
 Del

Recommended Posts

På FamilySearch finner jeg at en Hans Aasebøe, Hamre døper 7 barn mellom 1731 og 1746. Det er Einer 04.11.1730, Ole 19.12.1731, Marie 07.05.1734, Mangele 20.11.1737, Aagothe 12.03.1740, Magne 19.09.1743 og Kari 20.11.1746.

 

Men jeg finner ingen passende Hans i databasene over Hamre, verken som far, som viet eller som død.

 

Dette er i forbindelse med et annet tema jeg har i Brukerforumet vedr en Aagothe Hansdr. som ble gift i Askøy i 1765. Hun var født rundt 1738 og ved barnedåpene til hennes barn finner jeg både en Magne Olsen og Marie Olsdtr. som kan passe med barna fra Aasebø.

 

Nå lurer jeg på om denne gården som lå i Mæland er omtalt i bygdebøkene derfra og om det står noe der om en Hans og hans barn mellom 1730 og 1746 eller hvor de ble av.

 

 

 

 

Det kan altså se ut til at det er Hanevik vi skal til og i følge Norske Gardsbruk, Hordaland Fylke 2, Mid og Nordhordland ligger gården under Mæland.

 

Redigert 25.10.13 kl.23.27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De nevnes ikke under Åsebø i Meland, men i skannede bøker finner jeg Kari i 1746, døpt i Mæland, men jeg har mistanke om at du skal til Åsnø på Askøy, for etter det jeg kan lese, nevnes en av fadderne som Martha Davanger, og Davanger er jo Askøy. Lang kirkevei uannsett.

 

Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og under Magne i 1743 nr. 111, står faren som Hans Hannevik, alså Askøy. Nr 33 1740 Agothe, igjen er faderen Hans Hannevik Rune. Du skal nok over Hjeltefjorden til østsiden på Askøy.

 

Og igjen som jeg før har nevnt, Family Search, har endel feil i sine databaser.

 

Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du ha Torleif.

 

Jeg er klar over FamilySearch og begrensningene der, men uten henvisningene jeg fikk nettopp dit, hadde jeg neppe funnet ut av dette. Nå gjenstår det å se om jeg kan finne dem igjen på Askøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var nok ikke så enkel likevel denne. Jeg finner ingen spor etter noen av dem i databasene hvor Hanevik er nevnt. Hvem i all verden var denne Hans Hannevik og hvem var han gift med. Og vilken bygdebok omtaler gården Hanevik, Mæland, Hamre, Manger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja uten briller på nesa Berit så hadde du faktisk rett, men jeg lurer på om ikke Rune må innom Askøy, jeg vet ikke om Askøy har bygdebok. Vet at noen av gårdene på Askøy før i tiden hørte til Meland, og det gjaldt vell de på østsiden av øya. I Meland bygdebok står der at folket på Hannevik benyttet Meland kirke, de rodde til Holmeknappen, og gikk derfra. Så det er vell Åsebø på Askøy tenker jeg.

 

Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for nye innspill. Nå har jeg gått gjennom disse barnedåpene, og jeg kommer til, som på FamilySearch, at faren skrives som Hans Aasebøe. Men det er jo ikke mye til hjelp, når jeg ikke finner noe farsnavn. Jeg finner ingen Hans gift hvor enten brudgom eller brud kommer fra Aasebø. Jeg finner ingen Hans død på Aasebø, og jeg finner ingen Hans Aasebø nevnt i avskriftene av kirkebøkene for Askøy fra 1742, som jeg har for hånden.

 

Så da er spørsmålet fremdels det samme som jeg startet med. Hvem var foreldrene til Aagothe Hansdtr. Davanger/Ravnanger?

