Soldat i England under krigen

[Bjørn Olav Tveter]

Min bestefar var hvalfanger under starten av krigen i 1940, og kom seg derfor ikke hjem

til Norge. Han ble værende i England som soldat og kjørte blandt annet motorsykkel

som budbringer for den Engelske hæren.

Er det noen som vet om muligheter for å søke etter informasjon i England eller

her i Norge?

[Anita Jaconelli Olsen]

Jeg hadde en morfar som også var i England under 2. vk, der har jeg litt mer info fordi jeg vet hvor han var (Twycross) , men jeg lurer på om det er Forsvarsmuseet som kan ha info? Evnt Riksarkivet? Men jeg bare "tenker høyt".

[Bjørn Olav Tveter]

Takk for innspill Anita :-)

[Anita Jaconelli Olsen]

Håper du finner ut av det! Det høres uansett veldig spennende ut! Lykke til!

 

En annen kilde til info er The National Archives UK

 

http://www.nationalarchives.gov.uk/

 

Jeg vil jo også tro at info kan hentes ut herfra på et vis.

[Bjørn Olav Tveter]

 

Kort krigshistorie om Bestefar Johannes Syver Stordal.

 

Fortalt av Harry Fredriksen (90 år) den 20/12-2013 i Skjeberg.

 

Fra min barndom husker jeg litt snakk om Stordal.

Johannes Smed sa de da Stordal kjørte stein med lastebil fra

Guslundåsen til Høysand. (Han var smed ved noen stenbrudd tidligere)

"Den Stordær'n er stiv i klypene su, han drar oppte to-metringær ut fra lasteplanet, og bærer døm i ærmæne på plass på brygga!"

Vi havnet begge i England under krigen. Han fra hvalfangst og direkte innrulert i det som ble nye hærstyrker etter krigen i Norge. Jeg kom fra Norge 2 år senere. Han ved en transportavdeling ved Brigaden i Skottland, jeg i et fallskjermkompani ved en Engelsk avdeling.

En kamerat gjorde meg oppmerksom på at det var en Skjebring ved navn Stordal ved Brigaden og som tjenestegjorde ved transporten, og som var en eldre kar som kom fra hvalfangst som mange andre.

Jeg mente nok jeg visste hvem det kunne være, men hadde ikke slik kjennskap til ham at jeg søkte kontakt.

Men det var først ved en stor felles militærmanøver i Skottland at jeg fikk se Stordal. Det var kø på en dårlig fjellvei hvor alt stoppet opp.

Brigadesjefen Reidar Holtermann, satt også fast og bestemte seg sannsynlig for å snu. Noe som ikke var lett.

Da kunne vi som bare var observatører, og fra en annen avdeling, se at sjåføren steg ut av bilen og begynnte å snu bilen med håndmakt på stedet.

Da kjente jeg igjen Stordal som korporal og sjåfør for brigadesjefen.

Det var vel litt glatt, og sikkert med litt velvillig hjelp fra hosstående, greide han å få snudd bilen og returnerte. Det vakte litt oppmerksomhet naturligvis og det var da også flere som var imponert over det karlstykket.

Jeg skrøt sikkert litt over denne sambygding av meg. At han var tatt ut til å kjøre Brigadesjefen beviste naturligvis at det var en pålitelig kar og at det var en som kunne ordne opp når det gjaldt.

Jeg fikk jo aldri snakket med Stordal, men vet at han var ved transporten i Brigadestaben og at han for det meste kjørte motorsykkel som ordonans mellom avdelingene. Til at det krevdes også pålitelige folk som

kunne "ta litt for seg" når det trengtes.

Hans avdeling startet først opp i byen Dumfries, sørvest i Skottland, nær grensen mot England, og senere i Dingerwall lenger nord, nær Inverness.

Jeg vet også at han fikk kranglet til seg et fallskjermkurs på Ringway i Manchester, og søkte seg til fallskjermkompaniet, men ble vel ansett for gammel (født i 1899). Vi var jo flest 20-åringer.

Tilbake i Norge i 1945 traff jeg Stordal flere ganger på Haugvold hvor vi begge hadde pårørende. Vi hadde mange felles minner fra Skottland som vi kunne mimre om. Jeg forstod jo at hans opplevelser som familiemann og gjennom 6 lange år, hadde større problemer enn jeg som ungdom og uforpliktet. Jeg husker også at han gjorde lykke som besøkende på Haugvold - alltid i godt humør og bydde på godsaker.