Uekte barn født i 1913 - trenger far å vite om barnet?

[Bente Borgen]

En tjenestepike i Bergen blir gravid i 1912. Året etter føder hun en sønn og oppgir barnefarens navn.

Sønnen får også farens etternavn. Far og mor blir aldri gift.

Mitt spørsmål blir da:

Trenger barnefaren vite om at han er blitt far?

Måtte far, den gang, godta farskapet for å kunne gi barnet etternavnet sitt, eller hvordan var det?

 

Mvh

Bente Borgen

[Lars.O.Wangensteen]

Jeg er ikke helt sikker, men navneloven kom ikke før i 1923, og det betyr jo at gutten og moren sto fritt til å velge etternavn uten ytterligere tillatelse, skulle jeg mene.

[Dag T. Hoelseth]

Her bør man nok lese seg opp på de såkalte castbergske barnelover. I lov om barn hvis forældre ikke har indgaat egteskap med hverandre fra 1915 fikk barnet rett til farens navn og arv (uavhengig av om man var født innenfor eller utenfor ekteskapet).

 

DTH

[Are S. Gustavsen]

Bente,

 

Det er flere aspekter ved dette. Dag er inne på en sentral lovtekst og denne har jo røtter i hvordan samfunnsutvkilingen hadde vært på dette området inntil 1915.

 

Du gir få konkrete opplysninger, så det er derfor vanskelig å vite konteksten i denne gitte saken. På et generelt grunnlag synes det klart at om en barnemor har oppgitt en barnefar til myndighetene, så ville det bli en farskapssak av dette. Dermed bør du være ganske trygg på at barnefaren har vært "pinlig" klar over omstendighetene.

 

Etter det jeg husker, så vil farsskapssaker sortere under byfogden, men her kan kanskje andre gi mer nøyaktige opplysninger.

 

For de som husker første episode av "Hvem tror du at du er?" (Sesong 2, sendt på NRK1, den 1. januar 2013) så hadde professor Jørn Øyrehagen Sunde en ganske forbilledlig gjennomgang av dette temaet med hensyn til Linn Skåbers problemstilling. Myndighetene var så absolutt interessert i barnefedrene, skjønt hvorvidt man alltid fant den rette biologiske far, er jo en annen sak.

 

Mvh Are

Endret Februar 27, 2014 av Are S. Gustavsen

[Yngve Nedrebø]

Fylkesmannen (amt_{mannen) kunne bli involvert, og det kunne bli registrert som en "oppfostringssak". De lar seg spore i journalene.}

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg er ikke helt sikker, men navneloven kom ikke før i 1923, og det betyr jo at gutten og moren sto fritt til å velge etternavn uten ytterligere tillatelse, skulle jeg mene.

 

I praksis gjorde dei fleste som dei ville, utan at nokon brydde seg så mykje. Men i prinsippet, altså om nokon tok spørsmålet til retten, var det ikkje fritt fram for å velje namn. Det var eit hundretals saker for retten mellom 1892 og 1923.

[Bente Borgen]

Takker for innspill alle sammen.

Det gjelder Johan Kristian Fosse, f. 23.06.1913, døpt i Årstad kirke 13.07.1913.

 

Jeg er ikke flink til å legge ved lenker, men han er nr. 58, s. 232 i 1913.

 

Faren er innført som "fab.arb. Arnt Fosse.

 

Kan det ha fått følger for Arnt, og hvordan kan jeg finne ut av det?

 

Mvh

Bente Borgen

 

[Lars.O.Wangensteen]

Kildeinformasjon: Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 2 (1899-1914), Fødte og døpte 1913, side 232.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2028&idx_id=2028&uid=ny&idx_side=-234
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050815011181.jpg

[Bente Borgen]

Takker Lars!