Kårbrev fra 1790 på gården Sør-Biørn, Dønna/Herøy

[Roar Brynlund]

Hei

Håper noen kan hjelpe meg dette kårbrevet? til Holger Johansen undertegnet av Johan Andersen en fjern slektning av meg. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=18938&uid=ny&idx_side=-283

Gården Sør-Biørn/Dønbiørn med Gnr 50, Bnr. 1 (Matr.nr 214 Løbe.nr 187), da i Herøy kommune, nå i Dønna kommune.

 

I FT 1801 er Johan Andersen oppført som bonde og gårdbeboer på gården og må ha bygslet gården. Holger Johansen er da oppført som holdsmann. I 1790 var det vel Holger Johansen som hadde bygsel på gården.

 

Det som er nytt for meg, er at det er Isach Jørgen Coldevin, oberst løytnant i Infanteriet som eier gården. Han hadde Dønnes gården ved siden av Dønnes kirke og eide halve Dønna og nordlige Helgeland med Rana. Senere er det Brothkorpene på Tjøtta som eier gården ifra ca 1830.

 

Håper Kårbrevet kan gi meg svar på to viktige spørsmål:

1) Når bygslet Johan Andersen gården

2) Når kjøpt Brothkorpene gården fra Coldevin

Mvh

Roar Brynlund

[Espen Tjernshaugen]

Isach Jørgen Coldevin Obrist Lieuten:

af Infanteriet giør vitterlig at ieg til

Johan Andersen stæder og fæster 2 voger Fiskes Landsk:

udi Gaarden Sør Biørn, som Holger Johansen [har ham]

opgivet haver paa de Maader, at skal have i hold Foeder

for 4 Kiør og 2 tønder Sædeland, saa lenge de begge lever,

mens naar een af Dem ved Døden afgaaer, da den igien-

levende kuns at nyde det halve hold; thi maae Johan An-

dersen samme Jordepart frelseligen tiltræde bruge og be-

holde sin Lives Tiid [naar han] betaler de deraf gaaende Kongel:

Skatter, Landskyld og Landboehold, Skyld effter Loven osv. ...

 

Datert gården Dønnes den 24/5- 1790.

[Roar Brynlund]

Takk Espen.

Har vært bortreist og ble veldig overrasket over at noen hadde dekodet kårbrevet. Brevet gav vel ikke det svaret jeg hadde håpet på. Håpet på pekepinner om når gården Sør-Bjørn ble solgt/overdratt fra Coldevin til Brodtkorb.

Men takk igjen Espen for at du tydet brevet, noe jeg ikke ville være i stand til, selv med mange kurs i gotisk skrift.

Mvh

Roar Brynlund

[Roar Brynlund]

Hei

Etter å ha lest Espens gode halve oversettelse av hva jeg trodde var et kårbrev, tro jeg det er et kombinert bygsels-/kårbrev, og da kommer det flere spørsmål som jeg håper noen kan hjelpe meg med.

 

Skjønner ikke meningen i oversettelsen som starter fra linje 3 hvor Coldevin stæder og fæster 2 voger Fiskes Landsk: til Johan Andersen (JA). (Har funnet ut at landskyldverdi = 2 våg Tørrfisk og 1 våg = ca 18 - 23 kg). Går ut fra at Vog = Våg.

Er det dette (JA) skal betale for bygsel av gården?

 

De neste linjene handler vel om kåret som Holger Johansen (HJ) skal ha av (JA).

 

Jeg faller ut mitt i 4de linje fra slutten " thi maae (JA) samme Jordepart frelseligen tiltrede" osv når han betaler skatter og avgifter. Går utfra at Kongel: = pålagt av kongen.

Den siste delen ligner ligner jo på et bygselbrev.

 

Hva som står i siste delen av Bygsel-/kårbrevet er fremdeles en gåte for meg.

 

I FT 1801 er det (JA) som driver gården mens (HJ) er holdsmann.

 

Håper på kommentarer til mine vurderinger.

Mvh

Roar Brynlund

[Espen Tjernshaugen]

Hei igjen, Roar. Den siste delen viser seg å være ganske viktig for spørsmålene du sitter med. Først og fremst kommer det tydeligere frem at det dreier seg om en bygselskontrakt, og dernest at Coldevin utsteder bygselbrevet ikke på sin eget, men på prostinne Sommers vegne - det er altså hun som sitter på bygselretten.

 

Her er beskrevet et skiftebrev etter provsten Sommer sluttet 13. juli 1767 hvor bl. a. 2 våger i Sør Bjørn er nevnt blant jordegodset (midt på v. side). Enka etter Sommer er Abel (Abelone) Margrethe Dass.

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 2, Sted: Helgeland sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAT

Merknader: Register bak i protokollen. Gammelt nr. 3. Folio 47-48 mangler. I soreskriver Lessøe Larssens tid ble ikke protokollen brukt. Vedrørende forretninger fra hans tid, se diverse pakker nr. 1 under Rettergang.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-116

 

Her er det opprinnelige bygselbrevet med siste halvdel. Noe har jeg ikke klart å tyde, og linja: "med aarlig Rydde[n] Tillæg og Forbedring" vet jeg ikke helt hvordan skal tolkes, om det er omtrent slik jeg har skrevet eller noe annet.

