Gå til innhold
Arkivverket

Flokete slektsgreiner i Fyresdal/Setesdal 1500-/1600-t.


Oddbjørn Johannessen
 Del

Recommended Posts

Jeg har noen flokete slektsgreiner i området Fyresdal (Telemark) og Åmli/Setesdal (Bygland og Valle) på 1500- og 1600-tallet. Dette er en del av slekta jeg har jobbet lite med, og det jeg har notert så langt, er stort sett sekundærinformasjon fra diverse bygdebøker o.a. Når jeg likevel kaster fram noen navn, er det i håp om å støte på andre som arbeider med det samme stoffet.

 

Jeg starter da med et ektepar som jeg har hengende to steder i slektstreet mitt (både i farsslekta og i morsslekta):

 

Talleiv Olavsson ytre Ramse (Tovdal/Åmli) og Gro Bendiksdotter Spokkeli (Fyresdal). Begge skal være født i 1540-årene og døde rundt 1620. "Ryktene" vil ha det til at de var i slekt med hverandre (Valebjørg-slekta), men jeg har ikke så langt kunnet finne endelig bevis for det. Her havner vi raskt i et ganske uryddig genealogisk landskap, fordi det verserer så mange myter rundt noen av disse Vest-Telemark-/Setesdal-slektene. Det er en av grunnene til at jeg har vegret meg litt for å gå inn i dette stoffet.

 

To av dette parets sønner skal være mine aner:

 

1. Tarjei Talleivsson Haatveit (Fyresdal), f. ca. 1580 - død ca. 1653; g.m. Ragnhild Knutsdotter Kyrkjebø fra Kviteseid.

 

2. Eivind Talleivsson Ramse (Tovdal), f. ca. 1586 - død ca. 1671; gift 4 ganger - bl.a. med min formor Targjerd Hyljesdotter Haakedal, død 1645. Eivind ble kalt "Trollmannen".

 

------------

Jeg velger så å i første omgang gå videre med Gro Bendiksdotter Spokkeli.

 

Foreldre:

- Bendik Olavsson Spokkeli (Fyresdal), ca. 1520 - ca. 1596; g.m. Gunhild Torjusdotter (f. ca. 1520) - angivelig fra Straume i Hylestad (Setesdal).

 

Gunhilds påståtte foreldre:

- Torjus (Aanundsson?) Straume, død før 1597, og Aasne Olavsdotter Skrei (Fyresdal).

 

Torjus Straumes påståtte foreldre:

- Aanund Straume (Hylestad) og Jorunn (Joron) Torjusdotter (Torgilsdotter) Rike, f. ca. 1470 i Valle, Setesdal.

 

Jorunn Torjusdotters foreldre:

- Torjus (Torgils) Aslakson Rike og Ragna Toraldesdotter fra Øvre Eigeland i Kvinesdal.

 

-----------------------

Jeg kan jo også ta med at, ifølge en tradisjon, ættet ei av de andre konene til Eivind ("Trollmannen") Talleivsson Straume (Birgit Rolvsdotter Austad) fra Gunstein Torgilsson Rike, sønn til Torgils Aslakson og Ragna Toraldesdotter.

 

-----------------------

 

Er det andre som jobber med denne slektskretsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at det finnes flere Valebjørg-tråder her i forumet, men det er ikke primært den delen av soga jeg er ute etter i denne omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å seie at eg "jobbar med" dette er vel å ta i, men eg har vore borte i desse før, ja. Ikkje mindre enn fem søner av Talleiv Olavsson og Gro Bendiksdotter har eg registrert som aner. Dette er gamle notater som stort sett mangler kjeldehenvisningar. Det betyr at det er sanka inn frå aktuelle bygdabøker i området: Fyresdalsbøkene (både den gamle og dei nye), Valleboka og Åmliboka. I tillegg er det eit par artikkel om Rike-folket i Valle frå Norsk Slektshistorisk Tidsskrift frå kring 1950-51.

 

I fyrste omgang ser eg at:

- Eg har registrert Bendik Olavsson Spokkeli og Gunhild Torjusdotter Straume som foreldre til Gro

- Eg har registrert Torjus (Torleivson?) Straume og Aasne Olavsdotter Skrei, men ikkje som foreldre til Gunhild (som eg ikkje har foreldre til)

- Eg har registrert Torjus Aslaksson Rike og Ragna Taraldsdotter Eigeland, men ikkje Jorunn som dotter.

