Gå til innhold
Arkivverket

Tidsfestelse av et slektsnavn


Kjell Arne Brudvik
 Del

Recommended Posts

Den 25. desember 1851 så døpes Lars Eriksen i Bruvik; sønn av Erik Larsen. Noen år senere – 14. november 1858 så døpes da neste sønn Peter Eriksen. Her er da første gang vi ser bruken av slektsnavnet, Brudvik. Jeg antar da at en gang i tiden mellom 1851 og 1858 så ble da navnet tatt i bruk. I følge overleveringer i familien så ble det gjort avstemming i familien hvorvidt man skulle bruke «Bruvik», «Brudvig» eller «Brudvik».

 

Litt historie rundt dette; familien kommer opprinnelig fra Osterøy, Hordaland – og på midten av 1800-tallet så ser jeg på gamle kart at området da het «Brudvik»; hvor det i dag heter «Bruvik». Så langt jeg har klart å se, er det i hovedsak noen slektslinjer for «Bruvik» og 3 slektslinjer for «Brudvik». De tre slektslinjene for «Brudvik» er da i hovedsak nabogårder på gamle Ytre- og Midtre-Bruvik.

 

Hvordan var praksis på den tiden når man valgte et slektsnavn rent bortsett fra at man gjerne da enten tok patronymikon, stedsnavn eller profesjon? Måtte man da søke om å få bruke dette, eventuelt finnes det noen dokumenter som kan nærmere tidfeste når navnet i vår slekt for første gang ble brukt? Her kan jeg lite, og er takknemlig for informasjon om prosessene her - og skulle det eksistere noen dokumenter som kan nærmere tidfeste, så er jo det da en artig kuriositet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var først med navneloven fra 1923 at bruk av etternavn ble regulert slik vi kjenner det i dag.

 

Når det gjelder navnet Bruvik, så har jeg undersøkt litt ved å søke i Digitalarkivet (Bruvik er veldig godt dekket med søkbare kirkebøker). I 1910 er det 163 personer i Bergen eller i kommunen Bruvik der Brudvik eller Bruvik er del av etternavnet. I 1900 er det 82 personer i Bruvik som bruker det, mens det er 34 personer i Bergen. i 1865 er det ikke noen som bruker navnet skrevet slik, mens det er 13 som bruker Brudvig (i hele landet).

 

Jeg har sett på bruk av navnet (brudvik, bruvik, brudvig, brudwig) bland personer i vigsler 1800-1859: 24 treff, 22 av disse er Brudvig. Det er fleste i Haus (Bruvik var del av Haus i denne perioden) og Hamre, noen i Bergen. I perioden 1860 til 1899, er det bare 8 treff (men det er mulig det totalt er færre registrerte vigsler i denne perioden for Bruvik).

 

Alle forekomster i alle søkbare kirkebøker av navnet før 1800 er fra Bergen. Det er som ventet, det er i byene man først tar i bruk gårdsnavn som slektsnavn. Før 1900 finner jeg 19 forekomster av Bruvik i kirkebøkene, mens det er 44 forekomster av Brudvik.

 

Jeg har ikke sett på om det er mange som bruker både Bruvik og Brudvik om hverandre, men det vil jeg tro.

 

Så til min personlige mening: det er nokså tilfeldig om man bruker Bruvik eller Brudvik, i dag er det 595 treff i www.1881.no på Bruvik (firma eller etternavn) og 198 på Brudvik. Og jeg tror det har mye med når familien reiste fra Bruvik, reise man før ca. 1930-40 heter man i oftere Brudvik, reiste man seinere heter man Bruvik. Det er 5 personer som bor på Bruvik i dag som heter Brudvik, mens det er 49 treff (personer + firma) som heter Bruvik, og som bor der i dag (altså i følge www.1881.no som jo ikke er komplett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

Takk for en veldig god statistisk gjennomgang; og ja - det er forsåvidt slik jeg konkluderer selv også. Når det gjelder skrivemåter i kirkeboken vil jeg vel tro at det også har litt med hvordan presten oppfatter navnet, da jeg har et brev datert 1860 hvor da den nevnte Erik skriver seg selv Erik L. Brudvik. Da får jeg bare slå meg til ro med at det nærmeste jeg da kan komme er at de i perioden 1851-1860 en gang valgte stedsnavnet som etternavn - og at de fra da-tidens skrivemåte valgte å bruke Brudvik. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra postens database over poststeder finner jeg følgende:

BRUDVIG poståpneri, i Brudvig prestegjeld, Nordhordland fogderi, under Bergen postkontor, ble inntil videre underholdt fra 1.7.1870. Sirk. 12, 20.6.1870. Fra poststedsfortegnelsen 1889 er navnet skrevet BRUVIK

Datostempel av 1-rings type med stenskrift bokstaver ble tilsendt poståpneriet først i 1876.

 

Så navnet ble endret en gang mellom 1876 og 1889.

