Gå til innhold
Arkivverket

Gamle slektsnavn brukt i Norge


Karl Johnny Sommer
 Del

Recommended Posts

Hei er det noen som har noen formening om alle de forskjellige og tildels merkelige slektsnavns bakgrund,og betydning som vi støter på her i Norge.Hva er f.eks bakgrunden (Betydningen) av slektsnavn som Bull-Dass og Bølle,bare for å nevne noen få !!! Det er sikkert andre her på forumet som har hatt tanker omkring det samme. Karl Johnny Sommer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vel sjølv hatt eit lite "graveprosjekt" om Bull her....

Dersom det er fakta du er ute etter (og ikkje ville/frie spekulasjonar), vil det sikkert hjelpe om du skisserer noko av det som er kjent om namnet.

 

Eg har lest at Das(s) er ei avkorting av Dun(n)das(s), som skal ha kome med ein innvandrar frå Skottland (og det er meint som eit tips til vidare leiting - ikkje ein påstand, langt mindre eit faktum).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rare slektsnavn finnes i mange land.

I Nederland har vi f eks en slekt Naaktgeboren (=Nakenfødt) og Suikerbuik (=Sukkermage). Betegnelsen taler for seg selv, og merkelig er de.

En annen historie er navnet Poepjes (=Småpromp) som ble "kreert" som protest mot tvungen innføring av familienavn da Napoleon hadde annektert Nederland i 1806 og innførte

folkeregisteret etter fransk maner. Navnet eksisterer fortsatt i ekteparet Poepjes-Wind, hvor Wind står for vinden som blåser (!).

 

Noe flere eksempler:

Hardebil=Stiv rumpe

Smalbil=Trang rumpe

Kloot=Testikkel(eller Ball)

Rotmensen=Dårlig Folk

Rothuizen=Dårlige hus

Sukkel=Domrian

Aap=Apekatt

 

JanM :-)

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har boka "Norsk etternamleksikon", der finnes det iallfal tolkninger på opprinnelsen til endel navn og hva noen av disse betyr, mange er riktignok gårdsnavn og da er det kanskje Ryghs bøker man skal sjekke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarters spørsmål er vel litt for vidt og lite spesifikt, så det er vanskelig å gi noen utfyllende svar, men jeg kopierer her noe jeg skrev i en annen tråd for etpar år siden:

 

Det er mange tidlige eksempler på at husmenn og bønder "rykket opp" i kjøpmanns- , militær- eller sogar embedsmannsstanden og tok i bruk sitt gårdsnavn som slektsnavn, gjerne i en litt "pyntet" utgave. Mange norske slektsnavn blant de kondisjonerte har således sin opprinnelse i norske gårdsnavn - her er noen eksempler jeg kommer på i farten:

 

- Engelschiøn (fra Engelstjønn/Engelskjenn i Østre Moland)

- Sejersted (fra Serstad på Østre Toten)

- Wergeland (fra Verkland i Brekke i Sogn)

- Thorne (fra Nest-Horne i Øvre Eiker)

- Thullin (fra Tullia i Ringebu)

- Winsnes (fra Vinsnes i Fet)

- Aschehoug (fra Askehaug i Ås)

- Kielland (fra Kjelland i Sokndal)

- Aabel (fra Åbel i Birkenes)

- Soot (fra Sootplassen i Aurskog)

- Kiær (fra Kjær i Borre)

- Kildal (fra Kiledalen i Hægeland)

- en slekt Krohg (fra Nedre Krog i Høland)

- en slekt Stang (fra Stangebråten i Aremark)

- en slekt Young (fra Jong i Bærum)

- Fougner (fra Fogne i Østre Gausdal)

- Moestue (fra Morstu i Stange)

 

Et annet eksempel er slektsnavnet Green (fra Gren i Verdalen) som direkte oversatt til latin ble til slektsnavnet Ramus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at Green direkte oversatt blir Rasmus, det hadde jeg ikke gjettet på..