 

Til det siste punktet er det slik at eg på denne tida stort sett berre samla direkte linjer, så eg har berre min direkte ane Gunnstein Torjusson registrert

 

Etter å ha vore involvert i dei nemnte Valbjørg-trådane ser eg mykje av dei same problemstillingane her med tanke på å finne primærkjeldene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å seie at eg "jobbar med" dette er vel å ta i, men eg har vore borte i desse før, ja. Ikkje mindre enn fem søner av Talleiv Olavsson og Gro Bendiksdotter har eg registrert som aner. Dette er gamle notater som stort sett mangler kjeldehenvisningar. Det betyr at det er sanka inn frå aktuelle bygdabøker i området: Fyresdalsbøkene (både den gamle og dei nye), Valleboka og Åmliboka. I tillegg er det eit par artikkel om Rike-folket i Valle frå Norsk Slektshistorisk Tidsskrift frå kring 1950-51.

 

I fyrste omgang ser eg at:

- Eg har registrert Bendik Olavsson Spokkeli og Gunhild Torjusdotter Straume som foreldre til Gro

- Eg har registrert Torjus (Torleivson?) Straume og Aasne Olavsdotter Skrei, men ikkje som foreldre til Gunhild (som eg ikkje har foreldre til)

- Eg har registrert Torjus Aslaksson Rike og Ragna Taraldsdotter Eigeland, men ikkje Jorunn som dotter.

 

Til det siste puntet er det slik at eg på denne tida stort sett berre samla direkte linjer, så eg har berre min direkte ane Gunnstein Torjusson registrert

 

Etter å ha vore involvert i dei nemnte Valbjørg-trådane ser eg mykje av dei same problemstillingane her med tanke på å finne primærkjeldene...

 

Takk for svar! Ja, mangelen på primærkilder er her et stort problem. Når det gjelder de mulige foreldrene til Gunhild Torjusdatter, er Torjus Straume og Aasne Skrei nevnt i flere sekundærkilder - bl.a. i Fyresdalsbboka til Steinar Marvik, så vidt jeg husker. Men disse spora må gås på nytt.

 

Flere sekundærkilder hevder at Torjus/Torgils Aslakson Rike og Ragna Toraldesdotter hadde tre barn:

1. Gunstein Torjusson g.m. Gro NN

2. Targjerd Torjusdotter g.m. Odd NN

3. Jorun Torjusdotter g.m. Aanund Straume

 

Men igjen: Hvor er kildene til dette? Marvik nevner et brev fra 1542, der i hvert fall to av barna skal være omtalt. Kjenner du dette brevet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovudproblemet er ofte, som eg oppdaga i dei overnemnte Valbjørg-trådene, at det ikkje er oppgitt noko nærare kjeldehenvisning i sekundærkjeldene. Brevet frå 1542 kan i tillegg vere referert til i eit nyare dokument og seinare tapt. I tillegg viser arbeidet mitt med Valbjørætta at det kan vere ein del konklusjonar på sviktande grunnlag i bygdebøkene.

 

Ein del kjelder skulle kunne gå an å finne, medan andre er vanskelegare å spore opp. Noko av dette er dokument registrert i DN. For Fyresdal finst det i tillegg eit DN "series topographica" hefte som inneheld ein del kjelder i avskrift (denne har eg). I tillegg har NSF ein god del avskrifter av Agderbrev her: http://genealogi.no/...enter/index.htm

 

Eg får kikke litt på det i helga (det er jo meldt storm og "innevêr" uansett) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovudproblemet er ofte, som eg oppdaga i dei overnemnte Valbjørg-trådene, at det ikkje er oppgitt noko nærare kjeldehenvisning i sekundærkjeldene. Brevet frå 1542 kan i tillegg vere referert til i eit nyare dokument og seinare tapt. I tillegg viser arbeidet mitt med Valbjørætta at det kan vere ein del konklusjonar på sviktande grunnlag i bygdebøkene.

