Hva betyr de gamle mål LØST

[Toril Basberg]

Leser i bygdebøkene:

 

feks 1 lispd tunge

1 skpd og 5 lpd tunge

 

Hva betyr disse målene, og hvor kan jeg finne noe om emnet?

 

Vennlig hilsen

Toril

Endret Januar 5, 2014 av Toril Basberg

[Magne Østhus]

Hei !

 

Kan noe finnes her ?

http://www.maritimt....rsk/norskem.htm

 

Mvh. Magne.

[Johan I. Borgos]

Og i Norsk Historisk Leksikon av Fladby/Imsen/Winge.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Og i Norsk Historisk Leksikon av Fladby/Imsen/Winge.

 

... som du finner digitalt i lokalhistoriewiki.no.

[Toril Basberg]

Tusen takk :D

Det var nok her http://www.maritimt....rsk/norskem.htm jeg fant mest.

 

Men er det noen som vet om tunge bokstavelig talt er tunge?

 

Toril

[Ivar S. Ertesvåg]

Det var nok her http://www.maritimt....rsk/norskem.htm jeg fant mest.

 

Men er det noen som vet om tunge bokstavelig talt er tunge?

 

Toril

tja... om du freistar dei lenkjene du har fått ....

http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Tunge

[Toril Basberg]

tja... om du freistar dei lenkjene du har fått ....

http://lokalhistorie.../Leksikon:Tunge

 

 

Ja da er det nok det :rolleyes:

[erling t endresen]

En ytterligere utdyping, funnet på nettet om gården Nes i Akershus... et eksempel

 

 

Størrelsen av en gård ble i gammelnorsk tid uttrykt i det såkalte boltallet. Om en gård var på et markebol, betydde det at leilendingen skulle svare en avgift på en forngild mark (en myntenhet) årlig til landherren (eieren) for å bruke gården. Et markebol var delt i 8 øyresbol eller 24 ertogbol. Gården måtte være på minst 2 markebol for å være en fullgård. I nyere tid ble skylda uttrykt i mel og malt som kaltes tunge (egentlig tunge varer) eller smør. Tungeskylda ble målt i skippund som på den tid var ca. 185 kg (senere regnes skippundet til 160 kg). Et skippund ble delt i 20 lispund. Smøret ble regnet i bismerpund, og et bismerpund var ca. 6 kg. Verdien av et skippund tunge svarte til 3 bismerpund smør.

 

Gården besto på 1600-tallet av to parter med bygselrett, 48 lispund som var bondegods og 7 lispund som tilhørte Nes kirke. Den sistnevnte parten går tilbake på 5 øyresbol som Drognes kirke i 1394 «eide steint og reint» i Finholt. Gården var fullgård i 1647 og senere med en skyld på 55 lispund tunge. I 1661 var det skog til sagtømmer og husbygging, tiende ble betalt av 30 tønner havre og 35 tønner blandkorn. I 1665 var det skog til sagtømmer og husfornødenhet samt til tyriverk og rydningsland. Humlehage forelagt, tiende ble betalt av 50 tønner havre, 15 tønner blandkorn og 2½ tønner hamalkorn.

 

og her

http://books.google.no/books?id=B503AAAAYAAJ&pg=PA278&lpg=PA278&dq=et+skippund+tunge&source=bl&ots=lWX8EMjjy-&sig=r_Hw7bIBiGDHfBwmVr3Qe-WeIhE&hl=en&sa=X&ei=kG7JUrndPIf54QSchoC4Ag&ved=0CD0Q6AEwAw#v=onepage&q=et%20skippund%20tunge&f=false