Gå til innhold
Arkivverket
erling t endresen

Canada, kanskje Newfoundland, Vina Rowena Maidment gift Horwood f. 1902 d. 1984

Recommended Posts

erling t endresen

Det er hennes foreldre og besteforeldre som jeg er på jakt etter.  Ektemann og barn/ barnebarn er i boks.  Har prøvd med ulike søk, uten å få treff.  Mannen var forøvrig Businessmann/ skribent Andrew Horwood 1894-1985 Groves Road Cemetery, St. John's,  St. John's West District.  Om foreldrene nedenfor stemmer, er noe uvisst, etternavnet kan også være Nobel.  Vina skal på et sett og vis være av norsk avstamming, ifølge min informant.

 

William Noble? og Minnie Noble? sin datter Vina Rowena Maidment 1902-1984, Groves Road Cemetery, St. John's,  St. John's West District.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mette Fausko

Fant dette på Ancestry.com. men kom ikke inn på siden da den var "låst",men eier kan kontaktes.

Er ihvertfall oppgitt fødested.

Contact this member for more information

usericon.gifamaliet13 has chosen to not make this tree publicly viewable. Click the "Contact amaliet13" button below to contact the tree owner using Ancestry's anonymous Connection Service.

This private tree contains information about: Vina Maidment

Born: 1902 in Nippers Harbour, Newfoundland

You will also find attached to this person 1 sources 117419 people in this member tree   Mvh.Mette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Samme slekta? Harold Andrew Horwood (1923 - 1926), forfattar, fagforeningsmann og politikar i St. John's, NewFoundland:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Harold_Horwood

 

Det er elles nemnt på sida som lenka viser til at Harold Andrew Horwood hadde ein bror Charlie og to born som heitte Andrew og Leah.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars Johannessen

Fra rootsweb: http://worldconnect.rootsweb.ancestry.com/cgi-bin/igm.cgi?op=GET&db=newfoundlanders&id=I156376

 

Father: Stanley George MAIDMENT b: 15 SEP 1874 in Twillingate, NL
Mother: Mary Medora NOBLE b: 18 SEP 1880 in Nippers Harbour, NL

Marriage 1 ANDREW (Author) HORWOOD b: 1894 Children

  1. child_is.gifHAROLD (author) HORWOOD b: 2 NOV 1923 in St. John's, NL - see notes
  2. child_blank.gifRussell HORWOOD b: 1925 in St. John's, NL
  3. child_blank.gifLiving HORWOOD

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

... Ikkje det at det betyr noko som helst i denne samanhengen, men Horwoodane og deira samtidige i Newfoundland var nok _ikkje_ kanadiarar før den 31. mars 1949. For det var først då at Newfoundland (- med Labrador) gjekk inn i Canada, etter ei folkerøysting året før der eit knapt fleirtal valde å slå seg saman med Canada.

 

I tidsrommet frå 1. januar 1907 til 31. mars 1949 var nemleg Newfoundland ein sjølvstyrt, autonom dominion (stat) innan det britiske samveldet, med eige parlament, regjering og statsminister i St. John's. Ein eigen nasjonalsong hadde dei og, - "Ode to Newfoundland". Frå 1855 til 1907 var Newfoundland ein sjølvstyrt britisk koloni. Canada var ein sjølvstyrt dominion i det britiske imperiet frå 1867, og det skulle altså gå heile 82 år før Newfoundland og Labrador vart opptekne som eigen provins i den kanadiske staten.

Endret av Terje Hatvik

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Takk... saken er løst.  Terje: Det var i tillegg interessant opplysning om NFLD og Canada....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Terje Hatvik

Eg ser at eg skreiv at Newfoundland vart sjølvstyrt dominion i januar 1907. Det er ikkje heilt rett - det var i september same året, samtidig med New Zealand på motsett side av kloden. Dei britiske koloniane med indre sjølvstyre som vart dominions var altså Canada i 1867, Australia i 1901, Newfoundland og New Zealand i 1907, Sør-Afrika i 1910, den Irske Fristaten i 1922 og Rhodesia i 1923. Balfour-deklarasjonen i 1926 og Westminster-statuttane i 1931 avgrensa elles Storbritannia sin rett til å gripa inn i lovgjevinga i den enkelte dominion, samt stadfesta retten deira til å føra ein eigen utanrikspolitikk - uavhengig av Storbritannia. Dei nemnde landa kan difor reknast som fullt ut sjølvstendige statar frå 1926/ 1931.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.