 

Ein del kjelder skulle kunne gå an å finne, medan andre er vanskelegare å spore opp. Noko av dette er dokument registrert i DN. For Fyresdal finst det i tillegg eit DN "series topographica" hefte som inneheld ein del kjelder i avskrift (denne har eg). I tillegg har NSF ein god del avskrifter av Agderbrev her: http://genealogi.no/...enter/index.htm

 

Eg får kikke litt på det i helga (det er jo meldt storm og "innevêr" uansett) :)

 

Jeg legger inn en henvisning til en kommentar av Kristian Fjeldsgård i en tidligere tråd, der han argumenterer for Jorun Torgilsdotter som datter av Torgils Aslakson:

 

http://forum.arkivverket.no/topic/100653-14849-knut-ormson-paa-gaarden-ose-og-samtidig-lensmann-i-1593-bygland-setesdalen/page__st__40#entry826575

 

Dette skal være referansen til det tidligere omtalte brevet:

 

DN b.XXI s.651, dvs. brev fra 1542 ”3 lagrettemenn i Setesdal kunngjør forskjellige vitneprov om eiendoms- og odelsretten til Nomeland (i Valle).”

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal være referansen til det tidligere omtalte brevet:

 

DN b.XXI s.651, dvs. brev fra 1542 ”3 lagrettemenn i Setesdal kunngjør forskjellige vitneprov om eiendoms- og odelsretten til Nomeland (i Valle).”

 

Dette skulle vi da ha her:

 

Så vidt eg kan tolke omtaler brevet at

1) Torgils Aslaksson gav dotter si Torgerd i gifte til Odd, og at han da skilde ut Nomeland.

2) Ein Kjetil Torgeirsson tek opp eit bytte (av jord?) med Arne i Tveiten og Nomeland, og Gunstein seier han er odelsmann til Nomeland?

3) Ei Ragna Taraldsdotter er nemnt som mor til Gunstein

 

Det er ein Steinar som er nemnt, men eg klarer ikkje å tolke alt... Har Odd seld gods (frå Nomeland) til Steinar som Gunstein vil ta att på odel?

 

 

Dersom det elles er etablert at Torgils Aslaksson og Ragna Taraldsdotter var gift skulle det gå fram at Gunstein og Torgerd er sysken, Jorunn er ikkje nemnt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er det ebe av de to brevene der Jorun (Joran) Torgilsdotter er omtalt:

 

http://www.dokpro.ui...=10385&s=n&str=

 

Det andre finner jeg ikke. Antakelig er referansen feil.

 

-------------

 

Det var brevnummeret som var feil. Her er det andre brevet:

 

http://www.dokpro.ui...b=4582&s=n&str=

 

 

Så kommer nok en floke: Jorun/Joran Torgilsdotter skal ifølge enkelte sekundærkilder ha vært gift to ganger: Først med en Aanund Straume, deretter med Tarald Tollakson (som er omtalt i de to brevtekstene), sønn til Tollak Ulvsson Aamlid i Valle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problematiske i forhold til mitt eget slektstre knytter seg først og fremst til to usikre punkter:

 

1. Var Jorunn Torgilsdotter datter til Torgils (Torjus) Aslakson Rike og Ragna Toraldesdotter?

 

2. Var Gunhild Torjusdotter datter til Torjus Straume og Aasne Olavsdotter Skrei?

 

Så er det selvsagt også andre problematiske punkter her, men i første omgang ønsker jeg (i den grad det er mulig ut fra tilgjengelige kilder) å få en avklaring på 1 og 2.

 

Ad pkt. 2: Steinar Marvik (Fyresdal III) antyder at Gunhild Torjusdatter kan ha vært fra Straume i Hylestad. Han nevner ellers at ektemannen Bendik Olavsson Spokkeli hadde "arv i Midgarden Nesi og Nesland" med kona Gunhild.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ein skal starte med dei fyrste du nemner: Talleiv Olavsson og Gro Bendiksdotter.