 

Mvh. Frank

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, så stedet fikk sitt nåværende stavemåte "Bruvik" i 1889 - artig - slike detaljer som det er artig å ta med seg i slektskrøniket :-) Se forøvrig vedlagt bilde - Amtmannens kart for Hordaland i 1826 - her har jeg da tatt et utsnitt for området - og på den tiden het stedet Brudvik. Så jeg antar at man har gått mellom Brudvik (1826) til Brudvig (rundt 1850) til nåværende Bruvik (mellom 1876-1889). Familien flyttet fra området før 1850 en gang da Erik Brudvik ble fabrikkarbeider ved Arne Fabrikker og rodde fabrikkbåten til byen, og det forklarer da også hvorfor Brudvik ble valgt, og ikke Brudvig eller Bruvik.

 

amtskart-hordaland-brudvik-1826.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var først med navneloven fra 1923 at bruk av etternavn ble regulert slik vi kjenner det i dag.

 

Det er vel ei sanning med modifikasjonar....

- dels noko avhengig av kva vi meiner med "slik vi kjenner det i dag". (Etter namnelova 2002 kan ein velje etternamn nokså fritt, men må halde seg til éin stavemåte. ).

- dels fordi det var ein del regulering før 1923 også (det vart hanssama over 100 saker i rettsvesenet om etternamn/slektsnamn

mellom 1896 og 1823).

 

 

 

Når det gjelder navnet Bruvik, så har jeg undersøkt litt ved å søke i Digitalarkivet (Bruvik er veldig godt dekket med søkbare kirkebøker). I 1910 er det 163 personer i Bergen eller i kommunen Bruvik der Brudvik eller Bruvik er del av etternavnet. I 1900 er det 82 personer i Bruvik som bruker det, mens det er 34 personer i Bergen. i 1865 er det ikke noen som bruker navnet skrevet slik, mens det er 13 som bruker Brudvig (i hele landet).

 

Når du tel forekomstar i folketeljingar og kyrkjebøker, så er det namnebruken til listeførarane du tel,

ikkje kor mange som sjølve brukte ei skriftform.

 

Ah, så stedet fikk sitt nåværende stavemåte "Bruvik" i 1889 - artig - slike detaljer som det er artig å ta med seg i slektskrøniket :-)

 

Som Tone Merete skriv, var stavemåten til dels nokså tilfeldig. Det kan hende første gong utan "d" var i 1889, men for å seie det må du ha undersøkt _alle_ førekomstar av namnet før det. Og om du så finn ut at det stemte, vil det likevel vere ei tilfeldig hending, ikkje at staden "fekk namnet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig; og nå var vel heller ikke hensikten med innlegget å stadfeste til hvilken tid stedet Bruvik hadde hatt de ulike skrivemåtene; for min del så har jeg da notert ned følgende som jeg da bruker i mitt eget "manuskript";

 

Opprinnelsen til slektsnavnet

Utenfor Bergen finner vi øyen Osterøy, hvor man da finner dagens «Bruvik». I dette området har vi da både Ytre, Indre og Kirke-Bruvik – og noe innover på øya så finner vi Koppen og Løtvedt. Dette er da hovedgrunnlaget for den slekten vi er i dag.

 

Det er ved tilfeldigheter at slektsnavnet vi endte opp med ble «Brudvik». Slekten har valgt å benytte seg av stedsnavnet som etternavn fremfor patronymikon som da fort kunne endt med enten «Larsen» eller «Eriksen» - og det mindre brukte profesjonsnavnet. Når da slekten på den tid i stor grad enten var bønder eller fabrikkarbeidere kunne jo også slektsnavnet blitt type «Bonde» eller «Ull». Så hvorfor ble det da «Brudvik» og ikke «Brudvig» eller «Bruvik»?

 

Da må vi se på når familien valgte å flytte vekk fra Bruvik. Brorparten av familien endte opp med å bli fabrikkarbeidere ved Arne Fabrikker i Ytre Arna, en fabrikk som ble etablert i 1846. Før 1850 var familien på plass som arbeidere her, trolig allerede i 1848 da Erik Larsen Brudvik var en av de som var ansvarlige for å ro fabrikkbåten inn til byen.

 

Ser man på amtmannens kart over Hordaland i 1826 så ser man at stedet heter «Brudvik», mens rundt 1850 så er skrivemåten endret til «Brudvig». I Postens arkiver kan man lese at «BRUDVIG poståpneri, i Brudvig prestegjeld, Nordhordland fogderi, under Bergen postkontor, ble inntil videre underholdt fra 1. juli 1870. Sirk. 12, 20. juni 1870. Fra poststedsfortegnelsen 1889 er navnet skrevet BRUVIK. Datostempel av 1-rings type med stenskrift bokstaver ble tilsendt poståpneriet først i 1876.»

 

Stedet fikk da trolig sin nåværende skrivemåte «Bruvik» en gang mellom 1876 og 1889. Da vår familie allerede hadde forlatt området innen denne kom til, så holdt de da på skrivemåten som området var kjent som før 1850 – nemlig «Brudvik».
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.