Kilder og kildebruk på 1600-tallet

[Kari Thingvold]

De fleste kirkebøker starter i første halvdel av 1700-tallet. Før den tid må en bruke andre kilder. Husmenn (kan være så mangt) er vanskeligere å spore enn de som eide eller bygslet jord. Min erfaring er at der hvor min slekts husmenn stammer fra gårder sent på 1600-tallet, har jeg kommet langt tilbake i tid, mens andre grener stopper med kirkebøkene. Kvinner setter lite spor etter seg i kildene, men noe finnes. Det kan være store forskjeller fra sted til sted. F. eks på Hedemarken er det vanskelig, for skokatten 1711 inneholder ikke navn på husmenn og 1701 manntallet er ikke bevart. Det er ellers en fine kilder til å komme videre på 1600-tallet. Mange slektsforskere kjenner til de mest vanlige kildene som 1664/1666-manntallene, skifter, pantebøker, fogde-/stiftamtstue-/lensregnskap, rettergansgmateriale, jordebøker og matrikler, kirkeregnskap, militære ruller, m.m. men ikke alle har brukt dem.

 

Jeg oppfordrer erfarne slektsforskere til å komme med tips om kilder og bruk av kildene for å finne de forskjellige gruppene i samfunnet.

 

 

[Kari Thingvold]

Mitt første tips:

 

Jeg har sett gjennom listene over kirkebøker (skannede kirkebøker), og det er fra 2 til 5-6 kirkebøker i hvert fylke, unntatt Troms og Finnmark, som starter på 1600-tallet. Mange kirkebøker starter i perioden 1700-1720. Så kommer de andre etterhvert. En må "skrape ut" den informasjonen som finnes om befolkningen på 1600-tallet i de første kirkebøkene.

 

Vielser:

De som giftet seg i tidlig på 1700-tallet er selvfølgelig født litt sent på 1600-tallet. Deres fedre kan kanskje finnes i 1664/66-manntallene som jo også omfattet guttebarn. Vielsene kan i noen tilfelle gi mager informasjon.

 

Et eksempel jeg husker fra Løten var at "Ole soldat" ble copuleret på en bestemt dato. Ikke veldig mye å gå ut fra, men om det finnes en soldatrulle som omfatter det tidsrummet kan han kanskje spores opp. I beste fall kan en få både farsnavn, gard og alder. Nå kan det være flere Ole i samme rulle, men en har i all fall noen spor en kan følge videre. Ole soldat fikk gjerne barn. Faddere kan følges opp. Legg merke til hvilke gårder fadderne kom fra, så finner dere kanskje den rette Ole. Ha kart med gårdsnavn klart. Det er nesten umulig å forske på slekt uten kart.

 

Begravelser:

Å gå gjennom begravelsene kan gi en oversikt over mulige familier. Eldre personer med samme farsnavn var kanskje søsken. Personer som døde på samme gård kunne være i slekt. Finn dem fram og "bunt dem sammen" og se etter skifter. Om det ikke er et skifte, let videre i andre kilder som skoskatten 1711, manntallene 1701 (i begge disse er de voksne født på 1600-tallet og ikke alle er unge) og 1664/66 eller soldatruller, og de gamle skatteregnskapene. Vær forberedt på skuffelser. Ikke alt er bevart alle steder.

 

Et eksempel fra Vang: i 1708 døde Lars Ottersen mor, 86 år gmmel. Ikke mye å hente der - eller kan det brukes? Hun skal da være født ca 1622. Lars Ottersen var født ca 1670, dvs at moren skulle ha vært 48 år da han ble født. Vi vet at slike opplysninger om alder kan ha store avvik, men det hjelper oss å sette hendelsene inn i tiden. Det er kanskje mer sannsynlig at Lars sine søsken er eldre enn yngre enn ham. Otter er ikke så vanlig brukt. Jeg fant ingen Otter i 1664/66 i Vang, men jeg fant en i Ringsaker. Det er nabosognet. Det er et spor. Jeg har ikke sett andre steder foreløpig.

 

Jeg kunne nevnt eksempler hvor det er lett å komme videre, men det som er lett er som regel ikke noe problem. Så om noen har lyst til å prøve å gå fra å lete i kirkebøkene til å lete i 1600-talls kilder, så velg noe som er lett til å begynne med. Vent med tillfeller som Ole soldat og Lars Ottersens mor. Med erfaring, så greier en det også - om de har satt spor etter seg i kildene.

 

Jeg oppfordere fortsatt andre til å komme med tips.

[Leif Salicath]

Mange bygdebøker går mye lengre tilbake.  Jeg har ikke verifisert opplysningene, men bygdebok for Sør-Odal går f.eks. tilbake til tidlig 1500-tall flere steder.  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082723008

 

Jeg regner med at kildene stort sett er retts- og pantedokumenter for de eldste. 

 

Personlig har jeg aner derfra, men har unnlatt å registrere de eldste da flere av disse bare nevnes med fornavn eller tilsynelatende bare pga oppkalling.

