Gå til innhold
Arkivverket
Bente Borgen

Uekte barn født i 1913 - trenger far å vite om barnet?

Recommended Posts

Bente Borgen

En tjenestepike i Bergen blir gravid i 1912. Året etter føder hun en sønn og oppgir barnefarens navn.

Sønnen får også farens etternavn. Far og mor blir aldri gift.

Mitt spørsmål blir da:

Trenger barnefaren vite om at han er blitt far?

Måtte far, den gang, godta farskapet for å kunne gi barnet etternavnet sitt, eller hvordan var det?

 

Mvh

Bente Borgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lars.O.Wangensteen

Jeg er ikke helt sikker, men navneloven kom ikke før i 1923, og det betyr jo at gutten og moren sto fritt til å velge etternavn uten ytterligere tillatelse, skulle jeg mene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag T. Hoelseth

Her bør man nok lese seg opp på de såkalte castbergske barnelover. I lov om barn hvis forældre ikke har indgaat egteskap med hverandre fra 1915 fikk barnet rett til farens navn og arv (uavhengig av om man var født innenfor eller utenfor ekteskapet).

 

DTH

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Are S. Gustavsen

Bente,

 

Det er flere aspekter ved dette. Dag er inne på en sentral lovtekst og denne har jo røtter i hvordan samfunnsutvkilingen hadde vært på dette området inntil 1915.

 

Du gir få konkrete opplysninger, så det er derfor vanskelig å vite konteksten i denne gitte saken. På et generelt grunnlag synes det klart at om en barnemor har oppgitt en barnefar til myndighetene, så ville det bli en farskapssak av dette. Dermed bør du være ganske trygg på at barnefaren har vært "pinlig" klar over omstendighetene.

 

Etter det jeg husker, så vil farsskapssaker sortere under byfogden, men her kan kanskje andre gi mer nøyaktige opplysninger.

 

For de som husker første episode av "Hvem tror du at du er?" (Sesong 2, sendt på NRK1, den 1. januar 2013) så hadde professor Jørn Øyrehagen Sunde en ganske forbilledlig gjennomgang av dette temaet med hensyn til Linn Skåbers problemstilling. Myndighetene var så absolutt interessert i barnefedrene, skjønt hvorvidt man alltid fant den rette biologiske far, er jo en annen sak.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Yngve Nedrebø

Fylkesmannen (amtmannen) kunne bli involvert, og det kunne bli registrert som en "oppfostringssak". De lar seg spore i journalene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Jeg er ikke helt sikker, men navneloven kom ikke før i 1923, og det betyr jo at gutten og moren sto fritt til å velge etternavn uten ytterligere tillatelse, skulle jeg mene.

 

I praksis gjorde dei fleste som dei ville, utan at nokon brydde seg så mykje. Men i prinsippet, altså om nokon tok spørsmålet til retten, var det ikkje fritt fram for å velje namn. Det var eit hundretals saker for retten mellom 1892 og 1923.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bente Borgen

Takker for innspill alle sammen.

Det gjelder Johan Kristian Fosse, f. 23.06.1913, døpt i Årstad kirke 13.07.1913.

 

Jeg er ikke flink til å legge ved lenker, men han er nr. 58, s. 232 i 1913.

 

Faren er innført som "fab.arb. Arnt Fosse.

 

Kan det ha fått følger for Arnt, og hvordan kan jeg finne ut av det?

 

Mvh

Bente Borgen

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bente Borgen

Takker Lars!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.