 

Isach Jørgen Coldevin Obrist Lieuten:

af Infanteriet giør vitterlig at ieg til

Johan Andersen stæder og fæster 2 voger Fiskes Landsk:

udi Gaarden Sør Biørn, som Holger Johansen [har ham]

opgivet haver paa de Maader, at skal have i hold Foeder

for 4 Kiør og 2 tønder Sædeland, saa lenge de begge lever,

mens naar een af Dem ved Døden afgaaer, da den igien-

levende kuns at nyde det halve hold; thi maae Johan An-

dersen samme Jordepart frelseligen tiltræde bruge og be-

holde sin Lives Tiid [naar han] betaler de deraf gaaende Kongel:

Skatter, Landskyld og Landboehold, Skyld effter Loven [12 ....]

som effter Accord betales aarlig med 1 rdr, holder sin bøxlede

Gaardepart udi forsvarlig Stand, med aarlig Rydde[n]

Tillæg og Forbedring, Gaardens Huuser vedligeholdes,

og de som af ælde forfalder igien af nye opbygges,

saa Gaarden alletiider kand være i den Stand, som een

vel bebygget Bonde Gaard bør at være, paa saadan og

ingen anden Maade meddeeles ham dette Bøxel Brev

under min haand og Signet. Dønnes Gaard den 24d

May 1790. -

Paa Provstinde Sommers Veigne

underskriver J. J. Coldevin.

Hvad mig udi foranstaaende Bøxel Brev

er foreskrevet til effterlevelse, forpligter og [R....herer] ieg

mig herved med min Haands underskrift at vedstaae og opfylde.

Datum ut supra. Johan Andersen. -

 

"Stæde og fæste", se punkt 2 og 3 her: http://ordnet.dk/ods...bog?query=stede

[Roar Brynlund]

Hei Espen

Takk for at du tok bryet med å oversette siste delen av bygselbrevet. Der kom det frem noe nytt for meg ad eiendomsforholdet av gården på den tiden, nemlig at det var kona til prost Sommer som eide gården rundt 1790.

 

Har fått tak i en gammel bok "Alstahaug Kanikgjeld" trykket i 1922. Der står mye om eierforholdet på Helgeland og særlig om fogder som grafset til seg gårder.

Der stod også noe om jordskyld som rundt år 1530 var beregnet i spand " Hvordan denne jordskyld stod i forhold til den senere betegnelse "vog fisk" vites ikke, da et såkaldt "haleysk spand ?" neppe stemmer overens med et "trøndersk spand" der utgjorde "2 vog fisk".

Eiendommen Sør-Biørn er på 1600 og 1700 tallet skyldsatt til 2 vog, fisk er ikke nemt.

Mitt generelle spørsmål er da om det var eieren av gården som betalte landskyld på 2 vog fisk til kongen eller til andre?

Det som Johan Andersen betaler i årlig bygsel var iht bygselbrevet er 1 rdr som da betales til den han bygsler av. Var det det hele han betalte eller betalte han også noe til kongen?

Kirken hadde også store eiendommer på Helgeland som var skyldsatt. Betalte de også til kongen?

 

Senere slektninger som bygslet Sør-Biørn betalte også tiende. Iht en ordbok jeg har, var det en avgift på 1/10 av de viktigste inntekter som deltes i fire like store deler, mellom biskop (senere kongen) prest, kirke og de fattige. Mens eieren av gården ikke fikk noe bare arbeid med å kreve det inn?

 

Når det gjelder skiftet etter prost Sommer fra 1767, så håper jeg å få det dekodet en eller annen gang.

Takk igjen for oversettelsen.

Mvh

Roar

[Espen Tjernshaugen]

JA skulle i henhold til kontrakten også betale de løpende kongelige skatter m.v. av eiendommen, i tillegg til bygselavgift.

 

I mangel av noen bedre litteratur om emnet akkurat nå siterer jeg Nils Johan Stoa og Per-Øyvind Sandberg: Våre Røtter s. 125:

 

Gårdenes skyld

Eiendomsretten til gård og jord er knyttet til skylda. Skylda, eller landskylda, var i utgangspunktet den leieavgift som leilendingen betalte til gårdens eier.

Men skylda ble også en fast målestokk for all grunneiendom - ikke bare leilendingsjord - bl. a. ved skattelegging. Dermed gjorde landskylda også

tjeneste som skatteskyld. Desto høyere skylda var, desto mer skulle gården svare i skatt. Når skylda skulle legges til grunn for beskatningen, ble det

nødvendig for fogdene å utarbeide matrikler som viste skyldas størrelse for den enkelte gård, herav betegnelsen matrikkelskyld.

 

Ellers tror jeg det kan være lurt å lete opp lesestoff om bygselvesen og eiendomsforhold i nord-norge, det bør finnes i gode bygde- og lokalhistoriske bøker. Det kan

sikkert gi deg bedre svar på spørsmålene dine enn det jeg kan, da jeg desverre ikke besitter store kunnskapen om nord-norske forhold.

 

Om du oppretter en egen ny tråd for tyding av jordegodset til prostinnen så får du helt sikkert hjelp til det.

[Roar Brynlund]

Takk Espen for svar.

 

Jeg har boken Våre røtter: Fint med referansen.

 

Din utgreing om Gårdens skyld synes jeg var fin og lærerik.

 

Jeg skal legge ut ny trå om skiftet til prostinnen, når jeg har fordøyd oversettelsen av bygselbrevet, og funnet svar på en del spørsmål som dukket opp ifm det.

 

Mvh

Roar Brynlund