 

gjettar vi på at du korkje har studert latin eller botanikk..... sidan du les "Ramus" feil, og ikkje veit at det tyder "grein". :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

gjettar vi på at du korkje har studert latin eller botanikk..... sidan du les "Ramus" feil, og ikkje veit at det tyder "grein". :rolleyes:

 

He,he.. var nesten da ;)

Mine foreldre hadde nok kjent det igjen siden begge er gartnere.

Men i mitt yrke (møbelsnekker) og studier (konservering og restaurering) er det ikke så mye latin..

Er vel egentlig veldig glad for det siden jeg er lite glad i overdreven bruk av fremmedord.

(Men mange akademiske artikler og enkelte innføringsfag på Universitetet bruker det mye..)

Endret av David Widerberg Howden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i mitt yrke (møbelsnekker) og studier (konservering og restaurering) er det ikke så mye latin..

 

kva slag språk kjem "møbel", "studier", "konservering" og "restaurering" frå då....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

kva slag språk kjem "møbel", "studier", "konservering" og "restaurering" frå då....?

 

Møbel fikk vi gjennom håndverkstradisjonen fra tysk, men er vel også opprinnelig fra latin..

Ordene studier, konservering og restaurering er vel også opprinnelig fra latin, men har blitt formet til norske ord. Men jeg synes fortsatt enkelte akademiske tekster bruker litt vel mye unødvendig "kunstige" ord og uttrykk som utenforstående må bruke ordbok eller studere for å forstå.. Men nok om det, betydningen av slektsnavn er jo spennende:

 

Arctander: Latinisert gr. Nordmann.

 

Scavenius: Latinisert innbyggernavn fra Skagen.

 

Fabricius: Latinisert yrkesnavn Smed.

 

Treschow: Dansk? yrkesnavn? Tresko.

 

Schumacher: Tysk yrkesnavn Skomaker.

 

Howden: Amerikanisert fra norsk Hovden= Høyden (Høytliggende gård).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ett for oss noe merkelig navn jeg også i min slekt, og det er slekten Trofast i Bergen. Navnet kom vel til Norge og Bergen da min forfar Friderich Thoraves flyttet til Bergen, hvor han fikk borgerbrev 14.07. 1712. Han var fra

Diepoltz i Luneburg, og på den tiden ble navnet skrevet som Thoravest eller Torafest. Jeg vet jo betydningen av dette ordet i Norge, men aner ikke hva det betyr der min forfar kom fra. Så har jeg også Mikkelborg i min slekt,

gjennom mormors far. Det var en slekt som kom fra Mechlenborg i Flensborg som i perioder har vært tysk og i perioder dansk. Olut Olufsen Mechlenborg født ca 1540 og kona Margrethe Carstens hadde 3 sønner, og Jens ble

opphav til nordlansgreina av Mikkelborgslekta, Jacob til nordmørsgreina og Carsten til Østlandsgreina. De tok altså med seg navnet fra stedet de kom fra som etternavn, da de kom til Norge. Jeg er etterkommer i nordlandsgreina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbindelsen til heraldikken må vel også nevnes her:

Bjelke, Sparre (div. former).

Due, Falck, Ørn, Løve (fra zoologien).

Rose, Blom, Lind, (fra botanikken).

 

Og så kan man jo ta skrittet fullt ut med å danne navn som Løvenschiold, Ørnschiold etc...

 

IM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbindelsen til heraldikken må vel også nevnes her:

Bjelke, Sparre (div. former).

Due, Falck, Ørn, Løve (fra zoologien).

Rose, Blom, Lind, (fra botanikken).

 

Og så kan man jo ta skrittet fullt ut med å danne navn som Løvenschiold, Ørnschiold etc...