 

Jeg ser jo klart forbindelsen til nordre del av Askøy, utfra fadderne, men hvor finner jeg Hans Aasebø?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja i såfall har en virkelig en liten nøtt Rune, og jeg kjenner ikke til andre steder som har brukt Meland en Åsebø på Askøy, En annen ting. Nordste delen av Holsenøy som Åsebø hører til gjorde vell sine kirkelige tjenester ved Herdla. I følge Johan Litleskare som har skrevet historien om Meland kirke, så sier han at Meland kirke var sognekirke kun for det en kjente som Meland sogn. Nordste delen av Holsenøy må ha sogna alt fra mellomalderen til Herdla. Og grensene, før Holsenøy ble en komune, gikk mellom Fløksand og Rossland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bladde meg igjennom de første 7 årene i den skannede kirkeboken for Askøy, og det som senere ble Laxevåg finnes, deler av Askøy, sørspissen. Nå er jeg ikke så kjent på Askøy, men Ravnanger nevnes under døpte. Engang dukker Houland i Herdla opp. Og Herdla har vell ikke kirkebøker så lang tilbake i tiden, som er inntakte. Jeg har funnet kirkelige handlinger både fra Rossland og nabobygdene ved Manger, men her står der greit Mæland, og Hans Aasebø. Dødsår på herren og et skifte kunne jo vært en løsning Rune?

 

Torleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen Torleif.

 

Jeg finner Aasebø i databasene her i Digitalarkivet både i Hamre, Manger og Lindås, men mest i Hamre.Bl.a kan jeg nevne at jeg i konfirmerte i Hamre fra 1750 finner 47 konfirmanter fra Aasebø, men ingen av dem heter Hans.... til etternavn. Likeledes finner jeg 29 personer døde mellom 1750-1826 i Hamre som kommer fra Aasebø, men ingen Hans verken som fornavn eller etternavn.

 

Det er jo merkelig at denne familien som åpenbart må ha bodd på Aasebø mellom 1730 og 1746 (da barna ble født/døpt) ikke er nevnt i bygdeboken for Mæland. Hvor de egentlig kom fra og hvor de ble av er en gåte. Men der er ingen referanser til Aasebø i avskriftene jeg har av kirkebøkene for Askøy 1742-1911 og som omfatter døpte, vigde og døde.

 

Jeg ser jo på Google maps at jeg finner navnet Aasbø/Aasebø både i Herdla/Askøy og Mæland, men alle barnedåpene mellom 1730-1746 er ført i Mæland sogn.

 

Jeg kan jo bare for å understreke problemet legge til at jeg heller ikke finner noe brødnyttig i skiftene for Nordhordland 1702-1857 eller skiftedesignasjoner for Nordhordland 1731 eller 1735-1748. Og jeg finner heller ikke nevnt noen Hans på Aasebø i Tingbøkene for Nordhordland i den aktuelle perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iflg. Rygh så ligger Aasbøe gnr.1 i Mæland sogn i Alversund herred. Så da ser det ut som om du må se i BB for Alversund.

 

Hanevik ligger også der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei Berit, nå er du på ville veier, Åsebø ligger i dag i Meland komune. Og Meland sogn, og Alversund sogn var et prestegjeld fra omkring 1850, tror ikke Meland ble eget prestegjeld før omkring 1920. Åsebø i dagens Meland tilhørte Herdla komune, inntil komunesammenslåiigen, og var det i 1964 tro? Jeg er fødd som strilegutt i Meland, så vil du sende ut folk til å lete etter Åsebø i Alversund, så finner en ingen ting Berit. Her er jeg sikker på en lørdag i min sak. Verre er det hvor denne Hansen til Rune har sin bopel hatt. Ingenting i Meland bygdebok og Åsebø der. Og da blir det en nøtt, dersom det ser like mørkt ut på andre sida av Hjeltefjorden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som du har skjønt ikke kjent der. Jeg bare søkte i Ryghs gårdsnavn, og det er hva som står der. Det var nok ikke min mening å sende folk på avveie.

 

Men, da lurer jeg på en ting. Under prestegjeld og sogns historie står Meland under Hamre inntil 1884, og deretter fra 1885 som sogn under Alversund.

 

Er Herlø det samme som Herdla? Om det er så skal det stedets Aasbø, iflg. Rygh, være grd.nr.5.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen begge to. Er det rart en ektefødt bergenser blir forvirret straks man forlater bygrensen?