Endret Februar 14, 2014 av Leif Salicath

[Kari Thingvold]

Kirkeregnskapene:

kan gi opplysninger som er eldre enn kirkebøkene om begravelser, dåp og vielser, samt betaling for kirkestol.

 

Eksempler i bokform:

• Bergen Mariakirkens regnskapsbok
• Holmestrand Aftryk af kirkestolen for Holmestrands kirke
• To små bøker: "Trøndersk personalhistorie", avskrifter av kirkeregnskapene for Vår Frue og Domkirken, utgitt av Joh. E. Brodahl. Bind 2 er skannet av Wangensteen. Ellers står de på Riksarkivets lesesal.

Fra Digitalarkivets "Bokhylla":

1. Kyrkjestolar for Ålfot og Hornindal sokn i Eid prestegjeld 1675-1722
2. Kyrkjestolar for Eid sokn i Eid prestegjeld 1671-1721
3. Kyrkjestolar for Stårheim sokn i Eid prestegjeld 1690-1723
4. Kyrkjestolar for Fet sokn i Hafslo prestegjeld 1678-1722
5. Kyrkjestolar for Hafslo sokn i Hafslo prestegjeld 1678-1722
6. Kyrkjestolar for Jordanger sokn i Hafslo prestegjeld 1678-1722
7. Kyrkjestolar for Urnes sokn i Hafslo prestegjeld 1678-1722
8. Kyrkjestolar for Solvorn sokn i Hafslo prestegjeld 1678-1722
9. Kyrkjestolar for Luster prestegjeld 1631-1689
10. Kyrkjestolar for Dale sokn i Luster prestegjeld 1690-1722
11. Kyrkjestolar for Fortun sokn i Luster prestegjeld 1690-1722
12. Kyrkjestoarl for Gaupne sokn i Luster prestegjeld 1690-1722
13. Kyrkjestolar for Jostedal prestegjeld 1675-1722
14. Kyrkjestolar for Selje prestegjeld 1631-1723
15. Katalog over Kyrkjestolar i Statsarkivet i Bergen

 

Avfotograferte  kilder:

 

Erlend E. Mæhlum har fotografert kirkeregnskap fra:

• Fredrikshald (Halden), 
• Fredrikstad og
• Moss samt
• Skien
• Tønsberg

Jeg har redigert dette innlegger for å få med flere kirkeregnskap som er tilgjengelige på nettet.

 

Endret Februar 15, 2014 av Kari Thingvold

[Erlend E. Mæhlum]

Kirkeregnskapene er vel mest et "by-fenomen"

Gjentar mine erfaringer skrevet i en annen tråd:

Min erfaring er følgende:

Byer

-betaling for begravelser eller ringinger (stort sett alle, men fattige som ikke trenge å betale kan være utelatt)

-betaling for vielser i huset eller om det ble gitt "i bøssen" ved andre vielser eller trolovelser. (finnes noen)

-betaling for døpte i sølvfat, eller om det ble gitt " i bøssen" ved andre døpte (virker som det er lite av dette)

Landet

-virker som det ble innført avgift på begravelser og ringinger fra ca 1688, men omfanget er varierende fra sted til sted. Antagelig hadde mange ikke råd.

-opplysninger om dåp og vielser er vel så og si ingen av.

Det virker som kirkeregnskapene for landet var mest regnskap over inntekt og utgift av tilhørende eiendom.

[Olav Bonesmo]

Hvilke nettbaserte kilder som er tilgjengelige for 1600 tallet varierer fra område til område. Oppland er tildels et "sort hull", men kommer en over grensen til Møre og Romsdal er grunnlaget et helt annet.

 

Her finnes tilnærmet sammenhengende skatteregnskaper fra 1610 til ca. 1680, og fra 1680 til ca. 1695 matrikler, delvis årlige eller med tre års intervaller.

 

Slike matrikler finnes på RA frem til 1808, men de er ikke på nett ennå.

 

Skatteopplysningene for dette området dekker et mangfold av skattetyper.

 

Det er all mulig grunn til å undersøke i "egne" områder om hva lens-, fogde-, og stiftamtsstueregnskaper har å gi for denne perioden. Opplysningene gir naturligvis ikke sikre opplysninger om slektskap mellom drivere på de enkelte bruk/gårder, men dokumenterer gårdshistorien. Sammenholdes imidlertid opplysningene fra skattelistene med tingbøker og skifter går det an å finne dokumenterbare slektslinjer til sent 1500 tall i dette området, også for oss som stammer fra bønder og husmenn.

 

God jakt - håper dette grunnlaget også finnes andre steder!

 

 

 

 

[Kari Thingvold]

Sikt og sakefall

 

En tredje kilde til ekteskap og barnefødsler er "Sikt og sakefall" i fogde-/stiftamstue-/lensregnskapene. Sex før ekteskap var straffbart, og når det ble oppdaget ved at det ble født et barn, ble straffen stenge bøter - en god inntektskilde. Sikt og sakefall gir et regnskap over statens (kongens) inntekter av bøter og inndragning av bo. Her kan vi finne både far og mor til uekte barn. Ektepar som fikk barn "for tidlig" ble også straffet med bøter, dog ikke så strenge. Det var tungt for dem som måtte betale, men til glede for oss som kan finne noe om våre aner og fjerne slektninger.

