Gå til innhold
Arkivverket

HO/RO; Peder Førde, Sveio 1500-/1600-tall, Haplogr Y-DNA J1


Arnfrid Dommersnæs Mæland
 Del

Recommended Posts

I 1597 er det to Ole på Rimbereide

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbt/L0002/0004/0001, Jordebok, Sunnhordland, Bergenhus, Sunnhordland, 15970501-15980501, oppb: RA

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/12753/50/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080827640619.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Suksess! To etterkommere etter Hans Simonsen Fylkesnes (1736-1791) er nå DNA-testet. De tilhører begge haplogruppe R1a, ikke J1, og matcher hverandre perfekt på 12 markører.

 

Det vil med andre ord si at vi nå langt på vei har bevist at Hans Olsen Straumøy IKKE var sønnesønn av Peder Førde! Det er ihvertfall en meget sterk indikasjon. Det kan selvsagt være at NPE har forekommet i de første leddene, men Hans Simonsen Fylkesnes var meg bekjent eneste sønnesønn av Hans Olsen Straumøy. Vi har derfor ingen å teste imot i leddene bakenfor ham. Foreløpig. Uansett bekrefter dette med høy sannsynlighet farslinjene mellom de to nevnte testerne. Det kan også fortsatt ha vært NPE i de første leddene på Peder Førde-siden. VI trenger derfor flere testere for å finne ut av dette!

 

Alle menn som er agnatisk etterkommer etter Hans Olsen Straumøy eller Peder Førde ønskes velkommen. Vi spanderer så langt råd er, Y12-testen!

Endret av Ingebjørg Romulslie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

I tillegg til anelinjen bakover til Peder Førde, kunne vi tenke oss å forske på andre Vestlands-slekter som kan tenkes å ha slikt sjeldent gen, og jeg vil opprette en egen tråd her i Brukerforumet for dette formålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...
På 10.10.2017 den 12.41, Svein O. Tislevoll skrev:

God Jul! 

Hva er meningen med dette? Du kan, om du ønsker det, legge inn anerekken fra deg til Peder her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine linjer til Peder Førde går fra sønnesønn til Peder Førde; Simon Olson Rimbareid (1615- ca.1697) og er slik: 1. linje: Paul Simonsen Rimmereide, f. ca.1643, Rasmus Paulson Rimmereide, f.1699, Kari Rasmusdtr. Rimmereide, f.1732, Rasmus Olson Rimmereide, f.1774, Ole Rasmusson Rimmereide, f.1816 (min tippoldefar), osv. 

2. linje: Marta Simonsdtr. Rimmereide, d.1723 (gift med Bård), Idna Bårdsdtr. Vestbøstad, f.1675 (g.m. 1 Gunnar S. Meling, f.1671. G.m. 2 Ola S. Vestvik), Marta Gunnarsdtr. Meling, Bømlo, f.1701, Simon Larsson Øyjoro/Sæverud, f.1741, Marta Simonsdtr. Øyoro/Sæverud, f.1764, Barbru Gunnarsdtr. Steinsbø, f.1787, Kari Martine Olsdtr. Sortland, Bømlo, f.1821 (min tippoldemor) osv.

Linje nr.3: Går fra Idna Bårdsdtr. Vestbøstad, f.1675 og hennes 2. mann Ola, og er slik: Salomon Olsen Sjøvoll, Habbastad, f.1713, Helckie Salomonsdtr. Habbastad, f.1749, Ole Larsen Sortland, f.1783, Kari Martine Olsdtr. Sortland, f.1821 (min tippoldemor) osv. Linje nr. 4: Mari Simonsdtr. Rimmereide, f.1670 (hun var gift 1 med Johannes Thommassen Helland, 2 med Lars Knutson Tislavoll), Simon Johannesson Helland, f.1700, Simon Simonson Vestbøstad, f.1747, Lars Simonson Fitjar, f. 1785 (min tippoldefar) osv. Linje nr.5 går fra Simon Johannesson Helland, f.1700, og videre til Mari Simonsdtr. Helland, f.1737, Mari Olsdtr. Rydland, f.1779, Ole Rasmusson Rimmereide, f.1816 (min tippoldemor) osv. Linje nr.6 går fra Mari Simonsdtr. Rimmereide og hennes 2. mann Lars Knutson Tislavoll og er slik: Knut Larsson Rydland, f.1710, Mari Knutsdtr. Rydland, f.1744, Knut Monsson Rimmereide, f.1775, Marta Knutsdtr. Rimbereid, f.1818 (min tippoldemor) osv.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som står i meldingen før skulle ikke vært der, beklager!  Var fordi jeg skrev noe, som ikke var så bra skrevet og tok det vekk igjen (noen feil osv). Men det nærmer seg jul, så tenkte vel litt på det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 måneder senere...

Hei igjen,

i Vestavinds sommerutgave i år, Sommarvind, har jeg skrevet litt om Peder Førde.

 

mvh

Arnfrid

1A01297C-3DBB-454E-A052-06BA7B5BE44D.jpeg

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein ting som ikkje er nemnt i artikkelen er at vikingane så vidt eg veit reiste nedover kysten like til Middelhavet og kanskje like til Afrika, og tok med seg trælar heim att. Så kanskje kan ein del vestlendingar også vere etterkommarar etter desse. Elles finst det ganske sikkert også både folkevandringar og enkeltpersonar som har "flytta på seg" i forhistorisk tid.

 

Det kan elles nemnast at det finst segner i mange slekter (inkludert mi eiga) om at folk skal vere etterkommarar etter folk som med utanlandsk opphav og/eller som har "reke i land", som forklaring på at etterkommarane har vore mørke i huda, hatt mørkt hår osv. På slutten av 90-talet skreiv Torbjørn Ødegård to bøker om den spanske armadaen og historiene om forlisa langs norskekysten. I tillegg var han innom alternative forklaringar på "mørkhåra" vestlendingar osv.

 

Eg hugsar at det (i samband med Ødegaard sitt arbeid) stod eit stykke i avisa Firda om at det fanst historier om eit slikt forlis på Norevikane i Lavik i ytre Sogn, men dette har så vidt eg veit ikkje kunna dokumenterast, i motsetnad til lenger sør. Det er uansett spennande når dna og slektsforsking kan kaste nytt lys over emnet.

 

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.