 

I eit brev frå 1. juni 1604 [Diplomatarium Norvegicum Series Topographica Fyresdal (heretter kalla DNF), nr. 122] oppgir Tallak Einarsson på Skåli i Fyresdal å ha betalt ti daler til "Tolleff oluffssønn paa Walleberg" for eit markebol (i søndre garden i Skåli) "som hans quinde groe bendixdatter Arffall effter Sin Salige moder Gunnild". Samtidig har han betalt Ulv Jonsson ti daler for eit markebol "som hans salige Wermoder lijff bendixdotter i lige maade Arff fall i samme Jord effter sin moder". Denne Ulv Jonsson er den Ulv Jonsson Lunde frå Lårdal som 1. april året før [DNF nr. 120] selde 1/2 markebol i Spokkeli til Vetle Aslaksson i Fyresdal. Dette var gods kona hans, Margit Halvarsdotter, hadde arva frå mora Liv Bendiksdotter ("Liff Bendtzdotter").

 

Denne Tallak Einarsson hadde i 1585 [DNF 82] stemna Bendik Olavsson Spokkeli for å halde attende landskyld. Ei stemning i 1608 [DNF 130] tyder på (teksten er ufullstendig) at det fortsatt var ueinigheitr om landskyld (m.a. Ulv Jonsson er nemnt)

 

Gunhild (Torjusdotter Straume) som var gift med Bendik Spokkeli skal såleis ha hatt ein gardpart (minst to markebol) i Skåli i Fyresdal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ein skal starte med dei fyrste du nemner: Talleiv Olavsson og Gro Bendiksdotter.

 

I eit brev frå 1. juni 1604 [Diplomatarium Norvegicum Series Topographica Fyresdal (heretter kalla DNF), nr. 122] oppgir Tallak Einarsson på Skåli i Fyresdal å ha betalt ti daler til "Tolleff oluffssønn paa Walleberg" for eit markebol (i søndre garden i Skåli) "som hans quinde groe bendixdatter Arffall effter Sin Salige moder Gunnild". Samtidig har han betalt Ulv Jonsson ti daler for eit markebol "som hans salige Wermoder lijff bendixdotter i lige maade Arff fall i samme Jord effter sin moder". Denne Ulv Jonsson er den Ulv Jonsson Lunde frå Lårdal som 1. april året før [DNF nr. 120] selde 1/2 markebol i Spokkeli til Vetle Aslaksson i Fyresdal. Dette var gods kona hans, Margit Halvarsdotter, hadde arva frå mora Liv Bendiksdotter ("Liff Bendtzdotter").

 

Denne Tallak Einarsson hadde i 1585 [DNF 82] stemna Bendik Olavsson Spokkeli for å halde attende landskyld. Ei stemning i 1608 [DNF 130] tyder på (teksten er ufullstendig) at det fortsatt var ueinigheitr om landskyld (m.a. Ulv Jonsson er nemnt)

 

Gunhild (Torjusdotter Straume) som var gift med Bendik Spokkeli skal såleis ha hatt ein gardpart (minst to markebol) i Skåli i Fyresdal

 

Interessant! Dersom hypotesen om at Gunhild var datter til Torjus Straume og Aasne Olavsdotter Skræi stemmer, så kan kanskje de to markebol i Skåli ha vært Gunhilds morsarv? Var det noen forbindelse mellom Skåli og Skræi?

 

Jeg legger inn ei lenke til ei relevant slektsside, selv om den ikke inneholder kildebaserte data (ser vel ut som om Fyresdal-bøkene til Steinar Marvik er hovedkilde):

 

http://fenre.net/sle...=I967&tree=alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan verke som ei undersøking i eigedomstilhøva ved Midgarden Nesi, Nesland og Skåli kan vere ein veg å gå for å finne ut av opphavet til Gunhild, og om det som er skrive stemmer. Eg har ikkje Fyresdalsbøkene for handa - veit du om Marvik nemner kjelda til opplysninga om eigepartane i Midgarden Nesi og Nesland?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan verke som ei undersøking i eigedomstilhøva ved Midgarden Nesi, Nesland og Skåli kan vere ein veg å gå for å finne ut av opphavet til Gunhild, og om det som er skrive stemmer. Eg har ikkje Fyresdalsbøkene for handa - veit du om Marvik nemner kjelda til opplysninga om eigepartane i Midgarden Nesi og Nesland?

 

Det er jeg usikker på - men jeg skal prøve å få sjekket det i morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg usikker på - men jeg skal prøve å få sjekket det i morgen.

 

Jeg har nå sjekket Fyresdalsbøkene, men finner ingen kildehenvisnnger ang. eierpartene i Midgarden Nesi og Nesland. Gårdhistoriene der starter stort sett ikke før på slutten av 1700-tallet.

