Gå til innhold
Arkivverket

Ester Fransiska f. på kvinneklinikken, Oslo, i april 1904, hvor ble hun av?


erling t endresen
 Del

Recommended Posts

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0012 (1901-1904), Fødte og døpte 1902, side 128.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1845&idx_id=1845&uid=ny&idx_side=-132

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050830030132.jpg

 

Se døpte kvinnekjønn nr 152, Ester Fransiska; hvor ble hun av? Hvilken fogd er det som refereres til i venstre marg (vel meddelt dåpsattest), 09.06.1903? Hva betyr M 19.07.1902? Magistraten? Kan jeg finne noe om denne hendelsen noe sted? Jeg finner at moren, som var ue. født i Kragerø i 1882 som den fraskilte svenskfødte morens 3. ue. barn med en enkemann som var død ved hennes dåp i 1884 i Kragerø, reiser til New York i 1904, alene, ugift. Hun finnes stadig i New York i 1910, alene. Faren har jeg god info im.

 

Jeg lurer altså bare på: Hva skjedde videre med Ester Fransiska/ Esther Fransisca?

 

Hun het kanskje Olsen, Karlsen, Fritjofsen, Vang, Wang evt Hakabru.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det bety Underfogd:

 

arkivet i Oslo

 

Virksomhet

Oslo bidragsfogd

 

Tidsrom: 1991

Historikk

 

Underfogden var bidragsfogdens forløper. Han skulle forestå innfordringen av ulike skatter, bidrag og avgifter til andre enn kommunen og staten. Bidrag til ubemidlede mødre var én av oppgavene, men langt fra den viktigste.Ugifte mødre hadde fra 1763 rett til hjelp fra øvrigheten til å innkreve bidrag, og fedrene var forpliktet til å betale minst halvparten av det nødvendige underhold. Både magistraten og byfogden var på 1800-tallet underfogdens overordnede. Fra ca. 1860 var underfogden også sekretær i likningsvesenet, og den økte arbeidsmengden medførte at stillingene i 1887 ble delt. Loven om underholdningsbidrag i 1892 var svært viktig og gjorde at antallet oppfostringssaker steg kraftig. I 1902 fastslo en Høyesterettsdom at kommunen av sedvane skulle dekke underfogdens lønn. Fra nå av forsøkte man å legge vekt på at arbeidet ved kontoret skulle bestå i inndriving av oppfostrings- og underholdningsbidrag. Andre oppgaver, som innkreving av skatt og kommunale avgifter, skulle overføres til kemneren. Omorganiseringen gikk imidlertid tregt, og kontorets skatteavdeling fortsatte sin virksomhet til 1956. Med de Castbergske barnelover fra årsskiftet 1915/16 ble oppfostringsbidrag og eventuell farskapssak obligatorisk. Det ble gitt adgang til å forskuttere bidrag, og det ble fastslått at det offentlige hadde plikt til å hjelpe vanskeligstilte mødre og barn. I 1918 skiftet kontoret navn til Foged for bidrags- og forsorgssaker, i 1938 til Fogden for bidragssaker og i 1949 til Bidragsfogden. I 1957 og 1981 kom det nye barnelover. Bidragsfogden i Oslo hadde landsomfattende saksbehandling for utenlandssaker. Fra nyttår 1986 ble alle utgifter dekket av staten. I 1987 fremmet Justisdepartementet forslag om overføring til trygdeetaten, og fra 1991 ble bidragsfogdene avviklet og arbeidet overført til trygdeetaten. Gjennomføringen var en stor reform, og når det gjelder Oslo bidragsfogd, var det først fra 01.10.1992 at alt bidragsarbeid var ute av kommunens ansvar.

Samfunnssektor

 

Kommune

Forvaltningsområde

 

Helse- og sosialsaker

Har skapt arkivenheterType Navn År Sti Digitalisert Klausulert

 

Oslo bidragsfogd

1820 - 1962

SAO/A-10697

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.