 

Et eksempel:

10.11.1694 på Bøler tingstue i Enebakk prestegjeld. Der kom det en sak om Jens Pedersen som hadde besovet et kvinnfolk med navn Kari Joensdatter. På forrige ting hadde han "beraabet sig" at "vilde ægte Samme Qvindfolch". Men det var ikke gjort, så nå ble det avsagt ny dom hvor han fikk frist til å gifte seg med henne innen kommende nyttår. Gjorde han det skulle han betale "4 1/2 lod Sølf" for seg og "2 1/4 lod Sølf" for henne. Om han ikke giftet seg med henne måtte han ut med 24 + 12 "lod Sølf". Jeg vet ikke hvordan det endte, men ved et raskt søk er han ikke å finne i manntallet 1701. Jeg har ikke  søkt mer etter ham, men ser ikke bort fra at han rømte.

 

Andre typer saker er selvfølgelig også veldig interessante.

 

Hedmark Slektshistorielag har skrevet av mye av dette materialet fra Hedemarken.

 

Endret Februar 15, 2014 av Kari Thingvold

[Kari Thingvold]

De som ikke kunne betale for sin synd ble "straffet på kroppen" som dette paret i Ringsaker som havnet i gapestokken. Han 10. mars og hun på palmelørdagen.

 

Endret Februar 16, 2014 av Kari Thingvold

[David Widerberg Howden]

Bumerker og segl kan ofte være gode kilder.. De inneholder ofte initialer eller omskrift og segl/merker med våpenskjold

kan gi pekepinn på hvilken slekt en person tilhørte. Ellers er det vel manntall, skifter, tingbøker og brev som utgjør de viktigste kildene.

[Kari Thingvold]

David, kan du skrive litt om hvordan du bruker bumerker og segl som kilder?

[David Widerberg Howden]

David, kan du skrive litt om hvordan du bruker bumerker og segl som kilder?

 

Bumerker er nok det jeg har brukt mest, men synes det er en lite utnyttet kilde..

Det er flere tilfeller der en person nevnes kun som "Knut på Berge", problemet er da hvis det er flere tun/bruk under samme gård

og alle nevnes kun som "Knut på Berge", ved hjelp av initialer i segl kan det identifiseres hvem det dreier seg om...

I tillegg kan det være nyttig i tilfeller der odelsgods viser at en person må være sønn eller sønnesønn av en forrige bruker og der det er usikkert hvem av brødrene som er far.. (Forbokstav kan iallfall gi en god pekepinn)

 

I noen tilfeller er man så heldig å ha en omskrift med både fornavn og patronym, disse kan være uvurdelige kilder, slik som bumerkene i Schjerven-slekta:

http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Schjerven_(slekt)

 

I andre tilfeller som i slekten på Vatne i Ørsta, ble et merke opphav til utformingen av flere generasjoner med bumerker:

http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=141&sid=6ae888b6368fff818b7442a89b33aaa6

http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Vatne_(fra_Ørsta)_(slekt)

 

Litt lenger tilbake i tid finner vi baron Guttorm Gydasson (ca. 1240-1307) Han besegler i et brev fra 1278 med våpenmerket: Vinget sverd under en krone. I brevet skrives han like bak baronen Jon Brynjulfsson, som bærer et lignende våpenmerke, men uten kronen. Dette kan ifølge Geirr Leistad tyde på nært slektsskap, kanskje sammødre brødre. Gunnars våpenmerke får også Geirr Leistad til å mistenke at det kan finnes tilknytning med Sverre-ætten. 

 

En annen slektshistorisk kilde som kanskje også ikke er så mye brukt er Initialer og inskripsjoner på sølvtøy/gjenstander o.l. noen slike gjenstander finnes, men de fleste er tap, men i enkelte skifter er disse gjengitt, som her i skifte etter Elias Andersson Schonvig (d. ca. 1690), som var gift med Elisabeth Galtung: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24539/5/

 

Eller hva med malte eller skjærte inskripsjoner slik som denne: 

Her får vi vite når bygningen er bygget og av hvem (Initialer)

 

Har sikkert flere gode eksempler på lager, men det var de jeg hadde foran meg..

[Rune Nedrud]

Olav Bonesmo skriver her i innlegg nr. 6 at for Opplands del er 1600-tallet et mørkt hull. Jeg vil da passe på å henvise til at lensregnskapene for Akershus dekker Oppland fylke for hele 1600-tallet, og nå har sikt- og sakefallene for perioden blitt skrevet av og gitt ut i 2 bøker. Bok 1 inneholder hele Vest-Oppland og bok 2 inneholder Gudbrandsdalen. Disse bøkene er å få kjøpt hos Norsk Slektshistorisk Forening. De inneholder både gårdsregister og fornavnsregister. I fornavnsregisteret er tilsammen omkring 8.000 personnavn. Det er der hundrevis av slike saker som Kari Thingvold nevner i innlegg 7.

[Ole Arild Vesthagen]

Rune Nedruds to utmerkede bøker om sikt- og sakefall for Oppland anbefales!