 

Jeg noterte imidlertid ned noe av det Marvik skriver om Skåli og Skræi.

 

Om Skåli (bind III, s. 1284ff): I 1585 var brukaren Tallak Einarson. Stemnde det året Bendik Olavsson Spokkeli for noko landskyld.

Tallak Einarson var soneson til ein tidlegare brukar - Olav Skåøi. Han hadde i si tid vore ombotsmann for ei Torgrimsdotter. Dette kvitterte Halvol Levordson for i 1607 til Tallak.

 

Olav Skåli hadde to søner: Einar (Skåli 2) og Bendik (Spokkeli 1). Usikkert om Bendik var sonen. Einar var far til Tallak Einarson, som ver gift (?) med Tone Augundsdotter Home Svalastoga frå Valle.

 

Skåli 1603: Eigarar var Knut Spokkeli (2 mK) og Talleiv Fardal (5 mK).

 

-----------

Om Skræi: (bind III, s. 1539FF): Ikring slutten av 1400-talet var det ein mann ved namn Olav som åtte heile Skræi. Han hadde ein son Såvi og ei dotter Åsne som vart gift til Straume i Hylestad.

 

I 1597 sette Knut Pålson Nordre Skræi opp eit brev om deling av garden med Knut Tallakson Søndre Skræi.

 

Knut Pålson var etterkomar etter Såvi - og fekk største garden, som var N. Skræi. Knut Tallakson var etterjomar etter Åsne og fekk ein systerpart (S. Skræi).

 

----------

Så er det nevnt om Bendik Olson Spokkeli at "han vitna i 1590 om då han var ung 66 år tidlegare".

 

---------------

Jeg vet ikke om jeg ble så mye klokere av dette, og Marvik understreker flere ganger at en del av dette er hypoteser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg fikk litt tid i byen etter eit møte vart tidlegi går, og rakk ein tur innom Gunnerusbiblioteket som har Fyredalsbøkene på lesesalen.

 

Eigarpartane i Nesi og Nesland er vel dei som er omtala under Nesland (b. II, s. 567-8): I eit Skøyte frå 1665 omtales eit sal av ein systerlut i Nesland og Midgarden Nesi med øydegarden Krokstøyl. Det var Halvor Talleivsson Valebjørg som kjøpte frå Eivind Ramse det Borghild Torjusdotter hadde arva. Eivind Ramse hadde kjøpt denne frå Gisle Gjermundsson. Borghild Torjusdotter var syster til Gunhild Torjusdotter, godmor deira, som hadde arva like mykje.

 

Er "godmor" bestemor? Det kan stemme med at Gunhild Torjusdotter var bestemor til Eivind Ramse og Halvor Valebjørg. Dersom denne Gunhild Torjusdotter var ho frå Straume skal ho da ha hatt ei syster Borghild. Marvik meiner Borghild må ha vore mor til kona til Gjermund Nesland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg fikk litt tid i byen etter eit møte vart tidlegi går, og rakk ein tur innom Gunnerusbiblioteket som har Fyredalsbøkene på lesesalen.

 

Eigarpartane i Nesi og Nesland er vel dei som er omtala under Nesland (b. II, s. 567-8): I eit Skøyte frå 1665 omtales eit sal av ein systerlut i Nesland og Midgarden Nesi med øydegarden Krokstøyl. Det var Halvor Talleivsson Valebjørg som kjøpte frå Eivind Ramse det Borghild Torjusdotter hadde arva. Eivind Ramse hadde kjøpt denne frå Gisle Gjermundsson. Borghild Torjusdotter var syster til Gunhild Torjusdotter, godmor deira, som hadde arva like mykje.

 

Er "godmor" bestemor? Det kan stemme med at Gunhild Torjusdotter var bestemor til Eivind Ramse og Halvor Valebjørg. Dersom denne Gunhild Torjusdotter var ho frå Straume skal ho da ha hatt ei syster Borghild. Marvik meiner Borghild må ha vore mor til kona til Gjermund Nesland.

 

Takk skal du ha. Jeg overså nok denne referansen i går. Ja, "godmor" brukes vel vanligvis om bestemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.