 

IM

 

Ja, og f.eks. fortsette i astronomien med Morgensti(j)erne, Stjernen, Stjernegjerd ( Leikanger i Sogn) etc. Men vet ikke om de

to siste er relatert til verdensrommet? ;)

 

RO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ja, og f.eks. fortsette i astronomien med Morgensti(j)erne, Stjernen, Stjernegjerd ( Leikanger i Sogn) etc. Men vet ikke om de

to siste er relatert til verdensrommet? ;)

 

RO

 

Stjernen er en gård i Beitstad i Steinkjer, og ifølge Oluf Rygh er den saa kaldet efter sin høie Beliggenhed. Samme Navn bruges om en Husmandsplads under Sand i Verdalen, der ligger øverst paa en høi Aas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og f.eks. fortsette i astronomien med Morgensti(j)erne, Stjernen, Stjernegjerd ( Leikanger i Sogn) etc. Men vet ikke om de

to siste er relatert til verdensrommet? ;)

RO

STJERNEN:

Lyset fra gården så ut som stjerner fra tettbebyggelsen nede i dalen, og vinter-skoleveien må vel ha vært en serie hoppbakker).

 

IM

Endret av Iver Mosvold
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synes familien Treschow burde ha normalisert stavemåten av navnet sitt til Tresko. Det burde dei gjøre i respekt for sin stamfar som var treskomaker. Det var et hederlig yrke, som ikkje burde skjules med ein forelda stavemåte. :)

 

Eg har sjøl fabulert litt omkring etternavn av typen Dahl, Holm, Moe, Wiig: http://haraldsharald...n-dahl-fra.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstavelsen tor/thor eller te, ter, ten og tom finner man i mange i nederlandske og nedertyske navn. Det vil si i området som i dag er Nederland og Nordvest-Tyskland. Det betyr rett og slett «ved». Navnet til den kjente handelsmannen Thor Møhlen i Bergen er altså "ved møllen". Terboven er et annet eksempel på et slikt navn. Thoravest er vel trolig et slikt navn, som er blitt fornorsket og endret (nokså merkelig) til Trofast. Ifølge denne siden (http://surnames.behi...name/ter00avest) betyr det nederlandske navnet ter Avest noe sånt som "ved skogkanten".

 

 

Har ett for oss noe merkelig navn jeg også i min slekt, og det er slekten Trofast i Bergen. Navnet kom vel til Norge og Bergen da min forfar Friderich Thoraves flyttet til Bergen, hvor han fikk borgerbrev 14.07. 1712. Han var fra

Diepoltz i Luneburg, og på den tiden ble navnet skrevet som Thoravest eller Torafest. Jeg vet jo betydningen av dette ordet i Norge, men aner ikke hva det betyr der min forfar kom fra. Så har jeg også Mikkelborg i min slekt,

gjennom mormors far. Det var en slekt som kom fra Mechlenborg i Flensborg som i perioder har vært tysk og i perioder dansk. Olut Olufsen Mechlenborg født ca 1540 og kona Margrethe Carstens hadde 3 sønner, og Jens ble

opphav til nordlansgreina av Mikkelborgslekta, Jacob til nordmørsgreina og Carsten til Østlandsgreina. De tok altså med seg navnet fra stedet de kom fra som etternavn, da de kom til Norge. Jeg er etterkommer i nordlandsgreina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for det svaret, og det kan jo også hende at mine forfedre lengre bakover enn Fredrik kom fra Nederland. Vet ikke hvor Friderichs far opprinnelig var ifra, men han het Herman Torafest ved en bror Hindrichs skifte 22.08.1713 som sikkert var i Bergen(Sollies arkiv). Blir lite årstall å forholde seg til her, men min forfar Fredrik ble gift og fikk barn fra ca 1710 og utover. Frdrik kan da seneste være født ca 1690, og faren senest ca 1670. Er nok sannsynlig at de ble født noe før ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og STOCHBROE; fra en bro under gården Stokke i Strinda pr.g. på 1700-1800 tallet. Kjekt !

 

Gunnar Andre Myhre.

 

PS! Og Myhre ? fra Ål i hallingdal; MYRO

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.