 

Uansett vilket kirkesogn de tilhørte, finner jeg altså ingen spor etter noen Hans med tilholdssted på Aasebø eller noen Hanssønner eller døtre som står oppført med Aasebø, enn de henvisningene i kirkebok for Hamre prestegjeld, Mæland sogn som jeg finner ved barnedåpene i 1730-31-34-37-40-43 og 1746.

 

Jeg finner minst tre henvisninger til Davanger blant fadderne, og det er Niels og Marita Davanger, som kan være identisk med Niels Johannessen Davanger 1713-17685 og evt hans hustru Martha Larsdtr. Tveidt som han giftet seg med i 1738 i Askøy!

 

Og det er en smule interessant for Niels Johannessen var sønn av Johannes Jensen Skjellanger 1665-1740 og Anne Olsdtr. Aasebø. Anne var datter av Ole Larsen Aasebø. Så her er tilknytningen til Aasebø. Spørsmålet er da om det var Hans eller hans til nå ukjente kone som kom fra Aasebø.

 

Johannes Jensen Skjellanger var først gift med Anne Andersdtr. Davanger trolig død i 1710. Det er skifte etter Anne 11.06.1710 .

 

" Dato 11. juni 1710, enkemann Johannes Jensen, og barn fra hennes tre ekteskap: Ole og Peder Pedersønner fra første, Ane Olsdatter fra andre ekteskap, og Iver, Knud, Ole og Guri fra ekteskapet med enkemannen. Enkemannen oppgav å ha gjeld til sin far Jens Skjellanger. "

 

Guri Johannesdtr. som det her vises til i skiftet giftet seg 11.06.1723 med Heine Larsen Hanevik 1692-1758.

 

Problemet er altså å knytte dette sammen med Hans Aasebø. Kanskje ligger svaret rett foran nesa mi, men akkurat nå ser jeg ikke skogen for bare trær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dette være svaret jeg leiter etter?

 

 

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=148&filnamn=Rado1738&gardpostnr=19&merk=19#ovre

 

 

Her finner jeg altså en Hans Einersen på Aasebø i 1738, midt i den perioden Hans Aasebø driver og får barn.

 

Og som om ikke det skulle være en klar nok indikasjon, Hans Aasebø døper en sønn Einer 04.11.1730.

 

Jeg tror jeg kan slå fast at mannen jeg leter etter er Hans Einersen. Da gjenstår det å finne ut når/hvor han var født, død, og hvem han var gift med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gravlegges en Hans Einersen fra Davanger 16.05.1769, 74 år gammel. Det kan være forklaringen på at Aagathe skrives fra Davanger ved trolovelse/vielse 1764/65.

 

http://digitalarkive...8&merk=508#ovre

 

 

Jeg vet ikke om dette har noen sammenheng med det jeg leter etter, men Askøy hørte jo innunder Domkirkesognet i Bergen frem til 1742. Og da finner jeg en Hans Einersen som gifter seg i DK 22.08.1723, uten at brudens navn er nevnt.

 

Men den 05.11.1723 døper fisker Hans Einertsen en datter Marthe Cathrine og morens navn er Marthe Edvartsdtr.

 

Den 11.02.1726 døper samme mann en datter Eva, og her er morens navn Berthe Evertsdtr. Tidsmessig kan jo dette stemme med mitt tidligere funn at Hans Einertsen trolig var født på slutten av 1690 tallet, ref alder ved død i 1769. Og det passer tidsmessig med at det neste barnet jeg har registrert er Einer 04.11.1730 på Aasebø.

 

 

Hans Einersen Davanger er fadder i Domkirken 1723 og 1737, samt at Hans Einersen (uten gårdsnavn) er fadder same sted 1722 for Thomas Einersens barn, og i 1724 for Magnus Madzsen Davangers barn, i 1731 til Aschild Nilsen Davangers barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Berit, nå har du jo tidligere justert min selvgode viten i gamle Hamre sogn, og en skal holde tungen nokså rett i munnen, for å ikke bomme ute i "strilelandet". Men meland, eller Holsenøy, den har jeg rimelig god oversikt over. Herlø, Herdla er det samme. Og den nordligaste delen av Holsenøy hørte til Herdla sogn, faktisk frem til engang på 1960 tallet. Problemet er at der ikke finnes gamle kirkebøker fra Herdla.

