Gå til innhold
Arkivverket

Forvirring rundt bnr, gnr, matrikkelnr og løbenummer


Stein Ryther
 Del

Recommended Posts

Hei,

 

jeg holder på å graver meg ned i historien til et bygg som står i fare for å forsvinne i Kristiansund.

Gateadressen er Skippergaten 9, og den har gnr 2 bnr 31.

       Og etter å ha lest panteboken dens, så står det at den før stod oppført med

matrikkelnummer 325 og løbenummer 425.

Bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10041004070124.jpg

 

Og da jeg fant daværende eier i 1910, så står de oppført i bygg med Bnr 31 og Gårdsnummer 325.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036748013534

 

Det er da nå jeg støtter på problemer, for om jeg bruker gårdsnummer 325 i søk i folketellingene,

så dukker det opp gårder med andre bruksnummer.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038278003855

Og bruker jeg bruksnummer 31, så blir resultatet blankt.

 

Hva er det jeg gjør feil her?

 

hilsen

Stein Ryther

 

post-3509-0-29111000-1391260099_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det generelle svaret er at "matrikkelnummer" og "Løpenummer" høyrer til i matrikkelen frå 1838 og "gardsnummer" og "bruksnummer" høyrer til i matrikkelen 1886 (og seinare).

Før 1838 hadde dei "matrikkelnummer", men ikkje nummer på kvart bruk.

Ein "gard" (med matrikkelnr før 1886/gardsnr. etter 1886) er delt opp i "bruk" (med løpenr. 1838-86, bruksnr. frå 1886).

Bruksnr. startar frå nr.1 for kvar gard. Nye frådelingar får det første ledige bruksnummeret, men har same gardsnr.

Løpenr. byrja på 1 for kvart prestegjeld. Dersom mnr.1 hadde to bruk,  fekk dei lnr. 1 og 2, og mnr.2 hadde 3 bruk,fekk lnr. 3-5, osv.

Når lnr.2 vart delt, fekk dei lnr. 2a og 2b, osv.

 

I dette tilfellet er det snakk om Kristiansund kjøpstad, som ikkje er med i dei vanlege matriklane. Her kan det vere snakk om andre nummersystem i staden for eller i tillegg til det vanlege.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skippergata 9 har i dag gnr./bnr. 2/31,  https://geoinnsyn.nois.no/Orkide/?project=kristiansund&lon=436036.999999995&lat=7000674&zoom=9

 

Kva tid nummerordninga vart endra kan ein sikkert finne ut.  Matrikuleringane i 1838 og 1886 galdt ikkje kjøpstadane, så det kan hende matrikkelnr. frå 1830-åra framleis var gyldig i 1900.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for den Berit. Fikk litt mer detaljert infomasjon om huset fra den. :)

Men problemet nå er å finne ut hva matrikkelnummeret som fulgte med huset fra tidligere. 

Er dette noe som vanligvis forandres på? For på eldre databasesøk (før 1900)

kan man ikke søke etter matrikkelnr, men gårdsnummer for eksempel.

 

Og for 1865 kommer denne opp. Antallet mennesker gir mening med tanke på husets størrelse,

og senere antalla på familier som har bodd der.

http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=36&filnamn=f61503&gardpostnr=336&merk=336#ovre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke påstå at jeg kan matrikler, men ser ikke bortfra at det kan være et helt annet nummer før 1886. Du må se i matriklene for å finne ut av det. Der står det nummer gården hadde og det nye nummeret. Matriklene ligger vel på statsarkivene, og noen ligger kanskje på nett, men det vet jeg lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke påstå at jeg kan matrikler, men ser ikke bortfra at det kan være et helt annet nummer før 1886. Du må se i matriklene for å finne ut av det. Der står det nummer gården hadde og det nye nummeret. Matriklene ligger vel på statsarkivene, og noen ligger kanskje på nett, men det vet jeg lite om.

 

...som sagt...  Dette er kjøpstaden Kristiansund. Matriklane gjeld for landdistrikta.

 

Men matrikkelnr 325, løpenr. 425, må ha vorte innført om lag på same tid som matr/løpenr. for landdistrikta - altså 1838,

eller iallfall ikkje før.

 

Stein hadde funne fram til panteregisteret  http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28295&uid=ny&idx_side=-123

Dette registeret ser ut til å vere frå ca. 1900 og er framhald av det eldre panteregisteret

for Kristiansund   http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=37968&uid=ny&idx_side=-26

(nokre innførsler er førte inn i det nye registeret)

 

Det nye registeret er ført etter gatenamn, medan det eldre er etter matr.nr./løpenr., brukt iallfall til 1897.

Fremst i det nye registeret ser vi at ein del eigedomar ikkje har fått gateadresse, men brukar

matr.nr./løpenr.   http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28295&uid=ny&idx_side=-3

 

Altså ser det ut til at gateadresse avløyste matr.nr/løpenr. som identifikator i tida kring 1900 i dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest gjennom utallig mange sider med branntakstprotokoller (for Kristiansund) i dag, og på tidlig 1900-tall, 

mer nøyaktig 1900 - 1912 (kanskje lengre ut), så er det kun brukt matrikkelnummer og løbenummer for å registrere husene.

Bare noen få i sentrum hadde fått adresser som ble brukt.

        Men senere ut på 1930-tallet så var det brukt adresser for alle hus.

 

Jeg fant igjen bygget mitt (mot alle odds) og da stod den oppført med Lno425 Mno325, som sett tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har ikkje greie på dette, men for meg ser det ut som om "gårdens nr." (matrikkelnummeret) er det same i fleire folketeljingar. Derimot varierer "bostedsnummeret" (altså ikkje bruksnummer, men bostednummer) frå teljing til teljing. Ein kan spekulere i om bygårdane er eintydig definert med matrikkelnummer, og at bostedsnummeret er overflødig. Vidare kan ein spekulere i om bostedsnummeret frå 1910 seinare har blitt bruksnummer (jf. #5), og dermed erstatta det gamle matrikkelnummersystemet.

 

I fleire av teljingane har ein ei oppdeling frå teljingskrets, bustad (gård), leilegheiter og ned til personnivå. Elles legg eg merke til at gård nr. 325 består av fire leilegheiter f. eks. i 1900, medan den gården du har funne i 1865 berre har to hushaldningar. Men dette kan likevel vere den same gården for det eg veit.

 

Er det nokon som veit om byane hadde noko felles system, eller om det var ulikt frå stad til stad? Er f. eks. "rodesystemet" i Bergen eit tilsvarande system som matrikkelnummera i kristiansund? Og kva var eigentleg årsaka til at ein ikkje tok med byane og Finnmark i dei "vanlege" matriklane?

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.