Under andre verdenskrig fikk kirken store skader. Tyskerne sprengte tårnet og benyttet kirken til ammunisjonslager og hestestall. Under gulvet ble det gravet nedgang til et tunnelanlegg som gikk tvers over øya, blant annet under store deler av gravplassen. I okkupasjonstiden var det flyplass på Herdla. Tyskerne var redde for at kirketårnet kunne fungere som landemerke for bombefly som kom fra Storbritania.

Kirken ble kirke for det meste av gamle Herdla herad. Heradet omfattet blant annet deler av nåværende Øygarden, Askøy og Meland kommuner. I disse kommunene kjenner mange folk nær tilknytning til Herdla kyrkje.

Når det gjelder Meland, så hørte dette sognet under Hammer,(Hamre) tilbake i tid var der Hammer og Aasene(Åsane) Sundet (Alversund) Hosanger, og Mo, inders i Osterfjorden. Et heller vidstrakt prestegjeld, som en må leite litt i for å finne frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal fortsette å tenke høyt, så finner jeg en Einer Olsen på Davanger i 1701, oppsitter og 40 år gammel. Han har en sønn Ole, 1 år gammel.

 

Rett nok ingen Hans, men det har heller ngen av de 13 andre jeg finner med fornavn Ein(j)er. Jeg tror jeg setter en liten knapp på den kandidaten. Da kan det se ut til at Hans Einersen bodde mesteparten av sitt liv på Davanger, bortsett fra en periode da han fikk barn på Aasebø.

 

Ellers er det interessant at man finner Aassebøe både i Manger og Hammer prestegjeld i 1701. I 1801 finner jeg Aasbø i Hammer prestegjeld, Mæland sogn og Aasebø i Herløe prestegjeld, Herløe sogn. Alt tyder på at det er snakk om to ulike gårder tross alt.

 

Det samme finner jeg i 1865, Mangers prestegjeld , Herlø sogn og Hammers prestegjeld, Mæland sogn. Det samme gjentar seg i 1900 tellingen nå i Alversund og Herlø. Det må derfor være to ulike gårder det her er snakk om. Kanskje Berit ikke var helt på bærtur likevel.

 

Bare for å understreke påstanden, det samme finner jeg i 1910, da i Herdla og Alversund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk skal du har for interessante opplysninger Torleif.

 

Det er ikke lett for en østlenning å forstå kommuner og kirkesogn i Hordaland. Det har jo vært mange kommunesammenslåinger/delinger, og endringer av navn. Og det blir ikke lettere når jeg etter mye leting, på et bibliotek, fant Hamre BB under bokstaven O - Osterfjorden.

 

Men nå kan det se ut som om Rune har knekt koden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var nok Askøy. Men problemet ute på strilelandet er at der finnes flere gårder med samme navn, Tveit, Dale, Hopland, for å nevne noen. Så det er lett å gå seg vill i jungelen, nordfor Bergen, og serlig, om en kikker på sognet Hamre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg komme med en siste bekreftelse på at problemet er løst. Kjell Fredly sendte meg en mail med henvisning til Tingbøkene for Nordhordland og en sak som bl.a innvolverte Hans Endresen Aasebø og hans hustru Magdalena Magnesdtr.

 

Her er nok etternavnet til Hans feil, for den 06.07.1727 giftet Hans Enersen Aasbø(l)e seg i Domkirkesognet med Magdalena Magnesdtr. Hun døde på Ravnanger i Askøy 16.12.1781, 82 år gammel. Og det var jo nettopp der Aagothe Hansdtr. og hennes ektemann bodde.

 

Jeg konkluderer dermed med at foreldrene hennes var Hans Einersen trolig fra Davanger og sønn av Einer Olsen og Magdalena Magnesdtr. Forøvrig legger jeg til at Hans og Magdalena i tilleg til sønnen Einer også døpte en sønn Magne og en datter Magdeli.

 

 

Jeg takker for alle bidrag som i sum var med på å løse denne gåten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.